Hans Olav Lahlums sjakkmåned
Januar 2001
Innhold

Innledning
Året som startet med et tidsnødsdrama.....
Kaffen ut av NM - og kontrollørene med reagensrør inn?
Ny hurtigsjakksuksess i Fredrikstad
Men NGP sliter fortsatt.....
Nytt kvalitetsløft for Troll Masters
Nye ratinglister
Seriesjakken ruller på Østlandet - men krabber i vest og står stille ellers
Thomas Heibergs minnestipend 2000 til Stig Gabrielsen
Lang påskerokade : Det Åpne NM til Oslo, mer internasjonalt til Gausdal
Avrunding
 		Hans Olav Lahlum
1 time og 15 minutter på 40 trekk???

Innledning
Velkommen til utgave 1 av "Lahlums Sjakkmåned", hvor Hans Olav Lahlum med noen sideblikk til den internasjonale sjakkarenaen oppsummerer og kommenterer det etter hans mening viktigste som skjedde i Norge i sjakkmåneden JANUAR 2001. Det understrekes sterkt at alle synspunkter og meninger som måtte fremkomme her er Lahlums personlige og subjektive oppfatninger; verken Ungdommens Sjakkforbund, Porsgrunn SK, Eirik T. Gullaksens hjemmeside eller eventuelle andre sjakklige instanser forfatteren kan knyttes til påtar seg noe ansvar for disse. Eventuelle synspunkter eller spørsmål fra eventuelle lesere, bes rettet til rette vedkommende via hanso.lahlum@c2i.net. Innkomne kommentarer som ønskes offentliggjort, vil bli samlet opp og publisert tilknyttet denne siden ca 14 dager etter dens offentliggjørelse. Eventuelle faktafeil beklages, og vil bli rettet så snart det er praktisk mulig. Tusen takker er herved overbrakt mine kritiske korrekturlesere og informanter, uten hvem prosjektet neppe ville latt seg realisere. Eventuelle gjenlevende feil har overlevet på tross av deres anstrengelser.

Året som startet med et tidsnødsdrama.....
Med Det Åpne NM i Hurtigsjakk og Gausdal Troll Masters (i en eller annen rekkefølge), bruker starten på det norske sjakkåret å være ganske brå. Årets start ble imidlertid snarere rå, da en uønsket romjulsgave fra Presidential Board i FIDE slo ned som et lyn fra tett tak hos sjakkspillere verden over. På fem dagers varsel proklamerte Presidential Board en sensasjonell endring av reglementet ikke bare for VM, men også for alle andre internasjonale tittelturneringer. En ny og sterk redusert tid med 75 minutter på 40 trekk og 15 minutter på resten (+ et halvt "Fischer-minutt" per trekk, riktig nok) ble ikke bare tillatt, men også proklamert som den eneste tillate betenkningstiden. Det finnes tilsynelatende ca like mange meninger om betenkningstider som det finnes sjakkspillere. Siden mine generelle synspunkter på dette tar mer plass enn de flestes og dessuten finnes på diverse utenlandske nettsteder, skal jeg ikke en gang forsøke å sammenfatte dem her. De samstemt sterke reaksjonene mot Presidential Board's vedtak (som bl.a. fikk 48 av de 48 deltakere i Troll Masters til å underskrive et eget protestbrev) har nok særlig to årsaker av mer demokratisk karakter : 1) At opplegget for all verdens turneringsarrangører skal kunne dikteres fra Kalmykia gir ordet "sentralstyring" nye dimensjoner ukjente selv i FrP. 2) Presidential Board har ingen som helst rett til å overprøve FIDE-kongressen når det gjelder reglementet for internasjonale tittelturneringer - og det er bare et par måneder siden kongressen i Istanbul vedtok et reglement som ikke tillater noen betenkningstid med under seks timers spilletid for internasjonale tittelturneringer. Per 1.januar måtte altså total spilletid per parti i internasjonale turneringer være under fire og over seks timer, hvis man skulle forsøke å vise respekt både for kongressen og Presidential Board. Med et oppsiktsvekkende unntak for First Saturday-turneringene i Budapest gjorde de fleste internasjonale arrangører i januar som Gausdal Troll Masters : Sjekket kongressvedtaket, ristet mer enn vanlig på hodet over Presidential Board, og holdt fast ved betenkningstidene de hadde annonsert flere måneder i forveien. Blant sjakkforbundene kom Nederland først på banen med sin skriftlige protest mot Presidential Boards forsøk på maktmisbruk, men tungvektere som Tyskland, Frankrike, USA, England og Spania stilte seg snart i køen. Frankrike meddelte eksplisitt at de ville ignorere den nye betenkningstiden, en oppsiktsvekkende sterkt reaksjon siden Frankrike vanligvis ignorerer vedtak de ikke liker i all stillhet. NSF forholdt seg lenge høflig avventende, men ved månedsskiftet startet presidenten arbeidet med å utferdige en reaksjon overfor Presidential Board. Mer folkelige reaksjoner på nettet har også vært sterke, og her har norske spillere engasjement faktisk vakt internasjonal oppsikt. Så mange fulgte oppfordringen (og linken) fra Gullaksens hjemmeside, at den franske protestlisten som ble startet lenge hadde rundt 50 % norske underskrivere. Ettersom protestlisten nå nærmer seg 1500 underskrifter har andelen nordmenn naturlig nok falt sterkt, men med nesten 100 underskrivere er Norge fortsatt blant de største nasjonene der. Blant de mange GM-ene som har underskrevet er forøvrig bl.a. vår egen Jonathan Tisdall og FIDEs eks-verdensmester Alexander Khalifman. Om Presidential Boards beslutning var både provoserende og opprørende, var deres reaksjon på alle januarprotestene bare patetiske. Et par nye pressemeldinger understreket stort sett bare at Presidential Board hadde rett fordi Presidential Board hadde rett, mens sentralt plasserte personer i FIDE uttalte seg svært så sprikende og svevende om man egentlig mente å påby bare en betenkningstid og hvorfor man i så fall mente at det var et godt og / eller lovlig trekk. Januar rant ut uten noen videre avklaring av denne saken, som har praktisk stor betydning for titusenvis av turneringsspillere over hele verden.

LINKER : a) FIDEs pressemeldinger b) Lahlums første brev c) protestlisten d) protester fra Nederland / England / Tyskland

Kaffen ut av NM - og kontrollørene med reagensrør inn?
En annen nyttårsnyhet fra FIDE vakte også stor forvirring og mange reaksjoner. Som et ledd i forsøket på å få inn sjakk som OL-gren har FIDE-kongressen nærmest en passant akseptert IOCs dopingliste. Dette skal i prinsippet bety dopingtester også i sjakk, med påfølgende diskvalifikasjon og utestengelse av deltakere som har hatt innpå for mye koffein (!?) eller for mange steroider. Hva dette vil bety i praksis hersker det per januar babelsk forvirring om selv innenfor Norden : I følge Skakbladet regner man i Danmark med å teste ca 10 % av deltakerne ved fremtidige DM (!?), mens det i følge høyst foreløpige antydninger fra NSF bare var aktuelt å teste et fåtall deltakere fra eliteklassen her. NSF og andre nasjonale sjakkforbund har per dags dato selvsagt verken utstyr eller kompetanse til å gjennomføre dopingtester, så hvis dette virkelig skal gjøres gjeldende i egen regi fra sommerens Landsturnering har man med eller uten (helst uten) FIDE-tid allerede tidsnød. Hvis dopingtester i Sjakk-Norge i praksis kommer til å bety at ca to deltakere i eliteklassen hvert år må sende inn urinprøve før de drar hjem, virker det hele selvsagt symbolsk inn til det rørende. Allikevel illustreres med dette at vårt interessefellesskap med idrettene har klare begrensninger. Hvis det i det hele tatt finnes helseskadelige preparater som kan virke prestasjonsfremmende under et sjakk-NM, tviler jeg på om disse har noen sentral plass i IOCs anti-dopingarbeid. For å illustrere dette : Marihuana er (i tillegg til å være ulovlig) helseskadelig og kan visstnok tenkes virke prestasjonsfremmende under et sjakkparti, men da med uforutsigbare bivirkninger som gjør at det i høyden vil hjelpe i laglyn - og da fortrinnsvis på underholdningsverdien for personer som ikke spiller på samme lag. Anabole steroider kan vi selvsagt med god samvittighet forby, men effekten er omtrent like stor som om vi slutter oss til skiskyterregelen om ikke å gå rundt med ladde magasin i geværet. Sjakk og idrett generelt er et hett tema, og dopingkontroller mer spesielt blir det nok etter dette. Derfor (mye) mer om begge deler når forutsetningene er litt bedre avklart.

Ny hurtigsjakksuksess i Fredrikstad
13.-14. januar : Deltakelsen i Det Åpne Hurtigsjakk var en gledelig overraskelse, i en tid hvor de fleste helgeturneringer får stadig kortere deltakerlister. Færre innlånte utlendinger fra Troll Masters (0 i år mot 4 i fjor) gjorde at toppstriden var vesentlig svakere enn i fjor, men med 134 deltakere vokser mesterskapet videre. At dette beviser noen overlegen interesse for hurtigsjakk, går jeg selvsagt ikke med på. Hva årets mesterskap demonstrerer til fulle er at hurtigsjakk i en seriøs innpakning er et lettvint og populært lokalt tilbud for mange, og at den i rimelig grad da har appell på tvers av forskjeller i nivå og alder. Derimot er det fortsatt slik at få vil reise langt "bare" for å spille hurtigsjakk : Deltakerne kom med svært få unntak fra kartstripen Oslo-Østfold, og en handletur fra svenskegrensen forløp årets "åpne" NM i hurtigsjakk fortsatt uten utenlandske deltakere. Årets største norske turnering med full tid samler fortsatt mellom tre og fire ganger så mange deltakere som den største hurtigsjakkturneringen, og med en geografisk spredning som gjør betegnelsen "NM" mye mer dekkende. Dermed kan all ære for deltakersuksessen gis til arrangøren Fredriksstad SS - fortsatt med veteranen Bjørn Berg Johansen som en sentral drivkraft nyter Norges kanskje mest markante breddeklubb stadig stigende respekt som en praktisk orientert og alltid smilende arrangør. Turneringslederansvaret var fornuftig overlatt til NSFs turneringssjef Øistein Yggeseth, og mye mer ser jeg ingen grunn til å si om det. Førsteplassen gikk i år ikke uventet til vår suverent mest aktive tittelholder, og det med høye stilkarakterer : 9½ / 10 og 2½ poengs margin nærmeste konkurrent må vel sies å være en lovende start som "ikke-junior" selv for Leif Erlend? Deltakelsen var i typisk Østfold-stil dårligst i øverste klasse, men Terje Johansens andreplass var uansett ikke noe stort sjokk. Strømmens førstebordsspiller virker ha tatt et nytt steg fremover etter noen år på ørkensightseeing, og tross store variasjoner ligger han vanligvis over sin normale 2200-styrke i hurtigsjakk. Ellers la jeg på resultatlisten fra gruppe A mest merke til et rimelig vellykket mini-comeback av IM Erik Fossan - forhåpentligvis var denne tredjeplassen ikke det siste vi så av ham i 2001. Unge gutter med konkurranseinstinktene i orden dominerte som vanlig toppen av resultatlistene, fremfor alt med en minst femdobbel seier i klasse C . Et relativt sett enda mer imponerende come-back enn Fossan besørget der OSSs' Nicolay Langfeldt, som var en av landets mest lovende lilleputter før han midt på 1990-tallet valgte å prioritere en karriere som svømmer. Gamle sjakkjente hadde nå begynt å frykte at han hadde druknet, men med 9,5 / 10 fosset Langfeldt også ved brettet fra alle konkurrentene. Etter flere års passivitet var den skåren selvsagt en stor prestasjon uansett, men hva en junior som sist hadde nesten 1500 i rating nå gjorde blant de under 1250 har jeg vanskelig for å forstå. Skal pengepremier i lavere ratingklasser kunne forsvares, må det i hvert fall kjøres streng kontroll med hvem som får spille der – og skulle det være slik at spillere som uoffisielt har mye høyere tall unnlater å opplyse om det ved påmelding, er dette etter min mening en form for usportslig opptreden som burde kunne føre til inndragelse av eventuelle pengepremier. At ungdommens dominans heller ikke i hurtigsjakk er noen naturlov, ble i Fredrikstad for øvrig klart demonstrert særlig av to godt modne og fortsatt svært dynamiske herrer : Evigunge sjakkpresident Per Ofstad (tidligere bl.a. juniornorgesmester 1951 - og 1953!) nedla igjen mye ungt vilt på sin jakt etter fjerdeplassen i gruppe A, og mossingen Jahn Spillum distanserte like godt alle sine 66 konkurrenter i gruppe B (!?). Den gamle kjempe Spillum har med sviktende aktivitet og form i langsjakk nå falt ned til klasse 2 på rating, men som en svært praktisk hurtigsjakkspiller holder han trolig fortsatt god mesterstyrke - og demonstrer dermed at sjakk alt avhengig av betenkningstiden kan være flere forskjellige spill. Med sin sterke tredjeplass i denne svært jevne klassen, beviste forøvrig NTG-elev Anita Hersvik (nok en gang) at jenter kan kjempe i samme klasse som guttene - selv i hurtigsjakk. Med resultatene i Fredrikstad forsvant for øvrig siste rest av tvil om at Leif Erlend vil vinne et NGP-sammendrag ingen andre tittelholdere satser på. I lavere klasser er det mer åpent, selv om det i tilfellet Magnus Carlsen trolig bare er et spørsmål om hvor mange klasser han vinner i år - alle tall mellom en og fire er tenkbare svar på det.

LINK : Fredriksstad SS' hjemmesider.

Men NGP sliter fortsatt.....
Jeg tilhører ikke de som tror det nødvendigvis gjør deltakelsen noe bedre å redusere antallet turneringer, men "Lauvås-utvalget" NSF nylig har nedsatt for å vurdere fremtidens norske turneringstilbud bør avgjort lete etter gulrøtter som kan gi NGP tilbake styrken. Mens de leter blir det hver enkelt arrangørs oppgave å gjøre som Fredriksstad og enkelte andre dyktige arrangører. Dvs : Finne en nisje tilpasset egne ressurser og lokalt marked, tenke kvalitet i forhold til deltakernes behov på alle praktiske nivåer fra premiering til parkering, og ikke minst å gjøre turneringen kjent (via nettet, men også i god gammeldags papirform) til flest mulige potensielle deltakere god tid i forveien. Uten at jeg her vil henge ut noen, har flere av turneringene som har opplevet sterkt sviktende interesse gjennom flere år bidratt til det selv. Rykter om hvilke turneringer som fortjener flere eller færre deltakere, sprer seg raskt i vår lille miljø.

Når vi hever blikket fra Fredrikstad var heller ikke januar 2001 noen stor NGP-måned. Helgeturneringer på Gausdal i januar har sjelden blitt noen stor kassasuksess, men 14 deltakere har jeg allikevel hørt fra informert hold at var i underkant av arrangørens forhåpninger. 47 hos NTG er jo selvsagt alltid et mye større tall, men det er bare ti år siden "maks 100 deltakere" førte til at man måtte melde seg på en uke i forveien for å komme med i GP-turneringer i Oslo. En spørreundersøkelse om NGP til tidligere "Grand Prix-haier" i det sentrale Østlandsområdet kunne kanskje bli interessant lesning, for her virker forfallet ha vært ganske dramatisk. Til sammen to mesterspillere på en godt premiert helgeturnering i hovedstaden ville vært utenkelig for få år siden. Forhåpentligvis virker det oppmuntrende på andre at disse to mesterspillerne (dvs Lars Even Andersen og Frode Lillevold, hei på dere) faktisk fikk med seg de to første plassene og pene pengemier. NTG fikk for øvrig høyst fortjent litt flere deltakere enn i fjor, og deres 19-årige multitalent Victor Hansen kom svært overbevisende fra sin debut som turneringsleder på dette nivået. Tillitsvekkende turneringsledelse er dessverre heller ingen selvfølge i NGP-turneringer - snarere har jeg med egne øyne flere steder sett ting som går på retts- og ratingsikkerheten løs. Er det to ting en arrangør kan være sikker på, er det at folk ikke kommer tilbake til en turnering hvor de urettmessig har blitt fratatt poeng eller premie tidligere.

LINKER : Resultatene fra Gausdal og NTG, samt Sjakktuelts NGP-sammendrag.

Nytt kvalitetsløft for Troll Masters
5.-12.januar : Etter to års dvale 1997-98 og en krevende gjenfødsel i 1999, virker Gausdals tradisjonsrike januarturnering nå være rehabilitert på god gammel styrke. Vi hadde arbeidet for minst 60 deltakere i år, men stoppet som i fjor på 48. Med 7 GM-er, 5 IM-er og rundt 2/3 av deltakerne over 2150, holdt imidlertid turneringen et sjakklig nivå som bare Arnold J EIkrem Memorial 1996 og Bergen Chess International 2000 kan konkurrere med i klassen for "turneringer i Norge etter Arnold". I toppen ble latvisk trippel i fjor til svensk dobbel i år, men vi bør kunne glede oss med de fine prestasjonene til Norgesvennene Åkesson og Brynell. Brynells tredje GM-napp ble sikret med to dramatiske seire til slutt, og var utvilsomt turneringens høydepunkt. Dette spesielt siden svært sympatiske Brynell stilte med ingen ringere enn kvinnelandslagets lagleder som personlig sekundant, og av grunner relatert til dette tilbringer stadig mer tid i Oslo. Selv om det har fungert brukbart i det siste, kan imidlertid ikke norsk sjakk basere seg på et vedvarende importoverskudd av toppspillere - til det har vi dessverre har alt for få kvinnelige spillere som fortsetter etter at de har forlatt kadettalder (noe som neppe er jentenes feil, og som dessuten har mange mer alvorlige konsekvenser enn mindre importoverskudd av tittelholdere. Mer om dette i februar). Dobbelt gledelig derfor at unge IM-kandidater som Kjetil A Lie, Kristian Trygstad, Bjarte Leer-Salvesen, Torbjørn Ringdal Hansen og Terje Johansen bekreftet eller styrket sin positive utvikling i Troll Masters. Etter en kjempestart som inkluderte seire både mot vår egen Leif Erlend og superstormester Rozentalis så Bjarte ut til å ha sitt første IM-napp trygt deponert i hotellsafen midtveis, men det manglet et hjerteskjærende halvpoeng etter et snøskred av en avslutning. Det genierklærte sjarmknøttet Magnus Carlsen slet litt med å fullføre sine lovende stillinger mot så store og tålmodige motstandere, men satte med fire poeng allikevel ny Norgesrekord med flere år når det gjaldt å skaffe seg FIDE-ELO. Med fullt utvokste Gudmund Stenersen som det fremste norske unntaket, normaliserte ellers resultatlisten seg gradvis etter et stjernedryss av en førsterunde. Gausel virker være i ferd med å normalisere seg til den gode gamle sjakkmaskinen tross en tidkrevende dobbeltrolle som sjakkorrespondent og småbarnsfar, og ble med sin fjerdeplass til slutt beste nordmann. Hyggelig var det også å se Gausel og Djurhuus (alias norsk Gausdalvenn nr 1 og 2) samlet igjen på fjellet, selv om de flere ganger underveis virket samstemte på at denne typen familietur kanskje ikke var den optimale - i hvert fall ikke i den grad FIDE-ELO fortsatt er et mål på lykke for GM-er. Nok et lite spark til FIDE kan lures inn her : Deres ELO-liste gjeldende fra 1.januar forelå ikke før rundt 10.januar, noe som tidvis ga jakten på tittelinntegninger et preg av selskapsleken "blindbukk". Enden på leken ble heldigvis god denne gangen : Da de nye tallene omsider forelå hadde Brynells motstandere gått frem akkurat nok til å fjerne en hver tvil om GM-nappet hans. Undertegnede er i sjeldent stor grad inhabil til å vurdere kvaliteten på nettdekningen og arrangementet forøvrig, men tar fortsatt gjerne i mot konstruktiv kritikk og forslag til forbedringer fra både deltakere og andre. "innboksen" på PC-en min bar på enkelte tidspunkter underveis sterkt preg av at mange syntes oppdateringen av resultatene kunne vært bedre, noe de har helt rett i - internett og Gausdal er dessverre ikke alltid en god kombinasjon. Litt arrangørskryt som ikke angår egen innsats våger jeg å avslutte med : Min kompanjong Bjarke Kristensens nye opplegg til et fritidstilbud inkluderte både kveldsturneringer, videovisning og forskjellige typer foredrag, og tross et tett turneringsprogram var interessen fra deltakerne sjokkerende stor. Nok et tips verdt å merke seg for arrangører på jakt etter en egen identitet?

LINK : Troll Masters hjemmeside.

Nye ratinglister
forelå i midten av januar både fra FIDE og NSF. FIDEs overgang fra to til fire årlige ratinglister gjør ikke planleggingen lettere for arrangører og spillere, men raskere oppdatering av tallene har selvsagt også mange fordeler - spesielt fordi FIDE motsatt av NSF ikke endrer forventet skåre etter uoffisielle ratingendringer. Mer kontroversiell og sterkt omstridt er den ennå ikke iverksatte reformen om å senke nedre grense for rating i FIDE fra 2001 til 1001. Antallet ratede spillere ble doblet flere ganger i løpet av få år da grensen ble senket fra 2205 til 2001, og vil selvsagt kunne eksplodere fullstendig hvis og når den nye grensen gjennomføres. Intensjonen om et verdensomspennende ratingsystem for spillere på alle nivåer er selvsagt besnærende, og i den grad inflasjon i ratingen er et problem vil senkningen motvirke det. Hovedmålet til FIDE virker imidlertid snarere å være økte inntekter av diverse typer avgifter, et mål vi nok dessverre vil se fulgt opp med mange kreative virkemidler i fremtiden. I denne omgang frykter undertegnede av to grunner at den samlede effekten av å senke ratinggrensen blir problematisk : 1) Siden få kan spille mange internasjonalt ratede partier, vil de som får en lav førsterating her bruke diverse år på å arbeide den opp til et riktig nivå. Dette vil både virke demotiverende for spillerne selv og frustrerende for motstanderne deres. Problemet kan delvis motvirkes ved at det blir gratis å FIDE-rate nasjonale turneringer (men da forsvinner jo hele vitsen med reformen, jfr tidligere nevnte hovedmål) eller ved at man bruker høyere koeffisient for spillere under en viss alder og / eller rating (noe ingen i FIDE virker ha vurdert ennå). 2) FIDE har hatt store nok problemer med å holde styr på tallene som nå finnes i systemet, og har de seneste årene kombinert høy feilprosent med byråkratisk treghet a la Øst-Europa i forhold til å korrigere feil. Systemet av i dag er på ingen måte i stand til å håndtere et sterkt økt antall spillere, og følgene kan fort bli kaotiske hvis man prøver på det. Forøvrig har antallet FIDE-ratede spillere over 2000 nå for lengst passert 25000, og stiger fortsatt raskt. Jeg kjenner ikke til at noen idrett har et internasjonalt ratingsystem med tilnærmet så mange deltakere, men det illustrerer kanskje også at nivået i sjakk er høyt selv sammenlignet med mange OL-grener? Enten målestokken er treningsmengde eller avstand opp til topp 10, tror i hvert fall jeg at verdens sjakkspiller nummer 1000 stiller sterkt sammenlignet med f.eks. skiskytter eller spydkaster nummer 1000.

NSFs nye ratingliste er som vanlig basert på en stor og systematisk innsats av turneringssjef Øistein Yggeseth, og selv om "alle" trodde de hadde litt mer er nok tallene dessverre riktige i forhold til gjeldende regler. Turneringer som ikke er kommet med fra år 2000 skyldes så langt jeg vet utelukkende sterkt forsinkede rapporter, et problem som virker være medfødt og kronisk hos overraskende mange arrangører. Om det ikke snart er tid for å bevilge 50 eller 100 poeng i kontantstøtte til alle aktive norske sjakkspillere, er et helt annet spørsmål ELO-komiteen bær vurdere. Demotiverende vil det neppe virke, og alle som har spilt internasjonalt vet at norsk ratingnivå nå ligger i underkant både av FIDE-ELO og (særlig) andre nasjonale ratingsystemer. For øvrig er kriteriene for offentliggjørelse av ratingtall fra denne listen nå myket opp, slik at alle som har spilt minst et ratet parti de siste to årene kommer med på listen. Denne beslutningen av ELO-komiteen har min fulle støtte. Undertegnede kan i hvert fall ikke se vesentlige fordeler med å ha mange halvpassive spillere vandrende rundt i kulissene uten offisielle tall, med mindre man altså finner det underholdende når den slags "uratede" spillere blir feilplassert en par klasser av arrangører med maks fire kanter - eller når spillerne selv spekulerer i å presentere seg som uratede. Forhåpentligvis vil en større norsk ratingliste også kunne ha en inkluderende effekt i forholdet til spillere som ”nesten” har lagt opp. At jeg kan risikere å miste 1-2 plasser på Norgestoppen, er det svært forståelig at ELO-komiteen i en slik situasjon ikke har tillagt avgjørende vekt.

For avslutningsvis å si noen få ord om tallene slik de foreligger : Endringer i norske tall på FIDE-listen er naturlig nok få og små, siden internasjonale starter de siste tre månedene før jul stort sett begrenset seg til to OL-lag i Istanbul og en NTG-delegasjon til Bayern. Den norske halvårslisten har flere og større endringer, men "Norsktoppen" er omtrent den samme på begge lister : Med økt aktivitet har Simen Agdestein rykket 100 poeng fra de andre øverst, mens Djurhuus, Gausel og Tisdall på grunn av mindre aktivitet har slått felles leir i underkant av 2500. Inn til videre får de være i fred der, siden Johannessen igjen rotet seg ut på fjellviddene i Troll Masters og Østenstad for en gangs skyld ikke vant NM. En fortsatt småsprudlende Kjetil A Lie virker tross alle sine dalbaner og berg å ha bitt seg fast blant topp 15 på første forsøk, mens andre unge IM-kandidater som Kristian Trygstad, Stig Gabrielsen og Bjarte Leer-Salvesen har sneket seg noe mer diskret oppover. Trygstad var med seier i NMs mesterklasse og IM-napp i Bergen den store norske sjakkometen siste halvår i fjor, men ligger an til en betydelig baksmell når Østlandsserien skal skattes. Siden Leif Erlend og Kjetil ved nyttår forlot juniorenes rekker tilhører ikke lenger noen juniorer topp 30, men mens vi venter på alle stortalentene fra 1984 er nivået blant de beste norske juniorene jevnt bra. Ny juniortopp er regjerende juniornorgesmesterer Daniel Hersvik, Bergens, hårfint foran erikerival Flemming Christenson og tre år yngre Magne Sagafos. Kometen det siste halvåret er her den 17-årige Porsgrunnspilleren Joachim Berg-Jensen, som etter å ha gått opp 180 poeng på et halvt år nå er helt oppe på fjerdeplass - om han kan forsvare den mot kobbelet bak vil snart vise seg. Så lite som en kadett over 1750 (han, dvs Geir Sune Tallaksen) er riktig nok veldig langt over 1750!) er det minste jeg kan huske at Norge har hatt i overskuelig fortid, men til gjengjeld er det mye lovende å se blant puttene. Mest dramatisk illustreres dette av at tidligere nevnte miniputt Magnus Carlsen plutselig er nummer to blant (de aktive) kadettene, etter å ha satt uoffisiell Norgesrekord med å gå opp over 800 poeng på et halvt år (!!). På kvinnesiden blir "bredden i toppen" stadig bedre, men norske kvinnespillere virker dessverre fortsatt ha en eller annen kollektiv mental barriere mot å krysse 2150. Ellen Hagesæther, for tiden den eneste aktive av sin generasjons en gang så lovende gruppe Karmøyjenter, styrker fortjent førsteplassen etter sitt sterke resultat i Istanbul - hvor Sheila Barth Berntsen dessuten gjorde et flott come-back. Heldigvis er det nå igjen også lyspunkter å se på junior- og kadettsiden blant jentene - jeg ser flere spillere der som kan ha elitespillerpotensiale hvis de selv vil og omgivelsene støtter opp. Flere av disse kan nå også treffes på den virkelige aktivitetstoppen (flest partier siste to år), som for øvrig grovt sagt består av mine venner under 22 år + den fortsatt spilleglade Tønsbergspilleren Gunnar Bue. Suverent topper igjen NTG-er og trønder Victor Hansen, som dessverre ikke er tilgjengelig for kommentar på grunn av en pågående turnering.

LINKER : Ratinglistene.

Seriesjakken ruller på Østlandet - men krabber i vest og står stille ellers
20.-21.januar : Nivået i Østlandsseriens 1.divisjon er en av tingene som gledeligvis ikke har falt i norsk sjakk. Med temmelig eksakt 3 GM-er og 6 IM-er og svært anslagsvis 70 mesterspillere i aksjon, virker årets serie snarere å være blant historiens beste. Ikke uventet har serien midtveis delt seg i to sjikt, men innenfor disse er det lite å si på spenningen. Førsteplassen så riktig nok ut til å være solgt og levert etter 4.runde, da "barnehagen" fra Porsgrunn (etter i tidligere episoder å ha utklasset Asker og slått Akademisk I) fullførte en virvelvind av en seriestart med å banke opp et svekket OSS i Bogstadveien. Ikke før var det imidlertid søndag hjemme i Porsgrunn, så trynet serielederen sensasjonelt 2,5-3,5 mot et hardt kjempende "bunnlag" fra Tempo. Mer skulle det ikke til for at alltid skrubbsultne Akademisk I var forbi Porsgrunn, og Asker og OSS hakk i hæl. Bordene er dekket for en dramatisk strid om tre sikre finaleplasser mellom disse "fire store" på Østlandet, og at OSS ikke lenger er noen suveren hegemon har helt klart virket oppkvikkende på serien her. Nedrykksstridene i Østlandsserien går nesten alltid på dobbeltbøndene løs, men med seks lag samlet innenfor to lagpoeng ser årets ut til å bli blant de mest ekstreme klassikerne. Sarpsborg reddet i januar håpet for seg selv ved å vinne mot Strømmen, og dermed ligger kanskje disse to mest utsatt til før januarrundene. Antatt sterke lag som Follo og Tempo har imidlertid hatt en betenkelig innledning på sesongen, og har lite å tære på før de siste serierundene. Et problem felles for begge disse lagene, er kombinasjonen av stigende alder og synkende aktivitet hos mange ellers habile mesterspillere. Forskjellen på Tempolaget som kjemper mot nedrykk og det som spilte flere NM-finaler midt på 90-tallet, er illustrerende nok ellers bare at den akselerte sjakkjojoen Torbjørn Ringdal Hansen nå har kommet inn på førstebord! Hard kamp om førstedivisjonsplassene er det også i andre divisjon. I A-avdelingen har det jevn besatte Sandefjordslaget Caissa, som egentlig rykket ned i fjor, vært sensasjonen hittil. I 4.runde tapte imidlertid laget til avveksling en av sine jevne matcher, og dermed ble det innhentet av ikke mindre enn tre andre lag. Trolig vil opprykksstriden til slutt vil stå mellom Agdestein-brødrenes NTG og breddeklubben 1911. 1911 vant innenbyrdes oppgjør på en mildt sagt overraskende måte da Torstein "Hvem F--- er du?" Bae slo selveste Simen Agdestein, og jeg mistenker at deres jevnhet og bedre oppmøte vil avgjøre opprykket. Avdeling B virker mer ujevnt besatt, men de tre topplagene derfra kan alle ha sjanse til å klare seg også i 1.divisjon. Stjernen SK har imidlertid gjennomgått diverse indre blødninger siden dobbeltnedrykket i fjor, og har (hittil) trukket to av fem lag fra serien. Et svekket førstelag er i ferd med å våkne nå, men virker også uten opprykkssjanser etter en dårlig start. Nordstrand II har derimot overrasket positivt med å vinne alle sine kamper til nå, men har igjen begge de andre topplagene. Min favoritt til opprykk her er den etnisk inspirerte kultklubben SOSS ("Selskapet for Osloemigrerte Sørlandssjakkspillere"), som etter at de fikk over Bjarte Leer-Salvesen og Bjørn Byklum fra Kristiansand kan mønstre en habil førstefemmer med snitt nær 2100. Det ville vært en kandidat for NM-finale i alle andre landsdeler, og dermed er vi dessverre over på de store regionale forskjellene det er blitt i seriesjakk-Norge. Disse blir også stadig tydeligere hva deltakertallet angår : 73 lag på Østlandet er omtrent stabilt, mens 14 på Vestlandet og 9 i Midt-Norge kommer som resultatet av en klart fallende tendens begge steder.

Årets første NM-finalist ble klar i januar, og knapt noen snudde hodet for å sjekke at det ble Randaberg. Laget fremstår med ca fire spillere over 2200 og ca et dusin over 2000 som en mulig medaljekandidat til NM-finalen. Tid til forberedelser burde heller ikke være noe problem - delvis ble Randaberg finaleklare lenge før alle andre, delvis er de fleste spillerne deres svært lite aktive utenfor lagsjakken. Hvis noe i norsk sjakk har falt totalt sammen siste del av 1990-tallet, er det imidlertid Vestlandsserien avdeling sør. Delvis fordi nesten alle gjenværende mesterspillere i Rogaland etter hvert har søkt politisk asyl i Randaberg, besto denne "serien" i år av totalt tre lag. De to andre var Randaberg II og et svært ungt Haugelag med en spiller over 1600, og å vinne to matcher mot dem kan verken være noe å feire eller noe å vokse videre på for et lag som Randaberg. Deltakelsen er da vesentlig bedre og rimelig stabil i nord-avdelingen. SK 96' meget habile lag av sterke mesterspillere er en av sjakk-Norges best bevarte hemmeligheter, og har innledet med tre klare seire i år. Allikevel blir vel spørsmålet som vanlig om Norgesmester Bergens klarer å vinne alle matchene minst 4,5-1,5. Siden Sotra har startet bra skal det godt gjøres at Nordnes klarer å beholde to lag i førstedivisjon, men med fire lag i 2.divisjon er ikke langtidsskadene ved å rykke ned så avskrekkende. Jeg har stor respekt for reiseavstandene på Vestlandet og vil overlate til de berørte parter der å vurdere hva som er den beste løsningen for fremtiden. Siden serien i nord ikke har vunnet og den i sør bare tapt etter delingen, bør imidlertid samling av Vestlandet til et seriesjakkrike igjen være verdt å vurdere hvis det nå ikke blir noen landsomfattende toppserie denne gangen heller. Apropos landsomfattende toppserie, så ble det i slutten av januar meddelt at høringsmateriell om denne svært viktige saken først vil gå ut i mars. Med all respekt for andre viktige arbeidsoppgaver i NSF, synes jeg det er sent når dette først foreligger etter at årets serie er avsluttet. Mer om både høringen og den eventuelle toppserien vil følge ut over våren. I Nord- og Midt-Norge skjedd det lite (nærmere bestemt "ingen ting jeg vet om") på seriesjakkfronten i januar, men Midt-Norge-serien vil bli avgjort per intensivhelg allerede i februar. Forøvrig virker det mer eller mindre klart at NM-finalen for lag 23.-27.mai vil bli spilt på vel kjente Quality Skjærgården Hotell i Langesund, i regi av Porsgrunn SK. "Badeland" var et skamrost spillested for finalen for to år siden, og stedets mange fritidstilbud vil ventelig bli enda mer populære når man med den nye finaleordningen faktisk får fritid. I forhold til levende tilskuere er muligvis ikke Porsgrunn det optimale spillestedet, men Gunnar Lie får det stadig til å se ut som om sponsormarkedet der er landets største - og en god internettdekning burde Porsgrunn SK ha alle nødvendige ressurser til å gjennomføre. Mye mer om finalen når øvrige finalister blir klare.

LINKER : a) Djurhuus seriesjakksider b) Lahlums Lagsjakkside c) Bergens dekning av Vestlandsserien.

Thomas Heibergs minnestipend 2000 til Stig Gabrielsen
31.januar : Minnestipendiet for en av norsk sjakks alt for tidlig døde (elitespiller Thomas Heiberg 1956-87) skal gå til "en norsk sjakkspiller i alder mellom 16 og 26 år som har utmerket seg med gode resultater samt stor vilje til deltakelse og satsning på sjakk." Signalementet passer unektelig svært godt på Bergens' Stig Gabrielsen, som etter flere tidligere fremganger i 2000 avsluttet året med å bli toppskårer for det unge norske OL-laget i Istanbul. Jeg har absolutt ingen ting å innvende mot tildelingen, men med mange andre gode kandidater var det synd at ikke flere ble lansert i år heller. Lanseringen skal i følge statuttene gjøres av klubbene, som med dette er oppfordret til å kjenne sin besøkelsestid bedre neste år. Tidligere Juniornorgesmester Trond Gabrielsen, som fortsatt ikke helt forstår hvorfor "lillebror" har fått så mye (les : mer) rating, har dessverre ikke kommentert årets tildeling offentlig ennå.

LINK : Statuttene til minnefondet.

Lang påskerokade : Det Åpne NM til Oslo, mer internasjonalt til Gausdal
I januar ble det også klart at en norsk påskesjakktradisjon gjennom mer enn 30 år foreløpig tar slutt i år, når Det Åpne NM for første gang IKKE spilles på Gausdal. Vemodig kjennes det avgjort, men selv de største tradisjoner får aldri bli en tvangstrøye. Det Åpne NM hadde gode dager på Gausdal gjennom 1980- og litt inn på 90-tallet, men interessen var sterkt fallende allerede i Arnolds siste år - omtrent samtidig ble forøvrig tilsvarende mesterskap i Sverige lagt ned på grunn av deltakerabstinens. De siste årene har ordet "avlysning?" ofte vært en gjenganger under forberedelsene til Det Åpne NM, og noe bedre livredningsforsøk enn å legge mesterskapet til Oslo i selve påskeuken finnes da knapt tilgjengelig. All ros derfor til NSF-president Per Ofstad for hans personlige engasjement i sakens anledning - og til OSS for tross tvil om egen kapasitet i påsken å ha gitt etter for nevnte personlige engasjement. Spillested for Det Åpne NM blir Diakonhjemmets Høyskole, hvor også Det Junior-NM samtidig avvikles. For dette USF-mesterskapet er samkjøringen muligvis et mer tveegget sverd, men med en fallende deltakerkurve er det også der fristende å prøve noe nytt i år.

LINK : Hjemmesidene til Det Åpne NM / Åpne Junior-NM

Hva Gausdal angår, vil man der i stedet forsøke å avvikle internasjonale Berger-turneringer uken etter påske. Den ikke veldig store arrangørkomiteen var da ideen fremkom under Troll Masters først usikker på om interessen forsvarte både en GM-turnering og to IM-grupper, men enn så lenge synes spørsmålet i forholdet til norsk interesse snarere å være om konseptet bør utvides med ytterligere en IM-gruppe. Rokaden av turneringer som med dette forsøkes gjennomført, kan forhåpentligvis ha en fremtid for seg : Gausdal virker nå mest konkurransedyktig i forhold til kvalitetsturneringer på et internasjonalt nivå, mens en masseturnering som Det Åpne NM naturlig har størst sjanser i en storby. Følelsesmessig kjennes sjakkens fremtid på Gausdal selvsagt mer usikker når den alltid sjakkvennlige familien Smith-Erichsen nå har solgt seg ut av hotellet etter flere årtier. Sjakkspillerne har imidlertid også vært mange og trofaste gjester der gjennom fire tiår, og alle signaler foreløpig tilsier at de fortsatt vil være velkomne. Hvordan og når, se det er i stor grad opp til oss i Sjakk-Norge selv å avgjøre. Har Gausdal mest for seg som vintersted - eller bør sommerferieturneringene i stedet trappes opp igjen? Undertegnede og øvrige gjenlevende Gausdalvenner mottar gjerne synspunkter både på det og på hva slags nivå fremtidige Gausdalturneringer bør innrette seg mot.

Avrunding
Januar 2001 avrundes for meg naturlig med den oppfordringen. Tross all moroen i seriesjakken og alt bråket med FIDE, ble min januarmåned nemlig igjen sterkt preget av Troll Masters - før, under og etter selve gjennomføringen.

H@ns Ol@v

Til Lahlums sjakkmåned
Laget av Eirik T. Gullaksen