Lars Bjarne Marøy fra Sotra Sjakklubb er død, 50 år gammel.
Ole Valaker har skrevet følgende minneord:

Lars Bjarne Marøy er død
av Ole Valaker

For en trist dag

Jeg har kjent Lars Bjarne Marøy i 40 år. Eller Labben. Jeg tror han laget det kallenavnet selv.

Det var langt fra Eliasmarken på Laksevåg til Bjøllebotn i Fana på 80-tallet. Bjøllebotn, verdens ende, som noen kalte det. Bussen fra Totland gikk en gang på søndager. Så vi begynte å sende sjakktrekk til hverandre. Det var der min fascinasjon med postsjakk startet.

Vi kjempet også i turneringer. Han var et år eldre. Jeg fikk etter hvert høyest rating, men han vant flere ganger. Han hadde en spesiell og sleip spillestil som jeg aldri fikk tak på. Det fantes ikke computere den gangen som kunne fortelle hva jeg burde gjort. Jeg fryktet rett og slett å møte ham.

I slutten av tenårene ble det mer skole og mindre sjakk. Så traff jeg ham igjen på Universitetet i Bergen. Jeg husker spesielt en gang han ville diskutere språkpolitikk og gammelnorsk. Han var veldig engasjert og skjønte ikke hvorfor jeg ikke var det. Men min far Tormod, som forfatter og språkmenneske, forsto hva som foregikk i hodet til Labben. Senest for ett år siden, ringte Labben til Tormod og de hadde en fin samtale.

Etter studietiden forsvant vi for hverandre igjen.

Da jeg flyttet tilbake til Bergen i 2009, dukket Labben opp i livet mitt igjen. Han var en ivrig cafesjakkspiller. Alltid klar for duell. Han var ofte med når vi hadde hansasjakk på Aspendos og Kråken. Så vidt jeg har forstått, kunne han sitte hele kvelder med sin venn Ronny Ellingsen og dunke lynsjakk.

Og han var god. 1673 i langsjakkrating. Og typisk nok lå han høyere i lynsjakk – 1786. I Bergen Grand Prix i 2013 viste han virkelig han som bodde i ham, med seier mot Anita Grønnestad blant annet.

Etter det ble det bare spredte turneringspartier. Men masse cafesjakk. Og han elsket å spille sine systemer som kretset rundt åpningene moderne og Pircs forsvar. Han plantet en laserstråle-løper på g7 og prøvde å komplisere mest mulig. Som i gamle dager. Noen ganger smalt det. Andre ganger havnet han voldsom tidsnød. Han likte å tenke, også i lynsjakk.

En dag kom han på Peppe’s Pizza på Danmarks Plass da vi satt og spilte. Han var ugjenkjennelig. Han hadde gått ned mange kilo. Og han sa at han skulle dø. Jeg tror det må ha vært rundt fire år siden. Han levde lenger enn legene sa, men til slutt tapte han kampen mot hjernesvulsten.

Bildet er slik jeg ville huske Labben. Alltid et lurt smil. Alltid klar for et sjakkparti. Alltid noe han ville diskutere.

Det er begravelse på Solheim kapell i Bergen fredag 4. februar kl. 12.00. Jeg håper å se mange sjakkvenner der. De som ønsker å delta må melde seg på til elisolst@online.no innen torsdag 3. februar kl. 12.00.

Vi har mottatt følgende minneord om Alf Øverås fra Øystein Brekke:

Alf Øverås 1935-2021
av Øystein Brekke, 27.12.2021

Sjakkvennen og tidligere president I Norges Sjakkforbund fra 1981 til 83, Alf Øverås døde 18. desember i Trondheim, 86 år gammel.

Alf Øverås var født på Otterøy ved Namsos 18. mai 1935 og flyttet litt lenger nord til Kolvereid i 1948. Der ble han med i Kolvereid Sjakklubb som var utenfor Norges Sjakkforbund. Fra 1957 ble Alf student i Trondheim og kom med i Arnold Eikrems Sjakklubben Jarl og var også med å stifte en studentsjakklubb.

Som utdannet sivilingeniør reise han tidlig i 1962 til Canada med drømmen om å emigrere. Etter tre år i Toronto flyttet Alf i 1965 til Seattle i USA der han i fire år var med i «Boeing Chess Club» og tydelig hadde blitt en bra spiller. Han vant turneringen «Western Washington Open» og slo Paul Keres i en simultanoppvisning i Vancouver.

I slutten av 1969 gikk veien hjem til Norge igjen, med jobb på Kongsberg og medlemskap i Våpenfabrikken Sjakklubb. I 1972 var klubbene i byen slått sammen til Kongsberg og Våpenfabrikken Sjakklubb, og Alf Øverås bidro til at klubben kvalifiserte seg til NM-finalen for lag etter seier på førstebord over Tønsbergs tidligere norgesmester Ernst Rojahn.

Året før hadde Alf vunnet klasse 1 i Landsturneringen i Skien og hevdet seg i de kommende årene bra som mesterspiller. I 1977 flyttet han til Svelvik og begynte i Drammens Schakklub der han var med i de neste 30 årene. Han ble klubbmester i 1981 og var også formann i en periode.

I 1980 ble Alf Øverås turneringssjef i Norges Sjakkforbund og året etter president i to år til 1983. I årene 1983-85 var han president i Nordisk Sjakkforbund fram til Nordisk turnering på Gjøvik. Som Norges Sjakkforbunds første generalsekretær fra 1982 minnes jeg med glede min første sjef Alf med en ryddig og behagelig stil.

På 80- og 90-tallet var Alf Øverås ansatt på National Industri i Drammen, senere ABB, blant annet som EDB-sjef i en del år.

Det ble noen mindre tid til sjakkturneringer, men Alf deltok til sammen i 20 landstuneringer fra 1970 til 2003. På 80-tallet var han også med i postsjakk med en delt førsteplass i øverste klasse i NM, men tapt stikkamp mot Einar Hatlebakk. Som pensjonist var han naturlig blant Norges fremste seniorspillere, og fikk en tredjeplass i seniorklassen i NM 2002 som beste.

Alf Øverås var en dyktig mann i norsk sjakk på flere plan. Utenom sjakken var han aktiv i tennis og golf og gikk i fjellet. I de aller siste årene flyttet han «hjem» til Trøndelag og deltok i Trondheim Sjakkforening til og med sist høst inntil sykdommen dessverre tok overhånd.

Øystein Brekke

Bjørn Egede-Nissen er død, 64 år gammel.
Følgende minneord er hentet fra Drammens Schakklubs hjemmesider:

Tok farvel med Bjørn Egede-Nissen
av Ragnar Edvardsen, 10.07.2021

Det var med stor sorg vi tirsdag denne uken mottok budskapet om vårt kjære klubbmedlem, Bjørn Schjelderup Egede-Nissens altfor tidlige bortgang. Han døde torsdag 1. juli, etter komplikasjoner i forbindelse med en alvorlig sykdom, som nok var ukjent for mange av hans sjakkvenner. Bjørn ble 64 år, og ble bisatt fra Strømsø kirke i en fin og rørende seremoni fredag 9. juli, med taler fra Bjørns yngre bror, Henning, og sin leder i Jernbanedirektoratet, Benedicte Bruun-Lie.

De fleste av oss i sjakkmiljøet kjente ham først og fremst som Bjørn Egede-Nissen, men de siste årene utvidet han navnet med Schjelderup. Bjørn Egede-Nissen kom inn i Drammens Schakklub som et friskt pust i 1988, da han flyttet til Drammen. Og han kom raskt med i klubbens styre, først som sekretær i 1990, og deretter som formann/leder fra 1995. Han var Teknisk sjef under landsturneringen i 1994, som klubben arrangerte i Drammenshallen. Ledervervet i klubben hadde han i ti sammenhengende år, for deretter ta en ny periode som sekretær! Bjørn var en solid ressurs i organiseringen av klubben de årene han satt i styret.

Sportslig var han alltid en fryktet motstander, og han ble klubbmester fire ganger (1990, 1994, 1998 og 2002). Han vant også høstturneringen fire ganger (2004, 2007, 2011 og 2014). I tillegg var han alltid villig til å stille opp for klubben i lagsjakken. Det er også verdt å nevne at han har blitt jernbanemester i sjakk hele 15 ganger! Jernbanemesterskapet har som regel hatt en høy status.

Bjørn Egede-Nissen var også et friluftsmenneske, med ulike turer fjernt og nær. I 1999 var han for eksempel på en ekspedisjon til Himalaya i Nepal. Han var også engasjert i Drammen og Omegn Turistforening.

Yrkesmessig hadde han en fremtredende rolle i Jernbanedirektoratet/jernbaneverket de siste 27 årene, etter at han først jobbet i Lier kommune fra han kom til Drammen i 1988. Egede-Nissen var opprinnelig fra Oppsal i Oslo.

Vi lyser fred over Bjørn Schjelderup Egede-Nissens minne, og henviser også til minnesiden hos Jølstad.

Tom Ivar Jenkins er død, 74 år gammel.
Vi viderebringer Ole Christian Moens minneord fra Oslo Schakselskaps hjemmesider:

Tom Ivar Jenkins til minne
av Ole Christian Moen, 28.05.2021

Tom var født 28. august 1946, og døde natt til den 27. mai 2021.

Vi har lenge visst at Tom Jenkins hadde helseproblemer. Likevel kommer det som et sjokk at han er gått bort. Uker før han døde overførte han et rommelig beløp til sin klubb med beskjed om at pengene skulle brukes til å markere gjenåpningen av Oslo Schakselskap – OSS etter Koronapandemien.

I det sivile liv var Tom Jenkins en gründer, men også familiemann. Toms sønn, Bjørn Fredrik har overtatt som leder av Norges fremste taktekkerfirma Nortekk. Våre tanker går til Brit, datteren Mette, ham og resten av familien.

Tom var oppvokst på Ulvøya og Frogner, og ble medlem av OSS i februar 1967. Her ble han en sentral del av et levende ungdomsmiljø, og opplevde daglig norgeseliten i aksjon i lokalene i Bogstadveien 30. Han ble tidlig trukket inn i administrativt arbeid, hvor han hadde en særegen evne til å gjøre vei i vellinga.

Tom var president i Norges Sjakkforbund fra 1986 til 1989, og satt i alt ni år i sjakkforbundets sentralstyre. På 1970-tallet var han en sentral drivkraft i Arnold Eikrems styre. Mye kom disse årene på plass i norsk sjakk. Han var sammen med Arnold og Widar Fossum sentral i etableringen av Reglementsutvalget RU, og ledet RU, og i flere år Eliteutvalget. Tom representerte NSF i verdenssjakkforbundet FIDE’s organer.

Han var i en årrekke også formann – som det da het – i Oslo Sjakkrets, etter tidligere å ha vært sekretær. I Oslo Schakselskap (Selskapet) var han klubbens sjefsøkonom, og blant annet en sentral drivkraft bak jubileumsturneringen i 1984, hvor vi til hundreårsjubileet fikk verdensmester Anatoly Karpov som deltaker.

Tom var turneringsleder i flere norgesmesterskap, og var av FIDE utnevnt som IA – International Arbiter i 1978. Han var utnevnt til æresmedlem i så vel Norges Sjakkforbund som i Oslo Schakselskap.

Tom var en person det var lett å like. I hyggelig lag var han sentral. Han var sine venners venn, og i alle år en trofast og generøs bidragsyter til både Lillestrøm Sportsklubb og Oslo Schakselskap. Han følte et særlig ansvar for å støtte unge lovende spillere. Det er nå ti år siden han finansierte et fond til støtte for unge talenter i Oslo Schakselskap.

Han var en sterk førsteklassespiller, med sans for angrepsspill. Han var god i fartsdisiplinene – trening i klubben sørget for det. I artikkelen om klubbprofilen Tom er det lagt ut ett parti, og stormester Leif Øgaard har kommentert et annet her på www.sjakkselskapet.no. De siste årene stilte han opp i lagkamper når tiden og helsa tillot det. Det var ikke viljen som manglet.

Han hadde handlekraft så det holdt, men holdt en høy etisk standard når det gjaldt. Han røkte, men var likevel den som, ti år før røykeloven trådte i kraft i 1988, fikk gjennomført røykeforbud i NSF’s turneringer.

Han var glad i å tippe – selv om tippelaget ”Tipp og vinn” som han deltok i måtte forandre navnet. Han var likevel en som i 2019 gikk sterkt imot at Norges Sjakkforbund, mot et meget betydelig vederlag, skulle ta på seg oppgaven å være en politisk aktør til støtte for å åpne det norske spillmarkedet for private aktører. Dette var en type rolle en frivillig organisasjon etter hans syn ikke skulle gå inn i. Han fikk de fleste med seg i dette.

I sin presentasjon av klubbprofiler i OSS, har Sylvia Johnsen fortalt hvordan Tom som den eneste FIDE-delegat sto imot FIDE-president Florencio Campomanes eksklusjon av en spansk sjakkjournalist.

I skrivende stund har Simen Agdestein kvalifisert seg til finalen i sin gruppe i Hybrid-EM. Han spilte dagens stikkamper til ære for Tom, og seiret til slutt i armageddonpartiet.

Vi viderebringer Øystein Brekkes minneord om Knut J. Helmers, som også kan finnes hos Aftenposten:

Et forrykende sjakktalent
av Øystein Brekke

Da Knut Jøran Helmers døde av kreft 15. april, bare 64 år gammel, mistet vi en av Norges fremste kapasiteter på sjakkens område.

Knut var et forrykende sjakktalent tidlig på 70-tallet og ble norgesmester to ganger, som 19- og 20-åring, deretter Internasjonal mester i 1978 og nordisk mester i 1981. Fem ganger på rad, fra 1976 til 84, var han en sterk klippe på Norges OL-lag i sjakk.

Knut hadde tydelig spillestyrken til å bli stormester, men forholdene lå den gang dårlig til rette, både når det gjaldt turneringstilbud og økonomi. Allerede i 1986 valgte han å legge opp som turneringsspiller.

Knut Helmers var sjakkelskeren som trivdes aller best med analyser og formidling av sjakk. Fra 70-tallet delte han pedagogisk av sin store sjakkforståelse gjennom lynsjakkpartier i Sjakklubben Stjernen i Oslo og siden hjemme.

Knut analyserte sjakkpartier som få andre, redigerte en ukentlig sjakkspalte i Arbeiderbladet fra 1979 til 91 og skrev bøkene Revansjen som glapp og Sjakkleksjoner med Simen Agdestein.

Knut Helmers fikk stor betydning som trener og inspirator for en ny generasjon spillere. På 80-tallet ble han vår første juniorlandslagstrener og ble spesielt engasjert som trener og sekundant for fremadstormende Simen Agdestein.

Simen nådde opp i verdenseliten som spiller. Dette ble siden viktige impulser i den norske sjakkrevolusjonen gjennom Simen Agdesteins sjakklinje på Norges Toppidrettsgymnas i Bærum, der Magnus Carlsen fikk trening allerede fra 9-årsalderen.

Knut var Oslo-gutt, men flyttet i 2009 til Ski sammen med sin kjære Ester, som han var gift med siden 1978. Det var et stort sjokk for Knut da Ester gikk bort for to år siden.

Sammen hadde de to voksne barn og to barnebarn som nå har mistet en far og bestefar. Vi er mange som allerede sterkt savner Knut.

Knut J. Helmers er gått bort, 64 år gammel. Helmers var en av Norges aller beste spillere på 70- og 80-tallet. Han ble norgesmester i 1976 og 1977 og nordisk mester i 1981. Helmers spilte fem sjakk-OL for Norge mellom 1976 og 1984 med flere sterke resultater på førstebord.
Han ble IM i 1978, men mye grunnet mangel på turneringer klarte han aldri å ta stormestertittelen.

Vi viderebringer Leif Øgaards minneord fra Oslo Schakselskaps hjemmesider:

Knut Helmers til minne
av Leif Øgaard

Han kunne blitt Norges første stormester, og han prøvde å leve av sjakk

En lang sjakkariere er slutt. Knut kunne fort blitt vår første stormester med litt mer gli. Hans best periode var slutten av 70-tallet og frem til ca. 1983. Den gang var det få stormesterkvalifiserende turneringer, og når det først dukket opp en mulighet med tre GM-er, så trakk gjerne en GM seg slik at turneringen ikke ble tellende likevel.

Knut ble nordisk mester i 1981 i Reykjavik. Her ble flere av spillerne stormestere senere, men manglet en GM i turneringen.

I Vesterhavsturneringen i 82 var han også en hårsbredd fra GM-napp.

Dessuten spilte han på Norges førstebord i OL i Valetta 1980 der han fikk 6,5 av 12 og i Lucerne 1982 der han fikk 8 av 12.
Altså ingen tvil om at han hadde stormesterstyrke på den tiden.

Statistikeren og sjakkspilleren Jeff Sonas har utarbeidet et forbedret ratingsystem for sjakk, Chess metrics, og der har han beregnet Knut sine beste prestasjoner:

• Best World Rank: #123 (on the May 1983 rating list)
• Highest Rating: 2590 on the April 1983 rating list, #125 in world
• Best Individual Performance: 2625 in Esbjerg, 1982, scoring 7.5/11 (68%) vs 2526-rated opposition. Vitner om et godt GM-nivå.

Knut hadde opprinnelig tenkt å bli lege men satset i stedet på å leve av sjakk hvilket nesten var umulig på den tiden. Han hadde sjakkspalte i Arbeiderbladet i flere år. Bøker som Knut har forfattet:

• Revansjen som glapp, Kasparov – Karpov 1986
• Sjakkleksjoner av Simen Agdestein, 1987

Men ved siden av sin egen karriere satset han etter hvert mest på å undervise og trene andre, og har trent bl.a. GM Simen Agdestien, GM Jon Ludvig Hammer og GM Harry Schüsler, Sverige. Han kunne nok også blitt en god trener for Magnus Carlsen om han hadde fått sjansen. Han tilførte i hvert fall Simen en god del varianter som har gått i ‘arv’ videre til Magnus.

Interesser uten om sjakken og familien har vært friluftliv og han har besteget ganske mange 2000-fjell i Sør-Norge. Derfor var det hyggelig da han fikk bok av Lars Monsen på sin 64-årsdag med dedikasjon av Lars selv som skrev noen hyggelige ord til Knut som var en sjakkidol for Lars en gang.
Han har jobbet i Nrk og Blindeforbundet i flere år.

Det har vært skrevet mye om Knut før og her er linker:

• Atle Grønn har skrevet en litt dypere analyse av Helmers i NSB 2004 nr 2.
• Ved hans 60-årsdag la jeg inn et innlegg: Knut J. Helmers 60 år!
• Et parti av Knut fra nordisk: http://sjakkselskapet.no/hist/helmers/Helmers.htm.

Knut og jeg har hatt et langt vennskap helt fra 70-tallet. Vi har spilt mange turneringer sammen. Særlig godt husker jeg 6-landskampen i Bremen i 1976 da Norge vant noe overraskende og sjakk-OL i Haifa der vi ble nr. 11, OL i Buenos Aires i 78 og Tessaloniki i 84.

Gjennom årene har vi analysert og sett på sjakk ukentlig og snakket nesten daglig i noen perioder. Det siste året har vi brukt mye tid på å analysere Rubinsteinvarianten i Fransk og Katalansk hvilket viste at Knut hadde fortsatt en høy sjakkforståelse selv i en redusert situasjon. Det blir et stort tomrom for meg etter hans bortgang.

Min gode venn, hvil i fred.
Leif Øgaard

Peder Havskjær er gått bort, 97 år gammel.

Minneord Peder Havskjær
av Egil Arne Standal

Peder Havskjær døydde den 7. april, 3 dagar etter at han fylte 97 år. Vi i sjakkmiljøet i Ørsta, Volda og elles hugsar han som ein god ven, ein heidersmann, ein svært sterk sjakkspelar, og ein framifrå bidragsytar til det gode miljøet vi har hatt.

Peder Havskjær har visst spelt sjakk nesten heile livet. Han har fortalt at han lærte å spele sjakk ved å sjå foreldra spele. Han synest at det var litt artig at han lærte spelereglane på denne måten, og peika på at verdsmeistaren i sjakk frå 1921 til 1927, cubanaren Capablanca, hadde lært seg å spele på same måten, ved å sjå faren og ein onkel spele.

I 1948 starta Ørsta Sjakklag opp, og heldt det stort sett gåande til litt ut på 1960-talet. Peder har fortalt at var avgrensa kva han fekk vere med, fordi han var mykje vekke på arbeid eller på fiske. Papira som finst frå den tida viser at Peder då var ein av dei beste spelarane i sjakklaget.

Peder var ein skulert sjakkspelar: Via ein annan sterk sjakkspelar, Olav Vidnes i Hovdebygda, hadde han fått tak i Euwe og Kramer si serie «Midtspillet» som i 1954 hadde kome ut på dansk i 12 hefte, til saman ca. 900 sider. Dette verket vart studert, og ga grunnleggande kunnskapar om mange sider ved det å spele sjakk.

Vinteren 1972 vart Volda Sjakklubb skipa, og Peder var med frå starten. Sommaren 1972 drog han og andre spelarar i klubben til sjakk-NM på Røros. Der var Peder ein av overraskingane: Ein ukjend spelar frå ein nystarta klubb gjekk hen og blei nummer 2 i klasse 1, og rykte dermed opp i meisterklassa. Status som meisterspelar klarte han også å halde dei neste åra.

I dei mange åra sidan var Peder trufast med på det som skjedde i sjakkmiljøet i Volda og Ørsta, og også elles. Han deltok i klubbturneringane, lagkampar, helgeturneringa og også i nokre noregsmeisterskap. Alltid roleg, vennleg når han vann, «var litt heldig», og hyggeleg når han tapte: «Du spelte godt!»

Peder var med lenge, den siste lagkampen spelte han vinteren 2011, i ein alder av snart 87. Han kunne framleis spele, med ein solid remis mot ein sterk spelar frå Kristiansund.

I seinare år svikta helsa, men hovudet var med til det siste. Han hadde stor glede av å følge med på sjakksendingane på TV, og forstod altså meir enn folk flest av stillingane på skjermen og forklaringane til kommentartorane.

Ei helsing frå Jon Olav Fivelstad seier mykje om Peder:
«Dette var trist å høyre. Peder arbeidde saman med faren min, og då Peder høyrde at eg som 13-åring var interessert i sjakk tok han meg med til Volda sjakklubb. Han budde i Åmdalen, køyrde Melsbygda, og henta og bringa kvar einaste spelekveld. Av og til sykla eg fram på Åmdalen sommarstida for å få meg ein dyst – særleg som oppvarming til NM. Då måtte me alltid stoppe klokka og forsyne oss av godkakene som mora bar fram. Det vart etterkvart mange turar, særleg til Ålesund, Molde, Kristiansund og Florø – alltid klubbkampar, alltid køyrde Peder laget, og var også ein viktig spelar. Takk for alt som du lærde meg og kvil i fred!»
</blockquote

I NRK-serien Ukjent arving leter programleder Tarjei Strøm etter arvingene til personer som har gått bort uten testamente eller kjent famile.

Episoden Sjakkmesterens millioner handler om Tore Jan Nilsen som gikk bort i 2010. Han etterlot seg 6.6 millioner kroner, men var uten kjente arvinger. Etter ti år vil arven i slike tilfeller tilfalle statskassen.

I jakten på arvinger besøker Tarjei Strøm bl.a. Oslo Schakselskap hvor han snakker med Atle Grønn, Erling Kristiansen og Ole Christian Moen.

Nilsen var en kjent personlighet i OSS og hans bortgang i 2010 ble omtalt på klubbens hjemmesider.