BERGENSJAKK

Bror Eeg er død

Bror Eeg, en av Norges største sjakklærere, har gått bort i en alder av 87 år.
Følgende minneord er hentet fra Aftenposten:

BROR EEG
av Arild Øksnevad

Bror Eeg i 1976
Bror Eeg i 1976
(Foto: Øystein Brekke)

Bror Eeg døde fredelig 16. august, 87 år gammel. Han vokste opp i Sandefjord. Han var svært plaget av astma i sine unge år, men dette ble kurert da han dro på hvalfangst i Sørishavet. Han tok handelsskole og gartnerutdanning før han fant ut at det var lærer han ville bli. I 1960 begynte Bror på nye Veitvet skole i Oslo, og ble der resten av yrkeslivet.

Han hadde en fantastisk evne til å få med seg skolebarna, blant mye annet på “Morgenspretten” for å drive sport kl. 7 om morgenen! Likevel satset han først og fremst på sjakk. Han var en habil spiller, men det var som inspirator han virkelig var en ener. På et tidspunkt hadde Veitvet skole 450 registrerte sjakkspillere, og deltok i oslomesterskapet for skolelag med 18 femmannslag – flere enn alle de andre skolene tilsammen, og helt enestående i Norge. Bror fikk Norges Sjakkforbunds Ungdomsutvalgs hederstegn i gull i 1975.

Selve sjakken var likevel ikke det viktigste for Bror. Den var hans middel for å gjøre verden bedre. Han hadde et stort sosialt engasjement, og gjorde det han kunne for å hjelpe dem som “falt utenfor”. På 60- og 70-tallet var Veitvet en drabantby med en del sosiale problemer. Mange som vokste opp der, har fortalt at sjakken reddet dem fra en kriminell løpebane. Nokså ukjent er antagelig at han på fritiden stilte opp for ungdom som frivillig på Bastø og i andre deler av fengselsvesenet.

I 1957 giftet han seg med Astri. De fikk aldri barn selv, noe langt over tusen andre barn har nytt godt av. Astri var en svært viktig støttespiller, og en morsfigur for mange. Bror fikk Kongens fortjenstmedalje i 1996, og skrev også 5 bøker. Tankene går i dag til Astri, men også til de utallige barn som fikk et bedre liv som følge av Brors innsats.

Ragnar Hoen er død

Ragnar Hoen
Ragnar Hoen
(Foto: Bjørn Berg Johansen – NM 2011)
Ragnar Hoen er død, 79 år gammel.

Selv om han aldri fikk noen høyere tittel enn FM var Hoen en av Norges beste spillere i en årrekke. Han ble norgesmester tre ganger, sist i 1981, og vant NM for klubblag 17 ganger med sin klubb Oslo Schakselskap.

Hoen spilte hele 12 Sjakk-OL for Norge i tidsrommet 1960-1982 og var senere norsk lagleder i ytterligere fem mesterskap.

Etter et tiårs passivitet gjorde Hoen comeback i Seniorklassen i Landsturneringen i 2002. Her var han helt suveren og tok 7 førsteplasser på rad fram til 2008. Hans siste ratede turnering var Landsturneringen i Sandefjord i 2012.

Se minneord til Ragnar Hoen hos Oslo Schakselskap: Farvel, Ragnar Hoen.

Lars-Henrik Bech Hansen er død

Lars-Henrik Bech Hansen i 2011
Lars-Henrik Bech Hansen i 2011
(Foto: Thomas Vestergård)

Den danske sjakkprofilen Lars-Henrik Bech Hansen er død, 61 år gammel.

Lars-Henrik Bech Hansen var formann i Dansk Skak Union (det danske sjakkforbundet) i seks år. Han var også arrangør, sjakkdommer, kretsleder og selv en sterk spiller.

Han var svært sentral i utviklingen av det som nå er Xtracon Open i Helsingør. Denne åpne GM-turneringen, som er Nordens største, startet i København og het opprinnelig Politiken Cup.

Hans Olav Lahlums minneord til Lars-Henrik Bech Hansen kan finnes på Facebook.
Se også omtale hos Dansk Skak Union.

Jan Arild Breistein er død

Jan Arild Breistein er død, 61 år gammel, etter flere års kreftsykdom.

Breistein var svært sentral i Bergens quizmiljø og en kjent sjakkpersonlighet i byen.
Utenfor Bergen huskes han kanskje mest for sine quizinnslag under TV 2s sjakksendinger og fra quizprogrammet Jaget på TV 2.

Breistein var initiativtaker til og arrangør av Bergen Spillfestival som ble startet i 1997. Sykdommen gjorde at han i fjor overlot ansvaret for festivalen til Ole Valaker. I august 2018 ble Breistein tildelt Norges Sjakkforbunds hederstegn i gull, noe vi rapporterte om her.

Breisteins bortgang er omtalt hos Bergens Tidende og Bergensavisen.
Vi bringer her minneord fra Ole Valaker og Ole Fredrik Kvamme:

JAN ARILD BREISTEIN (1957-2019)
av Ole Valaker

Breistein på Torgalmenningen
Breistein på Torgalmenningen
(Foto: Bergensavisen)

Hva ville du gjort hvis legene sa at du skal dø, men ikke når? Hvis du gikk med en dødsdom i flere år?

Det har jeg tenkt mye på etter Jan Arild Breistein i april i fjor spurte om jeg ville overta Bergen Spillfestival, festivalen som i 2009 var verdens største i sitt slag, ifølge Bergen Byleksikon.

Hvorfor? Det klarer du utmerket selv?
Jeg har kreft. Jeg skal dø.

Da fikk jeg også vite at han allerede hadde gått rundt med diagnosen i lengre tid. At det var grunnen til at festivalen var blitt mye mindre de siste årene.

Fra det øyeblikket var det ingen tvil i mitt hode: Bergen Spillfestival skal bestå. Livsverket til Breistein, det han har gjort i 22 år og som har gledet meg og tusenvis av andre bergensere, skal ikke bli glemt. For å være helt sikker på det, skal festivalen bli enda større og bedre, en gigantisk fest i barna og frivillighetens ånd.

På den andre siden dukket det opp mange spørsmål:

Ville jeg lagt meg ned hvis jeg visste at jeg skal dø? Ville jeg blitt sint, bitter, innesluttet?
Jeg håper (men tror dessverre ikke) at jeg ville klart å leve og tenke som Jan Arild Breistein.

Dette er første gang jeg skriver jeg et minneord. Jeg griner når jeg skriver. Samtidig minnes jeg det siste året med glede og beundrer Breistein for det han har lært meg om livet.

Da vi planla Bergen Spillfestival 2019, var han med på møter, fotografering, planlegging per telefon. Han ville delta, være i loopen, bli oppdatert. Når vi hadde avtalt et møte, måtte jeg alltid ringe og minne ham på møtet. Ofte måtte han melde avbud. Og spørsmålet meldte seg stadig vekk: Når kan du egentlig ringe til en som er dødssyk, en som er inn og ut av sykehus? Når blir det mas og ubehag? Hva kan du si og be om?

Og hva svarer du han når plutselig utbryter (i slutten av november):
Jeg kommer ikke til å overleve nyttår.

Beskjedene hans kunne være så brutale at de etset seg fast i hjernen, øyeblikkene er frosset fast.

For Breistein var det den naturligste ting i verden. Han snakket åpent om tilstanden og fremtiden. Han jobbet fulltid med quiz og var stolt av det.

Så kom nyttår, og han levde. Han virket så bra at vi nesten glemte at han var syk. Vi planla for at han skulle være med på å arrangere turneringer i sommer. Han deltok i et prosjekt på Radiumhospitalet i Oslo som ga håp.

Da den nye spillfestivalen endelig skulle lanseres i mars, var noe galt. Han gikk vondt, han måtte kjøres det lille stykket fra leiligheten i Vestre Murallmenningen til USF Verftet.

Først helt på slutten trakk han seg tilbake. Han ville ikke ha besøk på sykehuset.
Jeg trenger ro, først og fremst, skrev han i en e-post i april og la til en trist emoji.

Men han sluttet ikke å tenke og planlegge. Senest lørdag ville han fortelle om en lego-gal familie han hadde lest om. Og da han så at sjakk- og quizdelen av Bergen Spillfestival var under kontroll, ble pokerturneringen hans hjertebarn. Han frydet seg over at den var tilbake i spillfestivalen etter mange år.
Jeg ligger innlagt på fjerde uken. Jeg vil meddele mine 1000 venner at de kan mikro-sponse pokeren, var en av de siste beskjedene han sendte.

Et av mine første minner med Breistein er fra tenårene, rundt 30 år siden. På bussen til en sjakkturnering i Fyllingsdalen havnet jeg i en høylytt diskusjon med en annen ung sjakkspiller, som to brølaper på vei til bokseringen.
Da grep Jan Arild Breistein inn. Han likte å være megler.

Han likte også å være fremsnakkeren som kunne fortelle vilt fremmede at jeg hadde vunnet NM i cafesjakk. Han likte å få andre til å føle seg bra.
Han var i sitt ess når han kunne glede barn med 1 million legoklosser, med kjempescrabble eller gigantsjakk, eller når han kunne posere på en gyngehest på Torgallmenningen.

Spesielt fra starten av 90-tallet og frem til festivalen var på høyden i første tiår etter milleniumsskiftet, var sjakk en sentral del av livet til Breistein.

I en samtale knyttet til anmeldelsen av boken «Sjakkspillere», beskrev konen Gro Jørstad Nilsen ektemannen som en som «har spilt sjakk hele ditt liv».

Han deltok ivrig i konkurransesjakk, men en lett og leken spillestil som fremprovoserte raske seire og wow-ing fra sidelinjen. Men de tvilsomme åpningsvalgene, såkalte gambiter, holdt ikke helt mot de beste.

Nå er det så lenge siden han spilte konkurransesjakk at han har falt ut av rankinglistene. Da Landsturneringen var sist i Bergen i 2009, var med på å arrangere. Han produserte sogar en oppgave som ingen klarte å svare på.

Breisteins matt i 2

Han elsket å stille spørsmål, gi utfordringer, vise supertrekket fra partiet han hadde spilt. Han var som en lærer. Akkurat som når han spredte fasiten fra forrige ukes quiz på e-post, leverte Breistein ved denne anledningen en lang forklaring på løsningen. Som altså er spesialtrekket en passant 1. fxe6 ep fulgt av sjakk matt med dronningen.

Han stiftet sjakk-klubber, en på Nordnes og en på Voss, antakelig som en ytterst få som tatt en slik dobbel. Og ikke minst etablerte han sjakk som en sentral del av spillfestivalen.

Men det skulle gå mange år før Norges Sjakkforbund satte pris på innsatsen. Da vi oppdaget i fjor at han ikke hadde fått noen utmerkelse, ba vi om han skulle få gullmerket.

Den umiddelbare reaksjonen fra kontoret i Oslo at: «… kanskje hedersplakett er det riktig her, den er til ildsjeler på klubb- og kretsnivå.»

Forbundet fikk følgende svar: «Jeg tror ikke det er mange sjakkarrangementer i Oslo som har egen Wikipedia-artikkel og som finnes i byens turistbrosjyrer. Det sier noe om at dette er større enn Bergen – og han har holdt på i 30 år.»

Breistein fikk gullmerket.
I september reiste sjakkpresident Morten Lillestøl Madsen seg under en quiz på Cafe Opera og ba om ordet. En rørt Breistein nøt trampeklappet og oppmerksomheten som fulgte på Facebook.

Gjennom årene hadde han både profesjonelt og privat glidd mer over i nettopp quizmiljøet. Allerede på barneskolen skal Breistein ha skulket timene for å være med på quiz.

Han oppdaget i godt voksen alder at det fantes muligheter til å leve av hobbyen, som en av de få i landet. Antakelig var det en godt betalt dagsjobb hos en bedrift som ansporet ham.

I 2007 kom boken Kviss for kvasse – selvsagt med 2007 spørsmål – men i vår TV-fikserte kultur huskes han trolig best for «Jaget» på TV 2 syv år senere.

I Bergen er imidlertid Breisteins navn uløselig knyttet til Cafe Opera. De første møtene om videreføring av spillfestivalen la han selvsagt til Opera. Det var møterommet hans. Arbeidsplassen. Hans andre hjem. I et intervju i 2016 fortalte han at han ble rastløs hjemme. Derfor gikk han til Opera etter frokost (og det var helst når andre spiste lunsj!) og leste en god bunke med aviser for å finne gode spørsmål. Det skulle være ferskvare, mest mulig aktuelt.

Han laget etter eget utsagn 21 spørsmål i snitt hver dag. Ikke bare til Opera-kveldene, men også BT-quizen. Den som BT prøvde å rasjonalisere bort, før leserstormen gjorde at sjefredaktøren måtte gå kanossagang.
«Sterke reaksjoner fra publikum har fått Bergens Tidende til å snu», meldte BT.no i 2013.

Jan Arild Breistein var en mann med mange talenter, interesser og ansikter. I «Jaget» var han streng og alvorlig i dress, på Opera var han et stort smil.

Opera-eventyret startet ikke før rundt år 2000, men koblingen var alltid der. Det vet jeg fordi jeg deltok i den aller første konkurransen som kan knyttes til Bergen Spillfestival. På legendariske Cafe Amorini avholdt Breistein i 1991 NM i cafesjakk (der det er lov å drikke øl og snakke under partiene!) og han delte ut øl- og matbonger fra nettopp Opera som premie.

Senest i påsken var han i sving, med promotering av påskequizen i Schibsted-avisene. Han skrev:
«453 lystige spørsmål signert den sofaliggende Breistein».

Jan Arild Breistein var en offentlig, men samtidig privat mann. Han snakket sjelden om familien, men i små drypp var det lett å høre at han var stolt av sine to sønner og glad i Gro. Han omtalte henne gjerne som «min gode kone».

Jeg aner ikke hvilket politisk parti han sympatiserte med. Men han kunne vært politiker. Han hadde evnen til å påvirke andre med det han sa. Han var et tenkende menneske, og fikk andre til å tenke.

Breistein var aldri sint eller ute av balanse. Det er en spillers fordel og ulempe. Jeg vet bare om en ting som gjorde ham opphisset. Han skaffet et stort beløp som gikk rett i kassen til barne- og ungdomssjakkretsen. Så fant styret ut at de ikke ville ta imot penger fra bingospill. Hvis noen kom i skade for å nevne dette, så …
Over 200.000 kroner står den dag i dag i et fond, og bruken av dem er oppe til vurdering i disse dager.

Fondet kunne vært oppkalt etter Breistein. Han var ikke opptatt av slike ting. Men det han var og gjorde vil leve videre. Vi er mange som vil ta vare på minnene.

 

Vil du leke med meg?
av Ole Fredrik Kvamme

Jan Arild Breistein i TV 2-programmet Jaget
Jan Arild Breistein i TV 2-programmet Jaget
(Foto: TV 2)

Dette enkle spørsmålet har fylt oss alle med glede, kanskje særlig om vi var litt usikre og et sted vi ennå ikke følte oss helt hjemme.

«Vil du leke med meg?» var det Jan Arild Breistein spurte alle om hele sitt voksne liv i Bergen.
Jeg møtte ham på 80-tallet da han kom flyttende fra Drøbak, denne irriterende kunnskapsrike og samtidig så inkluderende fyren. Han som sa: «Vi må jo legge til rette for at folk skal kunne spille.» Han som aldri var redd for å legge listen høyt, men heller sa: «Kommer det for mange deltakere, så er det bare et luksusproblem.»

Jan Arild Breistein var født i 1957, så han gikk bort så altfor tidlig. Jeg kjente ham ikke i barne- og ungdomsårene, men i de 20 årene vi laget spillfestival sammen, opplevde jeg at han aldri gikk av veien for å ofre av sin egen tid for at andre skulle kunne more seg. NM i cafésjakk var bare ett av hans hjertebarn, men det ble så vellykket at han ble fikk Norges Sjakkforbunds hederstegn i gull.

Han var en mann som alltid var villig til å lære seg noe nytt og ta et tak for at andre skulle bli inkludert. De siste 20 årene var han quizmasteren vår, ikke bare på Café Opera eller i avisene, heller ikke bare som «Jegeren» i TV 2s sendinger men også på kafeene når vi lurte på ting. Han kunne ikke bare svarene, men også fortelle oss hva som var en lur måte å huske dem på.

Jeg kjenner mange vellykkede mennesker, men Jan Arild var av den sjeldne typen som gjennom quiz og spill skapte sin egen arbeidsplass. Han hadde også en enestående evne til å få folk til å jobbe sammen.

Han har gått bort nå, og vi gråter, selv om det ikke var det han egentlig hadde villet. Han ba aldri om noe for seg selv, men hvis vi vil hedre hans ånd, kan vi fortsette å la alle ha verdi. Hadde jeg ikke kjent ham, ville jeg sluppet å være trist nå, men jeg er så uendelig glad at jeg fikk sjansen til å kjenne ham. All sorgen jeg nå føler, er ingenting mot all den gleden jeg kan kjenne på som en av dem som var privilegert nok til å få kjenne ham. En fyrlykt er slukket, men tankene hans lever videre.

Jan Arild var imidlertid først og fremst ektemann og far. Hans to sønner er fagfolk av internasjonalt format, men de husker nok begge godt hvordan de i barndomshjemmet fikk leke seg til lærdom.
Både de og hans kone, Gro, visste alltid at familien kom først, særlig hvis det var noe de trengte. Alle burde vi lære av den måten han tok vare på dem han var glad i.

Hvil i fred, min gode venn. En bedre lekekamerat og venn kunne man ikke håpe på.

Oddvar Solli er død

Oddvar Solli
Oddvar Solli
(Foto: Tom Eriksen – Stavanger Open 2018)

Oddvar Solli har gått bort, 67 år gammel.
Han falt på sin post mandag 22. oktober ombord på fergen mellom Jondal og Tørvikbygd. Selv om han egentlig var pensjonist tok han fortsatt ekstravakter på fergene. Dødsårsaken skal være hjertesvikt.

Solli var en dedikert turneringsspiller, som deltok både lokalt, nasjonalt og i utlandet. Hans siste turnering ble Bronstein Cup på Sotra 21. oktober, bare en dag før han gikk bort. Før dette spilte han den internasjonale turneringen Stavanger Open som sluttet 14. oktober.

Solli var ved sin bortgang formann, kasserer og lagleder for Voss Sjakklubb. Hans død er et hardt slag både for klubben og sjakkmiljøet i Hordaland.

Utenom sjakken var han med på langdistansemarsjer som Nijmegen i Nederland og Dodentocht i Belgia.

Oddvar Solli blir begravet fra Ulvik kirke fredag 2. november.

Eirik T. Gullaksen
Formann
Bergens Schakklub

Oppdatering 05.11.2018: Se også Cato Torsviks minneord hos Bergens Tidende: Sjakken var hans store lidenskap.

Øyvin Strand er død

Øyvin Strand
Øyvin Strand
(Foto: Bjørn Berg Johansen)

Øyvin Strand er død. Etter to ukers sykeleie gikk han bort fredag 21. september 2018, noen dager etter sin 70-årsdag.

Strand hadde lang fartstid i Bergens Schakklub, hvor han ble medlem som 14-åring i 1962. Medlemskapet beholdt han til sin død, selv om han også var medlem i Sjakklubben Jarl under studier i Trondheim 1967-71. Han var en ivrig spiller og ble bl.a. juniornorgesmester i lynsjakk i 1967. Likevel gjorde han seg kanskje mest bemerket som styremedlem og turneringsleder.

I 1979 ble han formann i klubben og senere kasserer, en posisjon han holdt i mange år. Han var også en aktiv turneringsleder helt fra 70-tallet og var bl.a. med som dommer under sjakk-OL i Tromsø i 2014. Hans siste dommergjerning ble NM for klubblag i Bergen i mai 2018.
Etter mange år ute av styret kom han tilbake som kasserer i september 2015.

Strand bidro til klubben sin ikke bare som medlem, spiller, turneringsleder og tillitsvalgt. Da Bergens Schakklub kjøpte egne lokaler i 2011 var han en av de største økonomiske bidragsyterne.
Han vil bli savnet av mange i sjakkmiljøet.

Det blir bisettelse i Møllendal Lille kapell i Bergen fredag 28. september kl. 13.30.

Eirik T. Gullaksen
Formann
Bergens Schakklub

Aloyzas Kveinys er død

Aloyzas Kveinys (1962-2018)
Aloyzas Kveinys (1962-2018)
(Foto: Tom Eriksen)
Aloyzas Kveinys er død, bare 56 år gammel.
Stormester Kveinys var Litauens beste spiller og hadde ved sin bortgang en rating på 2537. Han ble litausk mester fire ganger og var et fast innslag på laget til Sjakk-OL og EM for lag.

Kveinys spilte mye i Norge og deltok bl.a. i Kragrø Resort Chess 2018 og TV2 Fagernes International 2018.

I Norge representerte han Moss Schakklub, som han bl.a. vant Eliteserien med i sesongen 2008-2009. Kveinys spilte sist norsk eliteserie i sesongen 2012-2013.

Dødsfallet ble meldt av det litauske sjakkforbundet.
Se mer omfattende minneord hos Matt & Patt og Chess.com.

Tore Sandmark er død

Tore Sandmark er gått bort, 63 gammel.

Øystein Brekke har skrevet følgende minneord:


Tore Sandmark er død

 Tore Sandmark trivdes med arrangementet av Landsturneringen i 2014.
Tore Sandmark trivdes med arrangementet av Landsturneringen i 2014.
(Foto: Bjørn Berg Johansen)

Sjakklivet i Trondheim og Trøndelag har lidd et stort tap ved Tore Sandmarks bortgang. Han var født 24. september 1954 og døde 7. mai 2018, bare snaut 64 år gammel.

Tore var en behagelig mann og en samlende og inkluderende leder som ble æresmedlem i Trondheim Sjakkforening. Han var også en sterk sjakkspiller gjennom mange tiår og delte raust av kunnskapene sine med stadig nye unge spillere.

Tore Sandmark kom med i daværende Arbeidernes Sjakklubb i Trondheim i 1976 og var formann i en årrekke på 80-tallet da klubben blant annet arrangerte Landsturneringen i 1983. Han var en travel ingeniør i Telenor og senere Evry Norge, men ble på 2000-tallet mer sjakkaktiv igjen i den fusjonerte Trondheim Sjakkforening der han var leder fra 2011 til han ble syk høsten 2016.

Tore røkte jevnt og fikk til slutt lungekreft. Han kom seg brukbart gjennom den slemme sykdommen og håpet som pensjonist å bli aktiv med nye sjakkprosjekter ikke minst overfor barn.

Jeg hadde gleden av å samarbeide med Tore om arrangementet av Landsturneringen i Trondheim i 2014 og vil savne den lune stemningen han skapte rundt seg.

Øystein Brekke

Eivind Poulsson er død

FM Eivind Poulsson er gått bort, 75 gammel.
Informasjon om begravelsen ventes komme i Aftenposten en av de neste dagene.

Øystein Brekke har skrevet følgende minneord:


Eivind Poulsson er død

Eivind Poulsson i 1980
Eivind Poulsson i 1980
(Foto: Øystein Brekke)

En av Norges fremste sjakkspillere på 60- og 70-tallet, Eivind Poulsson, døde sist fredag 9. februar i Oslo, 75 år gammel, etter en tids sykdom.

Eivind var født 5. desember 1942 og ble medlem i Oslo Schakselskap høsten 1957. Etter å ha blitt juniornorgesmester i 1962, rykket han året etter opp i eliteklassen der han i den neste tiårsperioden deltok de fleste gangene og blant annet tok andreplasser både i 1967, 68 og 74.

Eivind Poulsson ble FIDE-mester og hadde uten tvil styrken til å bli Internasjonal mester, men endte en hårsbredd fra tittelen etter to klare inntegninger. Han gikk blant annet suverent til topps i sin egen klubbformann Oddmund Falck-Kiils minneturnering på Hotel Viking i Oslo i 1977.

Eivind kunne noen ganger bli lurt av nervøsitet i avgjørende øyeblikk og trivdes kanskje aller best som en av våre dyktigste analytikere i sjakk, slik leserne av Norsk Tidsskrift for Sjakk, Norsk Sjakkblad og bladet Postsjakk fikk glede seg over gjennom mange år.

Han tok hovedfag i biologi på slutten av 60-tallet og ble forsker på Landbrukshøyskolen på Ås og deretter lektor på de videregående skolene Volda fra 1975, Nesodden fra 1980, St. Hallvard i Lier 1983 og Manglerud i Oslo fra 1984 til 2007.

Eivind utviklet sjakken sin i det sterke miljøet i Oslo Schakselskap, til han reiste utenbys og kom med i Volda Sjakklubb fra 1975. Tilbake i hovedstaden ble han et sentralt medlem i Brugata Sjakklubb fra 1980 og en kortere tid i Schakklubben av 1911.
Eivind Poulsson deltok på Norges lag i student-VM i 1968 og 69, gjorde gode resultater i flere landskamper og vant lag-NM med OSS i 1968. Med Brugata Sjakklubb vant han Østlandsseriens 1.divisjon 1985/86 og ble norgesmester i postsjakk for lag.

Vi minnes nå en av Norges både mest velspillende, analytiske og sympatiske toppspillere i sjakk.

Øystein Brekke