Knut J. Helmers er gått bort, 64 år gammel. Helmers var en av Norges aller beste spillere på 70- og 80-tallet. Han ble norgesmester i 1976 og 1977 og nordisk mester i 1981. Helmers spilte fem sjakk-OL for Norge mellom 1976 og 1984 med flere sterke resultater på førstebord.
Han ble IM i 1978, men mye grunnet mangel på turneringer klarte han aldri å ta stormestertittelen.

Vi viderebringer Leif Øgaards minneord fra Oslo Schakselskaps hjemmesider:

Knut Helmers til minne
av Leif Øgaard

Han kunne blitt Norges første stormester, og han prøvde å leve av sjakk

En lang sjakkariere er slutt. Knut kunne fort blitt vår første stormester med litt mer gli. Hans best periode var slutten av 70-tallet og frem til ca. 1983. Den gang var det få stormesterkvalifiserende turneringer, og når det først dukket opp en mulighet med tre GM-er, så trakk gjerne en GM seg slik at turneringen ikke ble tellende likevel.

Knut ble nordisk mester i 1981 i Reykjavik. Her ble flere av spillerne stormestere senere, men manglet en GM i turneringen.

I Vesterhavsturneringen i 82 var han også en hårsbredd fra GM-napp.

Dessuten spilte han på Norges førstebord i OL i Valetta 1980 der han fikk 6,5 av 12 og i Lucerne 1982 der han fikk 8 av 12.
Altså ingen tvil om at han hadde stormesterstyrke på den tiden.

Statistikeren og sjakkspilleren Jeff Sonas har utarbeidet et forbedret ratingsystem for sjakk, Chess metrics, og der har han beregnet Knut sine beste prestasjoner:

• Best World Rank: #123 (on the May 1983 rating list)
• Highest Rating: 2590 on the April 1983 rating list, #125 in world
• Best Individual Performance: 2625 in Esbjerg, 1982, scoring 7.5/11 (68%) vs 2526-rated opposition. Vitner om et godt GM-nivå.

Knut hadde opprinnelig tenkt å bli lege men satset i stedet på å leve av sjakk hvilket nesten var umulig på den tiden. Han hadde sjakkspalte i Arbeiderbladet i flere år. Bøker som Knut har forfattet:

• Revansjen som glapp, Kasparov – Karpov 1986
• Sjakkleksjoner av Simen Agdestein, 1987

Men ved siden av sin egen karriere satset han etter hvert mest på å undervise og trene andre, og har trent bl.a. GM Simen Agdestien, GM Jon Ludvig Hammer og GM Harry Schüsler, Sverige. Han kunne nok også blitt en god trener for Magnus Carlsen om han hadde fått sjansen. Han tilførte i hvert fall Simen en god del varianter som har gått i ‘arv’ videre til Magnus.

Interesser uten om sjakken og familien har vært friluftliv og han har besteget ganske mange 2000-fjell i Sør-Norge. Derfor var det hyggelig da han fikk bok av Lars Monsen på sin 64-årsdag med dedikasjon av Lars selv som skrev noen hyggelige ord til Knut som var en sjakkidol for Lars en gang.
Han har jobbet i Nrk og Blindeforbundet i flere år.

Det har vært skrevet mye om Knut før og her er linker:

• Atle Grønn har skrevet en litt dypere analyse av Helmers i NSB 2004 nr 2.
• Ved hans 60-årsdag la jeg inn et innlegg: Knut J. Helmers 60 år!
• Et parti av Knut fra nordisk: http://sjakkselskapet.no/hist/helmers/Helmers.htm.

Knut og jeg har hatt et langt vennskap helt fra 70-tallet. Vi har spilt mange turneringer sammen. Særlig godt husker jeg 6-landskampen i Bremen i 1976 da Norge vant noe overraskende og sjakk-OL i Haifa der vi ble nr. 11, OL i Buenos Aires i 78 og Tessaloniki i 84.

Gjennom årene har vi analysert og sett på sjakk ukentlig og snakket nesten daglig i noen perioder. Det siste året har vi brukt mye tid på å analysere Rubinsteinvarianten i Fransk og Katalansk hvilket viste at Knut hadde fortsatt en høy sjakkforståelse selv i en redusert situasjon. Det blir et stort tomrom for meg etter hans bortgang.

Min gode venn, hvil i fred.
Leif Øgaard

Peder Havskjær er gått bort, 97 år gammel.

Minneord Peder Havskjær
av Egil Arne Standal

Peder Havskjær døydde den 7. april, 3 dagar etter at han fylte 97 år. Vi i sjakkmiljøet i Ørsta, Volda og elles hugsar han som ein god ven, ein heidersmann, ein svært sterk sjakkspelar, og ein framifrå bidragsytar til det gode miljøet vi har hatt.

Peder Havskjær har visst spelt sjakk nesten heile livet. Han har fortalt at han lærte å spele sjakk ved å sjå foreldra spele. Han synest at det var litt artig at han lærte spelereglane på denne måten, og peika på at verdsmeistaren i sjakk frå 1921 til 1927, cubanaren Capablanca, hadde lært seg å spele på same måten, ved å sjå faren og ein onkel spele.

I 1948 starta Ørsta Sjakklag opp, og heldt det stort sett gåande til litt ut på 1960-talet. Peder har fortalt at var avgrensa kva han fekk vere med, fordi han var mykje vekke på arbeid eller på fiske. Papira som finst frå den tida viser at Peder då var ein av dei beste spelarane i sjakklaget.

Peder var ein skulert sjakkspelar: Via ein annan sterk sjakkspelar, Olav Vidnes i Hovdebygda, hadde han fått tak i Euwe og Kramer si serie «Midtspillet» som i 1954 hadde kome ut på dansk i 12 hefte, til saman ca. 900 sider. Dette verket vart studert, og ga grunnleggande kunnskapar om mange sider ved det å spele sjakk.

Vinteren 1972 vart Volda Sjakklubb skipa, og Peder var med frå starten. Sommaren 1972 drog han og andre spelarar i klubben til sjakk-NM på Røros. Der var Peder ein av overraskingane: Ein ukjend spelar frå ein nystarta klubb gjekk hen og blei nummer 2 i klasse 1, og rykte dermed opp i meisterklassa. Status som meisterspelar klarte han også å halde dei neste åra.

I dei mange åra sidan var Peder trufast med på det som skjedde i sjakkmiljøet i Volda og Ørsta, og også elles. Han deltok i klubbturneringane, lagkampar, helgeturneringa og også i nokre noregsmeisterskap. Alltid roleg, vennleg når han vann, «var litt heldig», og hyggeleg når han tapte: «Du spelte godt!»

Peder var med lenge, den siste lagkampen spelte han vinteren 2011, i ein alder av snart 87. Han kunne framleis spele, med ein solid remis mot ein sterk spelar frå Kristiansund.

I seinare år svikta helsa, men hovudet var med til det siste. Han hadde stor glede av å følge med på sjakksendingane på TV, og forstod altså meir enn folk flest av stillingane på skjermen og forklaringane til kommentartorane.

Ei helsing frå Jon Olav Fivelstad seier mykje om Peder:
“Dette var trist å høyre. Peder arbeidde saman med faren min, og då Peder høyrde at eg som 13-åring var interessert i sjakk tok han meg med til Volda sjakklubb. Han budde i Åmdalen, køyrde Melsbygda, og henta og bringa kvar einaste spelekveld. Av og til sykla eg fram på Åmdalen sommarstida for å få meg ein dyst – særleg som oppvarming til NM. Då måtte me alltid stoppe klokka og forsyne oss av godkakene som mora bar fram. Det vart etterkvart mange turar, særleg til Ålesund, Molde, Kristiansund og Florø – alltid klubbkampar, alltid køyrde Peder laget, og var også ein viktig spelar. Takk for alt som du lærde meg og kvil i fred!”
</blockquote