BERGENSJAKK

Simen Agdestein: Nei til Kindred-avtalen

Vi har mottatt følgende innlegg fra Simen Agdestein, hvor han sier sin mening om Kindred-debatten.

Nei til Kindred-avtalen
av Simen Agdestein

Simen Agdestein
Simen Agdestein
(Foto: Olga Dolzykhova)

Da det ble opprettet sjakklinje på Norges Toppidrettsgymnas og jeg begynte som sjakktrener på heltid for 21 år siden, skjønte jeg tidlig at sjakkpolitikk var noe jeg måtte holde meg langt unna om jeg skulle holde ut i en slik jobb. Men etter å ha sett hvordan tingene nå utvikler seg, kan jeg ikke sitte passiv lenger.

Det er masse argumenter og knallharde diskusjoner. Jeg har lest og snakket med folk i «begge leire» for å forsøke å forstå, men den spontane ryggmargrefleksen om at dette er noe vi bør holde oss unna, har bare forsterket seg. Jeg er krystallklar på at dette er en avtale vi bør si nei til.

Det har kommet kritiske tilbakemeldinger fra Lotteritilsynet, Spillavhengighet Norge, Norsk Forening for Spillproblematikk, Blå Kors, Actis – rusfeltets samarbeidsorgan, Norges Idrettsforbund, lederartikler og kommentarartikler i Aftenposten, Dagbladet, VG, Dagens Næringsliv og så videre, sågar en jussprofessor, alle med spisskompetanse på sine felt. Skal man bare fnyse av alle?

Jeg skal ikke forsøke å oppsummere, og vil berømme frontkjemperne som orker å ta kampen i en konflikt vi aldri burde vært i. Men jeg har litt spesialkompetanse i elitesatsing og vil gjerne komme med noen innspill der.

Jeg har vært så heldig å få oppleve noen fantastiske fotballtrenere. Egil Olsen var min klubbtrener i Lyn i fire år like før han overtok landslaget med gigantisk suksess. Han klarte å gi folk troen på seg selv og løftet Norge til to VM-sluttspill med seier over Brasil som det store høydepunktet. Erling Hokstad, en ungdomsskolelærer fra Nannestad, var i samme liga. Med han var treningene enda enklere, men han klarte å føre oss opp i eliteserien i kraft av å være en klok person, helt enkelt. Det var etter dette pengefolket gjorde sin inntreden – dessverre med katastrofale konsekvenser. Noen år senere gikk Lyn konkurs.

Dessverre ble jeg også rammet av denne pengegaloppen. Jeg spilte fotball for moro skyld og storkoste meg totalt fri for press – helt til jeg kom på landslaget. Da endret alt seg. Jeg fikk plutselig betalt for å spille fotball med dertil forventninger. Alt endret seg. Det var ikke moro lenger, og snart raknet alt også for meg personlig med kneskade og masse elendighet i kjølvannet av det som den endelige sluttstrek.

Det er sikkert mange som har sluppet skader og har synes det har vært fint å tjene penger på fotballen, men poenget er at penger ikke nødvendigvis er en velsignelse. Det er ikke bare å sprøyte penger inn i noe og tro at man får resultater ut i andre enden. Ofte er utfallet akkurat det motsatte da penger ofte bringer med seg masse som slettes ikke er sportslig utviklende. Jo mer penger, jo mer klokskap trengs, er i hvert fall helt sikkert, og jeg klarer ikke helt å se at forbundet slik det nå fremstår har den kompetansen.

Det kan være fint å være «fremoverlent» og ville noe, men uten kompetanse kan det bære helt galt av sted. Da er det bedre at man holder seg unna og forblir gratispassasjer på en fantastisk reise, for å sette det litt på spissen. For ting er ikke så ille. Tvert imot! Det popper stadig fram store talenter og prisverdige initiativ.

Jeg vil samtidig slå et slag for det viktigste vi har: Ildsjelene. Jeg er ekstremt fornøyd med NTG og føler jeg sitter midt i smørøyet omgitt av det beste som er av norsk trenerkompetanse, men den som har gjort aller mest inntrykk på meg er faktisk Johs. Kjeken, SK 1911s store ildsjel, som forklarer at det viktigste for å frembringe gode sjakkspillere er «kontinuitet, kontinuitet og kontinuitet». Man må tilrettelegge slik at store talenter får en arena å utfolde seg på. Det er ikke penger som er essensen her.

Det er overveldende alt Magnus har gitt oss, men ildsjelene er våre grunnstener. Uten disse er vi ingen ting. Opprivende diskusjoner tror jeg er særdeles lite oppbyggelig, og jeg håper vi kommer oss ut av denne situasjonen fortest mulig før våre ildsjeler går tapt.

Det er mange argumenter, men min konklusjon er klar – dette er en avtale vi bør og må si nei til.

Hilsen Simen Agdestein