HANS OLAV LAHLUM RAPPORTERER
FRA ØSTLANDSSERIENS 1.DIVISJON 2003-2004

7.runde
Spilt søndag 8. februar 2004

Hva tetstriden angår så runde syv en ny og avgjørende triumf for OSS, samt et nytt og avgjørende nederlag for Bergens IV. 4-2 for OSS i innbyrdes oppgjør innebærer i praksis at de som første lag fra Østlandet kan starte finaleforberedelsene, mens Bergens IV etter helgens dobbeltpunktering kan starte forberedelsene med tanke på neste Østlandsseriesesong, samt intensivere sin innbyrdes kamp om en plass på Bergens Is finalelag. Asker imponerte ikke spillemessig i dag heller, og var igjen heldige som reddet 3-3 - denne gang mot SOSS. De regjerende seriemestrene har allikevel en slags kontroll på finaleplassen sin siden Porsgrunn og Akademisk møtes i siste runde, men med OSS igjen selv har Jansson & Co brukt opp de fleste marginene. Porsgrunn er oppe på delt tredjeplass etter en oppskriftsmessig hjemmeseier 4½-1½ mot Tempo, siden Akademisk tross toppet lag bare vant 4-2 mot Strømmen i en match med et par svært overraskende partiresultater. At Nordstrand slo 1911 med de samme sifrene innebærer at Nordstrand, Tempo og Strømmen ligger side om side med fire lagpoeng hver - og at Strømmen for første gang er under nedrykksstreken etter syvende runde.

OSLO SS - BERGENS SK 4	4-2
SOSS - ASKER SK	3-3
PORSGRUNN SK - SK TEMPO	4½ - 1½
NORDSTRAND SK - SK AV 1911	4-2
STRØMMEN - AKADEMISK SK	2-4

OSLO SS - BERGENS SK 4 4 - 2

GM Leif Erlend JOHANNESSEN 2495  FM Stig GABRIELSEN 2285       1 - 0
FM Øystein DANNEVIG 2369         Stein Arild AARLAND 2265       1/2
IM Leif ØGAARD 2390              Trond GABRIELSEN 2254          1/2
FM Kristian D TRYGSTAD 2334      Harald B BORCHGREVINK 2198     1/2
IM Svein JOHANNESSEN 2318        Eilif SKODVIN (2133)           1/2
Andreas G R MOEN 2239            Jone RISKA PEDERSEN (2062)    1 - 0

OG HVORFOR DET? Dette OSS-laget var ubehagelig godt selv uten Dannevig, og stilte med ham som klar favoritt selv uten Gausel og Heim. Et toppet Bergens IVs ga dem allikevel kamp i fire timer, og slapp unna med hederlige sifre selv etter dårlig tidsnødsuttelling. Starten var avventede: En formsvak Trygstad tilbød remis med hvit etter 16 trekk, og etter å ha gått på et stygt tap i forrige innbyrdes oppgjør var Borchgrevink fornøyd med et raskt halvpoeng selv om han hadde fått full utligning i en Sveshnikov-Sicilianer.

T Gabrielsen-Øgaard ble også en kort remis i Siciliansk, men den kom noe senere og etter atskillig større dramatikk. Hvit fikk opp et visst press, men lot etter å ha innkassert en bonde på a6 sort få den igjen på b2 med fullt tilfredsstillende spill. Siden hvits bondepågang på kongefløyen var tveegget så stillingen ut til å være helt kurant for sort, da han i trekk 18 uten springfart gikk for et ikke-fungerende springeroffer på d5. Trond kunne tilsynelatende spilt videre med bare litt svekket kongestilling for en offiser, men tillot svært så samarbeidsvillig i stedet Øgaard å ofre en offiser til for å få evig sjakk.

Dermed var stillingen 1-1 etter tre timers spill, men da var det klart at formsterke Leif Erlend nok en gang ville ta hjem førstebordet: Sort fikk etter å ha rokert langt spill både på kongefløyen og i c-linjen i den lukkede Skandinaviske varianten av Fransk Winawer. Uten nevneverdig motspill sto hvit allerede ubehagelig da han etter 24 trekk ga kvalitet for svært diffus kompensasjon, og før 30 trekk hadde sort ved hjelp av en taktisk liten lekkerbisken på g3 vunnet mer materiell.

På andrebord hadde Dannevig fått inn en Caro-Kannsk forberedelse, og selv om Aarland med fornuftig forsvarsspill fikk byttet av det meste, beholdt hvit et initiativ helt over i sluttspillet med dronning og løper mot dronning og springer. Hvits spilte noen trekk med en ekstra a-bonde, men hans usikrede konge gjorde vinsten i beste fall svært vanskelig. Dermed var Bergens IV fortsatt med i matchen tidlig i fjerde spilletime. Skodvin hadde fra en rolig Gammel-Indisk åpning spilt opp et sterkt posisjonelt press, og da Svein forsøkte å komplisere ved å gi bonde førte det bare til at stillingen hans raste sammen helt. Riska sto også for noen trekk best, etter å ha fått inn en totrekker som vant hvits d4-bonde.

Klokken tikket imidlertid raskt mot Bergens i begge partier: Riska ga hvit stadig mer kongefløyangrep for bonden, og en bråvekket Moen fulgte oppmerksomt opp til hans trusler mot sorts konge vant avgjørende materiell etter 40 trekk. Skodvin-Johannessen utartet i mellomtiden til en riktig tidsnødsmølje, noe også noteringsskjemaene bærer preg av: Det ene er forsvunnet og det andre ville gjort seg bedre som eksamensoppgave på arkeologi grunnfag. Med alle forbehold for at arkeologi var et av grunnfagene jeg aldri rakk å ta overså hvit flere enkle vinster i tidsnøden, men opptellingen etterpå avduket et tårnsluttspill hvor Skodvin måtte konstatere at hvits fordel ikke rakk til reelle vinstsjanser. Og da hadde uansett Dannevig for lengst spikret lagseieren ved å tillate evig sjakk i dronningsluttspillet sitt.

Bergens IV spilte bedre i dag enn i går, men fortsatt ikke godt nok - og dermed er sjansen for en finaleplass på Østlandskvoten blitt høyest teoretisk. Mens serieleder OSS rett og slett har den bredeste og sterkeste spillerstallen i Østlandsserien, og anført av en fortsatt opplagt Leif Erlend synes definitivt finaleklare etter fire nye lagpoeng denne helgen.

SOSS - ASKER SK 3 - 3

FM Bjarte LEER-SALVESEN 2341 GM Berge ØSTENSTAD 2479       1 - 0
Bjørnar BYKLUM 2228          GM Jonathan TISDALL 2441       1/2
Hans KROGH HARESTAD 2262     IM Bjarke KRISTENSEN 2375     0 - 1
Per Oskar ANDERSEN 2167      Carl Fredrik EKEBERG 2243      1/2
Pål ANDREASSEN (1930)        FM Jøran JANSSON 2283         1 - 0
Tor Egil FØRLAND (1827)      Åsmund HAMMERSTAD 2213        0 - 1

OG HVORFOR DET? SOSS' fremganger til tross: Dette var ikke forventet å bli særlig jevnt. SOSS mangler fortsatt mesterspillerne Justnes og Forberg, mens Asker for første gang på så lenge jeg kan huske stilte med samme lag to runder på rad - dvs som mot Porsgrunn med 2 stk GM-er først og 1 stk IM dernest.

Dagen startet imidlertid dårlig for Asker, i og med at unge Ekeberg ble tildelt en motstander som gjorde det samme som ham: Satte seg til å vente på motstanderens feil uten å gjøre noe selv. Via en meget orginal trekkrekkefølge med 1.d4 d5 2.Lg5 trekkomkastet åpningen inn i en symmetrisk Grünfeldsk avbyttevariant, hvor hvit forble nærmest et lite initiativ gjennom en serie av offisersavbytter. Ekeberg avslo remis i trekk 16 for å starte en etter forholdene interessant bondestorm på kongefløyen - men tilbød selv to trekk senere da bondestormen alt hadde vist seg ikke å lede noe sted.

Matchens andre remis kom få trekk senere, men satt atskillig lengre inne - for Asker. I en ellers balansert Taimanov-Sicilianer, ble Tisdall som sort overambisiøs da han gjennomførte et kritisk f5-brudd i trekk 20. Byklum får pluss i karakterboken for å våge å teste det kritiske svartrekket, selv om det kostet kvalitet. Men selv om remis mot en GM aldri er dårlig for en 2200-spiller, må vi vel gi den samme Byklum et lite minus for at han etter at Tisdall hadde oversett den kritiske fortsettelsen, tok trekkgjentakelse i stedet for å vinne tilbake kvaliteten med merbonde og klar fordel.

SOSS fikk det ikke helt uventet tøft mot en formsterk Bjarke på tredjebord. Dagens Bjarke-åpning startet som en Rubinstein-variant i Nimzo-Indisk, men var etter at hvit hadde flyttet bønder syv av sine ti første trekk plutselig omskolert til en Stonewall i forhånd. Om hvit ikke sto best da, gjorde han det åpenbart etter et feilplassert Se4-utfall fra sort få trekk senere. Senere virket hvits springeroffer på e4 i trekk 26 objektivt sett tvilsomt, siden han sto så godt fra før. Men det fungerte jo godt nok til å vinne avgjørende materiell og sette matt i løpet av ti trekk, selvsagt. De fleste usunne ofre i norsk sjakk vinner nå en gang partiene, og dette var selv om sort kunne fått fordel langt fra av de mest usunne.

Utligningen til SOSS kom noe uventet med sort på femtebord. Jansson trodde visst først at han med 1.Sf3 c5 2.e4 hadde lurt sin motstander, men oppdaget etter hvert at han primært hadde lurt seg selv: Andreassen demonstrerte det bedre kjennskap til den (alt er relativt) rolige Dragevarianten som fulgte, og fikk dermed opp et lovende initiativ på dronningfløyen uten å bli matt på kongefløyen. Det er vel forøvrig bare Jøran som kan lese avis med det ene øyet og spille Dragen med den andre, uten at det nødvendigvis var avgjørende for at det etter hvert gikk dårlig både med dragen og avisen.... Andreassen fortsatte inspirert med et tematisk offer på e4 som innbrakte ham tårn og tre bønder for to lette, og fikk mer eller mindre avgjørende fordel da Jøran plasserte en av de to lette - en springer - svært så beskjedent på a1. Andreassen fullførte et formodentlig svært godt parti med å intervenere andreraden, og sikret med en liten taktisk finesse massiv materiellvinst i trekk 30.

Og dermed så Asker plutselig (og nok en gang) ut til å være klare for sitt første tap. Østenstad-Leer-Salvesen hadde riktig nok startet med hvit fordel, etter å ha trekkomkastet over til Zviagintsev-varianten i Semi-Slavisk. (jeg tviler ut fra tidsforbruket sterkt på om noen av spillerne viste at de var havnet i den varianten, og enda mer på om noen av dem i så fall kan uttale navnet!) Bladet vendte imidlertid raskt da sort fikk aktivisert sin ellers svært dårlige løper på b7 med et taktisk c5-brudd. Berges forsøk på å gi offiser for 2½ bønder var definitivt konsekvent, men sort så allikevel ut til å være den eneste som kunne spille på vinst.

Og på sistebord? Der utspant det seg noe så sjeldent som en spennende Engelsk duell, hvor både Førland og Hammerstad synes å ha spilt dynamisk (alt er fortsatt relativt) og bra de første 25 trekkene. Fornærmet over ennå ikke ha fått noe remistilbud fra Hammerstad tilbød Førland da i ett og samme trekk dronningbytte og remis, formodentlig i en jevn stilling. Hammerstad ville gjerne ta i mot, men det ville ikke lagkaptein Jansson (som på dette tidspunkt nettopp hadde oppdaget at Jansson sto til tap). Hvoretter Hammerstad svelget noen fluesopp, og avslo både dronningbytte og remis for i stedet å ofre kvalitet på e4. Kvalitetsofferet var i seg selv interessant nok, siden svart da fikk slå inn på h2 og jage hvits konge til en noe spinkel hybel på f1. Sorts påfølgende springeroffer på f2 så derimot mer desperat enn overbevisende ut. Men de fleste tvilsomme ofre vinner som sagt partiene i Norge: Førland gikk ½ trekk senere rett i en helt avgjørende springergaffeltrussel i stedet for (som først tenkt) å tvinge sort inn i et tapt sluttspill.

Dermed satt Leer-Salvesen igjen med å skulle vinne en gjensidig tidsnød mot en GM for å redde 3-3. Noe som (uten at jeg har prøvd noen av delene) formodentlig kjennes noe mer pressende enn å skulle ha remis for å redde 3½-2½. Under gjensidig tidspress hadde hvit med 3 bønder for offiseren omtrent nok kompensasjon noen trekk, men det glapp definitivt da han i sterk tidsnød fikk for seg å ofre a-bonden for å få to sammenhengende fribønder i b- og c-linjen: Som demonstrert av Leer-Salvesen kunne sort kontrollere b- og c-bøndene, mens hvit i løpet av få trekk ble tvunget til å ofre sin siste offiser på sorts a-bonde. Gjenværende spenning var knyttet til om sort skulle måtte demonstrere at (og om) han kunne matte med løper og springer, men siden ikke en gang det viste seg nødvendig stoppet Berge klokken etter 54 trekk. Kuriøst nok har Leer-Salvesen takket være hysterisk god uttelling dermed 2½-½ på tre sorte partier mot Berge fra de tre siste seriesesongene. Av større reell betydning kan han tross tap i de to første rundene, etter helgens dobbeltseier fortsatt ta IM-napp i denne seriesesongen - men det krever fortsatt seier mot både Strømmen og Tempo siste kamphelg.

Utrolig så vanskelig det er blitt å slå lille snille SOSS ut over i denne sesongen (heldigvis møtte vi dem i første runde). Og selv om Asker mirakuløst nok fortsatt er ubeseiret, har de også lite å gå på til serieavslutningen etter 2 x 3-3 i helgen.

PORSGRUNN SK - SK TEMPO 4½ - 1½

IM Kjetil A LIE 2430         FM Torbjørn RINGDAL HANSEN 2335  1 - 0
FM Geir Sune TALLAKSEN 2327  Lars BREIVIK 2222                1 - 0
Espen LIE 2266               Terje ERIKSEN 2202               1 - 0
Hans Olav LAHLUM 2244        Geir Ivar HENRIKSEN 2215          1/2
Magne SAGAFOS 2214           Frode LUDVIGSEN 2206             0 - 1
Bertil SVENDSEN 2135         Vidar TAKSRUD 1904               1 - 0

OG HVORFOR DET? Tempo er alltid en motstander vi i Porsgrunn tar i mot på det største alvor. ("Tar i mot" siden vi av en eller annen grunn alltid får hjemmekamp mot dem.) Ikke uventet viste det seg imidlertid at Tempo hadde satset det meste av forberedelser, oppmerksomhet og mannskap på lørdagsmatchen mot Strømmen, og det var helt til lørdag kveld usikkert om de ville kunne stille fullt lag.

Matchen startet bokstavelig talt noe tungpustet fra hjemmelagets side, idet en kombinasjon av allergianfall, usikkerhet om hva slags Benonistilling dette var og erkjennelse av at dette var Tempos relativt sterkeste bord (OG medfødt feighet, for all del), fikk undertegnede til å kaste ut remistilbud med hvit etter en times spill. Å ta imot kan jo etter forholdene høres samarbeidsvillig ut av Henriksen, men undertegnede var for all del godt i stand til å spille videre - og hadde etter senere analyser å dømme også en "uklar fordel" som det burde spilles videre på. I stedet fikk Geir Sune gleden av å få inn vår hovedforberedelse mot Benoni - og sette uoffisiell Porsgrunnrekord ved etter 28 trekk å få opp en stilling vi hadde på analysebrettet natten før! (Riktig nok via opptil flere trekkomkastninger, som Breivik etter eget utsagn la inn bare for å irritere oss :-) ). Varianten er utvilsomt ikke lett å vinne med hvit, men å gi Geir Sune bonde over i dronning- og tårnsluttspill høres allikevel ut som en tvilsom taktikk hvis noen spør meg.

Da Sune kom ut av forberedelsen var det forresten alt klart at Porsgrunn ville ta ledelsen på sistebord, hvor Taksrud etter å ha kommet nest best fra en Engelsk åpning gikk rett i taktikk som kostet kvalitet. Bertil tok det senere forsiktig i svingene, men plukket opp et par bønder til og vant svært så overbevisende etter 40 trekk. Et poeng på sparekonto på sjettebord kom imidlertid godt med, for på femtebord så det likt ut bare inn til Ludvigsen en halv time forsinket ankom lokalet. Magne havarerte igjen stygt med sort i Nimzoindisk, og hadde et mer eller mindre avgjørende initiativ mot seg etter 12 trekk. Hans senere forsøk på å gi kvalitet gjorde bare vondt verre, og selv om dette ble matchens siste parti var det etter tre timer ingen tvil om at matchstillingen reelt var 1½-1½.

Da var det imidlertid heller ingen tvil om matchutfallet: Ikke helt uventet fikk Tempo fartsproblemer på toppbordene. Ringdal Hansen sto etter et tidlig dronningbytte trolig best fra åpningen, men Kjetil i toppslag overtok imponerende raskt initiativet - og fikk i gang et farlig kongeangrep før 30 trekk selv uten dronninger. Hvit sto definitivt til tap da han få trekk senere måtte gi ren offiser, og etter 40 trekk stoppet han klokken fremfor å stille den tilbake for å få gå i sitt planlagte selvmattnett. Dermed har Kjetil meget imponerende 6/7 på førstebord, men han trenger fortsatt 1½/2 for å ta sitt første GM-napp i Østlandsserien.

Lillebror Espen kom umiddelbart tilbake på vanlig styrke etter gårdagens kollaps, og overtok etter å ha fått upresset utligning i Tarrasch-varianten sin stadig mer av initiativet mot en passiv og planløs utgave av Terje Eriksen. Hvit tapte definitivt partiet ved på sjokkerende vis å bukke offiser i trekk 40, men med bonde under og mest utsatt konge skulle partiet da uansett være avgjort. Breivik var i følge Breivik "den som står best av alle de som står dårlig" i fjerde spilletime, og så ut til å ha gode remissjanser etter 35 trekk. Presset av klokken bukket han imidlertid overgang til et tårnsluttspill med en ekstra a-bonde for hvit - og som Geir Sune oppmerksomt påpekte var bonden på a4 rett og slett umulig å stoppe uten å bytte tårn.

Dermed kunne kamprapporten med de beroligende sifrene 4½-1½ underskrives etter bare fire timers spill. Noe som viste seg å bety at Porsgrunn er oppe på delt tredjeplass og med for fullt i kampen om finaleplassen før serieavslutningen. Mens Tempo tross gårdagens seier fortsatt ikke kan ta flere 1.divisjonskamper enn de to i serieavslutningen for gitt.

NORDSTRAND SK - SK AV 1911 4 - 2

FM Flemming CHRISTENSON 2303  FM Torstein BAE 2312          1/2
Stig TJOMSLAND 2249           Lars KJØLBERG ((2000))       1 - 0
Bjørn-Erik GLENNE 2220        Johan SUNDELL ((1900))        1/2
Bror THANKE 2182              Per Gisle SVENDSEN (1861)    1 - 0
Jan SØRGJERD 2154             Harald FURNES (1798)         1 - 0
Tor GULBRANDSEN (2009)        Johs R KJEKEN (1832)         0 - 1

OG HVORFOR DET? 1911 var tilbake på vanlig oppmøte i dag, men et fortsatt toppet Nordstrandlag som været sjansen til ny kontrakt stilte som klar favoritt. Det startet imidlertid lovende nok for 1911: Forbisett en unøyaktig trekkrekkefølge i åpningen (som godt kan forbigås, siden Gulbrandsen ignorerte den totalt) og at hvit unngikk direkte avstraffelse for å spille den tvilsomme Sörensen-gambiten, viste Kjeken med et klassisk Franskparti at han i tillegg til å være en utmerket sjakkadministrator også kan briljere på brettet. Etter å ha fått nødvendig hjelp til å åpne f-linjen slo sort straks til med et tematisk kvalitetsoffer på f3, og fulgte da Gulbrandsen overså den kritiske fortsettelsen opp med også å ofre en springer på f3. Gulbrandsen unngikk direkte matt bare ved å ofre dronningen (på F3), og selv om hvit da faktisk sto materiell over fullførte sorts dronning og løperpar effektivt mattangrepet mot hvits konge etter 31 trekk. (på f2!)

Mer enn ett parti har imidlertid 1911 bare klart å vinne mot Asker (!?), og det gikk også mot Nordstrand stadig dårligere ut over dagen. Kjølberg og Stonewallen hans så først ut til å ha kommet greit fra åpningen, men mens Tjomsland koblet et stadig sterkere grep om brettet forøvrig fant sort senere aldri noen angrepsplan på kongefløyen. Tjomsland snappet med kjent gjerrighet og effektivitet til seg en bonde uten å slippe intiativet, og sto uansett til vinst da Kjølberg etter å ha hatt sterk tidsnød bukket ytterligere materiell i trekk 41. Da hadde imidlertid Nordstrand mistet et helpoeng som syntes sikkert på tredjebord: Bjørn-Erik hadde ingen problemer med å utligne som sort i en Caro-Kannsk Framstøtsvariant, og nådde med klar fordel på klokken en lukket stillingstype som burde passe ham bedre enn vår noe mer rabulistiske svenske venn Sundell. Det syntes muligvis Sundell også, så han dundret til med å ofre offiser for en bonde og tilsynelatende ikke alt for mye annet på f5. Offeret var utvilsomt helt ukorrekt, men etter noe forfjamset spill av Bjørn-Erik fikk Sundell først med seg en bonde til og så nok motspill til at partiet dampet ut med en trekkgjentakelse like etter 30 trekk.

Den nervepirrende stillingen 1½-1½ sto seg gjennom hele femte spilletime. Da ble det imidlertid stadig mer åpenbart at Nordstrand hadde overtaket i og med femtebordet. Furnes gjorde med hvit mot Semi-Slavisk den klassiske feilen å gjennomføre c5 fulgt av b4. (selv om han gjorde samme feilen i samme åpning mot Porsgrunn sesongen 2001-02, og ble informert om det i etteranalysen den gang....) Sørgjerd gjennomførte tematisk som bare det straks e5 fulgt av e4, og selv om hvit senere forsvarte seg greit nok beholdt sort med sentrumsfordel og løperpar risikofri sjanser til kongeangrep resten av midtspillet. Avviklingen hvit kastet seg over i gjensidig tidsnød etterlot sort med en ekstra fribonde på g2. Utvilsomt håpet hvit at bonden skulle falle og sort på at den skulle bli til en dronning. At hvit måtte gi kvalitet på bonden var et kompromiss som definitivt lå nærmest sorts forhåpninger. Eventuelle drømmer hvit senere måtte ha om å få reist en festning, gikk definitivt den veien høna ble sparket da han helt uprovosert lot sorts tårn invadere åttenderaden like før andre tidskontroll.

0-1 fra fjerdebordet kom omsider på kamprapporten etter 64 trekk, og samtidig forsvant de siste sjansene for begge spillere i et skuffende tamt førstebordsoppgjør. Bae spilte en veldig sjelden og litt krokete Engelsk firspringervariant som ga sort uprovosert utligning, og selv om Christenson forsøkte seg med h-bonden skjedde det senere ikke mer enn at en jevn strøm av offiserer ble byttet av. Christenson avslo remis i et omtrent likt sluttspill med tårn og løper mot tårn og springer etter 23 trekk, men tilbød plutselig da tårnsluttspillet omsider nesten var blitt interessant etter 57 trekk. Bae avslo av hensyn til lagmatchen da og hadde noen få trekk to fribønder på brettet. Det hadde imidlertid Christenson også, og konklusjonen ble bare nedbytter til konge og bonde mot konge og opposisjon tidlig i sjette spilletime.

Og da var spillet definitivt over for 1911, idet den lojale Per Gisle Svendsen hadde falt som heltemodig offer for lagstillingen. Han hadde som sort nærmest fått fordel mot en lurvete Caro-Kannsk Framstøtsvariant, men Thanke klarte å omstille seg til å spille på avbytter i tide til å utligne. Siden fulgte tre timers stanging på et dobbelt tårnsluttspill som så ganske låst og remisaktig ut. Sort fikk etter unøyaktig spill opp nok spill mot hvits dronningfløy til at det lignet vinstsjanser på et tidspunkt i femte spilletime, men mistet helt oversikten i andre gjensidige tidsnød og endte opp med å tape et par bønder og partiet i sjette spilletime.

Nordstrand skulle gjerne hatt med seg flere individuelle poeng, og spilte knapt nok for de de fikk i dag. To lagseire på en helg kom imidlertid svært kjærkomment etter fem strake tap - og dermed har Nordstrand med litt hjelp fra andre resultater mirakusløst svingt seg over nedrykksstreken før siste kamphelg. Hva bredde- og ungdomsklubben 1911 angår, må det dessverre konstateres at Ivar Hoff-resepten - "Spark treneren, selg spillene og kjøp noen nye som er bedre" - hadde vært deres eneste håp om å forsvare plassen i 1.divisjon. Trøsten får være at klubben har opptil flere små stortalenter på gang, som kan gjøre dem til et spennede 1. divisjonslag for sesongen 2005-06.

STRØMMEN SK - AKADEMISK SK 2 - 4

Helsio SOUSA 2096           GM Rune DJURHUUS 2483       1 - 0
Carl Peter KIRKEBØ 2199     Atle GRØNN 2418             1 - 0
Ivar CHAVANNES 2187         Øystein HOLE 2284           0 - 1
Frode LILLEVOLD 2088        FM Gustav GUDBRANDSEN 2275  0 - 1
Terje NILSEN 2000           Alf Roger ANDERSEN 2192     0 - 1
Lars Erik PEDERSEN 2071     Trond THORSTENSEN 2232      0 - 1

OG HVORFOR DET? Oddsen for at denne matchen skulle bli spennende var helt minimal: Akademisk stilte for første gang denne sesongen helt toppet, mens Strømmen manglet både Terje Johansen og Gunnar Einvik fra førstesekseren. Spennende ble det altså allikevel, og det fordi Akademisks tidligere på papiret overveldende toppbord kollapset helt. Matchen startet avventede: Det eneste klare utslaget etter åpningene var andrebordet - hvor Kirkebø sto noe nær til vinst mot Grønn. Sistnevntes Moderne ga hvit en behagelig initiativ mot en beskjeden svekkelse av bondestrukturen på kongefløyen, og da Grønn frekt forsøkte å gjennomføre c5 svarte Kirkebø svært konsekvent med dxc5 selv om det innebar å ofre kvalitet på a1. Hvit fikk to bønder og en lett offiser for tårnet, og med fortsatt initiativ samt fribønder på dronningfløyen sto han mer eller mindre til vinst etter 20 trekk. Stillingen gikk fra klart fordelaktig til vunnet senest da sort måtte ofre offiser for å hindre hvits omskolerte a-bonde fra å bli til en dronning på b8. Sluttspillet med tårn og to lette mot to tårn hadde Kirkebø små problemer med å realisere, selv om Grønn delvis holdt ut og delvis spilte videre helt til sjette spilletime.

Akademisks eneste kjempestilling etter to timer befant seg på fjerdebord, hvor formsterke Gudbrandsens Benkö-forberedelse brakte ham klart foran både på brett og klokke. Sorts aktive løperpar ga ham overveldende kompensasjon for bonden etter 20 trekk og sto til vinst da han i trekk 23 fikk invadere syvenderaden med dronningen. Svært utypisk overså Gustav en enkelt taktisk vinst to trekk senere, men senere holdt han konsekvent oppe trykket til Lillevold kollapset helt i sin obligatoriske tidsnød: Opptellingen etterpå viste at sort hadde diverse brikker over samt matt i to. Dermed er Gudbrandsen oppe på 6/7, og er sammen med Hole definitivt den som holder liv i Akademisks finalesjanser.

Apropos Hole, så vant han altså også i dag - men denne gangen bare med svært kladdete brikker. Via 1.Sf3 og 2.c4 trekkomkastet partiet inn i en Semi-Tarrasch, hvor en taktisk opplagt Chavannes fikk svært aktive brikker. Selv om Hole som vanlig sto solid lå fordelen utvilsomt hos sort, allerede før Hole i trekk 19 svært så uvanlig forgrep seg på en åpenbart svært radioaktiv a7-bonde. Med hvits løper på a7 bundet foran en dronning på a2 overså Chavannes svakt presset av klokken diverse sjanser til å vinne materiell - hvoretter en konsentrert Hole plutselig fikk evakuere løperen uten en gang å miste sin ekstra a-bonde. Å holde en dårlig stilling sammen etter å ha hatt så god stilling er svært vanskelig, og med ett minutt igjen til åtte trekk endte Chavannes opp med på en fiks måte å bukke offiser i trekk 36 - for deretter å tape på tid i trekk 38. Det kunne altså blitt 3-3 på grunn av 3-0 til Strømmen øverst i dag, men en rusten Chavannes har større fartsproblemer enn noen andre på Strømmen.

Da Chavannes sank for tredje gang hadde det i tidsnød også gått raskt utenfor med Strømmen på de nederste bordene. Nilsen holdt i en av sine skjeve Moderne varianter (halvskjev = med h5 innlagt, skjev = med h5 og h4 innlagt) omtrent balansen til 20 trekk, men da feilvurderte han til gjengjeld stillingen fullstendig ved fristet av hvits lange rokade å overføre både dronning og tårn til dronningfløyen. Alf Rogers bøllete og primitive h4-h5-plan ga ham i løpet av få trekk et avgjørende gjennombrudd mot sorts konge, mens sorts tunge offiserer viste seg å stå offside i a-linjen. Sort fikk til slutt fem sjakker, men siden han hadde ofret tårn og springer for å få dem hadde hvits konge ingen problemer med å sikk-sjakke seg over til kongefløyen.

Sjettebordet var en Dronninggambit hvor Thorstensen for en gangs skyld fikk full utligning. Hvit ble stående dårligst da han litt fikst og helt unødvendig svekket stillingen med f4 i trekk 17, noe som da også førte til at e3-bonden falt i løpet av få trekk. Hvit fikk imidlertid tilbake e4-bonden, og så selv om f4-bonden forble svak ut til å ha gode remissjanser så sent som i sluttspillet med et tårn og to lette offiserer på hver side etter 30 trekk. Presset av klokken kollapset imidlertid også Pedersen stygt, da han først byttet av tårnet og så la i vei med a-bonden i stedet for kongen. Sorts aktive offiserer og konge plukket opp bonde nummer en i trekk 35, og da nummer to falt i trekk 42 var det ikke mer å krangle om der heller.

Dagens sensasjon var utvilsomt Strømmens seier på førstebord. Djurhuus er Djurhuus og en GM er en GM, om Sousa aldri så mye er uberegnelig og underratet.... Det startet da også deretter, med en klassisk Kongeinder hvor hvit etter å ha pådratt seg en fremskutt bonde på e6 fikk initiativ på dronningfløyen uten å risikere noe særlig på kongefløyen. Stillingen forble noe rufsete, men hvit sto formodentlig klart best både før og etter at sort måtte gi kvalitet på e6-bonden (som da hadde blitt e8-bonden). Djurhuus spilte imidlertid alt for raskt de neste trekkene, særlig da han i trekk 34 på to minutter aksepterte et kritisk springeroffer på h4 som åpnet fareturende mye rundt hvits konge på h1. Som det raskt viste seg hadde sort senere evig sjakk, men med tårn under heller ikke mer. Det fulgte en ganske uforståelig kollaps i trekk 38, da Djurhuus med nesten en time igjen på klokken ofret tilbake en offiser for å komme seg ut av evigsjakken - og gikk rett i et dronningoffer som avgjorde i to trekk (eller fem hvis man vil gå matt, som en selvironisk Djurhuus ville.) Umiddelbart kan jeg ikke huske å ha sett Djurhuus gjøre et verre trekk, men jeg har jo bare sett ham siden 1989 og har ikke fått med riktig alle partier spilt senere heller..... All ære selvsagt til den på alle måter fargerike sjakkunderholderen Sousa, som virkelig fikk vist sitt potensiale på førstebord denne helgen.

Men tross sensasjonelle 2-0 på toppbordene og tross mye bra spill ble det altså ikke lagpoeng på Strømmen i dag heller - og dermed er de tidsnødsherjede romerrikingene for første gang under nedrykkstreken to runder før slutt. Mens Akademisk etter å ha sluppet med skrekken i dag, ligger sammen med Porsgrunn akkurat på finalestreken før siste kamphelg - hvor de to lagene skal møte hverandre i siste runde.....

Tabellen ser nemlig slik ut etter syv av ni runder:

                                                   MØTER       MØTER
                                                   RUNDE 8     RUNDE 9
   1.OSLO SS            7    5  2  0   12   29     1911        Bergens IV
   2.ASKER SK           7    4  3  0   11   26     Nordstrand  Oslo 
   3.AKADEMISK SK       7    5  0  2   10   25     Bergens IV  Porsgrunn
     PORSGRUNN SK       7    4  2  1   10   25     Strømmen    Akademisk
   5.BERGENS SK IV      7    3  2  2    8   21     Akademisk   1911
   6.SOSS               7    2  3  2    7   22.5   Tempo       Strømmen
   7.SK TEMPO           7    2  0  4    4   19     SOSS        Nordstrand
   8.NORDSTRAND SK      7    2  0  4    4   16.5   Asker       Tempo    
--------------------------------------------------------------------------
   9.STRØMMEN SK        7    2  0  4    4   16     Porsgrunn   SOSS
  10.SK AV 1911         7    0  0  7    0   10     Oslo        Bergens IV

Toppskårerlisten er Guddahl igjen ute av grunnet for få partier, og dermed er det to førstebordsspillere øverst på en stadig kortere liste som fortsatt domineres sterkt av topplagene:

GM Leif Erlend Johannessen  Oslo         92 %    5.5/6    (bord 1   - fargefordeling 4-3)  
IM Kjetil A Lie             Porsgrunn    86 %    6.0/7    (bord 1   - fargefordeling 3-4) 
FM Gustav Gudbrandsen       ASKO         86 %    6.0/7    (bord 3-4 - fargefordeling 3-4)
Eilif Skodvin               Bergens IV   83 %    5.0/6    (bord 4-5 - fargefordeling 3-3)
IM Bjarke Kristensen        Asker        80 %    4.0/5    (bord 2-3 - fargefordeling 2-3)
Andreas G R Moen            Oslo         80 %    4.0/5    (bord 3-6 - fargefordeling 3-2) 
Espen Lie                   Porsgrunn    72 %    5.0/7    (bord 3   - fargefordeling 3-4)
Øystein Hole                ASKO         72 %    5.0/7    (bord 2-3 - fargefordeling 4-3) 
Carl Fredrik Ekeberg        Asker        72 %    5.0/7    (bord 3-4 - fargefordeling 4-3)
GM Jonathan Tisdall         Asker        70 %    3.5/5    (bord 2   - fargefordeling 3-2)
Hans Olav Lahlum            Porsgrunn    70 %    3.5/5    (bord 4   - fargefordeling 3-2)
Vidar Taksrud               Tempo        67 %    4.0/6    (bord 5-6 - fargefordeling 3-3)

Til Lahlums lagsjakkside

Laget av Eirik T. Gullaksen

Antall lesere: Teller

HANS OLAV LAHLUM RAPPORTERER FRA ØSTLANDSSERIENS 1.DIVISJON 2003-2004

HANS OLAV LAHLUM RAPPORTERER
FRA ØSTLANDSSERIENS 1.DIVISJON 2003-2004