Bærum, 30.11.2007
VM i sjakk for ungdom 2007
Oppsummering ved Simen Agdestein
U18: Espen Forså 6.5/11
JU18: Ellen Carlsen 4.5/11
U16: Sondre Waage Tofte 5.0/11
JU16: Line Jin Jørgensen 5.5/11
U14: Benjamin Arvola 5.5/11
JU14: Ingrid Øen Carlsen 3.5/11
U12. Tor Botheim 6.0/11
JU12: Ratsha Rathan 5.0/11
Ledsagere: Laila Arvola, Anders Tofte, Rathan Selvan, Bjørg Botheim og Johan Tønnesen, Simen Agdestein
Med Magnus Carlsen opptatt i VM i lynsjakk i Moskva og deretter World Cup i Russland hadde vi kanskje ikke noen medaljekandidater i troppen. Men kanskje har vi det om ikke så lenge?
Motivasjonen var i hvert fall på topp i den norske leiren og det ble analysert sjakk til den store gullmedalje både før og etter partiene. Poenghøsten var kanskje bare middels, men de fleste gjorde det over forventet i forhold til rating. (Ratingprestasjonene som står på arrangementets hjemmeside er helt misvisende da uratetede motstandere uten videre ble inkludert og dermed drar ned ratingsnittet noe helt enormt.)
Men mer viktig enn poeng, slik jeg ser det, er at det sportslige utbyttet var bra. Og det var det utvilsomt. En gjeng på tur på denne måten inspirerer hverandre og drar hverandre opp. Noen er mer teoristerke og hjelper de andre. Og Chessbase ble flittig brukt i forberedelsene. Kanskje får man ikke inn ”preppen” med en gang, men det er lærerikt å forberede seg uansett.
Jeg ankom først etter sjette runde og måtte til stadighet innrømme at mine åpningskunnskaper tilhører en helt annen tidsalder. Fascinerende er det kanskje med alle disse utrolig lange variantene i Najdorf eller Sveshnikov. ”Det er på grunn av sånn jeg har sluttet med sjakk”, prøvde jeg å fortelle, men fikk momentant beskjed fra ungdommen om at ”det var på grunn av slike varianter at de spilte sjakk!”
Jeg tilhører kanskje en annen generasjon, men vi fikk i alle fall analysert en del etter partiene var ferdige. Mitt generelle inntrykk er at vi gjør mye bra og at det faktisk ikke er så kolossalt langt fram til de aller beste som det kan virke som. Noen er ”hekta” på sjakk og jobber fantastisk! Og det er kanskje det viktigste som skal til for å bli god.
Jeg tipper Magnus Carlsen har brukt minst fem timer i snitt på sjakk daglig siden han var 10 år. Men samtidig har alt bare vært lekbetont. Når man er i slikt modus kan utviklingen skje enormt fort. Og jeg ser faktisk flere av våre som er der. Litt tid tar det selvfølgelig, men det er flere som er helt oppslukt av sjakk og som er på full fart oppover.
Jeg synes man bør få med seg litt ”kulturelt” når man er på sånne turer, men det var ikke så lett her. Spillestedet lå en snau times kjøring vest for Antalya på sydkysten av Tyrkia på et ganske øde badested utenfor sesong. Stranden var fin nok og Middelhavet var nydelig med litt over 20 grader. Hotellet var også helt greit med dobbeltrom og singelrom. Alle måltider var inkludert på hotellet og første dagen så det riktig apetittvekkende ut. Like spennende blir det ikke når det samme maten dukker opp hver dag i to uker, men det fantes nesten ingen alternativer. Stedet vi var på bestod stort sett bare av noen hoteller og noen enkle butikker. Dermed ble mesteparten av tiden tilbrakt på hotellet.
Men for ungdommen gjorde det absolutt ingen ting. De storkoste seg. Ingrid og Ellens rom ble tidlig etablert som samlingspunkt, og der satt omtrent hele gjengen stort sett hver eneste kveld så vidt jeg kunne registrere og koste seg både med sjakk og kortspill og forskjellig. De kunne like gjerne vært på månen! Men så lenge det sosiale er så fint, er det jo å bare å fryde seg.
Litt historikk måtte de imidlertid få med seg. Reiseleder Laila hadde forberedt seg med Lonely Planet og imponerte med sine pedagogiske evner. Jeg tror også alle satte pris på de litt mer formelle kveldsamlingene der alle måtte fortelle om dagens parti.
De voksne storkoste seg også. Det er jo helt genialt å være med barna sine på sånne turer. I hvert fall om man synes det er greit å se ungdommen stråle når de en sjelden gang dukker opp. Så kan man selv nyte livet ved bassengkanten i behagelig sommertemperatur. Eller lese en bok.
Internettilgangen var dessverre særdeles ustabil. Så litt isolert ble man, men også det kan være deilig av og til.
Fascinerende var det også å se rundt 1500 ungdommer fra hele 103 land samlet på denne måten. Nå er det også innført en klasse for de under 8 år og folk i den alderen kan være utrolig små. Dette er kanskje stikk i strid med hva Norges Idrettsforbund mener er bra, men lærerikt må det jo være.
Hadde vi vært med i idrettsforbundet og måtte følge barnebestemmelsen der, hadde man knapt fått sende spillere utenfor kretsen før de er 12 år. Ungdommens Sjakkforbundet har satt grensen for norsk representasjon til 12-årsklassen, hvilket kanskje har noe for seg. Men i den tid vi lever der man nesten er nødt til å være stormester tidlig i tenårene for å komme helt opp, burde man kanskje tenke litt fleksibelt på dette.
Dette var en case da Magnus Carlsen var i den alderen. Kanskje har vi en ny case nå med Aryan Tari? Det hadde vært spennende se hvordan åtte år gamle Aryan, som nettopp gikk til topps i NM for 10-åringer, hadde hevdet seg mot de beste jevnaldrende i verden.
Simen Agdestein