HANS OLAV LAHLUM RAPPORTERER
FRA ØSTLANDSSERIENS 1.DIVISJON 2003-2004

        
6.runde
Spilt lørdag 7. februar 2004
Østlandsseriens sjette runde ble hva tetstriden angår først og fremst en stor fremgang for OSS, som vant en solid og fortjent seier i det viktige toppoppgjøret mot Akademisk. Dernest markerte runden også at Porsgrunn er med for fullt igjen i kampen om finaleplassen, selv om 3-3 i en gnistrende toppmatch mot Asker faktisk var uttelling i underkant for "Telemarsbataljonen". Tidligere så imponerende Bergens IV ligger plutselig dårligst an av de fem topplagene, etter å ha gått på en riktig stjernesmell mot et heltoppet og heltent Nordstrand. Og dermed er det full fart i bunnstriden også: 1911 trenger riktig nok ingen (andre) bekymre seg for etter et nytt stortap mot SOSS i dag. Men siden Tempo vant klart mot Strømmen, kjemper de to en hard kamp mot Nordstrand om å slippe unna den andre nedrykksplassen.    
ASKER SK - PORSGRUNN SK 3-3
AKADEMISK SK - OSLO SS 2-4
SK AV 1911 - SOSS 1-5
BERGENS SK 4 - NORDSTRAND SK1-5
SK TEMPO - STRØMMEN 4½ - 1½

ASKER SK - PORSGRUNN SK    3 - 3 
GM Berge ØSTENSTAD 2479    IM Kjetil A LIE 2430            0 - 1
GM Jonathan TISDALL 2441   FM Geir Sune TALLAKSEN 2327     1 - 0
IM Bjarke KRISTENSEN 2375  Espen LIE 2266                  1 - 0
Carl Fredrik EKEBERG 2243  Hans Olav LAHLUM 2244           0 - 1
FM Jøran JANSSON 2283      Magne SAGAFOS 2214              1 - 0   
Åsmund HAMMERSTAD 2213     Silje BJERKE  2084              0 - 1
OG HVORFOR DET? Porsgrunn stilte tipp toppet til dette svært viktige topoppgjøret, mens Asker bare manglet lite aktive Roar Elseth fra førstesekseren. Matchen levde uten en eneste remis og med flere svært severdige partier senere opp til alle forventninger, og ga de alt for få tilskuerne spenning for oppmøtet langt ut i sjette spilletime.

Fyrverkeriet startet ikke helt uventet på femtebord: Når Magne & Jøran møtes går det alltid hardt ut over lagledernes negler. Jansson gikk i år inn i en Scheveningen-Sicilianer hvor Magne først tok fart med å ofre bonden på e4, og deretter besvarte e5 med Se6 - selv om det fortsatt sto en bonde på f7. Begge spillere har så mange muligheter i de neste ti trekkene at det knapt kan fastslås om offeret var korrekt eller ikke. Men tross min prinsipielle skepsis levde sorts konge på e8 utvilsomt farlig - særlig etter at Magne fulgte opp med et kvalitetsoffer på f6.

Etter to timer var situasjonen dermed omtrent følgende sett fra Porsgrunns side av lokalet: 1) Kjetil spilte 1.e4 og fikk initiativ i Fransk Tarrasch. Berges konge på e8 ser svett ut, men han har mange aktive offiserer. Uklart pluss. 2) Geir Sune utlignet egentlig mot Tisdalls Engelske fianchetto, men mistet konsentrasjonen helt og står plutselig bonde under uten dronninger. Ingen hjelp å forvente der, hvit har et dominerende løperpar i tillegg til merbonden og er Tisdall. 3) Espen har uvanlig tidlig fått et behagelig posisjonelt press ut av Engelsken sin, har en ekstra a-bonde og et solid grep om stillingen. Bør vinnes. 4) Carl Fredrik spilte 1.e4 - med ideen å gå rett inn i den Winawer-varianten jeg har skrevet et kapittel om i "Play the French"! Vi suser inn i en tung og låst variant med ulike rokadeveier, som mest sannsynlig er remis - siden hvit ikke har noe angrepsskjema på dronningfløyen, mens sort ikke får gjennomført sitt kraftfulle g5-brudd med mindre hvit overser noe.... Carl Fredrik har avslått remis, men hopper nå bare rundt i for meg uforståelige mønstere med offiserene sine - hva planlegger han? Budsjetteres som remis inntil noen eventuelt får gjort noe. 5) Magne står altså for tiden ca et tårn under, men det er bindinger på kryss og tvers og den sorte kongen står midt i mølja der et sted.... Lagkaptein Lahlum vår er noe skeptisk, men lagleder G Lie megaoptimist. 6) Silje kom som planlagt inn i en skarp Meranervariant mot Hammerstad, men spilte en trekkrekkefølge som ikke så helt planlagt ut. Hammerstad tilbød remis i stedet for å straffe trekkrekkefølgen, men Silje ville gjerne spille og har fått opp et truende initiativ på kongefløyen... Lagkaptein Lahlum er megaoptimist og lagleder G Lie begynner også å bli det.

Tredje og fjerde spilletime så dramatiske avklaringer i nesten alle partier. Magne mente seg senere å ha misset et par vinster underveis, men overså at sort plutselig kunne rokere langt i en svært viktig variant, og brente definitivt det siste kruttet da han ofret en ekstra springer uten å få noe igjen. 0-1 der, og det vil si 1-0 til Asker etter 30 trekk og på overgangen til fjerde spilletime. Hammerstad ser først ut til å ha reddet seg unne det verste når han får spilt f3 og g3, men Silje sitter klar med en springermanøver over d7 til e5 som ser umiddelbart overbevisende ut. Og Åsmund ser plutselig veldig veldig svett ut. Han gir en kvalitet uten å få noe motspill, mister stadig mer materiell i tidsnøden og stopper omsider klokken når det etter 40 trekk går opp for ham at han kan ble innrapportert til likestillingsombudet for å spille videre med to lette mot to tårn og springer. 1-1 på kamprapporten. Intet nytt er dårlig nytt hva angår Geir Sune, men nå står vi plutselig kanon her borte hos meg: Carl Fredrik tillot plutselig g5-bruddet med offiserer feilplasserte på f3, g3 og h3, og må gi offiser for to bønder og lite annet. Espen har gitt tilbake den unødvendige forreste a-bonden for å få et jerngrep om stillingen, med kontroll over stort sett alle viktige felter - han må da stå posisjonelt til vinst? Og Berge sliter fortsatt med å finne et gjemmested for kongen på e8, noe som bestemt ikke blir lettere når han plutselig legger inn et multisvekkende g5.

Like etterpå får Kjetil inn et springeroffer på g6 som i følge senere analyser visstnok var brilliant, men som etter unøyaktig oppfølging allikevel gjør at Berge spiller med offiser over og klar fordel noen trekk. Med å spille sort der er virkelig ikke lett, og når Berge før vi rekker å bli redde forsøker fikse til seg avbytter løper han rett på lite fikse og svært konkrete trusler. Så da ser faktisk ut til å gå mot en sensasjonell Porsgrunnseier, dette her.

Inntil Espen plutselig totalkollapser, og følger opp et tvilsomt kvalitetsoffer på c6 med en offisersbukk. 1-2 der vi hadde planlagt 2-1 i tidsnøden smakte surt.

Men 2-2 på førstebord like etterpå smakte desto søtere. Berge håpet sikkert å få tårn og to lette for dronningen, men fikk visst en offiser for lite - og etter 40 trekk var hvits frie a-bonde helt ustoppelig i sluttspillet.

Og på 2-2 er Porsgrunn fortsatt nærmest seieren. For selv om undertegnede gjør litt flere springertrekk og får litt dårligere tid enn nødvendig til 40 trekk, så er det fortsatt offiser over etter 40 trekk. Og hvits utsatte konge teller kombinert med hans totalt feilparkerte tårn på a2 mer enn hans to sammenhengende fribønder på kongefløyen. Så Carl Fredrik graver seg dypt ned i tenkeboksen etter 40 trekk, og begynner først å gjøre trekk igjen når han må gjøre 12 stykker på et minutt. Og strekker omsider frem hånden etter 53 trekk, når Fritz er kommet ned på -17.59.

Tisdall har i mellomtiden slurvet mer enn noen torde håpe i sluttspillet, så Geir Sune er kommet så nært som løper og to mot springer. Det høres kanskje ikke så fryktelig nær ut, men en av bøndene er en randbonde med "gal" farge på forvandlingsfeltet.... Men å få ofret springeren på den andre er neppe mulig, og via et par omveier finner Tisdall den avgjørende trekktvangmanøvren etter 65 trekk.

Så dermed ble det visst 3-3 mot Asker også, akkurat som i fjor... Det var et par Porsgrunnspillere som var noe irriterte på seg selv i år, og selv alltid overoptimistiske Jøran innrømmet visst å ha vært både nervøs underveis og lettet til slutt i dag. Men tabellen tatt i betraktning var det viktigste for Porsgrunn ikke å tape i dag - og det var jo en fryktelig spennende og morsom match, da. Hva Asker angikk ble det unektelig en tung dag for den hittil så suverene toppskårerduoen Østenstad og Ekeberg. Men laget har som demonstrert i dag så mange gode spillere som kan gå ta poeng på skift, at de fortsatt bør være rimelig sikre på en finaleplass.


AKADEMISK SK - OSLO SS    2 - 4 
GM Rune DJURHUUS 2483        GM Leif Erlend JOHANNESSEN 2495 0 - 1
Atle GRØNN 2418              FM Sverre HEIM 2379              1/2
Øystein HOLE 2284            IM Leif ØGAARD 2390              1/2
FM Gustav GUDBRANDSEN 2275   FM Kristian D TRYGSTAD 2334     1 - 0       
Alf Roger ANDERSEN    2192   Andreas G R MOEN 2239           0 - 1     
Steinar SIDSELRUD 2145       Viggo GUDDAHL 2172              0 - 1
OG HVORFOR DET? Akademisk manglet Thorstensen på sjettebord, men så med Grønn vel innstallert på andrebord allikevel ut som en farlig utfordrer, for et OSS-lag som var litt svakere enn ventet. OSS var allikevel knepen favoritt på de fleste bordene, og kom etter en litt harkete start til å beholde et knepent grep om matchen. Den harkete OSS-starten het Kristian Trygstad, og er dessverre i så ugjenkjennelig dårlig form at han for tiden gjestespiller i sin gamle rolle som "Serieselvmorderen". Sort kom i 12 trekk fullt tilfredsstillende ut av en Kan-Sicilianer, men raserte stillingen da han først svekket kongefløyen med et helt unødvendig g6-trekk, og så gjennomførte et forhastet e5-brudd som ga hvit livsfarlige angrepssjanser. En atskillig mer formsterk Gustav fulgte opp med effektive trusler mot sorts konge, og vant siden sort i tillegg bukket offiser og parti etter bare 24 trekk.

Resten av matchen kom imidlertid til å gå på atskillig bedre skinner for OSS. Lettest gikk det på førstebord, hvor spillerne via 1.Sf3 c5 2.c4 trekkomkastet inn i en Marocky-Sicilianer - og til en piggsvin-stilling som Djurhuus aldri kom særlig godt overens med. Hvit fikk med sunne midler bygge opp en overlegen stilling, og sto til vinst senest da han etter 22 trekk fikk plukke med seg bonde på b6. En fortsatt tilbakelent Leif Erlend beholdt trykket gjennom en serie avbytter, kvitterte inn bonde nummer to like før 40 trekk, og avgjorde definitivt med elegante mattrusler i dronning- og løpersluttspillet like etterpå. Andrebordet endte også via Engelsk i en piggsvinstilling, men det ble en atskillig mykere utgave av arten: Grønn avslo remis et par ganger uten noen gang å demonstrere noen fordel, og etter en strøm av "fornuftige" avbytter døde det etter 40 trekk ut med et løpersluttspill som ikke ga noen noen vinstsjanser.

Øgaard-Hole trekkomkastet via Engelsk derimot inn i en Caro-Kann Pannovariant, og en isolanistilling hvor Øgaard etter slurvete spill av Hole fikk bygge opp et sterkt posisjonelt press. I mangel av bedre alternativer ble Hole like før 20 trekk med på et masseavbytte som kostet ham bonde, men hvor sort fikk krabbet seg over i et dronningsluttspill hvor aktiv dronning (og konge) ga visse remissjanser. Det så vunnet ut da Hole under press også på klokken ga en bonde til like før 40 trekk, men hvits usikre konge gjorde fortsatt vinstføringen krevende.

På stillingen 1½-1½ og med tredjebordet som et uavklart spørsmål bare i forhold til om OSS kunne vinne, kom matchen nervepirrende nok til å bli avgjort på de to siste bordene i gjensidig tidsnød. Moen-Andersen ble ikke uventet en duell i Hollandsk Leningrad, og preget av høyt tidsforbruk fra begge sider. Hvit holdt imidlertid en relativt stabil posisjonell fordel gjennom midtspillet, og løperparet hans kom definitivt til å dominere brettet etter at dronningene og diverse andre brikker like etter trekk 20 forsvant ned i et hull på f5. Moen økte senere spillerommet for løperne ved å bytte av tårnene også. Det dobbelte offiserssluttspillet som sto igjen etter 40 trekk var svært vanskelig for hvit, og Alf Rogers forsøk på å komplisere det ved å ofre bønder, endte i et overmåte tapt enkelt offiserssluttspill etter 55 trekk. Moen Junior har holdt formen fra Stockholm langt bedre enn enkelte andre, og er sammen med Leif Erlend og suksessinnbytter Guddahl hovedforklaringen på OSS' suksess.

Apropos suksessinnbytter Guddahl, så avgjorde han altså definitivt dagens toppmatch med i kjent stil å gjøre færrest feil i vill gjensidig tidsnød. Dette bordet så en stund ut til å kunne redde matchen for Akademisk: Sort kom riktig nok greit fra en Sveshnikov-duell, men at han senere svelget en testamentbonde på b2 viste seg å gi hvit betydelige angrepssjanser med sorts konge strandet i sentrum. Sidselrud spilte imidlertid så ubesluttsomt i en kritisk fase mellom trekk 20 og 30, at sorts dronningfløymotspill fikk den nødvendige tid til å vinne en ekstra bonde - som dertil var en forstyrrende fribonde på c3. Senere sto sort med visse gradsforskjeller trolig til vinst gjennom tidsnøden, og hvits tøffe kvalitetsoffer i trekk 39 ble bare nok et eksempel på at det ikke er tøft å være død: I løpet av fem trekk satt hvit igjen i et håpløst sluttspill med springer og droning mot dronning og tårn.

Dermed kunne Øgaard etter 4½ time fortsette sine vinstforsøk uten å føle noen frykt i forhold til lagmatchen. Selv om konsekvensene av Øgaards formsvikter blir noe mindre iøynefallende enn Trygstads, er det imidlertid ganske åpenbart at den gamle storhet denne sesongen har slitt både med forholdet til klokken og med å gjennomføre partiene sine på brettet. Klokken var hovedproblemet i dag, for selv om det formodentlig var noe varierende hvor mye til vinst sort sto, synes han med to merbønder å stå til relativt enkel vinst selv i sluttstillingen etter 80 trekk.

Spilleren Øystein Hole er dermed fortsatt ubeseiret i Østlandsserien. Men etter at laget har tapt både mot Akademisk og Asker må han nok som lagleder konstatere at håpet om finaleplass nå vil henge på den avsluttende kampen mot Porsgrunn. OSS kom seg raskt opp igjen etter fadesen mot SOSS, men trenger fortsatt en seier mot Bergens IV i morgen for å være rimelig sikker på finaleplassen.


SK AV 1911 - SOSS    1 - 5 
FM Torstein BAE 2312         Bjarte LEER-SALVESEN 2341      1/2
Per Gisle SVENDSEN (1861)    Bjørnar BYKLUM 2238           0 - 1
Johs R KJEKEN (1832)         Hans KROGH HARESTAD 2262      0 - 1
Chris LÜTKEN   (1749)        Per Oskar ANDERSEN 2167       0 - 1
Tore GARBERG (1839)          Dag SØDTHOLT (2048)            1/2
Lars Erik HAGEN (1719)       Pål ANDREASSEN (1930)         0 - 1
OG HVORFOR DET? Dette kjentes - om ikke før - avgjort da lagoppstillingene ble levert. SOSS hadde fortsatt ikke kunnet/villet kalle opp Justnes og Forberg fra Kristiansand, men stilte med Per Oskar Andersen og Dag Sødtholdt på plass sitt til nå sterkeste lag. Mens 1911 til matchen de måtte vinne for å ha noen sjanse til å reddeplassen, på hjemmebane bare klarte å mobilisere en spiller over 1900. Med absolutt all respekt for Kjeken, er det lite beroligende å ha en småsyk og utrimmet utgave av ham på tredjebord i Østlandsseriens 1.divisjon. Lagleder Bae så forståelig nok noe molefonken ut alt før spillestart - men hadde fortsatt humør og selvironi til å le av det egentlig frekke spørsmålet "Hva er det du har rasket sammen i dag?".

Lagoppstillingene til tross, startet matchen svært lovende for 1911: På femtebord la Sødtholdt med hvit i Engelsk ut på en merkelig og tidkrevende dronningmanøver. Hvit fikk bonden han ville ha på c6 før trekk ti, men da hadde sort med løperpar og utviklingsforsprang fått godt betalt for den. Garberg hadde kort sagt fått alt for mye kompensasjon da han tilbød remis i trekk 10, og burde ut fra lagmatchen åpenbart ha spilt videre. Jeg mistenker sterkt at Sødtholdt med det har ferdigspilt historiens korteste seriesjakksesong, men det er i hvert fall bedre å se ham en gang i året nå enn som tidligere en gang hvert fjerde år.....

Atskillig verre ble forresten SOSS-åpningen på sistebord, hvor Andreassen overså et Da4+-trekk som kostet en helt ren løper etter 11 trekk! På førstebord hadde dertil Bae som sort i Engelsk fått to bønder mot å gi kompensasjon for en. Og dermed så matchen faktisk nesten spennende ut til langt ut i fjerde spilletime. Tredjebordet forsvant imidlertid ganske så plutselig, etter at Kjeken først hadde fått en fullt spillbar stilling som sort i Grünfeld. Etter å ha gjennomført f5, kollapset sort fullstendig idet han da hvit slo av på f6 først tok igjen med tårnet slik at hvit fikk Se4 med tempo - og deretter satte tårnet på f7 slik at hvit fikk inn Sg5+ med avgjørende materiellvinst før trekk 25. SOSS opp på 1-0 - og Harestad mer imponerende opp på 4½ av 6. Svendsen-Byklum startet med en rolig Engelsk fianchetto, og fortsatte etter slapt spill av hvit over i et symmetrisk kongebondesentrum som så veldig likt og ganske flatt ut. En upresset Byklum demonstrerte imidlertid bedre forståelse av stillingen i de neste trekkene, og hadde allerede opparbeidet seg et plagsomt initiativ da Svendsen etter 22 trekk overså et taktisk Lh6-slag som kostet kvalitet. Resten gikk på automatgiret for Byklum, som vant overbevisende per kongeangrep etter 36 trekk.

Og da hadde matchen definitivt svingt i sørlig retning. Leer-Salvesen sto etter midlertidig å ha hatt nok kompensasjon igjen dårligst like før 40 trekk, men kom seg på trekk 40 over i et sluttspill med dronning og fire mot tårn, løper og seks som i hvert fall var svært vanskelig å vinne for Bae. Per Oskar Andersen hadde via Engelsk kommet seg over i en piggsvinoppstilling hvor han fikk gjennomført både Db8 og Da8 - hvoretter Lütken plutselig bukket sin viktige e4-bonde. Lütkens forsøk på å ofre først bonde og så kvalitet på f6 var etter forholdene kreativt, men siden sort kunne gi tilbake kvaliteten ble konklusjonen fortsatt bare sort merbonde på e3 i et vunnet dronning- og tårnsluttspill.

Og på sjettebord, hvor det egentlig var frekt av Andreassen å spille videre, ble hvits spill senere en tragisk oppvisning i sjakklig handlingslammelse. Selv om sort kanskje fikk litt mer motspill enn fortjent sto hvit selvsagt helt til vinst med dronning, tårn og løper mot dronning og tårn, og selv da han unødvendig ga tilbake offiseren skulle hvits frie b-bonde enkelt avgjøre. I stedet for bare å marsjere inn med b-bonden begynte hvit presset av klokken imidlertid å rygge offiserene sine tilbake til førsteraden. Hvoretter sort etter 40 trekk plutselig hadde avgjørende angrep. Og etter å ha avslått remis et par ganger, vant han altså partiet som ble innledet med en offisersbukk, på stor materiell fordel i hvits andre tidsnød!

På førstebord hadde Bae avslått remis, men bare for å kaste to bønder ut i løse luften slik at Leer-Salvesen med dronning og tre mot tårn, løper og tre plutselig sto klart best. Uten svake bønder kunne sort imidlertid reise en remisfestning, som Leer-Salvesen tross sine ambisjoner om IM-napp måtte akseptere som uinntagelig like etter 60 trekk. Igjen til klokken 17.45 samt på stillingen 1-4 herrene Chris Lütken og Per Oskar Andersen, som viste seg langt fra å være ferdige med sitt parti. Ute av stand til å finne noen direkte vinst vekslet sort sin e3-bonde inn i hvits to gjenlevende dronningfløybønder, og sto formodentlig enkelt til vinst med dronning, tårn og fire bønder mot dronning, tårn og to etter 60 trekk. Han presterte imidlertid å avvikle til et sluttspill med tårn, h- og f-bonde mot tårn som er velkjent teoretisk remis. Om Lütken visste at dette er remis hadde han åpenbart ikke noe begrep om hvorfor det er remis, og etter å ha satt tårnet foran sorts bønder i stedet for bak, tvang han etter 75 trekk seg selv inn i et bondesluttspill med null mot to bønder som definitivt ikke var remis.

Summa summarum: Som demonstrert i dag er det klar styrkeforskjell på lagene, og SOSS kunne uten å imponere spillemessig definitivt sikre sin plass i 1.divisjon ut sesongen 2004-05. Mens 1911 sesongen 2004-05 helt sikkert er tilbake i 2.divisjon, og selv om de hadde vært gode nok til å holde seg i 1.divisjon ikke hadde fortjent det ut fra oppmøtet i dag.


BERGENS SK IV - NORDSTRAND SK    1 - 5 
FM Stig GABRIELSEN 2285      FM Flemming CHRISTENSON 2303  0 - 1
Stein Arild AARLAND   2265   Stig TJOMSLAND 2249           0 - 1
Trond GABRIELSEN 2254        Bjørn-Erik GLENNE 2220         1/2
Harald BORCHGREVINK 2198     Bror THANKE   2182             1/2
Jone RISKA PEDERSEN (2062)   Jan SØRGJERD 2154             0 - 1
Torgeir HOLEN ((1700))       Tor GULBRANDSEN (2027)        0 - 1
OG HVORFOR DET? Det lå liksom et eller annet i luften: Bergens IV sparte toppskårer Skodvin til den antatt viktigere matchen mot OSS, mens Nordstrand med desperat behov for lagpoeng for første gang denne sesongen klarte å toppe laget. Hva som fulgte ble en lang og hard match med bare et parti ferdigspilt før femte spilletime. Men selv om sifrene nok ble misvisende til slutt, kunne Bergens IV knapt kalle sitt første lagtap i Østlandsseriens 1.divisjon for ufortjent.

Nordstrand fikk en tidlig ledelse via sistebordet, hvor Holen etter en fra begge sider noe rufsete Semi-Slavisk åpning ofret en sentrumsbonde for diffus kompensasjon og nesten-angrepssjanser. Ingen av spillerne lot seg affisere av en springer som sto i slag på g5 ca ti trekk. Hvorvidt Gulbrandsen senere ofret eller bukket kvalitet er litt uklart, men hvis det var en bukk kom den klart nok til å fungere godt som offer betraktet: Gulbrandsen kunne i løpet av få trekk omsider innkassere den gjenglemte springeren på f5, og fullførte med to lette for tårn enkelt angrepet etter 33 trekk.

Neste Nordstrandseier var i praksis klar da, selv om den formelt kom først i femte spilletime: Aarland-Tjomsland var en klassisk Kongeinder som formodentlig var omtrent i balanse, før hvit på svært uaarlandsk vis først tillot en stygg oppflising av kongestillingen sin og så bukket kvalitet. Tjomsland skiftet med materiellet trygt nedpakket effektivt taktikk fra å spille på kongeangrep til nedbytting mot et vunnet sluttspill, og en uvanlig samarbeidsvillig Aarland protesterte bare ved å spille videre helt til trekk 46. Femtebordet ble også et kappløp a la klassisk Kongeindisk, men her var det Sørgjerd i rollen som hvit som kom først. Som så ofte i klassisk Kongeindisk var marginene små i forhold til om sort hadde noe på kongefløyen eller ikke, men så langt kjent i dag hadde han aldri det - og dermed ble hvits dronningfløyangrep avgjørende. Etter først å ha gitt bonde uten å få til noe forsøkte Riska Pedersen like før 40 trekk også å ofre en kvalitet, men med dronning og tårn mot dronning og løper hadde Sørgjerd i femte spilletime ingen problemer med redde unna kongen. (Tvert i mot ble det til slutt den som fullførte angrepet mot sorts gjenværende dronningfløybonde!)

På stillingen 3-0 var matchen definitivt avgjort, idet spørsmålet på tredjebord bare var om Glenne kunne vinne. Hvit kom litt bedre fra en Nimzo med 4.f3, og fikk like før trekk 20 plukket med seg ekstra bonde på dronningfløyen. Storebror Gabrielsen viste imidlertid hittil ukjente talenter som forsvarsspiller i det påfølgende tårnsluttspillet, og da han fikk byttet av de siste dronningfløybøndene sto det etter 40 trekk bare igjen et remisslutspill med tre mot to kongefløybønder. Glenne ga seg ikke med det, og var etter 60 trekk plutselig nær ved å få avskåret sorts konge til vinst med tårn og en mot tårn. Gabrielsen viste seg imidlertid å kjenne den nødvendige "fjernsjakkmanøvren" også, og var formodentlig innenfor remisgrensene hele tiden.

I Borchgrevink-Thanke var det Bergens IV som presset på en sluttspillfordel i flere timer, men resultatet ble det samme. Borchgrevink fikk en romfordel ut av en Bogo-Indisk Fianchettovariant, men Thanke beholdt nok motspill mot hvits sentrum til omtrent å kunne holde balansen etter dronningbytte. Etter 40 trekk gjensto et tårn og løpersluttspill, som selv om hvit hadde en bondemajoritet på dronningfløyen og litt mer aktive offiserer burde være remis. Etter å ha avslått remis et par ganger holdt Borchgrevink på å forskreve seg, da han i sjette spilletime ofret sin nest siste bonde for å få frem sin siste bonde til c7. Thanke foretrakk imidlertid å bytte ned til et remissluttspill, fremfor å teste om det var mulig å la hvits fribonde bli stående på c7 mens de sorte fribøndene avanserte.

Toppoppgjøret Christenson - S Gabrielsen ble dermed uten betydning for matchtutfallet, men fortsatt allikevel som et tett kampparti langt ut i sjette spilletime. Det hele startet uventet med en Staunton-gambit i Hollandsk, hvor hvit etter å ha fått tilbake gambitbonden først så ut til å ha en liten fordel. Etter å ha fått byttet av sin bonde på a7 mot hvits bonde på d5, så sort med løperpar og tårn mot springerpar og tårn ut til å stå best i fjerde spilletime. Senere bølget et sluttspill som formodentlig var remis frem og tilbake til like før 60 trekk, da sort fikk inn en mikro-kombinasjon som etterlot ham med to løpere og h-bonde mot tårn, h- og g-bonde. Muligvis var denne avviklingen ment som et vinstforsøk for begge spillere, men med all sannsynlighet forble stillingen innenfor remisgrensen. Inntil lillebror Gabrielsen i trekk 63 bukket sin vitale h6-bonde, da selvsagt. Flemming utnyttet våkent sjansen først til å snappe med seg bonden på h6, og så til å ofre kvalitet for å nå et vunnet sluttspill med to bønder mot løper.

Nordstrand spilte godt og hadde virkelig god uttelling i dag; begge deler kom når det måtte i runde seks. Det er fortsatt langt frem til ny kontrakt for drabantbygutta, men Strømmen og Tempo satte svært lite pris på nyheten om dette resultatet. Det gjorde derimot Akademisk og Porsgrunn: Etter dette alt annet enn budsjetterte stortapet må Bergens IV plutselig ha poeng mot OSS i morgen for å henge med i kampen om en finaleplass på Østlandet.


SK TEMPO - STRØMMEN SK    4½ - 1½ 
FM Torbjørn R. HANSEN 2335  Helsio SOUSA   2096         0 - 1
Lars BREIVIK 2222           Carl P. KIRKEBØ 2199        1 - 0
Terje ERIKSEN 2202          Frode LILLEVOLD 2088        1 - 0
Geir Ivar HENRIKSEN 2215    Gunnar EINVIK 2212          1 - 0 
Trond THORGERSEN            Terje NILSEN   2000          1/2
Vidar TAKSRUD 1904          Lars Erik PEDERSEN 2079     1 - 0
OG HVORFOR DET? En spennende duell om å unngå nedrykk var ventet her: Strømmen har overrasket positivt så langt i år, og kunne definitivt sikre fornyet 1.divisjonskontrakt med seier her. Ved avdukning viste det seg imidlertid at laget svært ubeleilig manglet både Terje Johansen og Ivar Chavannes, og dermed var et Tempolag i akutt poengnød klar favoritt selv uten kvinnelig representasjon. Med mulig unntak for to minutter i slutten av fjerde spilletime, ble da heller aldri matchen virkelig spennende, og Tempo var til slutt nærmere 5-1 enn 4-2.

Førstebordet, som var Tempos på papiret sterkeste bord, viste seg riktig nok snart i praksis å være det svakeste. Ringdal Hansen så først ut til å ha kommet greit av gårde som sort i en symmetrisk Russisk variant, men ba om bråk og fikk det noe så til de grader, da han like etter åpningen kastet seg selv hardt bakover ved å la hvit gjennomføre c4 og d5. Ellers i ferd med å bli pasteurisert og homogenisert for lengre tids oppbevaring forsøkte sort å skape litt motspill ved å gi dronningen for tårn og løper. En svært opplagt førstebordsvikar Sousa fortsatte imidlertid uforstyrret kongeangrepet, og fullførte det elegant med et løperoffer på h7 like etter 30 trekk. Med bra fart på begge spillere innebar det at det var Strømmen som tok ledelsen 1-0, men på det tidspunkt sto Tempo til gjengjeld klart best eller til vinst i samtlige andre partier.

Fortest utfor med Strømmen gikk det på sistebord, hvor sjakkimprovisatoren Vidar Taksrud umiddelbart forsøkte å løpe Pedersens noe vaklevorne hollender overende med en noe hjemmelaget Dd3-e4 oppstilling. Sort bør ha et eller annet tilfredstillende mot dette, men Pedersen fant det definitivt ikke der og da det hadde vært nyttig for laget hans. Etter å ha rokert langt fikk Taksrud flere tempos forsprang i kongekappløpet, og fordelen ble avgjørende etter et godt timet avbytte på f6 i trekk 15. Senere kunne hvit kanskje vunnet enda raskere med enda mer voldelige midler. Men det gikk uansett over stokk og under stein med sort, via åpning av h-linjen over tematisk kvalitetsoffer på g6 til klassisk tårnoffer på h8 og matt på h7 etter bare 26 trekk. Tempos klubbonkel Vidar spiller for tiden like optimistisk som i sine ungdomsdager, og har med 4.0/5 så langt skårt bedre enn han brukte å gjøre i sine ungdomsdager.

Også på fjerdebord tok Tempo godt vare på hvitfordelen: Et feiltimet dxc4-avslag fra Einvik ga hvit et behagelig initiativ, som han instruktivt vekslet over i en klar og varig fordel etter dronningbytte. I en uansett vanskelig stilling var sort kanskje litt for samarbeidsvillig på avbyttene, og landet i et tårn og løper-sluttspill hvor enkel taktikk kostet ham begge dronningfløybøndene og partiet i god tid før 40 trekk. Formodentlig var dette et svært godt posisjonsparti av Henriksen, men det er dessverre en vesentlig del av sannheten at Einvik etter runde seks fortsatt sliter med å komme i gang for sesongen.

Lillevold-Eriksen svingte også Tempos vei relativt tidlig i midtspillet. Lillevold hadde muligvis en liten fordel ut fra en klassisk Nimzo-Inder, og kunne for en sjelden gangs skyld også glede seg over å ligge foran motstanderen på klokken. Hvits beslutning om i trekk 19 å ofre bonden på c4 for å spille på kongeangrep så imidlertid i beste fall unødvendig ut, og hvis den ikke skulle være uforsvarlig måtte hvit i hvert fall ikke ha hjulpet til med å bytte av flest mulig offiserer etterpå. Eriksen spilte tross tidsnød imponerende effektivt derfra og inn, og fribonden på c3 ga uansett avgjørende fordel da hvit i sine stadig mer krampaktige forsøk på å få i gang et kongeangrep først bukket tårn og så gikk matt.

Men altså, noen sekunder i fjerde spilletime var matchen tross tredjebordet, fjerdebordet og sjettebordet nesten spennende. Bakgrunnen for dette var et Siciliansk Grand Prix-angrep på andrebord, hvor sorts sentrumsfordel først så ut til å telle mer enn hvits angrepssjanser på kongefløyen. Kirkebø sto (med alle forbehold for meg og Sicilianere) formodentlig best før han tillot et forstyrrende Sg5+-slag i trekk 26, og helt greit til han i trekk 28 ofret en springer i svært så løs luft på e5. Som demonstrert av Breivik var det han som med offiser over etterpå hadde det farligste angrepet, og sort kunne med god samvittighet gitt opp da det første tårnofferet smalt på h8 i trekk 32. Siden Kirkebø spilte videre, fikk verden imidlertid vite at Breivik ikke hadde sett den enkleste vinstveien etterpå. Og dernest tråkket hvit som den ambisiøse sjåfør han er gassen gjennom bånn ved å ofre et tårn til på h8, dette basert på en binding som dessverre (for Breivik og Tempo) ikke lenger eksisterte hvis sort bare tok tårnet. Det fulgte noen åndeløse sekunders spenning mens Kirkebø kunne tvinge Breivik til å gi opp ved rett og slett å ta tårnet. Før han i stedet bukket offiser med 35...Kg7?? og ga opp selv. Breivik følte seg litt svimmel og svært lattermild etter denne tragikomiske avslutningen, men tatt i betraktning stillingen før begge spillerne mistet retningssansen OG gangsynet for ett trekk, var vel seier til hvit alt i alt det minst ufortjente resultat partiet kunne få.

Etter fire timers spill gjensto dermed bare femtebordet, som på det tidspunkt også så ut til å bli kreditert Tempo. Nilsen fikk som vanlig ingenting ut av sin skilpaddeoppstilling i Dronningbondespill, men fikk etter et par posisjonelt høyst diskutable avgjørelser av sort i stedet løperpar og fordel rundt trekk 20. Sorts noe primitive bajonettangrep med h5-h4-h3 var visstnok ikke farlig før hvit fikk for seg å ta bonden på h3 i trekk 30, men når sort dermed fikk igjen bonden på f3 ble det desto farligere. For å unngå direkte matt eller andre verre pinsler, måtte hvit i ekspressfart bytte ned til et sluttspill hvor sort med merbonde og best bondestruktur burde vinne uten større bekymringer. Thorgersens sluttspillteknikk viste seg ut over i femte spilletime imidlertid alt annet enn imponerende, og en svært så misforstått tårnekspedisjon til kongefløyen ga hvit sjansen til å eliminere begge sorts gjenværende dronningfløybønder. På overgangen til sjette spilletime og nytt noteringsskjema rotet hvit seg som snarest inn i et tapt sluttspill med tårn og svak f-bonde mot tårn, e- og f-bonde, men etter at Thorgersen overså den ene sjansen han fikk til å vinne f-bonden sto bare kongene igjen på brettet etter 72 trekk.

Hva som fra før var en dårlig dag for Strømmen, ble en katastrofalt dårlig dag da meldingen om Nordstrands klare seier mot Bergens IV innløp: Om den andre nedrykksplassen er det plutselig helt åpent mellom tre lag.

Tabellen så dermed slik (og stadig mer spennende) ut etter seks av ni runder:

   1.OSLO SS            6    4  2  0   10   25
   2.ASKER SK           6    4  2  0   10   23 
   3.AKADEMISK SK       6    4  0  2    8   21
-----------------------------------------------------
   4.PORSGRUNN SK       6    4  2  1    8   20.5
   5.BERGENS SK IV      6    3  2  1    8   19
   6.SOSS               6    2  2  2    6   19.5
   7.SK TEMPO           6    2  0  4    4   17.5
   8.STRØMMEN SK        6    2  0  4    4   14
-----------------------------------------------------
   9.NORDSTRAND SK      6    1  0  5    2   12.5
  10.SK AV 1911         6    0  0  6    0    8
Toppskårerlisten så store ommøbleringer i toppen denne runden. For det første fikk OSS' superinnbytter Viggo Guddahl i og med sin fjerde strake seier nok partier til å komme inn på listen igjen. Og for det andre tapte i den tidligere ledertrioen både Østenstad og Ekeberg, mens Skodvin sto over. Listen er forøvrig fortsatt sterkt dominert av de tradisjonelle topplagene, og med oppsiktsvekkende høyt innslag av førstebordsspillere. 

Viggo Guddahl               Oslo        100 %    4.0/4    (bord 5-6 - fargefordeling 2-2)
Eilif Skodvin               Bergens IV   90 %    4.5/5    (bord 4-5 - fargefordeling 2-3)
GM Leif Erlend Johannessen  Oslo         90 %    4.5/5    (bord 1   - fargefordeling 3-2)
IM Kjetil A Lie             Porsgrunn    83 %    5.0/6    (bord 1   - fargefordeling 3-3)
FM Gustav Gudbrandsen       Akademisk    83 %    5.0/6    (bord 3-4 - fargefordeling 3-3)
Vidar Taksrud               Tempo        80 %    4.0/5    (bord 5-6 - fargefordeling 3-2)
GM Berge Østenstad          Asker        75 %    4.5/6    (bord 1   - fargefordeling 2-4)
Carl Fredrik Ekeberg        Asker        75 %    4.5/6    (bord 3-4 - fargefordeling 4-2)
Hans Krogh Harestad         SOSS         75 %    4.5/6    (bord 3   - fargefordeling 4-2)
GM Jonathan Tisdall         Asker        75 %    3.0/4    (bord 2   - fargefordeling 3-1)
IM Bjarke Kristensen        Asker        75 %    3.0/4    (bord 2-3 - fargefordeling 1-3)
Andreas G R Moen            Oslo         75 %    3.0/4    (bord 3-5 - fargefordeling 2-2)
Hans Olav Lahlum            Porsgrunn    75 %    3.0/4    (bord 3   - fargefordeling 2-2)
FM Jøran Jansson            Asker        67 %    4.0/6    (bord 4-5 - fargefordeling 2-4)
GM Rune Djurhuus            Akademisk    67 %    4.0/6    (bord 1   - fargefordeling 3-3)
Øystein Hole                Akademisk    67 %    4.0/6    (bord 2-3 - fargefordeling 3-3)
Espen Lie                   Porsgrunn    67 %    4.0/6    (bord 3   - fargefordeling 3-3)
        
Til Lahlums lagsjakkside
Laget av Eirik T. Gullaksen Antall lesere: Teller