Minneord om Arnold Mundal

av Øystein Brekke

Arnold Mundal gikk bort 17. mai i år, 83 år gammel, etter kort tids sykdom. Han var født 19. september 1941 i Fjærland i Sogn og levde hele sitt voksne liv i Oslo dit han kom for å studere matematikk og realfag. Men han dro gjerne hjem til Mundal i Fjærland, som da slektningen Walter Mondale, USAs tidligere visepresident, var på besøk.

I miljøene på Blindern utviklet Arnold seg til en sterk spiller i både sjakk og bridge. Etterhvert spilte han aller mest bridge, men også ganske mye sjakk. Et resultatmessig høydepunkt i sjakk var da han vant mesterklassen i NM i Risør i 1978. Da jeg selv kom til Blindern og Akademisk Sjakklubb høsten 1974, ble det ekstra mange både hyggelige og krevende lynpartier med Mundal. Med hvite brikker var han en vanskelig motspiller for de fleste av oss, med Mundal-systemet, en måte å spille Torreangrepet på (d4 fulgt av Sf3 og Lg5).

Arnold deltok i mange år også i Oslo Schakselskap og ble i nyere tid medlem i Vålerenga Sjakklubb. Han deltok trofast på klubbens lag i Østlandsserien, vanligvis for Vålerenga 2.

Arnold Mundal var ansatt på Universitetsbiblioteket som senere ble Nasjonalbiblioteket. Etter hans bortgang er det understreket av flere hvilken pionérrolle han spilte i innføring av gode EDB-løsninger for bibliotekene. Tor Henriksen, formann i Sjakklubben Stjernen, visepresident i forbundet og rektor på Statens Bibliotekhøyskole, understreker dette. De to var mye sammen som bridgemakkere i flere tiår og spilte i tillegg lynsjakk på kveldene.

Tor Henriksen oppsummerer Arnold Mundals sjakktalent som en dyp innsikt særlig i midtspillet, tross små kunnskaper i åpningsteori, og at Arnold generelt var en nærmest utrolig begavelse med en utrolig beskjedenhet.

Øystein Brekke