35. Hans Olav Lahlums svar til kommentarer fra OSSU (22.11.2001)22.11.2001

Jeg leser selvsagt de oppklarende kommentarene fra OSSU med interesse, men vil gjerne understreke at jeg med mine offentliggjørelser her ikke ønsker å starte noen slags destruktiv skittentøykasting mot OSSU (eller noen andre, for den saks skyld). Min hensikt har bare være å forklare omstendighetene rundt min egen avgang fra forbundsstyret i USF, og den bakenforliggende NSF-saken har jeg i likhet med OSSUs birolle forsøkt å trekke inn i så liten grad som mulig.

OSSUs motiver og handlemåte var ikke utslagsgivende for min avgang, og andre enn meg får vurdere om deres reaksjoner var berettigede. Rent bortsett fra det
  1. Oppklaringene fra Sverre Johnsen hva angår mistillitsforslag og lagleders habilitet tar jeg til etterretning og i beste mening. Jeg skal ikke tillegge Sverre Johnsen eller OSSU noe slags ansvar for selve begrepet "inhabil lagleder", og merker meg at han straks forsøkte å rette opp det. Jeg tror begrepet først kom opp internt i USF, i forlengelsen av OSSUs anklage om at jeg ikke ville kunne fungere nøytralt i mine verv og mot at jeg skulle være lagleder for firelandskampen. Muntlig er jeg usikker på hvem som brukte formuleringen først, skriftlig kan jeg ikke huske å ha sett den før jeg selv tok det opp. Dette er uansett bare en formell detalj jeg ikke har tillagt større vekt.

  2. I ettertid er jeg åpen for at min egen befatning med klagen kanskje kunne vært klargjort også for OSSU uten at det hadde fått betydning for videre behandling av klagesaken. Da jeg fikk dette spørsmålet over telefon fra OSSU hadde jeg imidlertid på ingen måte oversikt over hva NSF her anså relevant, og valgte altså strengt å overholde prinsippet om ikke å gi noen informasjon om klagen videre til de impliserte spillerne eller deres klubber. (Rent personlig hadde det selvsagt gjort ting enklere for meg å avklare min begrensede befatning med klagen snarest mulig.) Jeg synes personlig at OSSUs senere reaksjoner ville vært sterkt overdrevne uansett hvor direkte jeg hadde vært involvert med klagen, men forstår til en viss grad at NSFs hemmelighold omkring klagesaken satte også OSSU i en vanskelig situasjon.

  3. Noe jeg måtte ha blitt en meget gammel mann for å kunne forstå var derimot hvis USFs forbundsstyre, som hadde "full informasjon" (inkludert mulighet til å stille meg utdypende spørsmål, noe man gjorde), hadde tatt OSSUs klage til følge. Det gjorde man som kjent heller ikke: Forbundsstyret fant ingen grunn til å utrykke noen slags mistillit eller kritikk til meg - men fjernet meg altså allikevel som lagleder. Hvorvidt det er verst å ta en gal avgjørelse som man følger opp konsekvent eller en riktig avgjørelse man følger opp inkonsekvent, kan jo diskuteres. Hvis man velger den inkonsekvente varianten blir intensjonen bedre, men forvirringen verre - og utfallet blir kronisk galt uansett.

  4. Hva angår setningen Johnsen ønsker spesifisert: Den formen for likebehandling jeg finner mest nærtliggende i slike vanskelige saker, er at alle medlemmer er uskyldige inn til det motsatte ansees bevist, og dermed har rett til å delta i alle aktiviteter på normal måte. Det var (og er) således min klare oppfatning at X (og Y) burde vurderes på lik linje med alle andre ved uttak til firelandskampen - og for å fjerne en hver tvil om dette erklærte jeg meg altså inhabil ved uttaket. Det finnes muligvis langt mer ekstreme konflikter hvor man i stedet midlertidig må holde utenom begge parter utenom aktiviteter. Juridisk virker det betenkelig å gå ut fra at begge parter er skyldige inn til det motsatte er bevist, men det er i og for seg også en slags likebehandling. I forhold til den aktuelle klagesaken i NSF var X direkte berørt part i betydningen "anklaget", og jeg indirekte berørte part i betydningen "uformell rådgiver for klager". Selv om jeg har vanskelig for å se dem, finnes det muligvis situasjoner hvor frivillige organisasjoner bør la direkte berørte medlemmer fra klagesaker i en annen organisasjon delta som vanlig, og samtidig ekskludere fra samme aktivitet andre medlemmer som bare er indirekte berørt av samme klagesak. I så fall bør (i betydningen "må") man imidlertid bruke en helt annen begrunnelse enn "likebehandling av medlemmer", som USF brukte i rundskrivet her. (Trodde dette ut fra sammenhengen var klart nok sist, men beklager hvis jeg var litt for rask her - det finnes visstnok folk som mener at jeg skriver for langt.)
Vennligst Hilsende
Hans Olav Lahlum

Se Oppklaring fra Sverre Johnsen og Kommentarer fra OSSU for bakgrunn.
        
Til hovedsiden.
Laget av Eirik T. Gullaksen