Erling Hjertnes er gått bort, 71 år gammel. Hjertnes var tidligere en sentral person i ungdomssjakken i Bergen. Utenom sjakkmiljøet var han mest kjent som bassist i De Musikalske Dvergene fra 1980 til 2019.
Trond Eikeland har skrevet følgende minneord:
Minneord til Erling Hjertnes Erling Hjertnes (Foto: https://www.dvergene.no/)
Tidligere denne uken kom det triste budskapet om at Erling hadde forlatt oss. Erling var en viktig mann for Fana Sjakklubbs Ungdom i veldig mange år, og var en sentral skikkelse i sjakkmiljøet.
Erling var et ja-menneske. Han var alltid utrolig positiv til alt, og trengte en hjelp til noe, så var det aldri nei i hans munn. Alltid blid, og med det sedvanlige smilet på lur. I tillegg fulgte han opp sønnene Stig og Ståle på en usedvanlig god måte. Alltid utrolig interessert og stolt over det de begge presterte på brettet. Han og jeg hadde alltid en dialog om hvordan det gikk med de to. Trond, hvordan står Stig nå? Vinner han? Hva med Ståle? Og når han fikk positive tilbakemeldinger så var han om mulig enda mer smilende. Og i de få tilfellene det ikke gikk bra, så var likevel smilet der.
Et spesielt øyeblikk utspilte seg etter NM for juniorlag i 2000. Både jeg og Erling ble fra oss av glede og beundring, etter at Fana SKU tok seieren i NM for juniorlag med Stig på laget. Aldri har det vel vært en like sensasjonell vinner. Tror jeg knapt har sett en stoltere far noen gang. Det måtte i så fall være etter de mange gode resultatene Ståle fikk som sjakkspiller både lokalt og ikke minst nasjonalt. Etter at Stig og Ståle trakk seg litt tilbake, var han likevel med og hjalp klubben videre. Også som revisor i en årrekke. Denne oppgaven tok han med største ansvarlighet, og en kunne være sikker på at var det noe som ikke var som det skulle, så ble det rettet av Erling.
Den eneste gangen jeg har sett Erling litt lettere irritert, var da jeg antydet at Fana SKU ville betale litt for revisjonen. Det ville han ikke høre noe snakk om. Slik var Erling, alltid positiv, alltid givende og alltid villig til å gjøre ting for andre, uten å tenke på å få noe tilbake. De siste gangene jeg traff han snakket vi mye om Stig og Ståle og hva de gjorde på nå. Han fortalte med innlevelse og var tydelig stolt av de begge.
Hans rolle i De Musikalske Dvergene er kjent. Når vi diskuterte det var det viktig å framheve de andre medlemmene og han ble nesten brydd når jeg poengterte hans viktige rolle. For slik var Erling. Fremhevet andre og ønsket ikke å fremheve seg selv. Jeg traff Erling tilfeldig i byen for ikke så lenge siden. Da var han glad og positiv og så lyst på det meste. Derfor var det ekstra sårt å lese nyheten om hans bortgang. Jeg vil alltid minnes Erling som et menneske jeg ønsker å være. Positiv, initiativrik, givende og så uendelig uselvisk. Her har jeg og andre mye å lære av Erling.
Fana Sjakklubb Ungdom lyser fred over Erling sitt minne.
Bergensjakk
