Håkon Bentsen, et sentralt medlem i Molde Sjakklubb, har gått bort i en alder av 43 år.
Begravelsen blir fredag 14. juli 2023 kl. 10.30 i Molde Domkirke. Alle som vil delta er velkomne.

Hans Olav Lahlum har skrevet følgende minneord:

Minneord til Håkon Bentsen (1979 – 2023)
Skrevet av Hans Olav Lahlum

På sjakkarrangementer, som på andre steder hvor mange mennesker møtes, er det noen som av forskjellige årsaker vekker mer oppsikt enn andre. Moldenseren Håkon Bentsen var en av de som nesten alle deltakere og tilskuere la merke til. Håkon var høy og kraftig bygget helt fra tiårsalderen. Mot slutten av tenårene var han blitt to meter høy og hadde nådd en matchvekt over 130 kg. I fysisk forstand var han den største sjakkspilleren i så godt som alle turneringer han som voksen deltok i. Sjakk er heldigvis en sport hvor man kan møtes på like fot tross svært ulike forutsetninger med alder og fysikk. Det hendte nok at en mye yngre og mindre motstander opplevde det skummelt å skulle spille mot Håkon, som raget høy og ruvende frem over brettet. Men den uroen gikk alltid raskt over. Håkon, med det muntre tilnavnet «Big Bentsen», viste seg å være et gjennomført vennlig menneske som gikk rett inn i rollen som den snille giganten. Han hadde muntre perspektiver også på eget volum, og lo hjertelig med da det under en premieutdeling ble ropt opp «sist, men ikke minst – Håkon Bentsen.» Da en av hans venner ved en anledning bemerket at «Nå hadde du fortjent en klem, Håkon», repliserte han med «Da må du hente en krakk!»

Livshistorien til Håkon Bentsen startet med at han ble født i Molde 28. november 1979, som et etterlengtet fjerde barn i en livsglad og tett sammensveiset middelklassefamilie. Faren var lærer og moren arbeidet i helsevesenet. Oppveksten var trygg og harmonisk, med to foreldre som brukte mye tid på barna og deres ulike interesser. Tidlig på 1990-tallet fulgte Håkon etter den seks år eldre broren Øyvind inn i det lokale og etter hvert nasjonale sjakkmiljøet. Han kombinerte i tenårene sin interesse for ny informasjonsteknologi med et betydelig talent for sjakk og andre strategispill. Håkon levde en periode rundt årtusenskiftet som profesjonell pokerspiller i Oslo, men gikk snart lei av jaget etter pengepremier. Før han fylte 25 hadde Håkon konkludert med at sjakken var spillet i hans liv. Han var en av ildsjelene som sommeren 2004 arrangerte et svært vellykket NM i Molde. Da hadde han etablert seg som en sterk mesterspiller og var en av de beste spillerne bosatt i Møre og Romsdal. På dagtid ble det først bachelorgrad i informatikk og så mastergrad i logistikk ved Høgskolen i Molde. Under et arbeidsopphold på Østlandet spilte han et par sesonger for det unge eliteserielaget fra Porsgrunn, men tilknytningen til Molde Sjakklubb var hele tiden nær og han vendte snart tilbake dit. Historien om Håkon Bentsen og Molde SK er historien om et ungt talent som ikke bare ble klubbens selvsagte førstebordspiller gjennom mange år, men også brukte tusenvis av timer på frivillig arbeid der – som styremedlem, turneringsleder og ansvarlig for tallrike arrangementer. For lokale barne- og ungdomssjakkspillere ble han en uvurderlig læremester. Håkon bodde alene og hadde ikke egne barn, men var en snill onkel for sine søskens barn og holdt tett kontakt med både søsken og foreldre.

Som sjakkspiller var Håkon Bentsen et stort talent som utvilsomt kunne nådd mye lenger hvis han hadde brukt tiden på å spille flere turneringer selv, analysert egne partier og jobbet mer med eget åpningsrepertoar. Men livet er mye mer enn rating og resultater. Håkon trivdes best med å ha sjakken som en sosial og relativt avslappende hobby. Han tok poeng i enkeltpartier mot opptil flere stormestre og gjorde flere sterke resultater i NMs mesterklasse, men uten å rykke opp til eliteklassen. I langsjakk stabiliserte ratingen seg på et solid mesternivå rundt 2100. Best var han hele tiden i lynsjakk, hvor han med en rating godt opp på 2300-tallet holdt et nasjonalt elitenivå og i mange år var Midt-Norges beste spiller. De store hendene hans styrte imponerende raskt og presist brikkene rundt på brettet med sekunder igjen på klokken.

Effektiviteten var i det hele tatt karakteristisk – i lynsjakk så vel som med tillitsverv og i utallige poengterte replikker både om sjakk og andre temaer. Håkon spilte raskt, tidvis nok litt for raskt, også i langsjakkpartier. Han kunne virke bedagelig når han under turneringer på Fagernes ofte spilte ferdig sitt eget parti på 2–3 timer og deretter rolig satte seg til å vente på neste runde. Spurte jeg ham da om å legge inn andres partier eller noe annet computerarbeid som burde ta en time, svarte Håkon alltid straks ja. Deretter gjorde han vanligvis oppgaven unna på et kvarter. Håkon hadde en oppsiktsvekkende god hukommelse, særlig for tall. Da jeg en gang spurte om han hadde lagret telefonnummeret til en felles sjakkbekjent, ramset han like godt opp nummeret uten å ta frem telefonen. Flere ganger opplyste vi på Fagernes muntert spillerne om at de som fortsatt skyldte arrangøren penger burde komme med dem snart, fordi vi ellers satte Håkon på saken. Hans egen startkontingent ble tidvis først fastsatt når vi hadde sett hvor mye hjelp vi måtte be ham om underveis og hvor stort underskuddet lå an til å bli. Håkon bemerket ved en slik anledning lunt at han vel nå snart fikk påta seg oppdraget med å kreve inn startkontingenten fra seg selv.

Omgangstonen i samtaler med Håkon var gjennomgående poengtert, uformell og lite selvhøytidelig. I en samtale med den litt eldre Tor Wetle Hoem, som i en årrekke har vært en drivkraft i Molde SK sammen med ham, bemerket Håkon lett selvkritisk at «Jeg er en dårlig taper.» Tor Wetle påsto tilbake at «Jeg er en dårlig vinner», hvoretter Håkon umiddelbart slo til med «Bra at det skjer så sjelden, da!» Da Tor Wetle nylig bemerket til Håkon at han burde vært standup-komiker, svarte Håkon med karakteristisk humor og en alvorlig undertone: «Ja, men problemet er at jeg liker bare å opptre for veldig få mennesker. Jeg burde benyttet sjansen i Oslo Spektrum under Coronaen!»

Håkon kunne åpenbart nådd enda lenger, både på og utenfor brettet, hvis han hadde vært litt mer ambisiøs på egne vegne. Ved overgangen til 2020-tallet fremsto han som et harmonisk og tilfreds menneske, selv om tapet av faren i 2015 var et tungt slag for ham og familien. Å følge med på annen sport, særlig da norsk og engelsk fotball, ga Håkon mange gleder mellom sjakkturneringene. I yrkeslivet var han i gang med en doktorgrad i logistikk ved Høgskolen i Molde, hvor han var svært godt likt både blant kolleger og studenter. Håkon var et menneske som nødig plaget venner og kolleger med det han selv måtte ha av bekymringer, men tok seg tid til å lytte og å gi gode råd hvis noen ba ham om det. Han var et forbilledlig dynamisk og oppmerksomt menneske, som nesten alltid svarte i løpet av få timer hvis jeg sendte ham et spørsmål av noe slag.

Håkon spilte oppsiktsvekkende nok aldri en sjakkturnering utenfor Norges grenser, men var en stamgjest i de internasjonale turneringene på Fagernes. Han klaget selvkritisk over sviktende konsentrasjon og dårlig uttelling da han gjorde et resultat rundt forventningene på Fagernes våren 2022. Høstferieturneringen i 2022 måtte han stå over av hensyn til arrangementsforberedelser for Ungdoms-NM i Molde, men Håkon slo tilbake med et klart plussresultat under påsketurneringen i 2023. Han virket kanskje litt sliten og alvorlig ved ankomst, men kom utover uken tilbake i sitt gode humør. Som vanlig takket han arrangørene før han etter siste runde satte seg i bilen og startet den lange hjemreisen til Molde. «I oktober må jeg nok prioritere studentene på høgskolen, men det er uansett flott at det blir en turnering igjen da. Jeg er helt sikkert tilbake til påsketurneringen i 2024!» ble hans karakteristiske avskjedsord der. I begynnelsen av juni 2023 sto han som vanlig i spissen for arrangementet av Molde SKs tradisjonsrike helgeturnering Rosecupen.

Håkon hadde rundet 20 deltakelser i Sjakk-NM og hadde planlagt en ny start i mesterklassen under årets NM i Oslo. Det lot seg ikke gjøre på grunn av et viktig skifte på Høgskolen i Molde, hvor han skulle bytte kontor og tiltre en heltidsstilling som høgskolelektor. Håkon var nær målstreken med doktorgraden og gledet seg over å ha fått avklart den videre jobbsituasjonen. Mandag 3. juli 2023, mens sjakkvenner fra fjern og nær startet tredje runde i NM, spiste Håkon Bentsen frokost hjemme i Molde og gikk til sin første arbeidsdag i den nye stillingen på høgskolen. På vei tilbake fra et møte mot slutten av arbeidsdagen falt han plutselig om. Håkon kom delvis til bevissthet, men fikk bare meddelt at han hadde sterke smerter i brystet. Så døde han plutselig, 43 år gammel, uten å ha kunnet snakke med noen av sine nærmeste. I lommen hans lå en medisin som viste at han en tid hadde vært klart over at det var stor risiko for et hjerteinfarkt. Håkon bar til det siste den vissheten med seg alene, uten å ville uroe verken familie eller nære venner.

Håkon Bentsen ble før femte runde av NM i Oslo hedret med minneord av sjakkforbundets president og med et minutts stillhet. Dødsfallet ble mottatt med sjokk og sorg hos hans mange sjakkvenner. «Jeg hadde bare snakket med ham noen få ganger, men man trengte jo heller ikke å snakke mange ganger med Håkon Bentsen for å forstå at han var et svært godt menneske!» bemerket en av de jeg snakket med den dagen. For en som snakket med Håkon Bentsen mange hundre ganger spredt ut over 25 år, er det fortsatt uvirkelig aldri å skulle se eller snakke med ham igjen. Tapet er aller størst for hans mor, søsken og onkelbarn, men også svært stort for sjakkmiljøet i Molde og resten av Møre og Romsdal. Vennen Tor Wetle Hoem bemerket at de i Molde SK nå må finne tre andre for å overta Håkons arbeidsoppgaver, siden han fungerte som kasserer så vel som arrangementsansvarlig og turneringsleder.

Håkon var beskjeden på egne vegne, og klaget aldri over manglende oppmerksomhet eller anerkjennelse. Det kan gi grunn til litt ettertanke at han aldri fikk oppleve å få verken æresmedlemskap i Molde SK, æresmedlemskap i Møre og Romsdal Sjakkrets eller gullmerket til Norges Sjakkforbund, selv om han utvilsomt var kvalifisert for alle tre. Det gjelder særlig fordi Håkon selv altså var forbilledlig flink til å takke arrangører og gode hjelpere.

Livet kan være skjørt, også for tilsynelatende robuste mennesker godt under 50. Historien om Håkon Bentsen får være en påminnelse om at vi i tide gir ros og påskjønnelser til de som fortjener det. Selv om livet til Håkon ble så altfor kort, lever utallige gode minner om et på alle måter stort menneske videre – hos meg og mange andre som fikk gleden av å møte ham. Hvil i fred, Håkon.