Kåre Hugås har gått bort, 86 år gammel.
Vi viderebringer følgende minneord fra Hell Sjakklubb:

Trøndelags gode sjakkentusiast, Kåre Hugås, har gått bort
07.05.1936 – 31.08.2022

Det var meget tungt for oss i sjakkmiljøet å høre at vår kjære hedersmann Kåre nå har sovnet inn.

Kåre spilte sjakk fra 1958 og fram til mai i år. På 70-tallet var han med å starte barne- og ungdomskretsen i Trøndelag, i denne perioden dro han også rundt på skoler for å lære ungene sjakk. I tillegg til å være en sterk klubbspiller hadde Kåre i flere perioder verv som formann og kasserer i trondhjemsmiljøet før Arbeidernes og Trondhjems ble slått sammen til Trondheim Sjakkforening. Kåre var på mange måter en lagspiller og deltok sammen med seniorene til Trondheim Sjakkforening i Midtnorgeserien fram til 2016. Samme år mottok Kåre Ungdommens Sjakkforbunds hederstegn i gull for sin innsats for barn og ungdom.

Kåre var kjent for sin særegne spillestil, hvor han ofte foretrakk «springerparet» foran løperparet.

Etter at Kåre spilte Landsturneringen i Trondheim i 2014, har han bidratt hver mandag i barne- og ungdomssjakken hos Hell Sjakklubb. Den noe humpete og tidvis glatte kjøreturen fra Selbu til Stjørdal var aldri noe hinder.

Kåre øste gladelig av sin kunnskap til de som måtte ønske det og hadde et unikt og dypt engasjement for barn og unges sjakkinteresse i Hell Sjakklubb, og kommer til å bli savnet som en jovial sjakk-bestefar for mange i klubben.

Kåre brant for at de unge skulle være med i klubben, og som han mange ganger uttalte;

«De lærer ikke bare sjakk, vet du, de lærer også å konsentrere seg, skjerpe hjernen, være høflige, sosiale og ha respekt for hverandre.»

Dette mente han var særs viktige egenskaper å inneha både for barnas skolegang samt senere opp gjennom voksenlivet.

Kåre møtte alltid opp på sjakktreningene med et smil om munnen og med et førstespørsmål om hvordan guttene, og herrene, hadde det. Han var veldig omtenksom og varm. Om han enset at det var en som slet litt, enten i livet eller i sjakken, var han snar med å sette seg ned å slå av en prat eller invitere til å spille et parti sjakk. Om det var motivasjonen som var litt dalende hos noen av barna så han seg ikke tilbake for å bli ”slått på målstreken” i et parti, som førte til at den lille ble oppglødd og sa;

«Jeg slo han Kåre!»

Han var en mester i sosialt samspill, både med barna og foreldrene. Oppmuntrende ord og noen klapp på skuldra var det dagligdagse hos Kåre og det ble satt veldig pris på hos mottakeren, liten som stor. Han var genuint interessert i de unge og møtte sågar opp på andre fritidsinteresser for å se på sjakkguttene på andre arenaer enn bare sjakk. Dette gjorde at han ble godt kjent med dem og de gode samtalene ble flere og dypere. Humor lå også lett for Kåre. Han hadde et særegent glimt i øyet, tullet, tøyset og lo med alle i klubben, og det hendte seg han også flørtet litt lett med mødrene som satt og ventet på podene som skulle ha sjakk-kvelder, til lett fnising fra guttene. Alt dette gjorde at stemningen rundt han alltid var lun, fin og morsom.

De siste årene ville dessverre ikke helsen spille helt på lag med Kåre, men selv i hans dårlige stunder stakk han innom treningene bare for å hilse på guttene i noen minutter, ta en kaffe og gjerne et kakestykke. Jeg må bare innom for å se dere, gutter, kunne han si. Det forteller mye om hvem Kåre var, raus og god. Guttene satte like stor pris på han som han satte pris på dem, selv om de kanskje ikke var så god til å uttrykke det alltid, men Kåre forstod dem og han visste nok at det var slik for han sa ofte at han fikk så mye energi av å være sammen med de unge.

Gavene fra bisettelsen var ønsket til Hell Sjakklubb.

Vi takker for alt du gav av deg selv til alle i klubben. Det siste trekket er nå tatt og vi sier med sorg farvel til vår gode sjakkamerat Kåre Hugås.

Hell Sjakklubb