HANS OLAV LAHLUM RAPPORTERER
FRA ØSTLANDSSERIENS 1.DIVISJON 2003-2004

        
4.runde
Spilt lørdag 17. januar 2004
Fjerde runde startet med mange viktige kamper - og sluttet med overraskende resultater i opptil flere av dem. Bergens IV puster fortsatt med kraftige lunger også i tynnluften på Østlandet, og svever høyere enn noen gang etter at de svært fortjent vant 4-2 hjemme mot et tamt Porsgrunnlag. Mer overraskende enn som så avga et demobilisert OSS-lag ytterligere ett lagpoeng, mot et på kamprapporten ikke avskrekkende SOSS-lag. Akademisk kom tilbake med en sterk 5-1 seier mot et fortsatt paralysert Nordstrandslag, men Asker kom seg forbi Akademisk forrige runde og forsvarte lederplassen med en arbeidsseier mot Tempo i dag. I bunnen blir Nordstrand og 1911 stadig mer isolerte, og sistnevnte synes definitivt nedfryste etter et klart tap mot fortsatt friske Strømmen i dag.    
ASKER SK - SK TEMPO 4-2
OSLO SS - SOSS 3-3
BERGENS SK 4 - PORSGRUNN SK 4-2
AKADEMISK SK - NORDSTRAND SK5-1
SK AV 1911 - STRØMMEN SK 1½ - 4½

ASKER SK - SK TEMPO    4 - 2 
GM Berge ØSTENSTAD 2479    FM Torbjørn RINGDAL HANSEN 2335 1 - 0 
GM Jonathan TISDALL 2441   Lars BREIVIK   2222              1/2    
FM Roar ELSETH 2346        Terje ERIKSEN 2202               1/2    
Carl Fredrik EKEBERG 2243  Geir Ivar HENRIKSEN 2215        1 - 0 
FM Jøran JANSSON 2283      Frode LUDVIGSEN 2206            1 - 0   
Åsmund HAMMERSTAD 2213     Vidar TAKSRUD 1904              0 - 1
OG HVORFOR DET? Dette var antatt å være et mulig undervannsskjær i skjøen for Asker, selv om tittelforsvarerne fortsatt stiller relativt jevne og sterke lag. Tempo fikk selv uten WIM Heather Richards da også sjanser nok til lagpoeng, men misbrukte dem ikke for første gang i tidsnøden.

For å begynne med begynnelsen, så ble den svært avventende, med 1.Sf3 på alle de fire første bordene. Førstebordet var imøtesett med en viss spenning etter Ringdal Hansens kanonresultat i Stockholm, men ble et ganske sørgelig anti-klimaks. Ringdal Hansen brukte etter en tam start med Sf3-c4-g3 tre minutter og syv trekk med å gi sort full utligning ved først å bytte på d5 og så trekkomkaste inn i en Katalaner, men klarte nesten å holde balansen ved å bruke 78 minutter på de neste ni trekkene. Å svekke kongestillingen med g4 i trekk 17 var definitivt tvilsomt, særlig når planen var å la sorts dronning vinne en bonde på b2 i neste trekk. I og for seg ble dronningen fanget på c3 et par trekk senere, men sort viste seg å få to tårn og en bonde for den. Da Ringdal Hansen omsider oppdaget den regningen, foretrakk han å gi litt ekstra materiell for ikke å få motspill. Østenstad var som vanlig effektiviteten selv, og igangsatte et direkte kongeangrep som vant materiell en masse før 40 trekk.

Mer uventet produserte Tempo i stedet remis mot en GM på andrebord, og der hadde det snarere blitt mer enn mindre servering. Presentert for en uanmeldt Semi-Slaver spilte Tisdall en nærmest demonstrativt treg Anti-Meraner med 7.a3?!, og Breivik fikk uproblematisk utligning ved å slå av på c4 og gjennomføre e5. En fortsatt morgendorsk Tisdall lot sort gjennomføre e4 også, og bråvåknet først da det smalt på h2 i trekket etterpå. Det ble ikke matt, men etter dronningbytte skulle hvits raserte bondestruktur telle vesentlig mer enn hans løperpar. Etter å ha fått byttet bort sin a7-bonde mot hvits d4-bonde og invadert syvenderaden med tårnet så sort ut til å ha noe på gang, og skjønt hvit fikk byttet av et tårnpar kunne sort godt spilt videre i stedet for å ta ut trekkgjentakelse like etter 30 trekk. Breivik må ha feilet et eller annet i dag: Han fikk ikke tidsnød, men virket i stedet preget av overdreven respekt. Tredjebordet ble også avsluttet med trekkgjentakelse rundt 30 trekk, og også der var det Tempo som med et lite initiativ kunne ha spilt videre. Partiet var imidlertid ikke av det opphissende slaget: Via Katalansk trekkomkastet det inn i en isolanistilling a la Tarrasch, hvor Eriksen med hvit spilte såvidt tamt at sort så ut til å få grei utligning. Elseth fant imidlertid ikke noe bedre enn å gjennomføre d4 for å bytte av isolanien, hvoretter det hele flatet ut til en dronning, tårn og lett offiser-stilling begge spillerne måtte løpt store risikoer for å kunne vinne.

Ekeberg-Henriksen trekkomkastet først over i en Siciliansk Maroczy, og derfra videre til en ca. balansert piggsvin-stilling. Hvits spill var egentlig så avventende at han umulig kan ha stått best, men Henriksen brukte mye tid uten å finne noe som en gang lignet en god plan. Og dermed fikk unge og effektive Ekeberg først sette seg på en posisjonell fordel da sort slo av på d5, og så like før tidsnøden iverksette en dronningfløypågang som ristet sorts stilling av hengslene før 40 trekk. Da hadde Tempo litt uventet fått en overlegen stilling på sistebord, hvor en overarbeidet Åsmund Hammerstad fortsatt sliter med formen. Begynnelsen var en lukket kvasi-Meraner hvor hvit etter å ha gjennomført e4 fikk litt friere spill, men feilvurderte stillingen da han først ga sort løperparet og så byttet av alle tårnene. Sort kunne trolig spilt på matt med dronning og løperpar mot dronning, løper og springer, og satt igjen med en plagsomt trykk selv om han nøyde seg med å bytte dronning.

Matchen kom dermed til å bli avgjort på femtebord, hvor formsterke Frode Ludvigsen etter å ha rokert langt fikk den nødvendige hjelp til å bygge opp et farlig kongefløyangrep i Bogo-Indisk. Med en springerblekksprut på d6 og stort sett alle de andre offiserene på vei opp kongefløyen sto hvit formodentlig til posisjonell vinst etter 20 trekk, og hvis ikke sto han i hvert fall taktisk til vinst etter 22 trekk: Sort hadde da ofret kvalitet på d6 med ideen å tillate et avgjørende innslag på h7. Ikke helt uventet hadde imidlertid Ludvigsen utviklet galopperende tidsnød, og da er Jansson en svært lumsk motstander: I ellers overlegen vinststilling bukket hvit stygt i trekk 26 OG 27, hvoretter Jansson plutselig hadde opptil flere offiserer over etter 30 trekk. Taksrud jobbet med suksess overtid ut over i femte og sjette spilletime for at Tempo i hvert fall skulle få vinne ett parti, men da var altså all spenning om at Asker ville vinne matchen for lengst borte.

Jeg synes fortsatt ikke Asker imponerer spillemessig, men det blir jo unektelig mange lagpoeng ut av dem i år også..... Tempo spiller motsatt ikke så dårlig, men får få lagpoeng - og holder hodet over vannet bare takket være Nordstrands kollaps.


OSLO SS - SOSS    3 - 3 
FM Sverre HEIM 2379          FM Bjarte LEER-SALVESEN 2341    0 - 1
IM Svein JOHANNESSEN 2318    Bjørnar BYKLUM 2228             1 - 0
FM Ole Christian MOEN 2273   Hans KROGH HARESTAD 2262        0 - 1
Per OFSTAD 2221              Pål ANDREASSEN (1930)           1 - 0
Martin ØSTTVEIT 2040         Bjarne ZACHARIASSEN (1806)       1/2
Kenneth GVEIN 2110           Bjørn RØST (1709)                1/2
OG HVORFOR DET? Egentlig et veldig godt spørsmål i dette tilfellet.... OSS stilte sant nok tre hakk svakere enn mot Porsgrunn i desember, da Ole Christian Moen var nede på sjettebord. Det burde allikevel holde med god margin mot et SOSS som også benyttet anledningen til å trimme reservebenken.

Det startet dertil svært lovende for hjemmelaget, idet Per Ofstad i sitt come-back for OSS slapp unna med å utføre 21 trekk i en tilsynelatende rolig Kongeindisk i forhånd. Sort så ut til å ha utlignet greit da han fikk gjennomføre d4, men ble muligvis overambisiøs da han byttet av på c3 for å starte et direkte angrep mot hvits etterhengende bonde på d3. Sort vant etter hvert bonden, men hvit hadde mer enn nok initiativ for den, og ble definitivt stående best da han fikk igjen bonden på c4 i trekk 15. Deretter kollapset unge Andreassen helt, mens 40 år eldre Ofstad holdt styr på de taktiske svingene godt nok å stå ca. ett tårn over fem trekk senere.

Seniorene reddet OSS i dag: Den gamle lama Svein Johannessen var for en gangs skyld også i kamphumør, og løp ut med en Grand Prix-lignende angrepsoppstilling mot Byklums Sicilianer. Sort så ut til å stå greit nok etter å ha skinnofret et bonde på d5, men etter å ha fått igjen bonden ga han litt for billig hvit et løperpar av betydelig potensiell styrke. Selv om sort vant en bonde etter å ha fått byttet dronning, ga løperne uansett hvit den letteste stillingen å spille da Byklum plutselig bukket springerfangst på g5 i trekk 30.

Da Byklum stoppet klokken to trekk senere var det imidlertid klart at SOSS ville ta hjem tredjebordet, som via 1.d4 d6 hadde trekkomkastet inn i en Moderne åpning. Moen plantet med velkjent optimisme en springer på d4, men hans derav følgende bonde på d3 ble mer sterk enn svak. Og derfra gikk sort definitivt fra asken til ilden, da han ofret en springer for et par bønder og et svært kortvarig initiativ. Harestad hadde ingen problemer med forsvarsspillet de neste trekkene, og kunne etter et umotivert dronningbytte fra sort bytte seg ned til et svært vunnet sluttspill før 40 trekk.

Mer sjokkerende var plutselig også førstebordet vunnet for SOSS, selv om Heim som ventet ikke hadde hatt problemer med å utligne mot Leer-Salvesens Engelske fianchetto. Alt på full fart opp c-linjen sto sort etter 13 trekk tilsynelatende litt bedre på brettet - og han var ikke bare tilsynelatende 40 minutter foran på klokken. Leer-Salvesen fant en Sd1-Se3-Sf5 manøver som holdt stillingen omtrent i balanse, men hvitseier sto fortsatt lavest i odds til Heim med utilgivelig lettsindighet bukket kvalitet til en godt skiltet totrekker. Etter i samme slengen å ha akseptert dronningbytte mistet Heim tilsynelatende all tro på at partiet kunne reddes, hvoretter Leer-Salvesen med velkjent teknikk jogget inn til helpoeng etter 40 trekk.

Samtidig tørket det ut på femtebord, hvor Østtveit etter å ha fått upresset utligning i Moderne ellers hadde spilt på fordel hele midtspillet. Jeg er i tvil om en, begge eller ingen av spillerne var klar over at hvit noen trekk kunne vinne kvalitet for bonde, men med dronningen på h3 ville sort trolig hatt rimelig kompensasjon. Løperparet hans ga aldri noe håndfast, og etter en unøyaktig avvikling i tidsnøden satt sort senere igjen med to tårn, løper og tre mot to tårn, springer og tre.

Dermed skulle matchen avgjøres på sjettebordet, som hadde startet tilsynelatende fredfullt med en Engelsk a la Botvinnik. Gvein viste plutselig sin sanne natur ved å spille f4-f5-g4-g5-f6 like etter åpningen, noe som etterlot sort med en svært misforstått løper på h8 partiet ut. I posisjonelt overlegen stilling gjorde imidlertid Gvein den klassiske feil å låse av alt for mye: Samtlige 16 bønder var på brettet til trekk 39, og selv om hvit da fikk byttet av a-bøndene da ble det for mange og for blokkerte bønder igjen til at han noen gang fant noen boksåpner. Støtten fra hjemmepublikumet var forøvrig også minimal: Etter fem timer befant samtlige SOSS-ere seg fortsatt i lokalet, mens en pliktskyldig lagleder var eneste OSS-spiller som ble igjen for å få med seg sluttresultatet. Et utvilsomt frustrert remistilbud smøg seg over Gveins lepper diverse patente offisersavbytter senere i trekk 55.

Og dermed avga altså topptippede OSS virkelig et lagpoeng mot (tidligere) nedrykkskandidat SOSS. Bortelaget var for all del heldige med uttellingen. Men all den tid OSS etter å ha gått på tap mot SOSS med sterkt svekket lag i fjor, altså presterte å mobilisere enda dårligere til samme match i år, kan det knapt kalles "ufortjent" at de ikke vant denne matchen. Som bidro til å øke spenningen i toppen av tabellen, men til å minske den i bunnen: SOSS synes være på rask vei ut av nedrykksstriden.


BERGENS SK 4 - PORSGRUNN SK    4 - 2 
FM Stig GABRIELSEN 2285      IM Kjetil A LIE 2430           1/2 
Stein Arild AARLAND 2265     FM Geir Sune TALLAKSEN 2327    1/2   
Trond GABRIELSEN 2254        Espen LIE 2266                 1/2
Harald B BORCHGREVINK 2198   Hans Olav LAHLUM 2244          1/2
Eilif SKODVIN    (2133)      Magne SAGAFOS 2214            1 - 0
Jone RISKA PEDERSEN (2062)   Silje BJERKE 2084             1 - 0
OG HVORFOR DET? Begge lag stilte tipp toppet til denne svært viktige matchen. "Hjemmelaget" hadde via luftbro fått Borchgrevink hjem fra Irak akkurat i tide til matchen, og plasserte ham tross Skodvins 90 graders formkurve på fjerdebord. "Bergen 1½"s dermed meget jevne lag var forventet å ha sin styrke på de siste bordene, mens Porsgrunn burde produsere et overskudd på de øverste for å vinne matchen.

Starten ble anstrengt for bortelaget, idet herrene Sagafos & K A Lie kvalifiserte seg for "årets dårligste forberedelse", gjennom (sant nok med litt hjelp av Skodvin) å finne den trolig eneste måten man kan få gitt kvalitet uten noe kompensasjon mot Russisk. Det får i selvkritikkens navn nevnes at forberedelsene fra analyselaboratoriumet Lahlum & Bjerke heller ikke traff helt i dag: Silje fikk ikke riktig ut brikkene mot en Fransk Tarrasch-variant som skal være helt kurant for sort, og etter egentlig å ha utlignet i Katalansk klarte undertegnede å rote bort bonde med et hyperaktivt b5-brudd som viste seg bare nesten akkurat å holde taktisk. Med toppbordene skjult i tett tåke så det for Porsgrunn bare riktig bra ut på tredjebord, hvor storebror Trond benyttet første sjanse til å bukke isolanibonden i en ellers balansert isolanistilling.

Alle seks partier pågikk fortsatt etter tre timers spill, og etter tre og en halv time var summeringen av dem fortsatt spennende. Det lå riktig nok da an til 2-0 nederst. Magnes kompensasjon for kvaliteten var nå ikke synlig selv med mikroskop. Og Silje lignet til forveksling en ketchupflaske da at hun i sin iver etter å jage bort hvits dominerende springer på e5, løp rett på et Sxf7-offer som i løpet av få trekk ga hvit to sunne merbønder i sluttspillet. Etter at Aarland imponerende nok først hadde fått betydelige angrepsjanser ut av en Torre, tverrvendte imidlertid andrebordet da han plutselig ofret begge sentrumsbøndene uten å få noe konkret igjen. Også på fjerdebord var det plutselig Bergens som levde farligst. Borchgrevink valgte først å ta den bonden som faktisk ga sort litt kompensasjon, og siden han senere gikk på med kongefløybøndene i stedet for å utvikle dronningfløyoffiserene, hadde sort plutselig og ufortjent et faretruende initiativ i tårn- og løpersluttspillet. På førstebord pågikk også et uklart tårn- og løpersluttspill, som fortsatt var en tett kamp mellom struktur og initiativ. Kjetil hadde som vanlig initiativet, men langt mer uvanlig så det ut som det var i ferd med å renne ut etter 30 trekk.

Samtlige partier skulle bli ferdigspilt i halvtimen etter første tidskontroll, men i realiten var matchen avgjort etter fire timer. Skodvin holdt fortsatt best styr på brikkene i gjensidig tidsnød, og da Magne like etter 40 trekk måtte akseptere dronningbytte var stillingen hans definitivt klar for opphugging. Silje kom utrolig og irriterende nok ett sekund fra å vinne på tid, fordi Riska Pedersen med klaffen skjelvende på øverste strek satte seg til å notere ned trekk 39 før han utførte trekk 40. Lykken var imidlertid bedre enn forstanden (vel og merke sett fra Vestlandet), og med to bønder under i offiserssluttspill var heller ikke det partiet noe å krangle på etter tidskontrollen.

Espen spilte i mellomtiden uvanlig planløst med merbonde, og endte opp først med å a) pådra seg en egen isolani på d4 og b) å miste isolanien fra a). Tårnsluttspillet kunne kanskje fortsatt gitt vinstsjanser, men da måtte hvit tord å la sort etablere en forstyrre bonde på h3. Slik det ble når han ikke torde det var hvits merbonde en dobbel h-bonde, som ikke gjorde noen praktisk forskjell med tårn og tre mot tårn og to. Gal vei gikk det også med Geir Sune, som først ga tilbake en av bøndene unødvendig, og deretter rotet seg inn i et dronning- og løpersluttspill hvor sorts utsatte konge tvang ham til å akseptere en trekkgjentakelse etter 40 trekk. På fjerdebordet sjokkerte Borchgrevink alle ved å gi tilbake bonden for å få byttet løpere, og en visstnok svært velspilt gjensidig tidsnød senere sto det bare igjen et sluttspill med tårn og to mot tårn og to. Side hvit hadde to mot en på dronningfløyen og null mot en på kongefløyen fantes fortsatt muligheter for et kappløp, men siden kappløpet viste seg å lede ganske forsert til dronning mot dronning, bråstoppet klokkene også der midt i femte spilletime. På førstebord hadde bare Stig vinstsjanser i tårnsluttspillet, og siden han var fornøyd med å kunne sikre lagseieren med sort mot en formsterk IM endte partiet etter 40 trekk i nærmeste trekkgjentakelse.

Bergens IV er selvsagt med i tetstriden for fullt etter denne velfortjente seieren. Mens Porsgrunn vil måtte (og skal!) spurte sterkt for å kunne kompensere en kombinasjon av dårlig spill og svak bruk av sjanser i denne nøkkelkampen.


AKADEMISK SK - NORDSTRAND SK    5 - 1 
GM Rune DJURHUUS 2483        FM Flemming CHRISTENSON 2303  1 - 0
Øystein HOLE 2284            Bror THANKE 2182              1 - 0
FM Gustav GUDBRANDSEN 2275   Jan SØRGJERD 2154             1 - 0
Steinar SIDSELRUD 2145       Tor GULBRANDSEN (2026)        1 - 0
Hugo ØSTERBERG (2055)        Lars ECKHARDT (1971)          0 - 1
Hans Arild RUNDE 1970        Ole Jørn GYLDENÅS (1890)      1 - 0
OG HVORFOR DET? En anelse spenning oppsto da Akademisks lagoppstilling ble skrevet opp: Uten Grønn, Andersen og Thorstensen var ikke laget sterkt nok ned over bordene til å kunne ta lagpoengene for gitt her. Nordstrands lagoppstilling strakk det mer ut med: En av spillerne kom fem minutter for sent, og han var tilfeldigvis lagkapteinen og den eneste som kunne lagoppstillingen utenat..... Da Nordstrand omsider var klare til å gjøre trekk viste det seg at de fortsatt spilte uten Tjomsland og Glenne, og dermed var Akademisk klar favoritt igjen.

At det ville gå mot 2-1 nederst ble tidlig klart, og med klart sterkere besetning på de tre øverste bordene ble Akademisk da helt korrekt antatt å ha kontroll over matchen. Nordstrand tok ledelsen 1-0 på femtebord, hvor Eckhardt mot en tamt spillende Østerberg for en gangs skyld fikk åpningsfordel ut av Trompovskyen. Etter et tidlig avbytte av sortsfeltsløpere fikk hvit etablere en dominerende springer på e5, og med kontroll over sentrum kunne han starte en bondestorm som viste seg direkte helsefarlig for en allerede svekket sort kongestilling. Eckhardt skøytet i vei på kongefløyen uten at Østerberg kom opp med nevneverdig motspill noe sted, og et uansett forsvarlig springeroffer på f7 vant avgjørende materiell før 30 trekk da sort fulgte opp med unøyaktig forsvarsspill.

Dermed var det imidlertid også slutt på dagens moro for Nordstrand. Sjettebordet ga en isolanistilling a la Fransk, hvor sort dog hadde en isolani på c6 som etter tre offisersavbytter virket svakere enn den hvite isolanien på d4. Å bytte c6 mot a2 kunne sort muligvis tillate seg, men å bytte g7 mot b2 for å holde på dronningene etterpå ble alldeles misforstått. Hvit tok ikke den raskeste og vel heller ikke den nest raskeste veien frem for sine tunge offiserer etterpå, men det var spill mot en konge: I sluttstillingen etter 39 trekk hadde hvit dronning over med sorts konge godt ventilert på a5. Også på fjerdebordet fikk Akademisk tidlig overtaket: Å bytte sorts c5-bonde mot hvits e5-bonde kan i og for seg ofte være en god ide i en Fransk framstøtsvariant, men da må man som sort i hvert fall ikke bukke nøkkelbonden på d5 i neste trekk. Selv om Sidselruds spill i senere episider kanskje var litt unøyaktig fikk sort aldri noen positiv kompensasjon, og etter å ha bukket kvalitet i tillegg sto Gulbrandsen helt til tap da klaffen falt i trekk 37.

På førstebord hadde en synlig kjøttsulten Djurhuus uventet snurret i gang sin nedstøvede gamle kongeinder igjen, muligvis vel vitende om at Christenson ikke ville teste noen av de kritiske variantene. Hvit bruke mye tid på å spille en tam fianchetto-oppstilling med g3 og e3 fulgt av e4, men så likevel ut til å stå litt bedre i midtspillet. Etter en noe uryddig sprengning av sentrum forøvrig satt sort igjen med en etterhengende bonde på d6, noe som etter 20 trekk burde hvit behagelig fordel. Svakt presset på klokken fant imidlertid ikke Christenson noen bedre plan enn å bytte dronninger, og i stedet for å teste om bonden på d6 kunne tas tillot han ett d5-brudd som defintivt kastet fordelen over til svart. Påfølgende taktiske avbytter kunne oppsummeres med at sort vant en bonde - og enda viktigere fikk et totalt dominerende løperpar i sluttspillet. At hvit senere holdt det gående til 40 trekk må forklares med at han hadde for dårlig tid til å innse hvor dårlig han sto på brettet.

Andrebordsoppgjøret Hole-Thanke gikk noe mer strømlinjeformet for seg: Hole fikk løperpar og sentrumsfordel fra en Nimzo-lignende Engelsk variant, mens Thanke forbrukte enorme mengder tid uten å finne noen vei frem på kongefløyen. Fremfor å ta en kvalitet sort satte i slag på e5 fortsatte Hole rolig sin pågang på dronningfløyen, og da sort i trekk 27 ofret en løper på h3 kom det mer som følge av desperasjon enn som følge av noen lovende angrepsstilling. Sort hadde fortsatt ikke fremvist angrepssjanser som imponerte noen, da han i rasende tidsnød satte en springer rett i slag og ga opp. Akademisk tredjebordsspiller Gudbrandsen var i Benkögambit-humør, men det var ikke kollega Sørgjerd - som derfor ga tilbake bonden på b6 for å nå en noen lunde balansert posisjonell stilling. Sort fikk definitivt overtaket i og med et tematisk skinnoffer på g4, men ville av ukjente årsaker ikke ha en kvalitet han kunne fått på f2 like etterpå. Det nesten-sluttspillet med dronning, tårn og ulikefargede løpere som deretter oppsto burde være remis, men siden hvit hadde den mer svekkede kongestillingen avslo sort fornuftig nok remis for å spille på vinst. Han hadde ingen nevneverdig fremgang før trekk 40, men da overså hvit i sin iver etter å tilby dronningbytte til gjengjeld en tårnintervensjon på andreraden, som viste seg å vinne avgjørende materiell før 45 trekk.

Dette var vel sikkert ikke matchen Nordstrand skulle ta lagpoeng i. Men sifrene ble stygge igjen, og uten lagpoeng etter fire runder begynner det virkelig å haste for Gulbrandsen & Co. Akademisk rehabiliterte seg etter stjernesmellen mot Asker i desember, og er takket være solid skåre på toppbordene med for fullt i kampen om en finaleplass.


SK 1911 - STRØMMEN SK    1½ - 4½ 
FM Torstein BAE 2312          Terje JOHANSEN 2260          1/2
Lars KJØLBERG ((2000))        Carl Peter KIRKEBØ 2199      1/2
Johan SUNDELL ((1900))        Ivar CHAVANNES 2187         0 - 1
Raoul ABRAHAMSSON (1973)      Frode LILLEVOLD 2088        0 - 1
Per Gisle SVENDSEN (1861)     Gunnar EINVIK 2212          0 - 1
Harald FURNES (1798)          Terje NILSEN 2000            1/2
OG HVORFOR DET? Dette var en svært viktig match i forhold til nedrykksstriden: 1911 trengte lagseier her for å ha noen sjanse til overlevelse, mens Strømmen etter å ha slått Nordstrand i en tidligere episode syntes ganske trygge med en favorittseier her. 1911 stilte deprimerende nok som klar underhund selv med tilnærmet toppet lag. Remis på førstebord etter 12 trekk kom en smule overraskende, siden det var 1911s antatt sterkeste bord og siden Bae alt hadde fått gjennomført h4. Med tre sett lette offiserer byttet av så det dog ganske likt og ikke alt for spennende ut, og Bae virker ganske oppgitt i forhold til både lagets sjanser til å overleve og egne sjanser til å nå 2400.

Strømmen sikret seg i og med bord 3 og 4 raskt et grep om matchen. Chavannes fikk behagelig spill mot Sundells Hollandske Steinvegg, og satt igjen med meget klar fordel etter i løpet av de første 15 trekkene å ha fått a) byttet sortsfeltsløpere b) plantet en springer på forposten f4 og c) brutt opp kongefløyen med f3. Hvoretter hvit senere trengte å ofre en offiser for å gjennomføre e4, er usikkert. Men offeret hadde trolig vært sterkt selv om Sundell hadde våget å teste det - og siden han ikke våget det kunne Chavannes plukke opp løse bønder på e6 og f5 og brøyte seg gjennom på kongefløyen akkurat i tide til å rekke matten i trekk 40.

Raoul Abrahamsson er åpenbart enten et av disse menneskene som ikke vet at sluttspillet etter 1.d4 d6 2.c4 e5 3.dxe5 dxe5 4.Dxd8+ Kxd8 er angitt som fordel sort, eller en av de teorivantro som fortsatt ikke klarer å tro på det. Med en ambisiøs bondestorm med a3 og b4 klarte han til ca. trekk 11 da også å trekke teoriens evaluering i tvil, men den påfølgende planen om b5 og a4 fulgt av La3 med løperbytte viste seg å være mer enn middels misforstått. Etter å ha fått plantet en springer på c5 sto sort allerede klart best, og da hvit inviterte til taktiske komplikasjoner viste de seg raskt å være til sorts fordel. Hvit vant riktig nok to lette for tårn og bonde, men da var sorts frittløpende a-bonde en maktfaktor som ga ham avgjørende fordel i sluttspillet. Hvit så seg i løpet av få trekk tvunget til å ofre offiser på bonden, og ga opp med kvalitet under i et håpløst sluttspill like etter 30 trekk.

Strømmens tredje seier satt noe lenger inne, og bød på atskillig større dramatikk. Einvik fikk i og for seg inn en hvitforberedelse i Aljechin, men brukte allikevel 95 minutter på trekk 11-15. Selv om hvit spilte med løperpar mot springerpar, gjorde hans sprikende bondestruktur og godt ventilert kongestilling at Svendsen så ut til å få fullverdige sjanser med 28 mot 5 minutter igjen på klokken etter 20 trekk. d5-bruddet hvit fikk inn like etterpå var neppe for fantastisk, men en feilreaksjon fra sort førte til at hvit fikk vinne to stk bønder like etterpå. Da hadde han imidlertid 45 sekunder igjen for 11 trekk, og fortsatt en luftig konge. Sort misset et par remissjanser under den videre ferden ned til trekk 40, som han rakk med fire sekunders margin. Hvoretter sort med ett helt minutt igjen i stedet tenkte til han tapte på tid! Det skjedde i en stilling hvor hvit hadde to bønder over og formodentlig sto til vinst, men med tårn og dronning mot tårn og dronning fortsatt skulle løse problemet med kongens sikkerhet.

Sjettebordet ble noe mindre dramatisk av seg, men var fortsatt et levende parti helt frem til første tidskontroll. Sort fikk omtrent utligning ved å gjennomføre d5 i en symmetrisk Engelsk, men diverse mer og mindre fikse avbytter senere fikk hvit etter 22 trekk en ekstra bonde i et dobbelt tårn- og løpersluttspill. At sort med tårndobling på syvenderaden ville få igjen bonden var klinkende klart, men siden hvits ekstra bonde var en fri a-bonde kunne han trolig fått vinstsjanser med nøyaktig spill. Etter unøyaktig i betydningen tregt spill, ble det i stedet sort som etter å ha byttet av løperne forsøkte å spille på vinst. Det hele småputret ut til tårn og to mot tårn og to etter 40 trekk.

Kjølberg-Kirkebø ble også et spennende sjakkparti, og holdt det for egen regning og underholdning gående til langt ut i sjette spilletime. Det hele startet som en relativt posisjonell Benoni-variant, hvor hvit formodentlig beholdt en liten fordel. Den så for noen trekk klar ut da sorts forsøk på kongefløyangrep bare førte til et dronningbytte. Hvit mistet imidlertid fordelen da han i stedet for å støtte opp e4, besvarte et tematisk f5-motstøt med et svært lite tematisk exf5. Sort hadde overtatt fordelen da han på overgangen til springersluttsillet vant en bonde etter 40 trekk, men en kombinasjon av aktivt hvit konge og splittede sorte bønder gjorde at det neppe noen gang var reelle vinstsjanser der. Kirkebø holdt det gående til han ble fanget i en trekkgjentakelse like etter 60 trekk, uten å komme noen vei mot en fortsatt seig Kjølberg. Men hederlige remiser til Kjølberg hjelper altså ikke tilnærmet nok for 1911, som for det første ikke spiller godt nok og for det andre sliter med uttellingen. Mens Strømmen med fire av åtte lagpoeng så langt må kollapse stygt OG ha uflaks med andre resultater for å rykke ned i år.

Og dermed sovnet de av oss som sjekket Eirik T Gullaksens hjemmeside lørdag kveld og/eller brukte telefonen flittig og riktig, med følgende tabell risset inn på netthinnen etter den fjerde av ni serierunder: 

   1.ASKER SK           4    3  1  0    7   15.5
   2.BERGENS SK IV      4    3  0  1    7   15
   3.OSLO SS            4    2  2  0    6   16.5
-----------------------------------------------------
   4.AKADEMISK          4    3  0  1    6   15.5
   5.PORSGRUNN SK       4    2  1  0    5   13
   6.STRØMMEN SK        4    2  0  2    4   11
   7.SOSS               4    1  1  2    3   11.5
   8.SK TEMPO           4    1  0  3    2   10.5
-----------------------------------------------------
   9.NORDSTRAND SK      4    0  0  4    0   6
     SK AV 1911         4    0  0  4    0   6
Toppskårerlisten så idet Østenstad, Ekeberg, Skodvin og Johannessen bare har avgitt en remis hver, mens ingen med 100 % har nok partier til å være på listen, derimot ut som følger:

GM Berge Østenstad, Asker 87.5 % 3.5/4 (bord 1 - fargefordeling 1-3)
Carl Fredrik Ekeberg, Asker 87.5 % 3.5/4 (bord 3-4 - fargefordeling 1-3)
Eilif Skodvin, Bergens IV 87.5 % 3.5/4 (bord 4 - fargefordeling 1-3)
GM Leif Erlend Johannessen, Oslo SS 83 % 2.5/3 (bord 1 - fargefordeling 2-1)
Gustav Gudbrandsen, Akademisk 75 % 3.0/4 (bord 3-4 - fargefordeling 1-3)
GM Rune Djurhuus, Akademisk 75 % 3.0/4 (bord 1 - fargefordeling 2-2)
IM Kjetil A Lie, Porsgrunn 75 % 3.0/4 (bord 1 - fargefordeling 2-2)
Stein Arild Aarland, Bergens IV 75 % (bord 2 - fargefordeling 2-2)
Espen Lie, Porsgrunn 75 % (bord 3 - fargefordeling 2-2)
FM Jøran Jansson, Asker 75 % 3.0/4 (bord 4-5 - fargefordeling 3-1)
FM Ole Christian Moen, Oslo 67 % (bord 3.5 og 6 - fargefordeling 0-3)
FM Sverre Heim, Oslo 67 % (bord 1-2 - fargefordeling 1-2)
GM Jonathan Tisdall, Asker 67 % 2.0/3 (bord 2 - fargefordeling 1-2)
Vidar Taksrud, Tempo 67 % 2.0/3 (bord 5-6 - fargefordeling 1-2)
Steinar Sidselrud, Akademisk 67 % 2.0/3 (bord 5-6 - fargefordeling 2-1)
        
Til Lahlums lagsjakkside
Laget av Eirik T. Gullaksen Antall lesere: Teller