| |
Innledning
Det er med blandede følelser jeg setter sammen de mange merkelige bitene i dette puslespillet av en fremstilling.
Det siste året har høyst ufrivillig blandet meg inn i flere sjakkonflikter enn de fem foregående til sammen, og jeg
ønsker slett ikke å bidra til en ytterligere økning av konfliktnivået i vårt lille bretthjørne. Dessverre er vi etter
min mye omtalte avgang fra USF havnet i en stilling hvor det ikke finnes gode trekk, og med alle de spekulasjoner og
spørsmål sjakkinteresserte i inn- og utland åpenbart sitter igjen med er sannheten som så ofte det minste ondet.
For å gjøre min fremstilling mest mulig objektiv velger jeg å fremlegge de mest relevante dokumentene fra forskjellige
involverte parter i kronologisk orden, med et nødvendig minimum av tilleggskommentarer fra min side.
Det er viktig for meg å understreke at det jeg fokuserer på her er det som jeg er direkte involvert i og som angår
USF - det vil si forbundsstyrets beslutning om å avsette meg som lagleder til firelandskampen på Gausdal 5.-7.oktober,
og den påfølgende behandling som ledet frem til min beslutning om å be meg fritatt fra alle mine verv i USF.
Bakenforliggende er en klagesak reist mot to spillere jeg her vil omtale som X (medlem av OSSU) og Y. I skrivende
stund er klagen avslått av Sentralstyret i Norges Sjakkforbund, men saken er anket til endelig avgjørelse i
Reglementsutvalget. Klagen er forfattet og underskrevet av Gunnar Lie, og støttet av styret i Porsgrunn SK. Mitt navn
var (så vidt jeg vet) ikke nevnt i klagen til Sentralstyret. Jeg har ikke sett den i skriftlig form og har hittil ikke
blitt kontaktet av NSF under behandlingen av saken. Jeg har diskutert klagen og saken for øvrig i konfidensielle samtaler
med Gunnar Lie og enkelte andre personer, som enten var involvert eller som kunne ha informasjon og/eller råd av betydning
for klagen. Min relasjon med klagen til Sentralstyret kan etter dette sies å være den uformelle rådgivers - "indirekte
involvert part" heter det visst formelt. Denne befatningen med klagen har jeg vært helt åpen med overfor sjakkforbundene.
Når jeg dessverre ikke fant å kunne være like åpen i forhold til Sverre Johnsen/OSSU, er dette ut fra at NSF uttrykkelig
ba klager Gunnar Lie om IKKE å videreformidle noen informasjon om innholdet i klagen til X, Y eller deres klubber - en
beskjed Gunnar Lie videreformidlet til meg siden jeg hadde kjennskap til innholdet. Jeg stusset noe over denne
fremgangsmåten fra NSFs side, men overholdt den ved å henvise Sverre Johnsen til klager Gunnar Lie og/eller klagemottaker
NSF i alle forhold som angikk klagen. Videre i denne fremstillingen tar jeg NSF-klagens eksistens for gitt, men uten å gå
videre inn på verken innholdet i klagen eller NSFs behandling av den. Noen konflikt mellom Porsgrunn-miljøet og OSS-miljøet
ut over denne saken, er for øvrig ukjent for meg. Tvert i mot oppfatter jeg at det gjennom flere år har vært et positivt
samarbeidsforhold her, som bl.a. har inkludert regelmessige breddematcher i aldersbestemte klasser. Forhåpentligvis vil
dette senere la seg gjenopplive, tross konflikten som har fulgt i og med klagesaken.
Hva min egen person angår ville jeg selvsagt ha erklært meg inhabil dersom jeg hadde hatt verv i NSF som gjorde at jeg
på noen måte skulle behandle klagen. Det har jeg imidlertid ikke, og det er ikke åpenbart at en klagesak i NSF skal ha
noen som helst innvirkning på min frivillige utøvelse av verv i USF. Resten av Uttakningskomiteen i USF ble informert om
min befatning med klagen, men anså det ikke nødvendig at jeg på grunn av denne erklærte meg inhabil ved uttaket til
juniorbordene i årets firelandskamp. For å unngå alle videre spekulasjoner om uttaket, valgte jeg allikevel selv å erklære
meg inhabil ved dette uttaket - noe jeg tidligere hadde informert Sverre Johnsen om at jeg ville gjøre. Hva lagledervervet
til firelandskampen angår hadde jeg vanskelig for å se at det kunne eksistere noen inhabilitetsproblematikk (jf mine
notater til styret under). Dette var status da "Lahlum-saken" startet.
Kronologisk presentasjon av "Lahlum-saken"
(Samtlige offentliggjorte dokumenter skal være offentlige beskjeder sendt til eller fra USF, og jeg mener å ha sjekket
med samtlige forfattere at de er inneforstått med offentliggjørelse her. De tallrike henvendelser fra enkeltpersoner i
inn- og utland jeg har mottatt som privatperson er holdt utenfor oversikten, også der det er snakk om henvendelser fra
involverte spillere eller sentrale tillitsvalgte.)
28.08.2001 starter saken brått hva angår USF og undertegnede: USF mottar et brev med
overskriften "Klage på Hans Olav Lahlum" fra Kristian Trygstad. I dette ble det rettet sterke
angrep mot undertegnedes påståtte befatning med klagesaken i NSF.
Klagen sammen med mitt utførlige svar til Forbundsstyret i USF ble fremlagt sammen med
protesten fra OSSU på forbundsstyremøtet 26.09 (se under).
Vedlegg: Klage på Hans Olav Lahlum
Vedlegg: Lahlums svar på klagen
14.09.2001 mottok undertegnede personlig beskjed fra Sverre Johnsen om at det med all sannsynlighet ville bli
fremmet et "mistillitsforslag" (= krav om at jeg fratrådte samtlige verv i USF.) fra OSSU mot meg med mindre jeg trakk
meg frivillig fra samtlige verv i USF, grunnet min påståtte befatning med klagesaken i NSF.
Jeg informerte selvsagt straks USFs leder om at det trolig ville komme et offisielt mistillitsforslag mot meg, og at
dette også kunne innebære krav i forhold til firelandskampen. Noen dager senere mottok jeg via USF en noe uklar beskjed
om at OSSU ville vurdere å ikke stille mistillitsforslag allikevel, hvis jeg frivillig trakk meg som lagleder for
firelandskampen. Jeg svarte til USFs leder at jeg syntes dette var en merkelig fremgangsmåte og ikke så noen grunn til
å gi etter for noe krav her, men ba Forbundsstyret drøfte hva de syntes om saken.
20.-21.09.2001 ble jeg informert av USFs leder om Forbundsstyrets syn på saken, basert på en telefonrunde mellom
lederen og forbundsstyremedlemmene. Reaksjonene deres var noe blandede og til dels kompliserte, men man klargjorde tydelig
at man hadde tillit til meg og at jeg fortsatt var Forbundsstyrets førstevalg som lagleder. Jeg ba deretter USFs leder om å
gi OSSU svaret jeg ønsket å gi: Jeg så ikke noe grunnlag for å trekke meg som lagleder, og oppfordret OSSU til å fremlegge
et mistillitsforslag til behandling før firelandskampen hvis de fortsatt var av en annen mening.
24.09.2001 mottok USF følgende protest fra OSSU ved Sverre Johnsen
Vedlegg: Epost fra Sverre Johnsen av 24.09
Til denne skrev jeg følgende svar til styremøtet 26.09:
Vedlegg: Svar fra Hans Olav Lahlum av 25.09
26.09.2001 behandlet Forbundsstyret i ekstraordinært møte klagen fra OSSU. Det enstemmige vedtaket derfra lød som
følger:
"Etter å ha vurdert de foreliggende klagerne samt svarene fra Hans Olav Lahlum grundig, vedtok de
tilstedeværende styremedlemmer enstemmig å anmode Hans Olav Lahlum om ikke å være lagleder under 4-landskampen på Gausdal.
Styret begrunner dette, ikke med manglende tillit til Hans Olav Lahlum, men med ønske om å opprettholde størst mulig ro i
organisasjonen."
Jeg spurte til dette for meg både forvirrende og overraskende vedtaket, hva som ble konsekvensene hvis jeg svarte ja eller
nei på denne anmodningen. Forbundsstyrets svar var at man hvis jeg fulgte anmodningen om å trekke meg ville sende beskjed
til spillerne om at jeg hadde trukket meg etter eget ønske av personlige årsaker. Hvis jeg ikke trakk meg ville man raskt
avholde et nytt ekstraordinært møte for å vurdere om jeg skulle avsettes som lagleder.
Etter noen timers betenkningstid meddelte jeg samme kveld muntlig USFs leder mitt svar. Jeg valgte ikke å trekke meg
frivillig av flere årsaker:
- Jeg hadde ikke noe ønske om eller noen personlige årsaker til å trekke meg frivillig, og ville lyve hvis jeg sa
noe annet.
- Jeg fant det prinsipielt ulogisk å skulle trekke meg fra et verv Forbundsstyret tidligere hadde klargjort at de
ønsket meg i, når Forbundsstyret anså at jeg ikke hadde gjort noe kritikkverdig.
- Praktisk følte jeg meg overbevist om at det bare ville føre til økt uro hvis jeg på dette tidspunktet og under
disse omstendighetene trakk meg som lagleder, og om at et klart flertall av spillerne på laget ønsket meg som lagleder.
27.09.2001 avholdt Forbundsstyret et nytt ekstraordinært møte, og vedtok mot en stemme følgende:
"På grunnlag av den konflikten som er har styret funnet det riktig å finne en annen lagleder til 4-landskampen.
Styret understreker at dette ikke er et uttrykk for mistillit til Hans Olav Lahlum."
28.09.2001 gikk følgende informasjonsskriv ut fra USF ved Espen Andersen, Bjarke Kristensen og Hans Olav Lahlum
til uttatte spillere:
Vedlegg: Epost fra USF av 28.09
29.09.2001 mottok USF følgende protest fra Brattås USK
Vedlegg: Protest fra Brattås av 29.09
30.09.2001 mottok USF følgende to forfall til firelandskampen
Vedlegg: Epost fra Espen Lie av 30.09
Vedlegg: Epost fra Geir Sune Tallaksen av 30.09
01.10.2001 mottok USF følgende protest og forslag fra Øivind Ekeberg (formann i Bærum SSU og far til
landslagsspiller Carl Fredrik Ekeberg)
Vedlegg: Epost fra Øivind Ekeberg av 01.10
I forlengelsen av dette innkom protester fra Gunnar Lie (formann i Brattås USK og Telemark SKU og far til landslagsspiller
Espen Lie) og Jan Erik Tallaksen (far til landslagsspiller Geir Sune Tallaksen)
Vedlegg: Epost fra Gunnar Lie av 01.10
Vedlegg: Epost fra Jan Erik Tallaksen av 01.10
Videre mottok USF følgende protest fra Eirik T Gullaksen (formann i Bergens SKU og sekretær i UK)
Vedlegg: Epost fra Eirik T Gullaksen av 01.10
02.10.2001 mottok USF følgende utdypede protest fra Øivind Ekeberg
Vedlegg: Epost fra Øivind Ekeberg av 02.10
I tillegg mottok USF følgende protester fra spillere
Vedlegg: Epost fra Harald Bonaventura Borchgrevink av 02.10
Vedlegg: Epost fra Torill Hagesæther og Silje Bjerke av 02.10
Vedlegg: Epost fra Victor Hansen av 02.10
03.10.2001 mottok USF følgende mail fra Kjetil Stokke
Vedlegg: Epost fra Kjetil Stokke av 03.10
USF sendte selv følgende informasjonsskriv til spillerne og et utvalg andre personer
Vedlegg: Epost fra USF av 03.10
04.10.2001 sendte undertegnede følgende korrigeringer og svar til informasjonsskrivet fra USF
Vedlegg: Epost fra Hans Olav Lahlum av 04.10
USF supplerte selv med følgende presisering:
Vedlegg: Epost fra USF av 04.10
05.-07.10.2001 ble firelandskampen spilt på Gausdal. Resultatene er forhåpentligvis kjent, og er her
ikke alt for interessante.
Se hjemmesiden.
11.10.2001 mottok USF følgende email fra OSSU ved Sverre Johnsen
Vedlegg: Epost fra Sverre Johnsen av 12.10
31.10.2001 var det ordinært forbundsstyremøte i USF. Til dette forelå følgende notat fra undertegnede
Vedlegg: "Oppvasknotat" fra Hans Olav Lahlum
I tillegg forelå følgende brev fra Torstein Bae (nestleder i UK og leder av Oslo Sjakkrets Ungdom):
Vedlegg: Brev fra Torstein Bae
Forbundsstyremøtet vedtok der enstemmig følgende for lengst offentliggjorde vedtak
Vedlegg: Styrevedtaket
Undertegnede takket etter dette for tilliten nedfelt i vedtakets punkt 1 og 3, og da særlig at man hadde gitt meg
medhold i at jeg ikke hadde gjort noe kritikkverdig i sakens anledning. I og med punkt 2 understreket imidlertid
dette vedtaket bare at Forbundsstyret tidligere oppfatning sto fast tross de mange innkomne reaksjoner og mine
utredninger: "Du har ikke gjort noe som helst galt, men det var allikevel riktig av oss å avsette deg".
Jeg beklaget at jeg da ikke kunne la være å levere styret følgende søknad, som jeg hadde trodd at var åpenbart
underforstått mitt oppvasknotat:
Vedlegg: Søknad fra Hans Olav Lahlum om fritak fra samtlige
tillitsverv i USF
Det virket som denne søknaden kom både som et sjokk og en skuffelse på Forbundsstyrets medlemmer. Forbundsstyret
brukte etter et kort ordskifte med meg til stede 30 minutter på enstemmig å innvilge den, hvoretter møtet straks ble
avbrutt og et ekstraordinært møte berammet til 08.11. Da det virket å herske en viss forvirring både i forhold til
situasjonen som var oppstått i og med min avgang og i forhold til hva jeg egentlig hadde krevet, valgte jeg i forståelse
med USFs leder å innskrenke mine offentliggjørelser av saken til følgende meddelelse.
Vedlegg: Uttalelse fra Hans Olav Lahlum
I de påfølgende dagene tok jeg selv kontakt med flere medlemmer av Forbundsstyret for å snakke ut med de som hadde behov
for det, og for å klargjøre at jeg var villig til å gjenoppta mine verv dersom Forbundsstyret ønsket det og kom med en
generell beklagelse til spillere og andre involverte personer i anledning firelandskampen. Jeg nevnte selv som en mulig
formulering "Forbundsstyret understreker at dets intensjon med å skifte lagleder til firelandskampen bare var å skape
ro, og beklager eventuelle utilsiktede ulemper spillere og andre impliserte måtte ha blitt påført av vedtaket."
Om jeg på dette tidspunktet hadde personlig lyst til å gjenoppta mine verv i USF, var (og er) jeg sterkt i tvil om -
motivasjonen var (og er) på et lavmål etter denne saken. Det virket imidlertid å være allmen enighet om at det var en
svært uheldig situasjon vi hadde havnet i når en landsmøtevalgt måtte gå av på denne måten, og i alt det triste har de
mange støtteerklæringer og oppfordringer om å fortsette som jeg har mottatt vært en stor oppmuntring. Å beklage de som
måtte ha blitt rammet utilsiktet bruker å være ren rutine i frivillige organisasjoner, og jeg var før forbundsstyremøtet
08.11 derfor fortsatt optimist for at det kunne finnes en bro mellom meg og Forbundsstyret. Så vidt jeg kunne se hadde
Forbundsstyret prinsipielt tre alternativer:
- Reversere min avskjed ved å komme med en beklagelse og gjenta oppfordringen til meg om å gjenoppta mine verv.
- Sementere min avgang ved å konstituere et annet styremedlem som ny turneringssjef.
- Fraskrive seg hele saken, ved å innkalle til ekstraordinært årsmøte for å ta stilling til situasjonen som har
oppstått i og med at to av de fire i den landsmøtevalgte toppledelsen har trukket seg. (Nestleder Bjørn Aage Christenson
trakk seg av personlige årsaker helt uten tilknytning til denne saken ut av Forbundsstyret i august).
08.11.2001 konstituerte Forbundsstyret enstemmig Hans-Inge Kongevold som ny turneringssjef, og forkastet mot en
stemme deretter et forslag om å innkalle til ekstraordinært årsmøte.
Konklusjon
Hadde Forbundsstyret eller jeg "saklig rett" i saken om laglederskiftet?
Burde Forbundsstyret utstedt en generell unnskyldning i ettertid, om ikke annet så for "utilsiktede skadevirkninger"?
Burde jeg fortsatt som om ingen ting var hendt selv om Forbundsstyret ikke ville be om unnskyldning, om ikke annet så av
hensyn til de mange aktive som åpenbart ønsket det? Er alt som ligner åpen personstrid i frivillige organisasjoner for
barn og ungdom, et så stort onde at Forbundsstyret eller jeg her burde gitt opp alle krav for å sikre fred - og hvem av
oss har i så fall størst ansvar for ikke å ha gjort det?
Jeg har trukket mine egne konklusjoner, men er åpen for at de ikke bare er basert på objektive vurderinger etter de siste
seks ukenes begivenheter. En ting tror jeg allikevel kan fastlås: Det virker å være en bekymringsverdig stort sprik fra
vurderingene Forbundsstyret har gjort seg i denne sakens anledning, til de jeg og mange andre aktive og tillitsvalgte i
organisasjonen har gjort.
Jeg føler at Forbundsstyret i USF har tråkket over grensen for rimelig behandling av en tillitsvalgt med god margin her,
men den enkelte leser får stå fritt til å vurdere om jeg har grunn til å føle det. I forhold til de mange gode venner som
har engasjert seg i denne saken får ingen lesere overbevist meg om at jeg har grunn til å føle noe annet enn jeg gjør - så
1001 takk igjen til dere!
Vennligst Hilsende
H@ns Ol@v
Personlig PS:
For forhåpentligvis ikke å måtte svare alt for mange flere ganger på to spørsmål:
Om jeg føler personlig bitterhet mot noen i Forbundsstyret?
NEIDA, så langt jeg selv vet er jeg godt på talefot med alle de gjenværende medlemmene. Jeg tror fortsatt styret
på deres gode intensjoner, og ønsker dem generelt og Hans-Inge spesielt lykke til med sitt krevende arbeid videre.
Min tro på deres evne til å løse de mange viktige utfordringene i norsk ungdomssjakk er noe redusert i løpet av de
to siste månedene, men ikke mer enn at fremtiden kanskje kan snu på det igjen. Det bekymrer meg litt at såvidt mange
i Forbundsstyret virker å ha såvidt lite kontakt med det aktive miljøet utenfor sitt lokalområde, men for øvrig er det
mye god kompetanse i styret. Espen er med sin oppofrende arbeidsinnsats og sine breddeperspektiver fortsatt den beste
USF-leder jeg har opplevd, og hvis noen skulle tro noe annet er det fullstendig uaktuelt for meg å stille som motkandidat
til ham i 2002 eller ved senere anledninger. Hva Bjarke angår bekymrer jeg meg bare for at hans store arbeidsinnsats skal
gå ut over hans helse og familieliv. Dette særlig siden jeg regner ham som en personlig venn, og ser frem til et fortsatt
godt samarbeid bl.a. om Gausdalturneringene i 2002.
Hvordan det føles å gå ut av forbundsstyret i USF på denne måten etter 9 1/2 år som turneringssjef?
Uvirkelig og tomt - fremfor alt tomt. Men med forbehold for at jeg har latt meg overtale til å fortsette før: Det var av
diverse andre årsaker min bestemte intensjon å la det bli med ti år som turneringssjef. I en verden er full av ulykkelige
mennesker og uløste oppgaver, finnes det bare innenfor norsk sjakk fortsatt mange flere utfordringer enn min tid på jorden
ville tillate meg å løse selv om jeg bare prøvde på det.....
| |
|