BERGENSJAKK

Bjørn Egede-Nissen er død

Bjørn Egede-Nissen er død, 64 år gammel.
Følgende minneord er hentet fra Drammens Schakklubs hjemmesider:

Tok farvel med Bjørn Egede-Nissen
av Ragnar Edvardsen, 10.07.2021

Bjørn Egede-Nissen
Bjørn Egede-Nissen

Det var med stor sorg vi tirsdag denne uken mottok budskapet om vårt kjære klubbmedlem, Bjørn Schjelderup Egede-Nissens altfor tidlige bortgang. Han døde torsdag 1. juli, etter komplikasjoner i forbindelse med en alvorlig sykdom, som nok var ukjent for mange av hans sjakkvenner. Bjørn ble 64 år, og ble bisatt fra Strømsø kirke i en fin og rørende seremoni fredag 9. juli, med taler fra Bjørns yngre bror, Henning, og sin leder i Jernbanedirektoratet, Benedicte Bruun-Lie.

De fleste av oss i sjakkmiljøet kjente ham først og fremst som Bjørn Egede-Nissen, men de siste årene utvidet han navnet med Schjelderup. Bjørn Egede-Nissen kom inn i Drammens Schakklub som et friskt pust i 1988, da han flyttet til Drammen. Og han kom raskt med i klubbens styre, først som sekretær i 1990, og deretter som formann/leder fra 1995. Han var Teknisk sjef under landsturneringen i 1994, som klubben arrangerte i Drammenshallen. Ledervervet i klubben hadde han i ti sammenhengende år, for deretter ta en ny periode som sekretær! Bjørn var en solid ressurs i organiseringen av klubben de årene han satt i styret.

Sportslig var han alltid en fryktet motstander, og han ble klubbmester fire ganger (1990, 1994, 1998 og 2002). Han vant også høstturneringen fire ganger (2004, 2007, 2011 og 2014). I tillegg var han alltid villig til å stille opp for klubben i lagsjakken. Det er også verdt å nevne at han har blitt jernbanemester i sjakk hele 15 ganger! Jernbanemesterskapet har som regel hatt en høy status.

Bjørn Egede-Nissen var også et friluftsmenneske, med ulike turer fjernt og nær. I 1999 var han for eksempel på en ekspedisjon til Himalaya i Nepal. Han var også engasjert i Drammen og Omegn Turistforening.

Yrkesmessig hadde han en fremtredende rolle i Jernbanedirektoratet/jernbaneverket de siste 27 årene, etter at han først jobbet i Lier kommune fra han kom til Drammen i 1988. Egede-Nissen var opprinnelig fra Oppsal i Oslo.

Vi lyser fred over Bjørn Schjelderup Egede-Nissens minne, og henviser også til minnesiden hos Jølstad.

Tom Ivar Jenkins er død

Tom Ivar Jenkins er død, 74 år gammel.
Vi viderebringer Ole Christian Moens minneord fra Oslo Schakselskaps hjemmesider:

Tom Ivar Jenkins til minne
av Ole Christian Moen, 28.05.2021

Tom Ivar Jenkins
Tom Ivar Jenkins
(Foto: Fra https://sjakkselskapet.no/)
Tom var født 28. august 1946, og døde natt til den 27. mai 2021.

Vi har lenge visst at Tom Jenkins hadde helseproblemer. Likevel kommer det som et sjokk at han er gått bort. Uker før han døde overførte han et rommelig beløp til sin klubb med beskjed om at pengene skulle brukes til å markere gjenåpningen av Oslo Schakselskap – OSS etter Koronapandemien.

I det sivile liv var Tom Jenkins en gründer, men også familiemann. Toms sønn, Bjørn Fredrik har overtatt som leder av Norges fremste taktekkerfirma Nortekk. Våre tanker går til Brit, datteren Mette, ham og resten av familien.

Tom var oppvokst på Ulvøya og Frogner, og ble medlem av OSS i februar 1967. Her ble han en sentral del av et levende ungdomsmiljø, og opplevde daglig norgeseliten i aksjon i lokalene i Bogstadveien 30. Han ble tidlig trukket inn i administrativt arbeid, hvor han hadde en særegen evne til å gjøre vei i vellinga.

Tom var president i Norges Sjakkforbund fra 1986 til 1989, og satt i alt ni år i sjakkforbundets sentralstyre. På 1970-tallet var han en sentral drivkraft i Arnold Eikrems styre. Mye kom disse årene på plass i norsk sjakk. Han var sammen med Arnold og Widar Fossum sentral i etableringen av Reglementsutvalget RU, og ledet RU, og i flere år Eliteutvalget. Tom representerte NSF i verdenssjakkforbundet FIDE’s organer.

Han var i en årrekke også formann – som det da het – i Oslo Sjakkrets, etter tidligere å ha vært sekretær. I Oslo Schakselskap (Selskapet) var han klubbens sjefsøkonom, og blant annet en sentral drivkraft bak jubileumsturneringen i 1984, hvor vi til hundreårsjubileet fikk verdensmester Anatoly Karpov som deltaker.

Tom var turneringsleder i flere norgesmesterskap, og var av FIDE utnevnt som IA – International Arbiter i 1978. Han var utnevnt til æresmedlem i så vel Norges Sjakkforbund som i Oslo Schakselskap.

Tom var en person det var lett å like. I hyggelig lag var han sentral. Han var sine venners venn, og i alle år en trofast og generøs bidragsyter til både Lillestrøm Sportsklubb og Oslo Schakselskap. Han følte et særlig ansvar for å støtte unge lovende spillere. Det er nå ti år siden han finansierte et fond til støtte for unge talenter i Oslo Schakselskap.

Han var en sterk førsteklassespiller, med sans for angrepsspill. Han var god i fartsdisiplinene – trening i klubben sørget for det. I artikkelen om klubbprofilen Tom er det lagt ut ett parti, og stormester Leif Øgaard har kommentert et annet her på www.sjakkselskapet.no. De siste årene stilte han opp i lagkamper når tiden og helsa tillot det. Det var ikke viljen som manglet.

Han hadde handlekraft så det holdt, men holdt en høy etisk standard når det gjaldt. Han røkte, men var likevel den som, ti år før røykeloven trådte i kraft i 1988, fikk gjennomført røykeforbud i NSF’s turneringer.

Han var glad i å tippe – selv om tippelaget ”Tipp og vinn” som han deltok i måtte forandre navnet. Han var likevel en som i 2019 gikk sterkt imot at Norges Sjakkforbund, mot et meget betydelig vederlag, skulle ta på seg oppgaven å være en politisk aktør til støtte for å åpne det norske spillmarkedet for private aktører. Dette var en type rolle en frivillig organisasjon etter hans syn ikke skulle gå inn i. Han fikk de fleste med seg i dette.

I sin presentasjon av klubbprofiler i OSS, har Sylvia Johnsen fortalt hvordan Tom som den eneste FIDE-delegat sto imot FIDE-president Florencio Campomanes eksklusjon av en spansk sjakkjournalist.

I skrivende stund har Simen Agdestein kvalifisert seg til finalen i sin gruppe i Hybrid-EM. Han spilte dagens stikkamper til ære for Tom, og seiret til slutt i armageddonpartiet.

Minneord om Knut J. Helmers

Vi viderebringer Øystein Brekkes minneord om Knut J. Helmers, som også kan finnes hos Aftenposten:

Et forrykende sjakktalent
av Øystein Brekke

Knut J. Helmers i 1986
Knut J. Helmers i 1986
(Foto: Øystein Brekke)
Da Knut Jøran Helmers døde av kreft 15. april, bare 64 år gammel, mistet vi en av Norges fremste kapasiteter på sjakkens område.

Knut var et forrykende sjakktalent tidlig på 70-tallet og ble norgesmester to ganger, som 19- og 20-åring, deretter Internasjonal mester i 1978 og nordisk mester i 1981. Fem ganger på rad, fra 1976 til 84, var han en sterk klippe på Norges OL-lag i sjakk.

Knut hadde tydelig spillestyrken til å bli stormester, men forholdene lå den gang dårlig til rette, både når det gjaldt turneringstilbud og økonomi. Allerede i 1986 valgte han å legge opp som turneringsspiller.

Knut Helmers var sjakkelskeren som trivdes aller best med analyser og formidling av sjakk. Fra 70-tallet delte han pedagogisk av sin store sjakkforståelse gjennom lynsjakkpartier i Sjakklubben Stjernen i Oslo og siden hjemme.

Knut analyserte sjakkpartier som få andre, redigerte en ukentlig sjakkspalte i Arbeiderbladet fra 1979 til 91 og skrev bøkene Revansjen som glapp og Sjakkleksjoner med Simen Agdestein.

Knut Helmers fikk stor betydning som trener og inspirator for en ny generasjon spillere. På 80-tallet ble han vår første juniorlandslagstrener og ble spesielt engasjert som trener og sekundant for fremadstormende Simen Agdestein.

Simen nådde opp i verdenseliten som spiller. Dette ble siden viktige impulser i den norske sjakkrevolusjonen gjennom Simen Agdesteins sjakklinje på Norges Toppidrettsgymnas i Bærum, der Magnus Carlsen fikk trening allerede fra 9-årsalderen.

Knut var Oslo-gutt, men flyttet i 2009 til Ski sammen med sin kjære Ester, som han var gift med siden 1978. Det var et stort sjokk for Knut da Ester gikk bort for to år siden.

Sammen hadde de to voksne barn og to barnebarn som nå har mistet en far og bestefar. Vi er mange som allerede sterkt savner Knut.

Knut J. Helmers er død

Knut J. Helmers er gått bort, 64 år gammel. Helmers var en av Norges aller beste spillere på 70- og 80-tallet. Han ble norgesmester i 1976 og 1977 og nordisk mester i 1981. Helmers spilte fem sjakk-OL for Norge mellom 1976 og 1984 med flere sterke resultater på førstebord.
Han ble IM i 1978, men mye grunnet mangel på turneringer klarte han aldri å ta stormestertittelen.

Vi viderebringer Leif Øgaards minneord fra Oslo Schakselskaps hjemmesider:

Knut Helmers til minne
av Leif Øgaard

Han kunne blitt Norges første stormester, og han prøvde å leve av sjakk

Knut J. Helmers i 1982
Knut J. Helmers i 1982
En lang sjakkariere er slutt. Knut kunne fort blitt vår første stormester med litt mer gli. Hans best periode var slutten av 70-tallet og frem til ca. 1983. Den gang var det få stormesterkvalifiserende turneringer, og når det først dukket opp en mulighet med tre GM-er, så trakk gjerne en GM seg slik at turneringen ikke ble tellende likevel.

Knut ble nordisk mester i 1981 i Reykjavik. Her ble flere av spillerne stormestere senere, men manglet en GM i turneringen.
Nordisk mesterskap i sjakk 1981
I Vesterhavsturneringen i 82 var han også en hårsbredd fra GM-napp.
Vesterhavsturneringen 1982

Dessuten spilte han på Norges førstebord i OL i Valetta 1980 der han fikk 6,5 av 12 og i Lucerne 1982 der han fikk 8 av 12.
Altså ingen tvil om at han hadde stormesterstyrke på den tiden.

Statistikeren og sjakkspilleren Jeff Sonas har utarbeidet et forbedret ratingsystem for sjakk, Chess metrics, og der har han beregnet Knut sine beste prestasjoner:

  • Best World Rank: #123 (on the May 1983 rating list)
  • Highest Rating: 2590 on the April 1983 rating list, #125 in world
  • Best Individual Performance: 2625 in Esbjerg, 1982, scoring 7.5/11 (68%) vs 2526-rated opposition. Vitner om et godt GM-nivå.

Knut hadde opprinnelig tenkt å bli lege men satset i stedet på å leve av sjakk hvilket nesten var umulig på den tiden. Han hadde sjakkspalte i Arbeiderbladet i flere år. Bøker som Knut har forfattet:

  • Revansjen som glapp, Kasparov – Karpov 1986
  • Sjakkleksjoner av Simen Agdestein, 1987

Men ved siden av sin egen karriere satset han etter hvert mest på å undervise og trene andre, og har trent bl.a. GM Simen Agdestien, GM Jon Ludvig Hammer og GM Harry Schüsler, Sverige. Han kunne nok også blitt en god trener for Magnus Carlsen om han hadde fått sjansen. Han tilførte i hvert fall Simen en god del varianter som har gått i ‘arv’ videre til Magnus.

Interesser uten om sjakken og familien har vært friluftliv og han har besteget ganske mange 2000-fjell i Sør-Norge. Derfor var det hyggelig da han fikk bok av Lars Monsen på sin 64-årsdag med dedikasjon av Lars selv som skrev noen hyggelige ord til Knut som var en sjakkidol for Lars en gang.
Han har jobbet i Nrk og Blindeforbundet i flere år.

Det har vært skrevet mye om Knut før og her er linker:

Leif Øgaard og Knut J. Helmers
Leif Øgaard og Knut J. Helmers

Knut og jeg har hatt et langt vennskap helt fra 70-tallet. Vi har spilt mange turneringer sammen. Særlig godt husker jeg 6-landskampen i Bremen i 1976 da Norge vant noe overraskende og sjakk-OL i Haifa der vi ble nr. 11, OL i Buenos Aires i 78 og Tessaloniki i 84.

Gjennom årene har vi analysert og sett på sjakk ukentlig og snakket nesten daglig i noen perioder. Det siste året har vi brukt mye tid på å analysere Rubinsteinvarianten i Fransk og Katalansk hvilket viste at Knut hadde fortsatt en høy sjakkforståelse selv i en redusert situasjon. Det blir et stort tomrom for meg etter hans bortgang.

Min gode venn, hvil i fred.
Leif Øgaard

Peder Havskjær er død

Peder Havskjær er gått bort, 97 år gammel.

Minneord Peder Havskjær
av Egil Arne Standal

Peder Havskjær under eit sjakkparti i KM i lynsjakk i Molde, 1985
Peder Havskjær under eit sjakkparti
i KM i lynsjakk i Molde, 1985
(Foto: Øyvind Brunvoll)

Peder Havskjær døydde den 7. april, 3 dagar etter at han fylte 97 år. Vi i sjakkmiljøet i Ørsta, Volda og elles hugsar han som ein god ven, ein heidersmann, ein svært sterk sjakkspelar, og ein framifrå bidragsytar til det gode miljøet vi har hatt.

Peder Havskjær har visst spelt sjakk nesten heile livet. Han har fortalt at han lærte å spele sjakk ved å sjå foreldra spele. Han synest at det var litt artig at han lærte spelereglane på denne måten, og peika på at verdsmeistaren i sjakk frå 1921 til 1927, cubanaren Capablanca, hadde lært seg å spele på same måten, ved å sjå faren og ein onkel spele.

I 1948 starta Ørsta Sjakklag opp, og heldt det stort sett gåande til litt ut på 1960-talet. Peder har fortalt at var avgrensa kva han fekk vere med, fordi han var mykje vekke på arbeid eller på fiske. Papira som finst frå den tida viser at Peder då var ein av dei beste spelarane i sjakklaget.

Peder var ein skulert sjakkspelar: Via ein annan sterk sjakkspelar, Olav Vidnes i Hovdebygda, hadde han fått tak i Euwe og Kramer si serie «Midtspillet» som i 1954 hadde kome ut på dansk i 12 hefte, til saman ca. 900 sider. Dette verket vart studert, og ga grunnleggande kunnskapar om mange sider ved det å spele sjakk.

Vinteren 1972 vart Volda Sjakklubb skipa, og Peder var med frå starten. Sommaren 1972 drog han og andre spelarar i klubben til sjakk-NM på Røros. Der var Peder ein av overraskingane: Ein ukjend spelar frå ein nystarta klubb gjekk hen og blei nummer 2 i klasse 1, og rykte dermed opp i meisterklassa. Status som meisterspelar klarte han også å halde dei neste åra.

I dei mange åra sidan var Peder trufast med på det som skjedde i sjakkmiljøet i Volda og Ørsta, og også elles. Han deltok i klubbturneringane, lagkampar, helgeturneringa og også i nokre noregsmeisterskap. Alltid roleg, vennleg når han vann, «var litt heldig», og hyggeleg når han tapte: «Du spelte godt!»

Peder var med lenge, den siste lagkampen spelte han vinteren 2011, i ein alder av snart 87. Han kunne framleis spele, med ein solid remis mot ein sterk spelar frå Kristiansund.

I seinare år svikta helsa, men hovudet var med til det siste. Han hadde stor glede av å følge med på sjakksendingane på TV, og forstod altså meir enn folk flest av stillingane på skjermen og forklaringane til kommentartorane.

Ei helsing frå Jon Olav Fivelstad seier mykje om Peder:
«Dette var trist å høyre. Peder arbeidde saman med faren min, og då Peder høyrde at eg som 13-åring var interessert i sjakk tok han meg med til Volda sjakklubb. Han budde i Åmdalen, køyrde Melsbygda, og henta og bringa kvar einaste spelekveld. Av og til sykla eg fram på Åmdalen sommarstida for å få meg ein dyst – særleg som oppvarming til NM. Då måtte me alltid stoppe klokka og forsyne oss av godkakene som mora bar fram. Det vart etterkvart mange turar, særleg til Ålesund, Molde, Kristiansund og Florø – alltid klubbkampar, alltid køyrde Peder laget, og var også ein viktig spelar. Takk for alt som du lærde meg og kvil i fred!»
</blockquote

Ukjent arving – Sjakkmesterens millioner

NRK - Ukjent arvingI NRK-serien Ukjent arving leter programleder Tarjei Strøm etter arvingene til personer som har gått bort uten testamente eller kjent famile.

Episoden Sjakkmesterens millioner handler om Tore Jan Nilsen som gikk bort i 2010. Han etterlot seg 6.6 millioner kroner, men var uten kjente arvinger. Etter ti år vil arven i slike tilfeller tilfalle statskassen.

I jakten på arvinger besøker Tarjei Strøm bl.a. Oslo Schakselskap hvor han snakker med Atle Grønn, Erling Kristiansen og Ole Christian Moen.

Nilsen var en kjent personlighet i OSS og hans bortgang i 2010 ble omtalt på klubbens hjemmesider.

Sjakkspalter hos Tromsø Sjakklubb – juli til september 2020

Tromsø SjakklubbHer er et utvalg av interessante saker fra Tromsø Sjakklubbs hjemmesider:

Anker Aasum er død

Anker Aasum er gått bort, 80 år gammel.

Minneord til Anker Aasum

Anker Aasum
Anker Aasum
(Foto: Bjørn Berg Johansen)

Halden Sjakklubbs vil meddele det triste budskapet om at vårt æresmedlem, Anker Aasum, har gått bort, 80 år gammel.

Anker var den sentrale drivkraften i å spre sjakkinteresse og organisere sjakkaktiviteter i Halden gjennom flere tiår, inntil sykdom satte stopp for hans engasjement både utenfor og på brettet for åtte år siden. I det sivile liv var trønderen Anker lærer i grunnskolen, og med sin pedagogiske ballast og sitt drivende engasjement, skal han etter sigende ha holdt sjakk-kurs for over tusen skoleelever i Halden-skolene gjennom årene.

Et av Ankers sjakklige ettermæler vil knyttes til hans store interesse for og konsekvente bruk av åpningen 1. Sc3, som han kalte Sleipner-åpningen etter Odins åttebente hest. Han skrev en bok om denne åpningen på 1980-tallet, som ble utgitt på et tysk sjakkforlag. Halden Sjakklubb har hvert år en lokal hurtigsjakkturnering med Ankers åpningsfavoritt som obligatorisk førstetrekk. Denne blir heretter en minneturnering.

Anker var en åpen, humoristisk, engasjert og inkluderende leder, organisator og spiller, godt likt og respektert av alle i sjakkmiljøet. Halden Sjakklubb lyser fred over hans minne.

Ragnar Knudsen
Leder i Halden Sjakklubb

Erling Hjertnes er død

Erling Hjertnes er gått bort, 71 år gammel. Hjertnes var tidligere en sentral person i ungdomssjakken i Bergen. Utenom sjakkmiljøet var han mest kjent som bassist i De Musikalske Dvergene fra 1980 til 2019.
Trond Eikeland har skrevet følgende minneord:

Minneord til Erling Hjertnes

Erling Hjertnes
Erling Hjertnes
(Foto: https://www.dvergene.no/)

Tidligere denne uken kom det triste budskapet om at Erling hadde forlatt oss. Erling var en viktig mann for Fana Sjakklubbs Ungdom i veldig mange år, og var en sentral skikkelse i sjakkmiljøet.

Erling var et ja-menneske. Han var alltid utrolig positiv til alt, og trengte en hjelp til noe, så var det aldri nei i hans munn. Alltid blid, og med det sedvanlige smilet på lur. I tillegg fulgte han opp sønnene Stig og Ståle på en usedvanlig god måte. Alltid utrolig interessert og stolt over det de begge presterte på brettet. Han og jeg hadde alltid en dialog om hvordan det gikk med de to. Trond, hvordan står Stig nå? Vinner han? Hva med Ståle? Og når han fikk positive tilbakemeldinger så var han om mulig enda mer smilende. Og i de få tilfellene det ikke gikk bra, så var likevel smilet der.

Et spesielt øyeblikk utspilte seg etter NM for juniorlag i 2000. Både jeg og Erling ble fra oss av glede og beundring, etter at Fana SKU tok seieren i NM for juniorlag med Stig på laget. Aldri har det vel vært en like sensasjonell vinner. Tror jeg knapt har sett en stoltere far noen gang. Det måtte i så fall være etter de mange gode resultatene Ståle fikk som sjakkspiller både lokalt og ikke minst nasjonalt. Etter at Stig og Ståle trakk seg litt tilbake, var han likevel med og hjalp klubben videre. Også som revisor i en årrekke. Denne oppgaven tok han med største ansvarlighet, og en kunne være sikker på at var det noe som ikke var som det skulle, så ble det rettet av Erling.

Den eneste gangen jeg har sett Erling litt lettere irritert, var da jeg antydet at Fana SKU ville betale litt for revisjonen. Det ville han ikke høre noe snakk om. Slik var Erling, alltid positiv, alltid givende og alltid villig til å gjøre ting for andre, uten å tenke på å få noe tilbake. De siste gangene jeg traff han snakket vi mye om Stig og Ståle og hva de gjorde på nå. Han fortalte med innlevelse og var tydelig stolt av de begge.

Hans rolle i De Musikalske Dvergene er kjent. Når vi diskuterte det var det viktig å framheve de andre medlemmene og han ble nesten brydd når jeg poengterte hans viktige rolle. For slik var Erling. Fremhevet andre og ønsket ikke å fremheve seg selv. Jeg traff Erling tilfeldig i byen for ikke så lenge siden. Da var han glad og positiv og så lyst på det meste. Derfor var det ekstra sårt å lese nyheten om hans bortgang. Jeg vil alltid minnes Erling som et menneske jeg ønsker å være. Positiv, initiativrik, givende og så uendelig uselvisk. Her har jeg og andre mye å lære av Erling.

Fana Sjakklubb Ungdom lyser fred over Erling sitt minne.

Trond Eikeland, formann Fana SKU