HANS OLAV LAHLUM RAPPORTERER
FRA ØSTLANDSSERIENS 1.DIVISJON 2003-2004

        
2.runde
Spilt søndag 9. november 2003
Ny grovsorteringsdag uten overraskende matchutfall i 1.divisjon - i påvente av desemberrundens nøkkelkamper. OSS trakk Strømmen hardt ned til (og videre ned under) jorda, og leder fortjent serien etter første kamphelg. Nærmest følger Akademisk, som tross noe ujevnt spill vant en ny sikker lagseier over SOSS. Porsgrunn overanstrenger seg enn så lenge ikke mer enn nødvendig, men etter en ny 4-2 seier mot Nordstrand kan starthelgen feires som en seier også i Telemark. Dagens nesten-sensasjon var nederlagsdømte 1911, som fikk 2½ individuelle poeng og kunne fått enda flere - mot regjerende seriemester Asker, som holdt seg på bena etter å ha spunnet rundt på isen første kamphelg. Bergens IV imponerte mindre, mens Tempo kom tilbake med seks spillere og tilnærmet normal styrke i dag, men en knepen Vestlandsseier bekreftet likevel at det er fem topplag og fem nedrykkskandidater på Østlandet i år. Alle de fem topplagene er dermed ubeseirede og ligger klumpet sammen innenfor ett lagpoeng øverst på tabellen, mens fire av nedrykkskandidatene fortsatt ikke har fått lagpoeng idet kun syv runder gjenstår av Østlandsserien 2003-04.    
OSLO SS - STRØMMEN SK 5-1
AKADEMISK SK - SOSS 4½ - 1½
NORDSTRAND SK - PORSGRUNN SK2-4
SK AV 1911 - ASKER SK 2½ - 3½
BERGENS SK 4 - SK TEMPO 3½ - 2½

OSLO SS - STRØMMEN SK    5 - 1 
GM Leif Erlend JOHANNESSEN 2495  Terje JOHANSEN 2260        1 - 0
FM Sverre HEIM 2379              Helsio SOUSA  2096         1 - 0
FM Kristian D. TRYGSTAD 2334     Carl Peter KIRKEBØ 2199     1/2    
IM Svein JOHANNESSEN 2318        Frode LILLEVOLD 2088        1/2
FM Ole Christian MOEN 2273       Gunnar EINVIK 2212         1 - 0
Viggo GUDDAHL 2172               Lars Erik PEDERSEN 2071    1 - 0
OG HVORFOR DET? OSS med GM på førstebord og IM på fjerdebord var selvsagt 90-10-favoritt i denne matchen, men starten antydet at Strømmen kunne følge opp gårdagens seier med å få hederlige sifre ut av dette. Kirkebø-Trygstad var en Kan-Sicilianer hvor Kirkebø ikke opptrådte truende på noen måte, og hvor Trygstad ikke var i noe provoserende humør som sort. Etter 14 fornuftige trekk av begge spillerne, tok begge konsekvensen av å ha nådd et symmetrisk kongebondesentrum det ville være svært risikabelt for noen å forsøke på å vinne. Johannessen-Lillevold startet med en sjelden "Sleipner-åpning" med 1.Sc3 og 2.f4 - jeg mistenker sterkt at Svein forsøkte å komme ut av teorien snarere enn å få inn noen slags forberedelse. Det han fikk ble uansett overgang til noe som lignet en dårlig trimmet Kongegambit, hvor hvit etter at sort slo av på f4 og brøt med d5, satt igjen med behagelig fordel av sentrum og løperpar. Hvit burde kunne holde et langvarig press etter dette, men Svein virket nærmest å bekymre seg over at fordelen var blitt for stor: Han byttet først av den ene løperen, og fikk deretter vasket vekk det gjenværende initiativet ved å spille c4 med sin egen løper på b3. Lillevold benyttet sjansen til å utligne fullstendig ved et c5-brudd som aktiviserte løperen hans, hvoretter remis kunne avtales på vei inn i et helt likt tårn og ulikefarget løper-sluttspill etter 24 trekk.

Fra Strømmens side fryktet man utvilsomt lenge at sistebordet skulle bli første ferdige parti: Guddahl så ut til å ha spist fluesopp til frokost, og la da han møtte det provokative 1...f5?! ut med en e4-gambit som så tvilsom ut, men som etter svakt spill ga et voldsomt initiativ for bonden: Med kongen på d8 og vekkskremte brikker forøvrig så sort ut til å ga mot en rask begravelse etter 12 trekk. Ubesluttsomt spill fra Guddahl de neste trekkene kostet ham imidlertid det meste av angrepet, og da han i tillegg trakk dronningen tilbake for å få byttet den av, ble det høyst uklart hvem som sto best i en svært uryddig stilling med to tårn og to lette på hver side. Videre komplikasjoner fulgte da sort fikk en forstyrrende Lh6-binding med hvit på vei mot eksplosiv tidsnød. Tross klokken holdt imidlertid Guddahl godt styr på brikkene, og fikk den nødvendige hjelp til å komme seg over i et klart fordelaktig dobbelt tårnsluttspill - hvor sort benyttet første sjanse til å gå matt etter 30 trekk.

Femtebordet Einvik-Moen var en lukket Spansk variant som forble relativt balansert og ikke altfor spennende i 24 trekk. Med bare et par bønder og to par lette offiserer så stillingen fortsatt balansert ut, da Einvik i trekk 25 plutselig bukket bonde. Moen utnyttet selvsagt straks sjansen, men tross sorts merbonde så det fortsatt ut til å være hard kamp igjen med dronning, tårn og springer igjen på hver side etter 30 trekk. Hvit overvurderte imidlertid stillingen sin fatalt da han gikk for et kongeangrep, og endte opp med å gå matt selv bare fem trekk senere. Med stillingen 3-1 var matchen dermed definitivt avgjort etter første tidskontroll.

Lengst pågikk spillet som seg hør og bør på toppbordene. Heim-Sousa var en Najdorf-Sicilianer hvor hvit ikke fikk noe virkelig angrep på kongefløyen, men derimot spill på de hvite feltene og mot sorts dronningfløybønder etter å ha byttet av to sett lette offiserer. Å bytte hvits bonde på c2 mot sorts på a6 så umiddelbart ut som en tvilsom handel, men Heim spilte under senere avbytter konsekvent på sin dronningfløymajoritet. Sort fikk motspill på kongefløyen og burde ha gode remissjanser så sent som i tårn- og springersluttspillet etter 35 trekk, men springersluttspillet som umiddelbart fulgte var trolig vanskelig. Hvis ikke ble det i hvert fall elegant avgjort, idet Heim via et springeroffer etter 45 trekk vant kappløpet med springer, a- og b-bonde mot springer d- og e-bonde. På førstebord gikk Terje Johansen tålmodig ut med 1.f4, og fikk opp en tung og lukket stilling som burde passe ham bra. Johannessen, som på sin side passer de fleste stillinger bra, gikk imidlertid offensivt ut med en oppmarsj på dronningfløyen, og fikk etablere en majoritet med a- og b-bønder mot b-bonde der. Hvits forsøk på en kongefløypågang viste seg senere bare å svekke stillingen hans der, slik at sort kunne starte et laveringsspill hvor han vekselvis truet motangrep i g-linjen og invasjon via a-linjen. Johansen forsvarte seg hederlig, men ble av en tilbakelent Johannessen drevet fra rad til rad. Like før 40 trekk fikk sort omsider inn en avgjørede invasjon, og noen sjakker senere kostet hans b-bonde aktivt eskortert av tårn og dronning tungt materiell.

Uttellingen til OSS var kanskje litt i overkant i dag også, men laget har med to utklassingsseire imponert mest og leder fortjent serien etter første kamphelg. Strømmen falt altså fra hverandre ut over søndagen, men kunne allikevel feire to lagpoeng og fem individuelle som en svært lovende start på kampen for overlevelse.


AKADEMISK SK - SOSS    4½ - 1½ 
GM Rune DJURHUUS  2483       FM Bjarte LEER-SALVESEN 2341   1 - 0
Øystein HOLE  2284           Bjørnar BYKLUM 2228             1/2
FM Gustav GUDBRANDSEN 2275   Hans KROGH HARESTAD 2262       1 - 0
Alf Roger ANDERSEN   2192    Raymond VAGLE (1805)            1/2
Trond THORSTENSEN 2232       Bjarne ZACHARIASSEN (1829)     1 - 0
Steinar SIDSELRUD 2145       Rune T. ANDERSEN (1639)         1/2
OG HVORFOR DET? Dette var en ny oppvarmingsmatch for begge lag: Akademisk uten Grønn var forventet å vinne uten større dramatikk mot et SOSS-lag som brakk mellom bord tre og fire, og bare skulle ha høyden inne på bord to og tre. Det startet lovende for SOSS, med remiser i dagens to korteste partier. Hole-Byklum trekkomkastet via 1.Sf3 over i en relativt rolig og balansert Piggsvin-oppstilling. Hvit gjorde et forsøk på å teste piggene med et tematisk d4-brudd etter 13 trekk, men oppnådde bare en strøm av avbytter og remis i et unektelig ganske likt dobbelt tårnsluttspill etter 18 trekk. Mer uventet kom remisen på sjettebord, hvor hvit da også fikk opp noe som lignet en klar angrepsfordel i en Siciliansk Drage hvor han etterlot kongen på e1. Barberkniven tverrvendte imidlertid i hånden til hvit da han raskt og sorgløst spilte f4, uten å tenke over at kongen på e1 muliggjorde et taktisk pang-pang på e4. Andersen utnyttet øyeblikkelig sjansen, og hadde tre trekk senere plutselig klar fordel av merbonde og løperpar i en forenklet stilling med to tårn og to lette offiserer på hver side. Sort burde ha kunnet spille på vinst lenge, men opptrådte i stedet så konsekvent planløst de neste ti trekkene, at hvit med regruppering av tårnene og springermanøvren Sh2-Sg4 langt om lenge fikk opp et angrep på kongefløyen. I trekk 29 ga sort tilbake bonden og tilbød remis, noe hvit formodentlig fortsatt preget av bombesjokk etter Sxe4! godtok: Han hadde ellers et bekvemt valg mellom å ta igjen bonden eller spille videre på angrepet med mer enn tilstrekkelig kompensasjon.

Femtebordet gikk derimot i Akademisks favør uten større sinnsbevegelser: Zahariassen startet lovende med et symmetrisk Fransk avbyttevariant, men skled straks videre til en heller tvilsom isolanistilling. Sort hadde alt kontroll på d5 og behagelig spill mot isolanien på d4, da han fikk inn en svært liten taktisk lekkerbisken som vant bonde og byttet av masse brikker. Sort kunne spilt mer nøyaktig like etterpå, men siden hvit konsekvent fortsatte med å gi en bonde til uten å få kompensasjon for den heller, hadde sort to merbønder i sluttspillet med tårn og springer mot tårn og løper før 30 trekk.

Selv om Akademisk hadde et poeng på sparekonto på femtebord, levde imidlertid matchen fortsatt overraskende bra i fjerde spilletime: Leer-Salvesen fikk riktig nok aldri noen åpningsfordel i en Engelsk fianchetto hvor han lot sort stille seg opp aggressivt med f5 og e4, men etter 20 trekk hadde han klart å bytte ned til et dobbelt tårn og løper sluttspill hvor hvits hengende sentrumsbønder bare ga sort en minimal fordel. Vagle kom derimot noe vaklende ut med sort i en Lövenfisch-Sicilianer, hvor hvit hadde løperpar og initiativ mens sort fortsatt strevde med å få rokert kunstig. Etter å ha byttet av alle lette offiserer sto Andersen fortsatt best, men det vendte da han mellom trekk 20 og 25 plutselig la i vei til b6 med dronningen for å slippe sorts tårn inn på syvenderaden: Hvit bremset hardt ved å gi bonde for å bytte dronning, men befant seg etter 30 trekk i et dobbelt tårnsluttspill han behøvde all tilgjengelig hjelp for å holde. Harestad hadde først gitt Gudbrandsen standard kompensasjon for Benkö-bonden, men selv om sort senere fikk inn taktikk først med Sg4 fulgt av Lxc3 og så med et tematisk c4-brudd, ble utfallet bare avbytter som favoriserte hvit. Hvit gikk til angrep via c-linjen like etter 20 trekk, og så ut til å ha vinststilling da han fikk suse videre inn på e7 like etterpå.

Brikkene roet seg imidlertid raskt ut over i fjerde spilletime, idet Akademisks overlegenhet for andre dag på rad viste seg stadig bedre ut over i matchen. Harestad-Gudbrandsen ble svært så humpete idet Harestad skaffet seg stadig sterkere tidsnød, mens Gudbrandsen skaffet seg stadig mer motspill via a-linjen over til syvende- og åttenderaden. Harestad tilbød av diffuse årsaker en kvalitet på e7, som sort av enda mer diffuse årsaker insisterte på ikke å ta imot. Trolig sto hvit etter det til vinst igjen, men presset av klokken bukket han ved i trekk 27 å tvinge sort over til et dronning- og tårnsluttspill hvor hvits konge døde i h-linjen, mens sort kunne gjemme seg trygt på g5. Historisk nok virker Gudbrandsen å ha oversett en entrekksmatt i trekk 34, men siden han i stedet fant et mer avansert mattmønster avgjorde han samtidig definitivt matchen. Thorstensens helpoeng ble også formelt bekreftet før 40 trekk, og like etterpå fikk Andersen den nødvendige hjelpen til å krabbe over i et tårnsluttspilll med f-bonde mot f- og g-bonde som måtte være remis - og som da også ble det i femte spilletime, etter at sort ga begge bøndene for å få demonstrere opposisjonen i bondesluttspill.

Dermed satt Djurhuus langt fra for første (eller siste) gang alene igjen med et sluttspill som "vel kanskje bør være remis". Det ble ikke det denne gangen heller, selv om Leer-Salvesen holdt lenger enn de fleste av Djurhuus motstandere gjør under slike forhold: Hvit forsvarte etter et fikst (om ikke nødvendigvis godt) tårnavbytte seigt sin isolani på d4 i et tårn- og løpersluttspill med tre bønder på hver side, gjennom både fjerde og femte spilletime. Remisen syntes mer eller mindre klar etter 70 trekk, da hvit hadde fått plassert tårnet sitt aktivt på syvenderaden og kunne forsere ytterligere et bondeavbytte - med fire minutter mot to igjen på klokken. De neste fem trekkene var imidlertid historien om Bompi i Bakvendtland, som gjorde seg store anstrengelser for å få overført tårnet fra sin aktive posisjon på syvenderaden til en svært passiv posisjon på andreraden. Djurhuus giret selvsagt straks opp kongen, og hadde få problemer med å realisere sin frie c-bonde etter ha plukket opp hvits isolani like før 80 trekk. Etter 90 trekk klarte hvit å få ofret sin løper på hvits to gjenværende bønder, men da ble han til gjengjeld matt i løpet av få trekk.

Dermed ble det til slutt matchsifre omtrent som forventet, men SOSS klarte seg uventet nok dobbelt så godt på de tre nedre som på de tre øvre bordene. Etter 0-2 første kamphelg kan Leer-Salvesen tross sterk motstand og lange partier trolig glemme alt håp om IM-napp i denne turneringen, men SOSS' to hederlige nederlag holder enn så lenge til en plass over nedrykksstreken. Akademisk ligger på andreplass i serien og er selvsagt godt i rute etter to klare seire, men må ha med Grønn og heve spillet litt ned over bordene om det skal gå bra mot Asker og andre topplag som venter i kulissene.


NORDSTRAND SK - PORSGRUNN SK    2 - 4 
Flemming CHRISTENSON 2303    IM Kjetil A LIE 2430          0 - 1
Bror THANKE  2182            FM Geir Sune TALLAKSEN 2327   0 - 1
Jan SØRGJERD 2154            Espen LIE 2266                0 - 1
Tor GULBRANDSEN   (2009)     Silje BJERKE 2083              1/2
Lars ECKHARDT (1961)         Bertil SVENDSEN 2135           1/2
Ole Jørn GYLDENÅS (1908)     Joachim BERG-JENSEN 2180      1 - 0
OG HVORFOR DET? Porsgrunn hadde fortsatt undertegnede sykemeldt, og var svakt svekket siden gårdagen i og med Magnes forfall til søndagskampen. Nordstrand fortsatt uten Tjomsland og Glenne stilte med uendret lag - i noe endret humør etter den dårlige starten mot Strømmen. Bortelaget fikk en kjempestart i og med at førstebordet var ferdig på under 30 trekk tidlig i tredje spilletime. For Kjetil A ga det delvis en god start i forhold til GM-napp, men dernest også en dobbelt revansj i forhold til NM: For det første fikk han revansj for sitt tap mot Flemming, og for det andre på den Slaviske gambiten han da tapte med mot Østenstad i siste runde. Sort tok altså en bonde på c4 i trekk fire, med ideen å tilby remis i trekk ni. Kjetil undervurderer imidlertid aldri kompensasjon for den slags bønder, og fikk en kompensasjon som knapt kunne overvurderes senest da Flemming i trekk 14 måtte ta igjen på d7 med kongen. Skulle sort hatt noe håp om å lage et parti ut av det måtte han senere evakuert kongen tilbake til e8, for å hindre det taktiske d5-bruddet som nå kom akkompagnert av motorsagdur i trekk 18. Hvit fikk tilbake først bonden han hadde gitt og så en til som han ikke hadde gitt, og ettersom angrepet viste seg å innbringe ham en kvalitet i tillegg kastet en uvanlig svimmel Flemming inn noteringsskjemaet etter 29 trekk.

Rent bortsett altså fra førstebordet startet imidlertid matchen ganske lovende for hjemmelaget: Både Thanke og Gulbrandsen fikk tilsynelatende lovende hvitfordeler ut av åpningene, mens Porsgrunns fordel ikke var åpenbar i de resterende partiene. Matchen ble mer eller mindre avgjort på andrebord, som var en sjeldent spilt Skotsk variant hvor sort så seg tvunget til å smugparkere kongen på d8. Hvorvidt hvit kan straffe kongeplasseringen på noen måte er fortsatt noe uklart, men desto klarere er det at Thanke ikke klarte å gjøre det: I stedet tillot han sort å skinnofre dronningen for å ende opp med kvalitet for bonde i sluttspill. Hvit burde med nøyaktig spill kunne holde sluttspillet sammen, men derfra og inn demonstrerte Geir Sune overlegen sluttspillteknikk mens Thanke bare demonstrerte velkjente tidsnødsproblemer. Opptellingen etterpå viste tårn mot springer med så enkel vinst at selv Thanke ikke orket å kjempe videre. Silje snublet i mellomtiden igjen ut fra start mot Gulbrandsens Tarrasch. Hvit satt etter et fikst dronningbytte tilsynelatende igjen med et behagelig initiativ. I sin iver etter å vinne bonde ga han imidlertid opp løperpar og initiativ altfor lett, og alt etter 25 trekk var det alt annet enn klart hvem som sto best: Hvit holdt en ekstra bonde med tårn og løper mot tårn og springer, men hadde dårlig løper og raserte dronningfløybønder. På tredjebord fikk Espen etter en taktisk Sd5-manøver tid og rom til å bygge opp et posisjonelt press med sin Engelske Botvinnik-oppstilling, og selv om Sørgjerd kanskje fortsatt kunne holdt balansen rundt trekk 25 var det da hvit som hadde den enklere stillingen å spille. At sort lot seg lokke til å svekke dronningfløyen med a5 var trolig den avgjørende feilen: Senere plantet hvit instruktivt en springer på c5 og startet et direkte angrep mot a5-bonden, som innbrakte merbonde og overlegen stilling etter 40 trekk.

Dagens tilbakeslag for Porsgrunn kom på sjettebord, hvor Joachim ellers først hadde utlignet greit med sin Hollandske åpning. Sort ble overambisiøs da han etter 20 trekk først parkerte en springer på d3 og så forsøkte å opprettholde den ved å spille e4: Hvit satt igjen med en klar fordel da bonden falt og springeren måtte trekkes tilbake til e5. Sort kom plutseligt tilbake i partiet for fullt da han i stedet for å sikre en ekstra sluttspillbonde ved å bytte av springeren på f3, slapp den inn til en gaffel på d2. Poengdelingen syntes klar da Gyldenås etter den kalddusjen ofret løper på g6 med den åpenbare planen "evig sjakk". Joachim hadde dessverre fått litt for blodige tenner til å kunne svelge den det sånn uten videre, så han ga i stedet hele kongestillingen for å få spille videre med materiell under. Med tre bønder og angrepssjanser for kvalitet sto hvit senere til vinst, men det forhindrer ikke at Gyldenås fortjener ros for sin effektive fullføring av angrepet i gjensidig tidsnød. Etter to seire med betydelig underholdningsverdi er han det åpenbare lyspunktet for Nordstrand, og ligger langt foran skjema i forhold til FIDE-ELO.

Noe mindre elegant ble dessverre angrepsføringen på femtebord, hvor Bertil først ikke fikk noe ut av dagens Trompovsky. Stillingen ble imidlertid svært tveegget da Eckhardt plutselig krydret opp en ellers sunn Dronninggambitoppstilling med å spille h6 og g5. Hvit burde senere kunne fått spill mot sorts svekkede kongefløy uten å ofre to bønder, men fikk etter etter å ha ofret to bønder likevel et vinnende angrep som følge av unøyaktig spill fra sort. Med tårn på f6 og h6 og dronning på h5 kunne hvit etter en overseelse av sort vunnet rett frem med Dg4 fulgt av Th5 og T6h6, men ofret i stedet to tårn for dronning for å fremtvinge evig sjakk.

Etter fire timer leder dermed Porsgrunn 2½-1½, og med beroligende vinststilling for Espen var det senere et spørsmål bare om individuelle poeng. Espen gikk over til et direkte kongeangrep og vant overbevisende før 50 trekk, men Silje hygget seg med et svært remisaktig offiserssluttspill til nærmere 70 trekk. Porsgrunn seierssifre var ikke avskrekkende for de andre topplagene, men vi er de samme glade bygdebarna som vi alltid har vært - fire lagpoeng er alltid en god seriestart for oss. Nordstrand tapte i og for seg hederlig nok i dag, men null lagpoeng er alltid en dårlig seriestart for dem - og etter tapet mot Strømmen må det mobiliseres mot SOSS til desemberrunden.


SK AV 1911 - ASKER SK    2½ - 3½ 
FM Torstein BAE 2312         GM Berge ØSTENSTAD 2479         1/2
Lars KJØLBERG ((2000??))     GM Jonathan TISDALL 2441       0 - 1
Johan SUNDELL ((1900??))     FM Roar ELSETH 2346            1 - 0
Raoul ABRAHAMSSON (1942)     Carl Fredrik EKEBERG 2243      0 - 1
Per Gisle SVENDSEN (1851)    FM Jøran JANSSON 2283          0 - 1
Harald FURNES (1807)         Åsmund HAMMERSTAD 2213         1 - 0
OG HVORFOR DET? Dette resultatet var utvilsomt dagens mest sjokkerende, og sifrene overdrev ikke: 1911 hadde fordel i matchen så sent i tredje spilletime, og kunne med litt glid gitt et fortsatt uoppvarmet Asker en marerittstart på sesongen. Førstebordet var det eneste som ut fra ratingtall skulle kunne bli noe spennende parti, men det kom allikevel som et sjokk da Bae plutselig satt der med merbonde og klar fordel etter en defekt Engelsk åpning av Østenstad. Mens Østenstad nok en gang spilte seg opp i midtspillet slurvet imidlertid Bae vekk stadig mer av fordelen, og da han gjennomførte d5 for tidlig, kunne hvit å ofre en bonde til for et truende trykk på kongefløyen etter 25 trekk. Bae kom seg unna det verste ved å gi en bonde tilbake, men hvit beholdt nok press til like før tidskontrollen å få inn en trekkgjentakelse i tårn- og springersluttspillet.

Dagens mest overbevisende GM ble dermed med god margin Jonathan Tisdall, som da han ble presentert for en klassisk avbyttevariant i Dronninggambit, vartet opp med en kreativ kombinasjon av oppdemming på dronningfløyen og angrep på kongefløyen. Sort fullførte elegant gjennombruddet på kongefløyen med et offisersoffer i trekk 30. Uventet fikk derimot Asker store problemer på sistebord, som ellers startet lovende idet Hammerstad orginalt nok hadde fått løperparet som sort i Nimzo-Indisk. Misforstått spill av sort tidlig i midtspillet, ga en respektløs Furnes et primitivt men farlig kongeangrep. Å ofre springer på f7 så ikke ut til å være nødvendig siden hvit da uansett lå foran i kongekappløpet, men med tre bønder og ett vedvarende angrep så det fortsatt ubekvemt ut for sort. En lettere desperat Hammerstad endte opp med å miste kvalitet i stedet for å få motspill, og var uansett klar for nedfrysing da han bukket matt i trekk 30.

Jøran Jansson hadde sensasjonelt nok fått en fordel ut av en Sentrumsgambit, men utnyttet den til gjengjeld dårlig da han lot sort få tid til å evakuere kongen fra sentrum og byttet ned til et sluttspill med to tårn, to lette og like mange dårlige bønder på hver side. Hvits løperpar ga ham fra start en risikofri fordel, men etter å ha byttet av de lette offiserene så sort ut til å ha gode remissjanser i det doble tårnsluttspillet. Svendsen feilvurderte imidlertid stillingen fatalt da han la i vei over h5 til h2, selv om prisen var å slippe hvits tårn inn på syvenderaden. Kappløpet som fulgte i det enkle tårnsluttspillet var enkelt vunnet for hvit, og Jansson dyttet sine dronningfløybønder frem i god tid før 40 trekk. Samtidig gikk imidlertid Asker ved Roar Elseth på en stjernesmell på tredjebord. Det så ganske uskyldig ut fra start, da Elseth via 1.e4 Sc6 styrte inn i en lukket stilling a la Tsjekkisk Benoni, hvor hvit hadde løperpar og en bekvem romfordel. Mens Elseth ikke utnyttet fordelen noe sted svarte imidlertid Sundell respektløst med en bondestorm på kongefløyen. Sorts stadig mer truende mobilisering på kongefløyen kulminerte med et selvlysende springeroffer på g4 i trekk 33. Noen spennende øyeblikk fulgte da Sundell i tidsnøden misset den enkleste vinstfortsettelsenen, men i en ellers uklar stilling bukket Elseth seg helt vekk da han lot sort få igjen tårn i stedet for kvalitet på f1 i trekk 37.

Dermed 2½-2½ etter fire timers spill - men da hadde Asker omsider fått ilden under kontroll. Abrahamsson-Ekeberg startet med en skarp variant i Nimzo-Indisk, hvor Abrahamsson nær sagt selvfølgelig ofret bonde for å få i gang et kongeangrep. Denne gangen fikk han nok kompensasjon, men ble litt for prinsippfast da han nektet å ta igjen bonden på g7 med åpenbar fordel i trekk 17. Hvit beholdt i ti trekk til initiativ for bonden, men mistet den definitivt da han gikk med på dronningbytte like før 40 trekk. Sorts merbonde burde senere være avgjørende med tårn og springer mot tårn og løper, og mot pliktskyldig motspill demonstrerte Ekeberg sikkert vinsten i offiserssluttspillet før 60 trekk. Asker spilte ikke bra denne helgen, men tre lagpoeng er ingen krisestart selv med bare 6½ individuelle poeng - og Norgesmestrene fra 2001 og 2002 har tross brukbart oppmøte mye å gå på både hva angår spill. 1911 spilte langt over ratingtall og antatt evne i dag, men null lagpoeng kan fortsatt ikke bli noen særlig god start.


BERGENS SK 4 - SK TEMPO    3½ - 2½ 
FM Stig GABRIELSEN 2285      FM Torbjørn RINGDAL HANSEN 2335   1/2  
Stein Arild AARLAND  2265    Lars BREIVIK  2222               1 - 0  
Trond GABRIELSEN 2254        WIM Heather RICHARDS 2236        1 - 0  
Eilif SKODVIN   (2133)       Terje ERIKSEN 2202               1 - 0  
Andreas SKJELDE ((1900??))   Geir Ivar HENRIKSEN 2215         0 - 1      
Torgeir HOLEN ((1700??))     Frode LUDVIGSEN 2206             0 - 1
OG HVORFOR DET? Tempo så langt mer tillitsvekkende ut med FM Ringdal Hansen og WIM Richards på plass, og fikk siden Bergens IV fortsatt manglet Borchgrevink og Riska Pedersen dermed et lite favorittstempel alt i alt. Matchen startet da også best for bortelaget: På sistebord oppsto en Benoni hvor Ludvigsen med sort fikk lovende spill på dronningfløyen, mens Holen med hvit tilsynelatende bare forsøkte å fange sin egen løper. Han mislyktes i første omgang med det, men bukket i stedet tårn i ett trekk etter 21 trekk - i en stilling hvor sort ellers hadde fått klar fordel, men fortsatt hadde langt igjen til å realisere den.

Samtidig var Tempo i ferd med å sikre seg et definitivt overtak på femtebord, som via Moderne trekkomkastet over i en relativt tålmodig Benoni. Henriksen fikk uforstyrret bygge opp et sunt initiativ på kongefløyen, som gikk over i en klar fordel da et avslag på f6 byttet av sorts fianchettoløper og ga hvit best bondestruktur. Skjeldes forsøk på å skape motspill med b5 var forståelig, men førte i praksis bare til at hvit vant en bonde og fortsatte med uforminsket angrep. Hvorvidt hvit senere måtte overføre brikkene til dronningfløyen er usikkert, men han beholdt i hvert fall en avgjørende fordel ved å gjøre det, og vant materiell i god til før tidskontrollen etter å ha invadert med tårnene via a-linjen. At Bergens ville få flest poeng på de fire toppbordene var udiskutabelt - spenningen knyttet seg til hvorvidt de ville få nok til å kompensere 0-2 nederst. Den klare fordelen kom først på førstebord, hvor Ringdal Hansen etter en rolig Siciliansk åpning plutselig åpnet opp stillingen til sorts fordel med et dårlig timet d4-brudd fulgt opp på en misforstått måte. Dermed fikk lillebror Gabrielsen plutselig opp det kongeangrepet han hadde forsøkt å få tidligere, med livsfarlig kombitrykk fra f-linjen og diagonalen a8-h1. Sort trengte muligvis ikke å ofre kvalitet på f3 i trekk 23, men konklusjonen ble allikevel overlegen vinststilling med to bønder og tryggest konge. Ringdal Hansen spilte imidlertid optimistisk videre, og fikk jackpot siden Gabrielsen i sin iver etter å matte hvit helt glemte egen konges sikkerhet - og stormet inn i en evig sjakk etter 30 trekk.

Den andre klare fordelen forvaltet Bergens IV desto bedre: I Skodvin-Eriksen hadde sort muligvis utlignet etter ti trekk i en tilsynelatende harmløs Bogo-Inder, men en inspirert Skodvin sa ikke nei takk til muligheten som bød seg da Eriksen konsekvent nektet å bringe kongen i sikkerhet: Hermetikkåpneren ble kreativt brukt med c5 fulgt av d5, hvoretter sort måtte gi bonde og la hvit beholde et sterkt initiativ for omsider å få rokert i trekk 19. Da hadde sort bare seks minutter igjen til 40 trekk, og det var alt for lite til å kunne holde en slik rasfare av en stilling sammen: Det tårn og springer-sluttspillet Skodvin søkte var trolig bare vunnet, og ble det i hvert fall siden sort først bukket kvalitet og så nektet å innrømme det til han måtte gi offiser. Skodvin imponerte både spillemessig og resultatmessig denne helgen, og blir en spennende spiller å følge utover i sesongen - en FIDE-ELO på 2200-tallet synes ham mer eller mindre garantert etter denne starten.

Andrebordet pågikk fortsatt etter første tidskontroll, men da var en vel fortjent hjemmeseier i praksis klar der også. Breivik gikk overraskende samarbeidsvillig inn i en kvasi-Benoni uten c4, hvor sorts etterhengende bonde på d6 ga Aarland rikelig anledning til å demonstrere hvilken dynamisk posisjonsspiller han på sitt beste er. Sort inviterte til et kongekappløp med å rokere langt og gå for en bondestorm på kongefløyen, men endte opp med å bytte dronning for å forsvare en manisk depressiv stilling hvor hvit hadde et dominerende løperpar OG best bondestruktur. Aarland intensiverte tematisk presset med å åpne b-linjen, og ga midlertidig to løpere for tårn, for å fullføre angrepet mot sorts konge med tårnene like etter 40 trekk.

Dermed hang hele matchen etter første tidskontroll på det visuelt fornøyelige tredjebordet, hvor stillingen ellers hadde tiltrukket seg minst oppmerksomhet så langt. Hvit spilte mot Siciliansk en rolig Alapin-variant som ga sort en helt kurant isolanistilling, men nådde en svært lik stilling da hun like før 20 trekk startet et masseavbytte ved å gjennomføre d5. Symmetristillingen som fulgte så med redusert materiell remisaktig ut. Hvits forsøk på en dronningfløypågang viste seg imidlertid bare til å fremtvinge svekkelser, og sort fikk et behagelig initiativ da han i tidsnøden fikk overta d-linjen med dronning og tårn. Etter metodisk å ha intensivert trykket med en bondestorm på kongefløyen vant sort i femte spilletime først en bonde og så en til, og siden var det lang dags ferd mot natt for Tempo: Storebror Gabrielsen kunne kanskje fullført partiet raskere, men som en ansvarsbevisst lagleder tok han det forsiktig i svingene frem til et vunnet tårnsluttspill: 0-1 til Gabrielsen og 3½-2½ til Bergens IV etter 84 trekk.

Bergens IV er foreløpig omtrent det eneste laget som spiller spennende kamper i årets 1.divisjon, og har i og med seieren i denne nøkkelkampen klart presentert seg som utfordreren til de tradisjonelle topplagene. Tempo må åpenbart konsentrere seg om å redde plassen etter dette tapet, men bør hvis de kan beholde dette laget ikke ha alt for store problemer med å klare det.

Og dermed åpenbarte det seg følgende tabell etter den andre av ni runder: 
   1.OSLO SS            2    2  0  0    4   10.5
   2.AKADEMISK SK       2    2  0  0    4    9.5
   3.PORSGRUNN SK       2    2  0  0    4    8
-----------------------------------------------------
   4.ASKER SK           2    1  1  0    3    6.5
     BERGENS SK IV      2    1  1  0    3    6.5
   6.STRØMMEN SK        2    1  0  1    2    5
   7.NORDSTRAND SK      2    0  0  2    0    4
   8.SOSS               2    0  0  2    0    3.5
-----------------------------------------------------
     SK AV 1911         2    0  0  2    0    3.5
  10.SK TEMPO           2    0  0  2    0    3
Og vi kan presentere en aller første toppskårerliste, med spillerne rangert etter 1) fargefordeling og 2) bord i tilfelle av samme poengsum:

1) GM Leif Erlend Johannessen, OSS, GM Rune Djurhuus, Akademisk & IM Kjetil A Lie, Porsgrunn, 2/2 (bord 1 - fargefordeling 1-1)
4) FM Gustav Gudbrandsen, Akademisk, 2/2 (bord 3 - fargefordeling 1-1)
5) Eilif Skodvin, Bergens IV, 2/2 (bord 4 - fargefordeling 1-1)
6) Ole Jørn Gyldenås, Bergens, 2/2 (bord 6 - fargefordeling 1-1)
7) Viggo Guddahl, OSS, 2/2 (bord 5-6 - fargefordeling 2-0)
        
Til Lahlums lagsjakkside
Laget av Eirik T. Gullaksen Antall lesere: Teller