| For en som er så heldig å være i min posisjon, som sekundant for Magnus i World Cup, er det som seg hør og bør på
sin plass å skrive noen ord om hvordan det egentlig er å være med denne magiske lille karen, på et hans mange
eventyr. World Cup er jo selvsagt en prestisjefylt turnering, som blir fulgt av all verdens sjakkinteresserte,
og jeg vil tro det sitter mange fans der ute som lurer på hvordan det egentlig føles å være så god som Magnus.
Jeg skal ikke engang forsøke å sette meg inn i den situasjonen, mest av alt fordi jeg da blir veldig misunnelig :-),
men jeg tenkte isteden at det kunne være interessant å formidle hvordan det faktisk er å følge ham på nært hold!
Og hvilken bedre anledning enn dagen i dag, som på alle måter burde beskrive det ganske godt!
Dagen starter med de dagligdagse rutiner som innebærer vekking av Maggie Ray, hvorpå mesteren skal sjekke inn litt mat og forberedelser før dagens dyst! Når alt er unnagjort setter vi kursen for spillelokalene! Vel fremme, og klar for action, slår jeg meg ned blant publikum og følger Magnus spent på storskjermen som er satt opp i spillesalen. Åpningen går unna ganske raskt. Magnus spiller raskest! Magnus slår en bonde på c7 a tempo! Selvsagt kjenner Adams til denne stillingen, men Adams vet at Magnus er forberedt, Adams tenker lenge. Så lenge tenker han, at jeg finner ut at tiden er kommet for å ta beina på nakken, og entre butikken! Vi må jo ha juice, og rosiner, og litt frukt og grønt. Uten mat og drikke duger ikke helten! :-) Ca. en halvtime senere er jeg på hotellrommet, og kjapper meg med å få på internett! Hva har skjedd? Jeg er spent på hva Adams har funnet på... Så ser jeg det altså; den slue engelskmannen har kommet opp med noe nytt fra skjorteermet. Noe vi ikke ventet! Åpningen som oppstod er en variant av nimzoindisk som Nigel Short i sin tid forberedte før VM-matchen mot Kasparov. Nigel Short og Michael Adams er engelskmenn begge to! Selvsagt kan Adams en haug om denne varianten, og nå spiller han altså et trekk Magnus ikke var forberedt på. Shit! Magnus har brukt en del tid nå... Hva er det han gjør? Sd2? Jeg forstår det ikke helt der jeg sitter... Ok, han har vel planer om å besvare Tc2 med e4 da, og bare gi tilbake bonden på b2, med en minimal hvit fordel. Tc2 kommer kjapt fra Adams. Magnus tenker... Så spiller han Tb1! Neineinei, Magnus da... Huff og huff, sier jeg, som sitter der med Fritzen min! Du må jo spille e4 mann! Nå får han jo kjempekompensasjon her! Samtidig tenker jeg som så, at jeg mang en gang har gått på limpinnen tidligere, trodd at Magnus har gjort en feil, for så å bli satt kraftig på plass av en lang variant jeg ikke har sett... Så jeg håper... Så kommer det forventede Tac8 kjapt fra Adams. Magnus tenker litt igjen... Sb3! Jommen! Fritz begynner visst å ombestemme seg litt, og da er jeg ivrig etter å finne Magnus’ poeng. Tilslutt går det brilliante poenget opp for meg! Han skal sette springeren på a1, den luringen! Ufattelig manøver! Sf3-d2-b3-a1. Magnus er under press etter å ha tatt en bonde tidlig, og så kommer han opp med en tilsynelatende altfor tidkrevende ide, som i realiteten er så genial at ord blir fattige! Jeg ser Lc4... Sa1... La2... Sxc2... Lxb1... Sa1! Haha, igjen! Genialt! Nå MÅ jeg bare bort i spillelokalene og følge med live! Jeg tråkker ut av hotellet igjen, som en forsiktig optimist! Jeg vet at Magnus står best, men nok til å vinne? Hmmm... Dit er det langt... Etter en tjue minutters iskald tur bort til spillelokalene (-17 og sur vind i dag), varmer det skikkelig å komme inn og se at det jeg trodde skulle skje, har skjedd. Magnus har ridd av stormen som en gang så ut til å komme fra Adams’ aktive offiserer, og sitter nå med en bonde mer, pluss løperpar. MEN; Magnus måtte tillate en svak bonde på d4, og Adams har satt opp en fin blokade på d5. Det virker så solid for svart, at jeg nesten mister min optimisme. Men jeg klarer ikke miste den helt. Fordi jeg kjenner Magnus, og vet at han, om noen, kan finne en vinstplan for hvit her. Men så skjer det ting. Adams får sterkt press mot d4-bonden, og vips, der forsvinner den... Gjør den ikke? Magnus kan da ikke redde bonden nå? Noen trekk til, og det går opp for meg; Magnus hadde ingen intensjon om å redde d4-bonden. Den måtte gies! Hvis ikke, hadde svart hatt en evig blokade... Det store spørsmålet er faktisk hvorvidt Adams burde tatt den bonden... For nå sitter Magnus igjen med et løperpar, som alltid er potensielt farlig. Desto lenger partiet går, desto farligere blir løperne! Men først må han ri av stormen her, for det ser virkelig ut til at Adams’ offiserer overtar sentrum nå. Magnus’ ene løper har måttet backe til f1. Den andre får han vel ikke reddet? Om løperparet forsvinner, så forsvinner jo alt fnugg av fordel. Hadde Magnus misset noe i sine analyser? Neida, der kom Tb1! Om løperen slåes på c3, faller bonden på b6. Magnus’ neste manøver er en studie verdt! Le1-Kg1-Lf2 og presset mot b6 er nå i høyeste grad reelt! Adams finner en forsvarsplan med Sb8 til d7. Men nå har Magnus helt klart et sterkt press! I tidsnøden finner neppe Adams de beste trekkene, og da Magnus får inn Sd6-Sxf7, spiller han plutselig med løperpar mot springerpar, en stor fordel for vår mann! Etter tidskontrollen forsøker begge spillerne å komme til hektene! Men bare en gjør det! Magnus! Han spiller, i mine øyne, prikkfri sjakk! Løpernes samarbeid er fantastisk. Presset mot Adams øker... b6-bonden er en meget skummel svekkelse. Tilslutt får Magnus tvunget springeren vekk fra d5, og tårnbytte er uunngåelig. Bonden forsvinner fra b6, og nå skulle man tro han hadde greid det! Men Adams nekter å gi seg, og finner stadig nye ressurser. Magnus sine løpere på a5 og b5 ser mektige ut, Adams springere har langt fra den samme koordinasjonen. Men Adams har en aktiv konge, det kompenserer litt. Så skjer det fatale (i mine øyne) at overføringen klikker! Er det mulig? Får jeg virkelig ikke sett denne thrilleravslutningen? Jeg prøver å se på Magnus’ kroppsspråk... Umulig å lese, som vanlig... Ti minutter senere, er overføringen oppe igjen, og Magnus har fortsatt en bonde mer! En løper er byttet mot en springer, men her er det bare en fordel for Magnus. Adams kan da ikke ha noe forsvar her? Magnus fører løperen til d4, kongen til e4, og Adams kan ikke bevege egen konge. Gjør han det, smetter Magnus’ konge inn via d5 og e6. Og så faller svarts kongefløybønder. Det er over, tenker jeg! Og ganske riktig, et par trekk til, og Adams gir opp den håpløse kampen! For et spill, for en spenning, for en fyr! Tenk å utspille en rutinert verdensstjerne som Adams, på den måten! Han har utmanøvrert Adams posisjonelt! I en av Adams’ egne spesialvarianter! Og på beste Nimzo-vis, gir Magnus oss alle en leksjon i hvorfor løperen er regnet som bedre enn springeren! Takk for leksjonen Magnus, jeg er mektig imponert, og gleder meg til fortsettelsen!! :-) From Sibir Kjetil Aleksander Lie |
|
Hei folkens!
Først vil jeg takke for den positive responsen på mitt forrige innlegg. Det er flott å se den glødende interessen hjemme i Norge, og under gårsdagens pressekonferanse etter første parti mot Cheparinov, nevnte Magnus at han setter stor pris på interessen og støtten fra det norske folk. Så jeg sender herved, på vegne av Magnus, en takk til dere alle! :-) Siden sist jeg var her inne har jo gullgutten vår (for det er jo det han er, uansett hvordan det måtte ende) fosset videre i stor stil! Parti nr. 2 mot Adams startet meget interessant og lovende for vår mann. Magnus ofret bonde tidlig i en variant han tidligere i turneringen benyttet mot Dominguez (Dominguez avsto fra bondeofferet), og fikk fint spill. Adams fant ikke den mest kritiske testen av Magnus' spillopplegg, og etter 16...Lxd5 har Magnus godt spill for bonden. Spillet videre ble komplisert, da Adams forsøkte som best han kunne å aktivisere offiserene, mens Magnus forsøkte å nøytralisere aktivt spill fra hvits side. Litt pussig var det jo at dette partiet ble helt motsatt av det første, hvor Magnus tok en bonde tidlig, og Adams satt med initiativet. Helt det samme var det riktignok ikke, da Magnus, i tillegg til initiativet, også hadde løperparet mot løper og springer. Så slik sett hadde det jo også en likhet med parti 1! :-) Begge spillerne virket å finne gode trekk frem til den kritiske stillingen som oppstod etter Adams' 31.Kh2. Magnus' neste trekk; 31...a5? var dog en posisjonell feilvurdering. Når Adams får inn Dd3 har ikke Magnus annet valg enn å svekke seg med f5, hvoretter hvit får gode vinstsjanser. Hadde Magnus istedenfor a5 spilt Kf7!, ville han ha overdekket g6, slik at han etter Dd3 ville kunnet spille Txe1. Så; etter a5 fikk Adams så ubehagelig press mot den brave nordmanns konge, at Magnus ikke hadde annet valg enn å gi bort sin ene løper mot hvits springer. Herfra og ut spiller Magnus med bonde under, uten kompensasjon. Uten å gå altfor dypt i analysene kan det ganske raskt oppsummeres med at Adams fikk muligheten til å ta hjem hele poenget mot slutten, ved på et tidspunkt å føre kongen inn til b6, via a5. I gjensidig tidsnød fant han imidlertid, heldigvis, ikke dette. Istedet fant Magnus 78...Lxc5+!!, som redder dagen ”on the spot”! Noe som slo meg flere ganger under dette partiet, var en av de mange grunner til at Magnus er så mye bedre enn meg. Det jeg tenker på, er hans tålmodighet! Hans forsvarsjobb idag er et godt eksempel på noe jeg aldri hadde klart. Gang på gang tenkte jeg; huff, nå ser det skummelt ut? Hva skal han nå gjøre? Og gang på gang spilte Magnus bare et rolig ventetrekk, og skjøv ballen over til Adams, som bare tilsynelatende hadde en helt overveldende stilling. Passivt forsvar, Kjetil! Der har du noe å lære!! :-) Jeg var for øvrig denne gang på spillestedet under hele partiet, og fulgte dermed hvert trekk med den største interesse. Jeg prøver jo til enhver tid å sette meg inn i stillingen, og det føles til tider som at jeg selv spiller (like slitsomt!), med den skilnad at jeg er mye mer nervøs når jeg sitter og følger med! :-) Etter den fabelaktige matchseieren mot Adams skulle Magnus opp mot Cheparinov. Før jeg sier noe om den matchen må jeg selvfølgelig understreke hvor sterkt det egentlig er av Magnus å slå Adams. Han er en av de aller mest rutinerte, og fryktede, spillerne i dette selskapet, og det å slå ut engelskmannen på en så overbevisende måte er intet annet enn imponerende! Det blir fort sånn her nede; at man så fort må omstille seg til neste match, at man glemmer alle de fabelaktige prestasjonene den vesle gutten står for... Så la meg først klype meg litt i armen her, og se på hva han har gjort så langt. I første runde vinner han 2-0 mot australske Zhong Zhao. Som forventet, vil mange si. Og klart det er forventet at han skal vinne matchen. Men i første parti slet Magnus ganske kraftig, og den unge australier'n hadde utvilsomt vært GM, hadde det ikke vært for at han nesten ikke har spilt GM-kvalifiserende turneringer (ikke altfor mye av det i Australia). Alt i alt, det var utvilsomt fortjent at Magnus vant matchen! I runde 2 ventet Naiditsch; noe jeg vil karakterisere som en uheldig trekning, da Naiditsch i stor grad er en humørspiller, og virket å være i humør her nede... 1-1 var rettferdig etter de to ordinære partiene, men i hurtigsjakken var Magnus overlegen, og vant 2-0. En sterk matchseier, mot en spiller som blant annet har turneringsseier i den prestisjefylte Dortmund-turneringen å vise til, foran blant andre Kramnik. Runde 3 ga en spennende trekning, da Magnus trakk Dominguez Perez fra Cuba. Cubaneren nærmer seg stadig den magiske 2700-grensen, og var en formidabel motstander. Vår mann kjempet til seg remisen i et vanskelig første parti, og i parti nr. 2 tok han vare på hvitfordelen ved å utspille Dominguez etter alle kunstens regler. Dette var en meget sterk matchseier! I et slikt mesterskap er det klart det bare blir hardere og hardere, og neste motstander var altså Adams, en match jeg allerede har omtalt. Etter Adams ventet altså Cheparinov, hvor Magnus idag avgjorde til sin fordel. For å oppsummere navnene på de slagne herrer; Zhao, Naiditsch, Dominguez, Adams og Cheparinov. Tenk dere det folkens; Alle de fire sistnevnte er høyt respekterte spillere blant verdenseliten. Og han har slått dem, alle som en! Tenk hvilken jobb han egentlig har gjort. Alle disse fire matchene var i utgangspunktet helt åpne, og det gjør det ikke mindre imponerende når man tenker på hvor sliten Magnus både er, og burde være, etter et hardkjør på turneringsfronten den siste tiden... Vi kan vel i alle fall konkludere med at Magnus leverer tidenes norske sjakkbragd! Det startet med 128 stk, og nå er han en av fire spillere som sitter tilbake! Utrolig!! :-) Matchen mot Cheparinov ja… Det var visst den jeg skulle fortelle om! Hva kan man si om ham? Vel, jeg kan jo i alle fall starte med å si at hans ”uskyldige” rating på 2670 ikke sier noen ting om ham! Uoffisielt er Cheparinov oppe i 2717 i rating, hvilket også tilsier at han den senere tiden nok har spilt for en rating opp mot 2750. Cheparinov er også sekundanten til Topalov, og som en del av dette teamet er han også godt kjent som en skummel taktiker, samt sylskarpe og skumle åpningsforberedelser. Cheparinov hadde på sin vei slått ut blant annet andrerangerte Mamedjarov i stor stil. Med andre ord; dette skulle bli en knalltøff utfordring for Magnus! Første parti så Magnus med de hvite brikker. Det ble tidlig klart at dette partiet skulle bli mer spennende enn undertegnede satt pris på, da stillingen plutselig eksploderte i midtspillet. Etter et tilsynelatende harmløst og fornuftig åpningsvalg fra vår mann, skjedde altså ting veldig fort da Magnus gikk for det spenstige trekket 19.f4! Jeg satt selv og så på dette på tribunen, og tenkte at jeg selv ville spilt f4 i den stillingen, men at Magnus vel ikke er gal nok (les: for fornuftig) til å gjøre det. Men neida, han gikk for f4, den galningen! Min umiddelbare tanke da var at det måtte være bra, siden Magnus spilte det, og jeg følte meg ganske komfortabel. Når Chepper’n så slang ut Sd4 fulgt av gxf4 og Se6 i et forrykende tempo, ble jeg med ett mer skeptisk. Det føltes plutselig litt løst rundt kongen. Men Magnus visste råd, og lukket stillingen med e5. Så kom f5! Fra bulgareren, som helt tydelig hadde kontroll på tactics’en i dag. Etter en rimelig forsert sekvens endte det hele opp med at Cheparinov måtte gi en offiser, hvorpå Magnus måtte ofre tilbake tårn for offiser for å unngå å bli kvestet av tungt, bulgarsk artilleri! Enden på visa ble tilslutt et sluttspill hvor Magnus hadde løper og springer mot tårn og bonde. En umulig stilling å vurdere, var min umiddelbare tanke. Men hadde ikke Magnus initiativet? Og bonden på g6 må da telle for noe? Kanskje Magnus kan prøve å få en springer til h5, og så truer han Ld5+ fulgt av g7+ med ny dame. Visst hadde Magnus mange fine planer, men de var tidkrevende. Og i mellomtiden kunne altså Cheparinovs tårn forsyne seg med bønder. Så det var langt fra klart! På et tidspunkt virket det som om Cheparinov bare burde forsvart seg passivt, og spilt e5, for å hindre at Magnus’ springer ble aktiv her. Da han ikke gjorde det, fikk Magnus raskt aktivitet, og etter at bonden på b5 falt, føltes det som om Magnus var nær en seier. Springeren jumpet fra b5 til c7, og trusselen Se8+ fulgt av g7 begynte å bli reell. 44...Kg7 måtte spilles. Magnus sjakket så på e6, i den tro at kongen måtte til g8, hvoretter han hadde sett Lc6-e8-f7 med vinst! MEN; Chepper’n fant i stedet 45...Kh8, som gir ham et ekstra tempo i denne varianten. Det som skjedde deretter virket veldig forsert, og Magnus’ manøver Lc6-e8-f7 er jo blendende vakker! Bulgareren måtte gi tårnet for springeren, og det påfølgende sluttspillet med løper og en mot tre bønder var teoretisk vunnet for Magnus! MEN; begge spillere hadde fryktelig dårlig tid; en marerittsituasjon i slike kompliserte sluttspill. Dermed MÅTTE det forekomme feil, og stillingen vekslet en stund fra vunnet til remis for annethvert trekk. Den siste feilen kom heldigvis fra bulgarsk hånd, og Magnus kunne notere seg for en imponerende seier. Magnus’ mest overbevisende egenskap i denne turneringen så langt er nok hans utholdenhet, og vilje til å vinne! Det kan nevnes at alle de fire siste partiene har hatt Magnus sittende igjen som siste aktør. Dette sier noe om ham, og hvorfor han er så populær; han er en fighter!! :-) Dagens parti mot Cheparinov endte jo da som vi alle vet med en ikke helt udramatisk remis. Dramatikken bestod i at Cheparinov slang ut 25 trekk â tempo. Han gjentok varianten Jakovenko spilte mot Magnus i Tal Memorial, og kom med nyheten 19...Da5, fulgt av Da6!, som gir hvit en klar, liten fordel, som mr. Lahlum ville sagt det. Men andre ord, det var utilsomt en hvit fordel, men om den var stor nok til å vinne, var et annet spørsmål. Og det ble også det store spørsmålet! Magnus valgte å gi bonden på c5 fremfor hyperpassivt forsvar. Dette var helt klart en god vurdering, da c-bonden ikke er lett å lose i mål, samt at svarts tårn ble betraktelig mer aktive enn hvits. Det ble et realt sliteparti, hvor Magnus hele tiden måtte stagge c-bonden, mens Cheparinov måtte søke etter en måte å få c-bonden frem på. Det virket nærmest umulig for hvit å finne noen aktiv plan, men Cheparinov virket stadig å finne nye ideer. Imidlertid hadde Magnus selv allitd et lurt svar på lager, og etter at han fikk stilt seg opp med g5-g4 var stillingen trolig teoretisk remis. Cheparinov burde trolig forsøkt h3 som svar på g5, hvoretter hans plan er å besvare h5 fulgt av g4 med h4. Bonden gjør seg bedre på h4 enn h2. Likevel; det føltes som Magnus’ stilling var innenfor remisgrensen. Så; igjen klarte han det, idet han reddet en vanskelig stilling, og dermed vant matchen! Herlig!!!!!! Et litt morsomt poeng som bør nevnes, er at jeg under partiet satt og leste i Jesper Halls fortreffelige bok ”Trena schack”. Der kunne jeg lese et råd Jesper ga om at det kan være en god ide å søke i motstanderens vinstpartier når du skal forberede en variant. Hvorfor? Jo, fordi din motstander da fort kan ha en litt overfladisk og feilaktig oppfatning av denne varianten, rett og slett fordi han er farget av at han vant partiet. Det var et merkelig, og der og da veldig ekkelt, sammentreff, da jeg fikk en liten følelse av at det var det som traff Magnus ganske hardt i åpningen i dag. Han vant mot Jakovenko i varianten, og da lurer det seg automatisk inn en go’følelse for åpningen, en go’følelse som ikke nødvendigvis er berettiget. Men han greide det likevel, den galningen, han greide det!! :-) Kamsky neste! :-) From Sibir Kjetil @ Lie |
|
Jeg har trolig overvært mitt livs mest spennende sjakkeventyr, og jeg har ikke engang flyttet en eneste brikke selv!! :-)
Og det er virkelig det du har gitt meg, og mange med meg, Magnus; et eventyr! Du har, i en alder av 17 år, stått frem som en av verdens ypperste sjakkspillere. Du har spilt rutinert, fornuftig, og særdeles giftig sjakk. Du har banket en haug av rutinerte og anerkjente superstormestere gule og blå. I et knalltøft felt med 128 sterke spillere, har du spilt deg frem til en delt tredjeplass. Du har tatt Khanty Mansiysk med storm! - igjen! For folk her i Khanty husker Magnus. Ikke bare folk i Khanty, men folk i Russland, folk i hele verden. Og det er slettes ikke bare sjakkspilleren Magnus de husker heller. Det er personligheten Magnus Carlsen. På brettet er du en fighter, du spiller publimumsvennlig sjakk, og du gir deg aldri! Utenfor brettet blir du også satt pris på. Som da arrangøren bemerket at du ikke bare imponerer på sjakkbrettet, men også på pressekonferansen. Eller som han innfødte karen som har vært tilstede på tribuneplass hver dag, for å følge deg! Han kan ikke en dritt engelsk, men det er "tommelen opp" og et bredt smil til deg hver gang, tap eller seier. Du har gjort flere intervjuer, skrevet mange autografer, og fått mange beundrende blikk (blant annet var det to unge damer som virket å skrive en form for særoppgave om Magnus!). Du er en verdensstjerne, og du fortjener statusen! Jeg skal ikke snakke for mye om dagens parti, da det tar fokuset vekk fra det som egentlig er tilfellet her; at Magnus har gjort en fantastisk turnering, kanskje sitt livs beste sådan?! Men ok, noen ord om dagens parti, og matchen mot Kamsky. Det var i utgangspunktet en tøff oppgave, fordi Kamsky er blant verdens aller beste sjakkspillere, og fordi han har rutine fra denne typen kamper. Jeg så likevel på det som en åpen match, da Magnus ikke har gitt meg noen som helst grunn til å tro noe annet.. :-) Det er ikke noe poeng i å forsøke å komme med unnskyldninger, har man tapt, så har man tapt. Motstanderen har vært bedre. Og Kamsky var bedre enn Magnus. Dette aksepterte også Magnus som den enkle grunn til at han tapte kampen. Og Kamsky er en spiller som er kapabel til å slå de fleste i en match! Men; vi vet jo alle at Magnus har vært sliten hele veien, og min personlige oppfatning er at dette helt klart spilte inn. Fordi Magnus aldri bruker så mye tid ellers som han gjorde mot Kamsky... Og fordi jeg har sett gutten på nært hold. Men motet har Magnus holdt oppe hele tiden, og han har til enhver tid gjort sitt ytterste for å spille sjakk slik han kan best. Og han har klart det! :-) Det er klart det er bittert å ikke nå finalen, når man var så nær. Men som Magnus sa det selv etter dagens parti; "Jeg klarer ikke være hverken skuffet eller sur". Det var godt å høre han si det, og det er akkurat slik han skal føle det. Av den enkle grunn at han igjen har tatt sjakkverdenen med storm! Takk, Magnus, for at jeg fikk være med deg på denne magiske reisen!! :-) From Sibir Kjetil @ Lie |