32. Svar fra Hans Olav Lahlum på Kristian Trygstads klage (25.09.2001)22.11.2001
(Skrevet til forbundsstyret i USF, med kopi til Kristian D Trygstad)

Gjøvik, 25.09.2001

Svar fra Hans Olav Lahlum på "Klage på Hans Olav Lahlum"

Det vises til brev underskrevet av Kristian D Trygstad med overskrift "Klage på Hans Olav Lahlum", datert mottatt av USF 28.08.2001. Undertegnede ønsker med dette å gi sitt svar på de etter min mening sterkt misvisende og til dels direkte uriktige påstandene som i dette brevet fremkommer om meg. Det beklages at mitt svar kommer så vidt sent - dette skyldes delvis at jeg har hatt det svært travelt i det siste og delvis at jeg ikke trodde saken skulle opp før på neste ordinære forbundsstyremøte.

Jeg vil innledningsvis understreke at jeg generelt ser positivt på at Trygstad og andre USF-medlemmer forholder seg kritisk til sine tillitsvalgte, og der de anser det nødvendig påtaler upassende oppførsel fra de tillitsvalgte i organisasjonen. Jeg har ingen grunn til å tro at Trygstad legger opp til noen som helst slags personforfølgelse av meg, trekker ikke i tvil hans gode intensjoner, og har ut fra mitt kjennskap til ham god tro på at vi skal kunne beholde et godt personlig forhold også etter denne saken.

Trygstad blander i sitt brev imidlertid sammen to ting som prinsipielt må holdes adskilt fra hverandre her.
  1. Hva som har skjedd eller ikke skjedd av ureglementerte ting i forbindelse med Landsturneringen, er en NSF-sak. Konfidensielt kan jeg i dette lukkede fora fortelle at Porsgrunn SK har levert en skriftlig protest til NSF i forbindelse med et parti som ble spilt i en av klassene der. Jeg kunne selvsagt si mye om grunnlaget for denne protesten og mine personlige tanker i sakens anledning, men vi snakker her om konfidensiell informasjon som jeg ikke kan se at har relevans i forhold til USFs forbundsstyre. Dersom forbundsstyret finner mine personlige tanker her relevante, vil jeg selvsagt vurdere å klargjøre dem.
  2. Om jeg foretar meg ting på min fritid (heri inkludert sjakkturneringer som ikke er underlagt USF) som er kritikkverdig i forhold til mine tillitsverv i USF eller ikke forenlig med dem, er selvsagt USF selv den riktige til å vurdere. (Om forbundsstyret eller disiplinærutvalget bør behandle slike saker er ikke opplagt, men det overlater jeg til administrasjonen å vurdere.) Jeg forstår det slik at det en slik vurdering av meg Trygstad her ber om, og mitt personlige handlingsmønster er derfor det jeg i fortsettelsen vil forklare i dette brevet.
Hva angår kommunikasjon i denne saken, kjenner jeg meg ikke igjen i Trygstads situasjonsbeskrivelse av min manglende vilje til å ha kontakt med ham. Det ville være galt av meg i forhold til nær sagt alle impliserte parter, å gå ut med hva jeg måtte vite om hva som står i en ikke ferdigbehandlet og konfidensiell klage Porsgrunn SK har sendt til NSF. På dette punktet har jeg derfor opplyst Trygstad om at jeg dessverre bare må henvise til klagen foreløpig. Jeg mener imidlertid å ha vært så åpen som jeg her og nå har noen mulighet til å være hva angår mine eget handlingsmønster i sakens anledning. Jeg har tross et for tiden svært anstrengt tidsskjema brukt flere timer på å kommunisere med ham om dette, og har sagt meg villig til å følge opp med et personlig møte hvis han ønsker det. Jeg håper at den tilsynelatende uenigheten mellom Trygstad og meg her kan forklares med "tekniske problemer" på begge sider. Min vilje til å kommunisere med ham, kan jeg ikke forstå at kunne trekkes i tvil på noe tidspunkt.

Trygstads kritikk mot hva han mener jeg har gjort har så vidt jeg kan se to punkter, nemlig påstandene om at jeg
A) har drevet aktiv ryktespredning , og at jeg har gått "i spissen for en personlig vandetta" med den hensikt å sverte en navngitt spiller. Dette vil jeg sterkt avkrefte. Jeg er godt kjent med at det har versert rykter tilknyttet et parti fra Landsturneringen. Mitt bestemte inntrykk er imidlertid at spillernes oppførsel og enkelte andre omstendigheter omkring et bestemt parti her fikk mange tilstedeværende til å fatte mistanke om at noe ureglementert kunne ha skjedd, og at dette "ryktet" ikke kan etterspores til undertegnede - definitivt kan det ikke etterspores bare til meg. Jeg innrømmer gjerne at jeg også i konfidensielle samtaler har diskutert disse ryktene med et fåtall kjente personer med og uten tillitsverv - en så vidt jeg vet svært vanlig arbeidsmåte på alle plan i Sjakk-Norge og i andre organisasjoner. At Hans Olav Lahlum skulle ha "oppfordret menneskene han tok kontakt med, til å videreformidle denne "sannheten" til andre sjakkspillere" er en anklage jeg normalt vil kalle for ondsinnet løgn og personforfølgelse. Nå vet jeg jo at Trygstad ikke driver med slikt, så da må det dreie seg her om en eller annen alvorlig misforståelse jeg ville sette pris på å få oppklart.

Jeg har selv vært utsatt for ganske ondsinnede rykter som tillitsvalgt, og ønsker selvsagt ikke å utsette andre for det. Mine faste rutiner i saker som er kontroversielle og som jeg i en eller annen form må ta stilling til, er å diskutere dem enkeltvis med et fåtall pålitelige personer med og uten tillitsverv - samt å understreke at jeg ikke ønsker dette spredt videre. Det er også hva jeg har gjort her. Jeg kan selvsagt ikke kategorisk utelukke at hva jeg har diskutert med noen kan ha kommet videre, men det har i så fall skjedd helt mot min vilje. Påstanden om at jeg skal ha drevet noen slags bevisst ryktekampanje eller bedt folk om å spre rykter videre, anser jeg derfor at står med begge bena trygt plantet i luften. Jeg kjenner (uten her å ville henge ut noen ved navn) til at enkelte personer både med og uten tillitsverv har behandlet dette ryktet svært lite konfidensielt og således bidratt direkte til å spre det videre, men kan ikke se at jeg selv er en av dem.

B) har hengt ut en navngitt spiller i min omtale fra Landsturneringen i "Lahlums Sjakkmåned". Det mener jeg også klart at er feil, selv om det her er vanskeligere å trekke en absolutt grense (450 lesere kan som kjent forstå en og samme tekst på minst 450 forskjellige måter.) Situasjonen med som sjakkjournalist å skulle skrive "nøytralt" om et nylig avsluttet Norgesmesterskap hvor jeg vet både at det har gått sterke rykter om ureglementerte forhold og at en av Norges største ungdomsmiljøer (til overmål mitt eget) trolig vil levere protest mot resultatet, er som alle kan forstå vanskelig. Nær sagt uansett hva jeg hadde skrevet kunne det i en slik situasjon gi enkelte lesere assosiasjoner den ene eller andre veien. Jeg er enig i at det ville vært betenkelig hvis jeg i denne situasjonen hadde gått ut med anklager som kunne knyttes direkte til navngitte enkeltpersoner, og selvsagt hvis jeg gikk offentlig ut med for eksempel konfidensiell informasjon ervervet gjennom mine tillitsverv. Det har jeg imidlertid ikke gjort: Ingen informasjon fra USF er offentliggjort her, og personen som hevdes uthengt er ikke en gang nevnt! Ingen som ikke har egne mistanker fra før eller får dem via andre, kan utlede noe mer her enn at jeg av en eller annen grunn ikke følte for å skrive om denne klassen fra NM her og nå - noe det selvsagt kan tenkes minst 64 mulige årsaker til. (Det eneste forslaget jeg har mottatt fra noen "utenforstående", var at jeg lot være å skrive om denne klassen i anledning min unge lagkamerat Joachim Berg-Jensens tragiske ulykke.) Jeg utsatte i samme spalte omtalen av flere internasjonale turneringer som ble ferdigspilt i juli, og har i "Lahlums Sjakkmåned" ofte svære varierende dekning fra forskjellige klasser i samme mesterskap. Selv om det svært tidkrevende arbeidet som redaktør her er helt ulønnet, står jeg selvsagt ansvarlig for hva jeg skriver - men hva jeg ikke skriver om er virkelig mitt sterkt personlige valg. Når så er sagt: Jeg har skrevet at jeg håper å kunne komme tilbake med en omtale av denne klassen i NM senere, og vil sterkt vurdere å gjøre det når klagen til NSF er endelig ferdigbehandlet.

Det er litt uklart for meg om Trygstad prinsipielt kritiserer min dobbeltstilling som turneringssjef i USF og som redaktør av "Lahlums Sjakkmåned". Hvis så er tilfelle: Da jeg startet opp sjakkmåneden var jeg klar over at dette kunne være en mulig problemstilling, og spurte derfor både sentralt tillitsvalgte og andre rådgivere om de anså denne dobbeltrollen problematisk. Svaret var unisont "nei", og denne innvendingen har ikke fremkommet før nå - tvert i mot har reaksjonene på sjakkmånedene vært overraskende positive. Jeg har allikevel understreket sterkt i forordet hver gang at alle meninger presentert her er mine sterkt personlige og ikke kan knyttes til USF, jeg har passet på ikke å kommentere uttak og andre kontroversielle beslutninger jeg har vært med på i USF, og jeg har sendt utkastene til sjakkmåneden til tillitsvalgte både i USF og NSF på forhånd for å få kontrollert at jeg ikke misbruker min stilling her. Stort mer får jeg ikke gjort for å skille disse to rollene uten å bli schizofren, så hvis USFs forbundsstyre oppfatter dobbeltrollen som problematisk gir det seg selv at jeg blir nødt til å kvitte meg med anslagsvis 300 timers årlig gratisarbeid ved å be om å få ga av som turneringssjef i USF og/eller ved å legge ned sjakkmåneden. (Allment er å si at jeg gjerne skulle hatt litt mer fritid og litt færre roller i norsk sjakk, men alternativet hva angår f.eks. "Lahlums Sjakkmåned" er altså ikke at noen andre skriver den - alternativet er at den ikke blir skrevet.)

Kort sagt: I den grad jeg noen gang har hatt nødvendig dømmekraft til å være turneringssjef i USF, mener jeg fortsatt å ha det. Trygstads anklager om det motsatte må bero på feilaktig informasjon eller noen annen slags svært uheldig misforståelse. Det kan virke som Trygstad her baserer seg på løse rykter om meg, og siden jeg slett ikke kjenner meg igjen i dem skulle jeg rent personlig selvsagt gjerne ha konkretisert nærmere hvor han har disse fra. I den følsomme situasjon det alltid er hvis klubben til turneringssjefen har levert en klage på navngitte spillere til NSF, vil jeg for å unngå alle videre mistanker allikevel erklære meg inhabil ved alle uttak som berører noen av de innblandede spillerne inntil klagen er ferdigbehandlet av NSF. Jeg har for øvrig ren samvittighet for min behandling av denne saken, i forhold til egne ambisiøse moralregler for personlig opptreden. Følgelig kan jeg ikke anse det som noe annet enn et åpenbart mistillitsvotum, dersom forbundsstyret i USF skulle konkludere med at jeg her har opptrådt så klandreverdig som man må gjøre for å miste nødvendig tillit til å fungere som USF-tillitsvalgt - særlig når det gjelder en sak som ikke direkte har noe med USFs virksomhet å gjøre.

Vennligst Hilsende
Hans Olav Lahlum

Se Trygstads klage
        
Til hovedsiden.
Laget av Eirik T. Gullaksen