Vi bringer her tre innlegg fra sjakkspillere som alle delvis omhandler spillegalskap. To av dem er anonyme, men Bergensjakk vet hvem som er avsendere.
Det har kommet såpass mye om Kindred-saken at vi nå setter sluttstrek for innsendte innlegg.
Noen vil kanskje mene at vi favoriserer Nei-siden i debatten, men av de innleggene vi har fått tilsendt har det bare vært ett (Øystein Brekke) på Ja-siden.
Videre debatt kan tas på Facebookgruppen, hvor man kan lese uten å være medlem.
Se også vår samleside med linker.
Kindred-avtalen 2019
Av Anonym sjakkspiller 1
Etter å ha lest Simen Agdestein sitt innlegg samt en persons historie på Facebook som hadde kr 700.000 i spillegjeld måtte jeg ta bladet fra munnen.
- Sentralstyret burde sendt saken til klubbene på vårparten. Det er ikke holdbart å sende sakspapirer ut til klubbene en måned før kongressen når de fleste klubbene har avsluttet sesongen og har tatt sommerferie.
Når en så viktig sak skal avgjøres på en kongress som er demokratisk riktig burde klubbene fått drøftet det skikkelig. Nå viser det seg at stadig nye momenter dukker opp og gjør saken uklar og komplisert. En annen sak er at ikke alle klubber vil være representert på kongressen i Larvik. Mange klubber vil ikke sende representanter fordi de har bestilt ferie med familien lang tid i forveien. Hadde saken blitt brakt tidligere fram i lyset kan det hende flere representanter hadde valgt å delta på kongressen. Dette har sentralstyret forhindret med en ”taktisk” manøver! For de fleste prioriterer familie foran sjakken!
Sannsynligvis burde det vært et ekstraordinært årsmøte med kun Kindred-avtalen som sak!
- Demokratiet blir satt skikkelig til side med Magnus sin manøver! Man kan gjerne bruke jus men dette er en historisk overkjørsel! Mange små klubber med bare en og to stemmer er like viktig som Magnus’ storklubb med 41 stemmer. De små klubbenes meninger drukner på grunn av Magnus sin klubb som kun representerer en klubb. Sannsynligvis må en opp i 25 klubber for å matche storklubbens stemmetall! Hva er viktigst å ta hensyn til?
Magnus manøver kan overføres til det profesjonelle arbeidsliv. Her kjøper selskaper seg inn i selskaper for å få styringsretten! Men Norges Sjakkforbund er IKKE på det nivået!
Sentralstyret MÅ forstå at de kjører ikke over ildsjeler i de små klubbene på en slik måte. De har rett og slett ikke tatt klubbene med på råd til rett tid! Sier jo litt om hva Magnus gjør med de frivillige når de blir totalt overkjørt. Jeg skjønner at dugnadsånden forsvinner blant de frivillige.
Konklusjon: Sentralstyret har undervurdert grasrota!
- Sentralstyret har undervurdert motstanden mot spillselskaper!
Penger kan ikke settes foran personers tragedier i spillverden!
Som tidligere nevnt fortalte en spiller med kjempegjeld sin historie på Facebook. Det burde Sentralstyret og JA-siden skjønne at det er bare ikke greit! Man kan ikke gå over lik bare for å innkassere millioner på andres tragedier! Hvor er moralen?
Jeg har selv opplevd spillgalskapen! Jeg tapte store penger på de automatene som var før Norsk Tipping fikk monopol på dem. Jeg opplevde med andre ord galskapen og var vitne til folks tragedier. Min sjakklubb hadde mulighet å få tildelt automater som ville generere mye penger for jeg viste hvor hardt det ble satset. Men jeg fikk min klubb til å si nei med bakgrunn i det jeg viste om konsekvensene for de som holdt på med galskapen inkludert meg selv! I årene etterpå så jeg at klubber som hadde automater fikk god økonomi. Men likevel er jeg er glad jeg fikk gjennomslag for mitt syn i saken! Angrer ikke på det! Dessverre fortsatte jeg å spille etter at min klubb hadde sagt nei til å få tildelt automater.
Jeg var heldig som kom meg ut av galskapen noen år før Norsk Tipping overtok. Jeg stod flere netter på rad etter jobb og spilte i opptil 6 timer. Dette var i kontantpengers (nå brukes bare kredittkort) tid så når det var fritt for sedler var det bare å sette seg i bilen med kurs for minibanken! Som sjakkspiller hadde jeg god utholdenhelt og prøvde å analyse datamaskinen bevegelser. Hvor dum er det mulig å være?
Tilslutt endte det med at min mor måtte kausjonere for et forbrukslån! Å bruke løgn til familie for å skjule hva en holdt på med skjedde mange ganger! Det svir den gang i dag!!
Min kone oppdaget tilslutt at jeg spilte på automater da hun fikk tips fra andre. Heldigvis hadde jeg sluttet å spille da jeg ble ”oppdaget”. Med nød og neppe klarte jeg å redde et 25 års ekteskap! Det var ikke min fortjeneste, men min fantastiske kones!
Jeg forteller denne historien til sentralstyret og JA-siden som jeg tror har undervurdert konsekvensene med å ha et spillselskap i ryggen! Men denne historien blir bare ”peanøtter” mot de store tragedier i spillebransjen!
Jeg har spilt sjakk i 50 år og elsker spillet. Tror også jeg har lagt ned ganske tusenvis av dugnadstimer for sjakken i alle disse år. Mine foreldre stilte opp på bingoer på dagtid da jeg var leder av klubben. Selvfølgelig gjorde mine foreldre en innsats for sin sønn. Så jeg skjønner de foreldrene som vil sitt beste for sine barn/ungdommer og stemmer ja til avtalen. Hva gjør en ikke for sine barn! Men jeg håper at de tenker seg godt om for disse millionene i Kindred-avtalen kommer fra menneskelige tragedier! Det blir for enkelt å si at hvorfor skal ikke Norges Sjakkforbund få disse lettjente pengene!
Personlig KAN/VIL jeg få problemer å fortsette min dugnadsvilje med et spillselskap på ryggen!
Jeg velger å være anonym på grunn av punkt 3 av hensyn til min familie.
SJAKK, MONOPOL OG LUDOMANI
Av Anonym sjakkspiller 2
Lilleputtnasjonen Norge har dette tiåret opplevd en sjakkrevolusjon som nesten ikke er til å fatte. At Norges Sjakkforbund i kjølvannet av dette nå øyner muligheten for et betydelig økonomisk løft, indikerer et sterkt signal om at aktivitetsnivået i topp- og breddesjakk ønskes ytterligere hevet.
Med en gullkantet økonomisk avtale på trappene, har imidlertid sjakkmiljøet brått fått servert en kontroversiell sak som, fra offentliggjøring og til endelig avstemning, synes ekstraordinært travel. Og det har falt tungt for mange at den aktuelle samarbeidspartneren opererer innenfor segmentet spill og underholdning. Kindred Group er allerede blitt karakterisert som ‘useriøs’ og ‘skambelagt’.
Bruk av ord som ‘stor tragedie’, ‘dyp sorg’, ‘ildsjeler går tapt’, og beklageligvis nedlatende kommentarer om såvel verdensmesteren som forbundspresidenten, er noen av ingrediensene så langt.
En urolig og til dels opprørsk stemning råder for tiden i norsk sjakk. Argumentene for og imot avtalen er stor i avstand, og rommet for høringer er gitt en uvanlig kort tidsfrist – om enn i det hele tatt.
Meningene preges dessverre mer av følelser enn av fakta. Og i kampens hete har en ensidig kritikk av Kindred fått dominere og nærmest unntatt motparten fra å bli satt i et kritisk lys.
Det vektigste argumentet for å beholde nåværende monopol har naturligvis vært utbetaling av midler til gode formål. I seg selv edelt og meget kjærkomment for lag og foreninger. Et annet tungtveiende argument er gjennom regulering av innsatsgrense å innskrenke risikoen for spilleavhengighet.
Men: Den som lever i troen at Norsk Tipping eller Norsk Rikstoto er fritatt fra skyld i spilleproblematikken, vil nok behøve mer opplysende fakta før et standpunkt kan tilstås god nok ryggdekning.
Norsk Tipping tillater bl.a. at en spiller med egen spillerkort-ID kan satse opptil kr. 20.000 per måned. At en spiller kan tape et så høyt beløp burde ikke klinge godt i ørene for noen.
Spillere som har overskredet denne innsatsgrensen er imidlertid ikke avskåret fra å fortsette. Lån av andres spillerkort er en mindre kjent, men desto mer utbredt omgåelse av begrensningene enn hva regulerende myndighet ønsker å høre.
Med andre ord: Særs aktive spillere viser ikke aksept eller respekt for grensesettingen.
Legger man så til hva impulsive og eventuelt kostbare handlinger et besøk på veddeløpsbanen kan medføre, er det kanskje dags for en mer transparent debatt omkring rettferdiggjørelsen av monopolet.
Det kan også anbefales noen refleksjoner omkring den godt etablerte Grasrotandelen. Enkelte lag og foreninger mottar årlig store summer som tilsvarer 7 prosent av givernes omsatte spill. Et tilskudd på f.eks. 50.000 betyr at giverne har omsatt for 700.000 kroner i kalenderåret. Kan klubbene midt i all begeistringen og med god samvittighet være visse på at det ikke eksisterer ublide skjebner bak disse tallene?
Dette monopolets rolle representerer bare et lite utvalg av hva som burde ha en selvsagt plass i sakens diskusjoner, men som dessverre forsvinner i mengden av informasjon eller mangelen på sådan. Alle sider som har grobunn for en fruktbar diskusjon vil mest av alt betinge tid for sjakkmenigheten til å kunne innta et endelig standpunkt. Det gjør man ikke ved å forsere en avtale.
Om sentralstyret insisterer på at en avstemming SKAL gjennomføres førstkommende kongress, fryktes uante negative ringvirkninger innad i sjakkmiljøet, der et fåtall klubber knapt har hatt anledning til annet enn en hastig uttalelse midt i ferietiden.
Forbundet bør også ta innover seg hvordan et kontroversielt vedtak – uansett for eller imot – kan påvirke stemningen når hundrevis av forventningsfulle sjakkspillere møtes til Landsturneringen for fellesskap og hygge.
Etableringen av Offerspill SK og dens stemmeberettigede delegater har sannsynliggjort muligheten for at avtalen blir effektuert. All ære til Magnus Carlsen for å fronte norsk sjakk på mange scener. Men her tramper han ubetenksomt på grunnstenen for demokratiske prinsipper, som i ytterste konsekvens kan dele den familien sjakk-Norge i realiteten er, i to.
Og dessverre er aksjonene i gang. Spillere, profilerte eller ikke, dog like viktige, vil nå boikotte deltakelse i NM.
Så nei, tiden er absolutt ikke moden for en avtale. Ta redelig hensyn til sjakkfolket og la klubbene bli hørt først.
Norges Sjakkforbund oppfordres hermed til å utsette saken.
Med beste hilsen,
engasjert sjakkspiller og tidligere spilleavhengig.
Mitt liv med en spillegal mamma
Av Alf Wilhelm Lundberg
(kritikerrost gitarist, pianist og komponist som også er en lidenskapelig sjakkspiller)
Jeg vil understreke at jeg setter min mor svært høyt, og er takknemlig for at hun i løpet av min oppvekst har gitt meg uendelig med med støtte og kjærlighet! Hun er og har vært uføretrygdet størstedelen av sitt liv pga diagnosen hennes som bipolar, eller manisk-depressiv som man gjerne kalte det før.
Denne manien er nok en del av grunnen til at hun også gjennom sitt liv har vært spilleavhengig. Hun spilte hver uke det som kunne spilles på; Lotto, Viking Lotto, Joker, Ekstra og Flaxlodd.
Hun gikk dessuten på bingo hver dag nesten, og brukte nok også en god del kroner på spilleautomater rundt omkring. Spilte stort sett på det som spilles kan, hver dag, hver uke, år etter år. Litt utfordrende for familieøkonomien til tider ja, men aldri nok til å sette oss ut av spill, og ikke nok til å opparbeide seg gjeld som ikke lot seg betjene. Hun er nå på aldershjem og ved god helse, og kan følgelig ikke spille så mye lenger.
Jeg vil bare si at jeg er veldig takknemlig at hun har vært i samvittighetsfulle og etisk trygge hender som Norsk Tipping! Jeg er temmelig sikker på om hun hadde blitt fristet til å prøve seg på Unibets mange spill-sider på internett så kunne hun sikkert i løpet av noen dager satt hele familieøkonomien og hele vår økonomiske framtid på spill!
Det er dette som jeg mener er den store forskjellen på Kindred og Norsk Tipping; samvittighet! Mens Norsk Tipping passer på å begrense de mest spilleavhengige slik at de ikke kan spille seg fra seg hele familieøkonomien, er det nettopp dette som er kilden til Kindreds milliardinntekter. Der Norsk Tipping setter på bremsen og prøver å begrense de mest spilleavhengige gir Unibet gass og lokker med bonuser og nesten ingen begrensninger, slik at de mest spilleavhengige faktisk kan spille seg fra gård og grunn bare på en natt!
Ønsker vi å samarbeide med aktører som opererer slik? Har vi samvittighet til å samarbeide med et internasjonalt imperium som har bygget sin milliardformue basert på å friste andre mennesker ut i sin egen økonomiske undergang? Deler av denne kynismen ser ut til å ha spredd seg til styret i NSF som har jobbet taktisk og villedende for å påvirke alle oss medlemmer i NSF til å stemme ja til avtalen med Kindred, samtidig som de forsøkte å holde den hemmelig for sitt eget medlemsblad, Norsk Sjakkblad. Det har spredd seg til vår verdensmester som kynisk bruker sin popularitet og enorme økonomiske ressurser til å kjøpe 1000 medlemmer, som undergraver hele den demokratiske prosessen!
Man kan åpenbart bli litt blind av den blendende summen på 50 millioner.. Er den summen så stor at den kan vaske vekk vår samvittighet? Jeg klarer ikke å se at det er greit å motta penger som er finansiert på å skape/lokke til seg spilleavhengige i størst mulig grad for deretter å melke dem maksimalt for det de er verdt. Jeg vil ikke ta i de pengene, for jeg mener de er anskaffet på svært uetisk vis! Og sier vi ja til det, sier vi også ja til at det er greit å ikke ha samvittighet. At det er lov å være sleip. At man kan bruke triks og smutthull i regelverket for å trumfe i gjennom sin egen vilje og på den måten si at vi alle ikke er like mye verdt, fordi det er kun dem som har mest penger, mest berømmelse som er mest verdt og som skal bestemme til syvende og sist. Jeg mener at slikt kan vi IKKE ha det i et fritt og demokratisk Norge.
Det siste året har jeg jobbet frivillig som sjakktrener i Elefantenes Sjakkakademi i Trondheim, og det har vært utrolig givende, meningsfylt og artig å lære opp unge talenter til å tenke kreativt, selvstendig og finne smarte løsninger og til å forstå sjakk bedre. Jeg vet at det de lærer vil de få bruk for resten av livet pga sjakkens enorme overføringsverdi til alle mulige felt og disipliner. Dette har jeg selv har erfart ved at sjakk har hjulpet meg til å visualisere hvilke som helst melodier jeg hører inne i meg slik at jeg kan spille de umiddelbart på både gitar og piano, uten å ha øvd på det før!
Verdiene vi utstråler gjennomsyrer hele vår organisasjon helt fra grasrota til toppen. For meg vil det være svært demotiverende hvis jeg skal med min lidenskap, kreativitet og kjærlighet til sjakk gjøre en flott innsats for unge talenter i sjakk-Norge bare for å vite at de skal bli forvaltet videre av et styre og en ledelse uten sterke etiske verdier og uten dyptgående samvittighet. Slik kan vi ikke ha det, og jeg håper virkelig av hele mitt hjerte at vi kan få beholde et rent, flott og samvittighetsfullt NSF også etter Kongressen den 7. juli!
Takk for meg, ønsker alle et godt valg, og håper virkelig at vi klarer å stå sammen også etter den 7.juli, uansett utfall!
Mvh Alf Wilhelm Lundberg, sjakktrener i Elefantenes Sjakkakademi i Trondheim
Bergensjakk
Den mulige samarbeidsavtalen mellom Norges Sjakkforbund og spillselskapet Kindred ser ut til å vekke stor debatt. En avklaring vil komme på sjakkforbundets kongress 7. juli 2019.
