Løsningen: Uvant med oppgaveformen ga en ivrig Magnus sin motstander starthjelp ved å utbryte "Er hvit i trekket? I så fall var det veldig pent!" ca tre sekunder etter at han fikk se stillingen. Tross den hjelpen hadde Leif Erlend de første tre minuttene forståelige problemer med å forstå problemet her: Sort har to bønder over, et farlig angrep og tilsynelatende svært trygg konge. Men ved nærmere ettersyn er det mange miner i mosen: Om 1...Te2?? eller 1...Txd4?? tverrvender hvit brettet med 2.Dg5+! fxg5 3.Tc6/Txa6+ Te6 4.Txe6 matt, og om dette hindres med 1...Te3? eller 1....Tg4? kan hvit i stedet selvmordsofre seg til patt med 2.Tg7+ Txg7 3.Txg7+ Kxg7 4.Dc7+ Kf8 5.Df7+ (om 1...Tg4? går det omtrent like elegant også å selvpatte med 2.Dh6+ Kxh6 3.Th7+ Kg6 4.Tag7+ Txg7 5.Txg7+). I partiet Nenashev-Mukhametov (Novosibirisk 1989) spilte sort i diagramstillingen derfor 1...f4!. Hvoretter hvit ga opp, mot 2.Tc3 vinner (blant annet) Kf5 med avgjørende overbelastning av feltet g3 enkelt. Vanskeligheten består selvsagt mindre i å finne ut at f4 vinner, enn i å finne ut at ingen andre trekk gjør det. "Denne oppgaven løser man greit med hjelp av eliminasjonsmetoden", mente Magnus. Sant som det er sagt, men rekk opp hånden den som ikke har kastet bort hele eller halve poeng ved å miste konsentrasjonen i lignende stillinger hvor "alt vinner"..... Både Leif Erlend og Magnus konkluderte overbevisende med "1...f4! -+", med henvisning til at andre trekk tillater patt eller matt. Dermed startet duellen lovende med maksimale 3 poeng til begge spillere, og 3-3 i sammendraget idet vi iler videre til første hovedparti.

Løsningen: Begge spillerne konkluderte korrekt med at sort tross merbonden ikke har noen vinstsjanser etter tårnavbytte. I sluttspillet med ulikefargede løpere etter 49...Txa8 50.Lxa8, har hvit ingen problemer med å få til en hvitfeltsblokade samtidig som han dekker opp sine gjenværende bønder. Enklest setter hvit kongen på f3 og løperen på b7 eller c8. Som et eksempel se 50...Lc7 (om hvit får spilt fribonden frem til a6 kan sort i hvert fall ikke vinne, jf 50...Ke6 51.a5 Kf5 52.Le4+ Ke6 53.a6 Lb8 54.Kg2 f5 54.Lb7 Ke5 55.Kf3 =) 51.Lb7 Ke6 (51...Kg6 52.Lc8 f5 53.Kg2 og 54 Kf3 eller 51...f5 52.Lc8 Kf6 53.Kg2 Ke5 54.Kf3 er også død remis) 52.Kg2 Ke5 53.Kf3 f5 54.Lc8 og sort kan ikke gjøre fremskritt. Å beholde et sett tårn på brettet gir i de aller fleste tilfeller bedre vinstsjanser enn å spille bare med ulikefargede løpere. Dette gjelder enda mer her, siden hvit har den mer utsatte kongen og sort en stor majoritet med tre mot en bonde på kongefløyen. Ulempen er at hvits frie a-bonde etter 49...Tc5 akselerer raskt mot forvandlingsfeltet a8. Sort kan dermed også risikere å tape partiet om han spiller Tc5 og går for kappløpet. Både Magnus og Leif Erlend var - selvsagt - ute av stand til å overskue alle de kritiske variantene som kan følge i løpet av 12 minutter. Begge konkluderte likevel med at sort burde spille på vinst med 52...Tc5, også ut fra at sort ofte vil kunne få evig sjakk på første- og andreraden om det viser seg for farlig å spille på vinst.

Løsningen: Magnus påpekte ideen med et taktisk g4-brudd alt etter sine innledende 12 minutter, og styrken i dette bruddet øker når hvit har forsøkt å hindre det ved å sette løperen på f3. Direkte 51...g4? fungerte imidlertid ikke taktisk, siden hvit etter 52.hxg4 fxg4 53.Lxg4 Tg5 54.Kf2! Txg4 56.Kf3 vinner tilbake løperen med enkel remis i tårnsluttspillet. Så langt som til 51...Lg3! kom ingen av spillerne under sine innledende 12 minutter. Trekket skal primært forberede 52...g4, men åpner samtidig veien for sorts f-bonde i noen varianter og tar fra hvits konge feltet f2 i diverse mattnett. Etter 51.Lf3 Lg3 52.a6 er 52...g4! det eneste konsekvente. Både Magnus og Leif Erlend fant 53.a7? gxf3 58.Tf8+ Kg7! > 59.Tg8+ Kh6 60.Th8+ Kg5 61.Tg5+ Kf4 -+, og konkluderte med at stillingen trolig var vunnet for sort etter 53.hxg4 h3. Jf partifortsettelsen hadde dog ingen av dem sett alle nødvendige varianter. Magnus imponerte med å foreslå 53.Lb7!? med ideen 53...gxh3 54.Tc8 Ta5 55.Tc1, og konkluderte med at dette trolig var hvits beste remissjanse. Om hvit her kan bytte av sin a-bonde mot sorts f-bonde (noe Fritz 7 gjerne vil hjelpe til med som sort), oppstår en tyverisikker sluttspillfestning hvor hvit bare kan flytte tårnet rundt på førsteraden og løperen i diagonalen h1-a8, og etter behov dekke d3-bonden med løperen eller tårnet. Sort skal i stedet holde igjen f-bonden på f5, for å kunne true en kongeinvasjon over f4 til e3, i tillegg til å kunne marsjere over til a7 for å frigjøre tårnet fra a-linjen. Det er vanskelig å regne varianter og/eller å konkludere sikkert om dette sluttspillet, men etter f.eks. 55...Ke6 56.Tb1 (ventetrekk) Ke5 57.Tf1! (ellers 57...Kf4 > 58...Ke3) Kd6 (eller 57...Ta2/Ta3 58.Kh1, siden Fritz' fikse manøver med f4? 59.Kg1 f3?! 60.Lxf3 Txa6 altså bare leder til en remisfestning) 58.Tc1! har sort tross to merbønder fortsatt ingen klar vei frem til vinst.

Løsningen: Denne oppgaven bekreftet dommerens mistanke om at variantregningen på forrige oppgave hadde vært noe mangelfull hos begge spillere. Både Magnus og Leif Erlend konkluderte med at sort måtte ta løperen og la hvit få inn en ny dronning, og hadde på følelsen at det fantes en vinst et eller annet sted der ute i det store åpne rom, men klarte ikke å få den ned på papiret i løpet av 7 minutter. Begge fant 53...fxg4 54.a7 Tc1+! 55.Kg2 Tc2+, men var usikre på om sort kunne vinne etter 56.Kf1 og/eller 56.Kg1. Noe sort kan: A) 56.Kf1 (fjerner mattrusselen, men gir sort muligheten til å overføre tårnet til f7 eller f6, jf den følgende varianten) Tf2+ 57.Kg1 gxh3 58.Tf8+ Kxf8 59.a8D+ Kg7 -+ - f.eks. 61.Db7+ Tf7 fulgt av 62...h2+, 60.Da7+ Kg6 61.Db6+ Tf6 fulgt av 62...h2+ eller 60.Da1 Kh7 og > 61...Te2 og 62...Te1+ med vinst. B) 56.Kg1 gxh3 57.Tf8+ Kg7! 58.a8D (58.Tg8+ Kh6 59.Th8+ Kg5 60.Tg8+ Kf4 61.Tf8+ Ke3 62.Te8+ Kxd3 og hvit har ikke flere sjakker) h2+ 59.Kf1 h1D/T+! 60.Dxh1 Tc1+ 61.Kg2 Txh1 og sort vinner siden hvits tårn på f8 henger igjen til slutt. Både Magnus og Leif Erlend overså i sistnevnte variant det enklere vinsttrekket 59...h1D/T+!, fordi de ble så fascinert av spørsmålet om hvit har matt, evig sjakk eller bare masse sjakker etter 59...Tc1+? 60.Ke2 Te1+ 61.Kd2 h1D. Til info og underholdning er svaret egentlig at hvit vinner på materiell: 62.Tg8+ Kh7 63.Th8+ Kg6 64.Dg8+ Kf6 65.Df8+ Ke6 66.De8+ Kd5 67.Th5 Le5 68.Txe5+ Txe5 69.Da8+ og 70.Dxh1! Og mens vi er i gang går 59...Tc1+? 60.Ke2 h1D?! matt etter 61.Tg8+ Kf6 62.Df8+ Ke5 63.Tg5+ Ke6 64.Dh6+ Kf7 65.Tg7+ Kf8 66.Dh8 matt eller 61...Kh7 62.Th8+ Kg6 63.Dg8+ Kf5 64.Th5+ Kf6 65.Th6+ Kf5 66.De6+ Kf4 67.Tf6+ Kg5 68.Df5 matt! Men som så ofte er altså lange vinstvarianter for den ene spilleren irrelevante, fordi motstanderen har en kortere vinstvariant først!

Løsningen: Etter 57.Lxg4 h2 58.Lf3 her skiltes omsider svarene ad: Leif Erlend hygget seg i 6½ minutt med 58...Tf5? 59.Kg2 Txf3, og da han med hengende klaff omsider oppdaget at 60.Th8! Txd3 61.a7 holder remis var det for sent å finne på noe bedre. Da hadde Magnus i flere minutter sittet behagelig tilbakelent med "57...h2 58.Lf3 Ta2! -+" oppskrevet. Etter 58.Ld5+ Ke7 kan hvit selvsagt ikke ta tårnet, og uten felter til kongen klarer han ikke den grusomme trusselen om Tf2+ fulgt av Tg2+ eller en annen atombombe-avdekker. Jf 59.Th8 Tf2+ 60.Ke1 Tf8+ eller 59.a7 Tf2+ 60.Ke1 Tg2+ 61.Kf1 h1D matt.

Løsningen: Sort hadde fortsatt sjansen til å rote alt vekk i ett trekk med 59...Kg7?? 60.Tg8+ Kh7 61.a8D Txa8 62.Txa8 g2+ 63.Lxg2 hxg2+ 64.Kxg2, hvoretter hvit vinner sluttspillet. Begge spillerne styrte selvsagt uten kommentarer unna den varianten, og bemerket korrekt nok at 59...Txd5?! 60.Tf8+ Kxf8 61.a8D Kg7 burde vinne for sort. En eksempelvariant er 62.Dxd5 g2+ 63.Kf2 (63.Ke2 g1D 64.De6+ Dg6 65.Dxh3+ Dh5+) Le3+ 64.Kf3 g1D 65.Dd7+ Kh6! 66.Dxh3+ Kg5 eller 65.Dd6+ Dg6 66.Df8+ Kg5 og hvit slipper med offiser under opp for sjakker. Også 62.Db7+ Kh6 63.Dxd5 g2+ 64.Kf2 Le3+ 65.Kf3 g1D 66.De6+ Dg6 67.Dxh3+ Dh5+ eller her 64.Ke2 g1D 65.De6+ Dg6 66.Dxh3+ Dh5+ vinner for sort. Det er imidlertid mange varianter og veldig mange sjakker å regne på her, og et ytterligere usikkerhetsmoment utgjør det at hvits konge nesten står patt i mange varianter. Det bør derfor kreve mye mer enn syv minutters kontrollregning å spille 59...Txd5?! over bordet. Likevel ett poeng for 59...Txd5?! - to hvis man så variantene angitt over.... Begge spillerne var lettede over å finne en annen løsning som var langt tryggere - og dertil elegant: 59.--- Ke7! 60.Tg8 (60.Th8 > Txa7? 61.Txh3 er teoretisk bedre, men selv om det tar litt tid har sort med ren løper over sorgløs teknisk vinst etter 60...g2+ 61.Lxg2 Ta1+ 62.Kf2 Ta2+ 63.Kf3 Txa7 64.Kxg2) Txa7 61.Tg7+ Kd6 62.Txa7 Kxd5 og hvit må vi hele tårnet på fribøndene, jf 63.Tg7 g2+ 63.Txg2 hxg2. (eller 63...h2 om man er av særlig sadistisk natur!)

Løsningen: Sorts utfordring er å komme i gang med motspillet på kongefløyen, før hvits konge og springer kan lose inn a-bonden på dronningfløyen. Vanligvis er det i sluttspill lettere å spille med tårn mot lett offiser enn med tårn og lett offiser mot to lette offiserer, men det gjelder på grunn av hvits aktive konge og fribonde ikke her: 52...Lxc4?! 53.Sxc4 er formodentlig remis etter f.eks. 53...Kf5 54.Kb6 Tb1+ 55.Kc6 Ta1 > 56.Kb5 Kg4 57.a6 Kxg3 58.Kb6 Tb1+ 59.Kc6 Ta1 60.Kb7 Kxh4 61.a7 Kg3 62.a8D Txa8 63.Kxa8 h4 64.Se3 Kf3 65.Sf1 g5 66.Kb8 g4 67.Sh2+ Kf4 68.Sxg4, men sort lever minst like farlig som hvit her. 52...Tg1? 53.a6 Txg3 54.Sb5 er enda mer helsefarlig for sort, som i beste fall vil måtte gi løperen på hvits a-bonde. For å redde løperen unna alle springerangrep og true Kf5, er et naturlig ventetrekk om man ikke kommer på noe bedre 52...Lh1!? (ett poeng), med remis som sannsynlig utfall etter f.eks. 53.Sb5 Kf5 54.Kb6 Kg4 55.Se5+ Kxg3 56.Sxg6. Sort har imidlertid en mer kritisk og kreativ mulighet til å skaffe seg en fribonde på kongefløyen, nemlig g5 fulgt av Tg1, Txg3 og h4-h3-h2. Grunnen brenner under hvits føtter i disse variantene, særlig fordi det ved et kappløp er lettere for sort å få ofret tårn eller løper på hvits frie a-bonde enn for hvit å få ofret en av springerne på h-bonden. Den kritiske og instruktive kappløpsvarianten går som følger: 52...g5! 53.hxg5 (hvit mangler gode alternativer til å motta bondeofferet her, fordi 52... g5! også fungerer både som en forberedelse til Tg1, og som et ventetrekk i forhold til dronningfløyen: a-bonden faller med klar fordel sort etter 53.a6/Sb5 Lxc4. Eneste saklige ventetrekk er 53.c3?!, og da er Tg1 > 54.Sb5 Lxc4 55.Kxc4 Kd7 56.a6 Kc6 formodentlig bare vunnet for sort.) Tg1 54.Sb5 Lxc4 55.Kxc4 Txg3 56.a6 Txg5 57.a7 Tg8. Etter både 58.a8D Txa8 59.Sc7+ Kd6 60.Sxa8 h4 og 58.Sc7+ Kd6 59.a8D Txa8 60.Sxa8 h4 vinner sort med offiser under her, siden hvits springer på a8 ikke rekker tilbake for å stoppe den flygende h-bonden. Både Magnus og Leif Erlend så denne varianten, og konkluderte basert på den med at de ville spilt 52...g5! - og tro på seier. Som fremgående av partifortsettelsen, hadde imidlertid begge da oversett en kritisk alternativ for hvit langt ut i hovedvarianten.

Løsningen: 58.Kc5! var en forsterkning av hovedvarianten både Magnus og Leif Erlend hadde oversett. Siden er direkte 58...h4 59.Sd4+ Kf5 60.Sf3 h3 61.Kb6 remis, men 58...Ke5! holder hvit fortsatt under press. Verken Magnus og Leif Erlend klarte å finne noen flytevest for hvit her. Begge anga 59.Sd4? som det beste forsøket, men vurderte fortsatt stillingen som vanskelig for hvit. Leif Erlend ville forsøke 59.Sd4? Ta8! 60.c4, som holder remis etter 60...Txa7? (60...h4? 61.Sf3+ og 62.Sxh4) 61.Sc6+ Ke4 62.Sxa7 h4 63.Kb6 h3 64.c5 h2 65.c6 h1D 66.c7. Det kritiske trekket Leif Erlend heller ikke fant ut av er 60...Ke4!, som fjerner gaffeltrusselen på c6 og nesten setter hvit i trekktvang. Etter 61.Se2! må sort likevel spille nøyaktig: 61...h4? 62.Kb6 h3 er bare remis, jf 63.c5 h2 64.Sg3+ Kd5 (eller 64...Kf3 64.Sh1 Kg2 65.Kb7 Txa7+ =) 65.Kb7 Txa7+ 66.Kxa7 Kxc5 67.Sh1 Kd4 68.Kb6 Ke3 69.Kc5 Kf3 70.Kd4 Kg2 71.Ke3 Kxh1 72.Kf2 patt! Etter 61...Txa7! 62.Sg3+ er det ellers elegante Kd3? 63.Sxh5! Ta5+ 64.Kb6 Txh5 65.c5 remis med ett tempos margin. Sort vinner instruktivt ved å holde kongen aktiv og fange springeren på randen med tårnet etter 62...Ke5! 63.Sxh5 Ta3 64.Sg7 Ta8 65.Kb6 Tg8 66.Sh5 Tg5 (og om 67.Sf6 Tg6, av rent prinsipielle årsaker!) - et tema vel verdt å merke seg.... Magnus ville forsøke 59.Sd4? Tc8+? 60.Sc6+ Ke4 61.Kb6 Ta8 62.Kb7 Txa7+ 63.Sxa7 med mulig overgang til Leif Erlends remisvariant, men overså altså da at sort kan vinne et tempo ved å spille 59...Ta8! direkte. Heller ikke 60.c3 holder i denne stillingen: Sorts h-bonde avgjør igjen etter 60...Txa7! 61.Sc6 Ke4 62.Sxa7 h4. 59.c4? h4 60.Sd4 taper tilsvarende etter Tc8+ 61.Sc6+ Kf4! 62.Kb6 Ta8 63.Kb7 Txa7+ 64.Sxa7 h3 65.c5 h2 66.c6 h1D. Både Magnus og Leif Erlend forkastet den alternative springerretretten 59.Sc3, med en i og for seg korrekt henvisning til at springeren blir fanget lenge før c-bonden rekker frem etter f.eks. 59...h4 60.Se2 h3 61.Sg3 h2! 62.c4 Kf4 63.Sh1 Kf3 63.Kb6 Kg2. Stor skuffelse og sterk selvkritikk hos begge duellantene kom opp, da den pinlig korte remisvarianten med 59.Sc3! h4 60.Se2 h3 61.Sg1! > 61...Txg1? 62.a8D eller 61...h2 62.Sf3+ ble demonstrert på brettet! Trøsten får være at hvitspilleren i partiet, som er en meget sterk sluttspiller, selv om han hadde mye mer enn syv minutter igjen overså 59.Sc3-Se2-Sg1-manøvren. Hans tilsynelatende tamme 59.c3?! er med ideen 60.Sd4 dog det nest beste forsøket, og ville gitt to poeng for den som hadde sett partifortsettelsen frem til trekk 78.... Etter dette får både Leif Erlend og Magnus tre av fem mulige poeng for oppgave syv. Begge imponerte med å finne 52...g5! og fulgte kappløpsvarianten frem til vinst. Men begge trakk også feil konklusjon om stillingen: Som demonstrert av oppgave åtte, hvor ingen kan få poeng, var stillingen etter 52...g5! fortsatt innenfor remisgrensene ved korrekt spill fra hvit. Leif Erlend så for første gang mer enn Magnus på oppgave åtte og kom nær poeng for å ha funnet et godt forsøk som ikke sto i dommerens fasit, men ufullstendig begrunnede tapstrekk kan fortsatt ikke gi poeng på dette høye nivået... Stillingen i duellen er to oppgaver før slutt, dermed at Magnus holder sin fire poengs ledelse med 18-14.

Løsningen: Magnus falt av et sted rundt neste oppgavestilling, men foreskrev herfra korrekt 60...Ke4! 61.Se2 h3 som det eneste og beste vinstforsøket. Leif Erlend flakset mye frem og tilbake på denne oppgaven, før han totalhavarerte ved å lande på direkte 60...h3??, som taper siden sort etter 61.Sc6+ Ke6 62.Sb8 ikke lenger får ofret tårnet på hvits a-bonde! Magnus får nøye seg med to poeng grunnet litt mangelfull begrunnelse. Men Leif Erlend slapp bare med henvisning til rimelig tvil unna minuspoeng, og dermed leder Magnus med uinntagelige 20-14 før siste oppgave!

Løsningen: Leif Erlend ville forsøke det nærliggende 67.Kb6?, som med et tempos margin holder remis etter 67...h2 68.a8D Txa8 69.Sf1+ Kg2 70.Sxh2 Kxh2 71.c4 - se til illustrasjon Kg3 72.c5 Kf4 73.Kb7 Ta1 74.c6 Tb1+ 75.Ka7 Ke5 76.c7 Tc1 77.Kb7 =. Problemet er bare at hvit instruktivt kan holde kongen aktiv og tjene et tempo ved å fange springeren med tårnet i stedet for med kongen - og siden vinne fordi hvits konge er feilplassert på b6, på "feil" side av sorts konge i forhold til fribonden! Til illustrasjon og sammenligning med partifortsettelsen: 67.Kb6? h2 68.a8D Txa8 69.Sf1+ Kf4! 70.Sxh2 Ta2 71.Sf1 Tf2 72.Sg3 (eller 72.c4 Txf1 73.c5 Ke5) Kxg3 73.c4 Kf4 74.c5 Ke5 med enkel vinst! Magnus overså også ideen om å vinne tempo ved å fange springeren med tårnet, men fant det som var det beste forsøket - og som tross sorts tempovinst viser seg akkurat å redde partiet for hvit: 67.c4! med ideen Kd6, for å sperre ute sorts konge når den kommer joggende etter c-bonden. Ideen med 59.c3 fulgt av 67.c4 er forøvrig estetisk tiltrekkende, selv om jeg altså fortsatt synes at 59.Sc3! h4 60.Se2 h3 61.Sg1! ville være en noe mer praktisk måte å sikre halvpoenget på....