HANS OLAV LAHLUM RAPPORTERER
FRA ØSTLANDSSERIENS 1.DIVISJON 2003-2004

        
1.runde
Spilt lørdag 8. november 2003
Startrunden i årets uvanlig sterke og spennende 1.divisjon, fortalte oss bare at vi som alle allerede visste går mot en skarpt todelt tabell: Akademisk og OSS tredde kuleramma hardt ned over hodet på henholdsvis 1911 og Tempo, mens Porsgrunn etter en hektisk oppladning trillet i gang med en mer avslappet arbeidsseier mot SOSS. Dagens overraskelse i forhold til tetstriden var at regjerende seriemester Asker bare etter en korsang av et nødsskrik reddet 3-3 mot Bergens IV. Et svekket Nordstrand trynet svært lite overbevisende mot Strømmen, og dermed leder romerrikingene klart nedrykksstriden idet kun åtte runder gjenstår av Østlandsserien 2003-04.    
SK AV 1911 - AKADEMISK SK 1-5
ASKER SK - BERGENS SK 4 3-3
SK TEMPO - OSLO SS ½ - 5½
STRØMMEN SK - NORDSTRAND SK4 - 2
PORSGRUNN SK - SOSS 4 - 2

SK AV 1911 - AKADEMISK SK    1 - 5 
FM Torstein BAE 2312         GM Rune DJURHUUS 2483          0 - 1
Lars KJØLBERG ((2000??))     Øystein HOLE  2284              1/2
Johan SUNDELL ((1900??))     FM Gustav GUDBRANDSEN 2275     0 - 1
Raoul ABRAHAMSSON (1942)     Alf Roger ANDERSEN   2192      0 - 1
Per Gisle SVENDSEN  (1851)   Steinar SIDSELRUD 2145          1/2
Harald FURNES (1807)         Hugo ØSTERBERG (2055)          0 - 1
OG HVORFOR DET? 1911 sesongstartet som ventet uten Eldin David, men med to ikke uvesentlige forsterkninger i den uforutsigbare nye svensken Johan Sundell og den forutsigbare gamle norsken Lars Kjølberg. Store sifre var ventet tross de to, og tross at Akademisk mønstret på uten andrebordsspiller Atle Grønn: Lagkaptein Torstein Bae var hjemmelagets eneste spiller ratet over 2000, og de nesten 200 ratingpoengene han lå etter fra start var 1911s på papiret beste bord. På førstebord viste dessuten Djurhuus tidlig sin styrke og vilje: Hans 5.Sg5?! i Caro-Kann ble riktig nok slått tilbake på kort sikt, hvoretter sort hadde en tilsynelatende sunn stilling etter ti trekk. Bae ble imidlertid altfor respektløs da han like etterpå etterlot kongen på e7, for å starte en aggressiv bondestorm på kongefløyen med g5: Mens hvits konge ble stående trygt nok etter lang rokade, slo sorts svekkede kongefløy raskt sprekker. Djurhuus ofret bonde på g2 for å åpne linjer og diagonaler en masse mot sorts konge, og fullførte grillingen før 30 trekk da Bae ble med på leken uten å ha sjekket prislappen på steken.

Nedover bordene hang 1911 derimot uventet godt med uventet lenge. På andrebord styrte Kjølberg da sjansen bød seg straks inn i symmetrisk Slavisk avbyttevariant, og fortsatte konsekvent med å ofre en offiser på h7 for å fremtvinge evig sjakk før 20 trekk. Sundells forsvar mot Skotsk så hemlagad (for ikke å si hembränt) ut, men hvits initiativ før 10 trekk rant ut i balanserte sjanser etter et tidlig dronningbytte. Med to løpere og to tårn mot to tårn, løper og springer, kunne sort endog se ut til å ha en liten fordel sent i midtspillet. Hvits bedre struktur ga ham imidlertid klar fordel fra det øyeblikk sort svært så samarbeidsvillig byttet av en løper. I tidsnøden mobiliserte Gustav instruktivt sin majoritet på kongefløyen, og etter å ha trikset frem en fribonde der fanget han elegant sorts konge i et mattnett tidlig i femte spilletime. Fjerdebordet suste ut på veien med en Staunton-gambit, hvor sort etter å ha byttet av dronninger først så ut til å ha konsolidert seg med en sunn merbonde. Mens sort pustet ut, blåste hvit plutselig opp et plagsomt kongefløyinitiativ rundt 20 trekk. Abrahamsson blåste imidlertid boblen litt for stor da han ofret en bonde til ved å spille h4: At han fikk spilt g5 viste seg ikke å hjelpe hvits angrep noe av betydning, mens sorts nye fribonde i h-linjen kom til å avgjøre partiet i god tid før 40 trekk.

Derimot fikk 1911 v/Per Gisle Svendsen litt glid på femtebordet, hvor hvit i midtspillet ellers hadde et behagelig initiativ. Sidselrud fant imidlertid aldri noen plan til å utbygge fordelen, og dermed fikk Svendsen byttet ned til et rimelig balansert dronning og springer-sluttspill. Takket være sin aktive konge var sort nærmest fordelen i det avsluttende springersluttspillet, men det småputret ut med en trekkgjentakelse like etter første tidskontroll. Alene ut i sjette spilletime fortsatte dermed sjettebordet, hvor Hugo Østerberg som vanlig ikke lot seg avskrekke av en lik åpning, et tamt midtspill og/eller et tilsynelatende remisaktig sluttspill. Furnes fikk noe som lignet en sunn romfordel som hvit i Grünfeld, men byttet gradvis vekk fordelen inn til et dobbelt løpersluttspill hvor sort grunnet sin dronningfløymajoritet var nærmest fordel. Nærmere enn det burde han ikke kommet, men Østerberg spilte altså videre med instruktiv optimisme, og ble belønnet idet Furnes først lot sort etablere en plagsom fribonde på dronningfløyen, og så tvang seg selv til å gi bonde på kongefløyen. Etter vel 60 trekk kunne sort endelig bytte av et sett løpere for å gå via et vunnet løpersluttspill til et svært vunnet bondesluttspill.

Dermed ble tallenes tale til slutt omtrent som ventet mellom en åpenbar finalekandidat og den åpenbare nedrykkskandidaten: 1911 hadde inne litt mer enn de fikk ut, men styrkeforskjellen ble stadig tydeligere utover i matchen. Som ble et pausesignal, i den forstand at den verken sa noe om Akademisks finalesjanser eller 1911s eventuelle sjanser til å unngå nedrykk.


ASKER SK - BERGENS SK 4    3 - 3 
GM Berge ØSTENSTAD 2479      FM Stig GABRIELSEN   2285      1 - 0
IM Bjarke KRISTENSEN 2375    Stein Arild AARLAND 2265        1/2
Carl Fredrik EKEBERG 2243    Trond GABRIELSEN 2254           1/2
FM Jøran JANSSON 2283        Eilif SKODVIN   (2133)         0 - 1  
FM Bruce DIESEN 2250         Andreas SKJELDE ((1900??))     0 - 1
Åsmund HAMMERSTAD 2213       Torgeir HOLEN ((1700??))       1 - 0
OG HVORFOR DET? Dette var dagens desidert viktige kamp i forhold til tetstriden. Asker så selv uten Tisdall og Elseth klart (sjakklig) sterkere ut enn enn Bergens IV uten Borchgrevink og Riska-Pedersen, idet "Vestlandet United" da fremsto som litt lette og veldig rustne nederst. Askers overtak varte imidlertid bare til klokkene ble startet: Siden dominerte Bergens spillet til det ble avblåst med uavgjort 5½ timer senere.

Sistebordet gikk riktig nok omtrent like greit som ventet for hjemmelaget: Åsmund Hammerstad fikk dronningfløyintiativet han averterte etter i en relativt rolig variant av klassisk Kongeindisk, mens sorts motspill på kongefløyen bare resulterte i avbytter. Holen byttet samarbeidsvillig helt ned til et sluttspill med dronning og lette offiserer som var soleklar fordel hvit, og tapte det definitivt da han få trekk senere svekket dronningfløyen sin med b5: Hammerstad plukket tematisk nok opp sorts b-bonde, invaderte c7 med dronningen for å fremtvinge dronningbytte, og loset sine frie b-bonde i mål med en elegant Sa8-manøver like før 40 trekk. På femtebordet så det også greit ut for Asker fra start: Eks-angrepsspilleren Andreas Skjelde vendte tilbake svært så tamt med 1.e3 fulgt av 2.b3, og trekkomkastet over i en Bird som ga sort utligning på brettet og klar fordel på klokken. Diesen tok straks springfart med en aggressiv d5-d4-d3-pågang, og hans dronning på d3 så ut til å gi ham fordel etter 15 trekk. Rambukken kom imidlertid i retur idet Skjelde senere klarte å jage dronningen tilbake, og dermed vinne tempo til omsider å få i gang motspill på kongefløyen. Hvits initiativ ble synlig med det blotte øye da han fikk inn et taktisk e4-brudd i trekk 19, men siden Skjelde hadde ni minutter igjen på 20 trekk i en fortsatt komplisert stilling var Diesen fortsatt favoritt. Skjelde demonstrerte imidlertid at han fortsatt er en farlig angrepsspiller selv i tidsnød: Hvit hadde trolig avgjørende fordel etter å ha fått plukket opp sorts viktige e5-bonde, og deretter byttet av sorts forsvarsløper på g7. Med to minutter igjen på 12 trekk, gjenopplivet Skjelde spenningen ved unødvendig å gi tilbake bonden på d2. Også under press på klokken spilte imidlertid Diesen for sorgløst de neste trekkene, og løp rett på en landmine av et e6-brudd. Sort levde deretter livsfarlig, men var i live helt til han i trekk 35 overså en tårnmanøver som vant avgjørende materiell. Det overså ikke Skjelde tross et minutt på fem trekk - og siden Diesen nektet å gi materiell ble det i stedet matt etter fire av dem.

På fjerdebord gikk Skodvin inn i Mottatt Dronninggambit med en litt unøyaktig trekkrekkefølge, men fikk likevel full utligning idet Jøran i sjefsfeigt humør sjakket på a4 for straks å få igjen bonden på c4. Selv om sort siden raskt fikk ut brikkene forble sjansene omtrent balanserte til trekk 16, da Jansson med litt for mye olje på fingrene ga løper for to bønder på h6. Skodvins spill de neste trekkene var muligvis snarere preget av litt for mye harpiks, men siden Jansson kvitterte med nye unøyaktigheter klarte sort uten større problemer å overføre dronningen til g7 og tette igjen kongefløyen med diverse andre offiserer. I trekk 25 følte sort seg trygg nok til å plukke opp en bonde til på b4, og etter 30 trekk tvang hans motangrep på kongefløyen Jansson til å gi materiell en masse. Også på tredjebord fikk Asker en motbakke av et parti: Ekeberg startet overraskende opp med en Fransk, men kom etter et par unøyaktigheter allikevel klart dårligst ut mot Gabrielsen-familiens patenterte Winawer-variant. Hvits merbonde på c5 så etter et tidlig dronningbytte først ganske midlertidig ut, men etter tamt spill endte Ekeberg opp med å bytte bonden av i stedet for å vinne den tilbake. Siden spilte hvit med soleklar fordel, som ble vinnende senest da han like før 30 trekk plukket opp en bonde til på dronningfløyen. Derfra og tidsnøden ut spilte imidlertid storebror Gabrielsen seg med ustødig hånd stadig lenger ned: Etter først å ha tillatt motspill og så gitt tilbake en bonde, så han seg tvunget til å søke ly i en trekkgjentakelse like før 40 trekk.

Dermed hadde Asker håpet igjen på stillingen 1½-2½ etter fire timers spill, men heller ikke stort mer: Stillingene på toppbordene tilsa fortsatt borteseier. På førstebord hadde Gabrielsen åpenbart forberedt seg på Berges mystiske Kf8-Winawer, og satt igjen med et initiativ selv om sort fikk byttet av hvitfeltskløna. En inspirert lillebror Gabrielsen ofret bonde på d4 etter 14 trekk, og en ny på c4 da sort ga tilbake den første på d4. Det første bondeofferet var ikke helt nødvendig og det andre trolig tvilsomt (selv om Berges "??" sier mest om hans prinsipielle forhold til bondeoffer), men etter unøyaktig spill fra sort fikk hvit opp mer enn nok initiativ - selv om sorts fribonde på c3 forble en forstyrrende faktor. Etter å ha gjort kål på den forstyrrende faktoren like etter 30 trekk, så hvit ut til å ha en risikofri fordel etter 40. Bergens IV så dessuten da ut til å kunne bekrefte lagseieren på andrebordet. Bjarke fikk etter noe omstendelige springermanøvrer i åpningen ikke nevneverdig mye angrep ut av dagens østerriske angrep i Pirc, og ble i stedet stående klart dårligst da han av mystiske årsaker insisterte på å rasere bondestrukturen sin samtidig som han byttet dronning. Aarland vartet opp med karakteristisk og dynamisk teknikk i det påfølgende sluttspillet med to tårn og en springer på hver side, og satt etter å ha fått invadere syvenderaden igjen med merbonde og to sammenhengende fribønder på dronningfløyen etter 40 trekk. Å tillate hvit å ofre springeren på de to bøndene var senere neppe nødvendig, men fortsatt mer enn tilstrekkelig: Sort sto fortsatt til vinst med tårn, springer og h-bonde mot tårn, h- og g-bonde, og enkelt til vinst i det påfølgende springersluttspillet. En plutselig skjelven Aarland rotet imidlertid rundt med en trekkgjentakelse like før 55 trekk, for så i trekk 56 å kaste bort en ellers pinlig enkel vinst ved å sette springeren på g2 i stedet for på h3. Bjarke utnyttet vaktsomt sjansen til å forsere remis med et taktisk h5-brudd som tvang sort til å ofre springeren på hvits flygende g-bonde. Og dermed hang det på stillingen 2-3 virkelig på førstebordet ved inngangen til sjette spilletime.

På førstebord hadde Østenstad i kjent stil kravlet seg opp utover i femte spilletime, men formodentlig uten å få noen fordel i en fortsatt porøs stilling med dronning, tårn og springer mot dronning, tårn og løper. Gabrielsen spilte imidlertid feil da han i trekk 50 byttet dronning på f5 for å etablere en fribonde på d6. Sort avslo remis, plukket i løpet av få trekk opp d6-bonden, og hadde med sin ekstra b-bonde dermed åpenbar fordel ved inngangen til sjette spilletime. Med tårn og springer mot tårn og løper og med svært få bønder igjen, gjensto det allikevel mye overtidsarbeid for å vinne. Formodentlig var stillingen da også innenfor remisgrensene så sent som med tårn, springer, h- og b-bonde mot tårn, løper og h-bonde etter 70 trekk. I dagens tredje gjensidige tidsnød bukket imidlertid en sliten lillebror Gabrielsen også h-bonden, og dermed kunne GM Østenstad i det enkle offiserssluttspillet etter seks timer og nesten 80 trekk redde halve dagen for laget sitt.

Asker slapp dermed unna med skrekken, men bør ha vært veldig skremte underveis. Mens Bergens IV bekreftet tross dårlig uttelling og mange tidsnøder, bortenfor rimelig tvil at de er en seriøs utfordrer også for de absolutte topplagene.


SK TEMPO - OSLO SS    ½ - 5½ 
Lars BREIVIK 2222            GM Leif Erlend JOHANNESSEN 2495 0 - 1
Terje ERIKSEN 2202           IM Leif ØGAARD 2390              1/2  
Geir Ivar HENRIKSEN 2215     Andreas G R MOEN 2239           0 - 1  
Trond THORGERSEN  2220       FM Erling KRISTIANSEN 2285      0 - 1  
Vidar TAKSRUD 1904           Viggo GUDDAHL 2172              0 - 1  
INGEN  (Uratet)              Kenneth GVEIN 2110              0 - 1 WO
OG HVORFOR DET? Ikke å kunne stille fullt lag til første hjemmekamp i seriesjakken er egentlig et faretegn som staves "skandale". Men at Tempo har en liten spillestall og må prioritere de viktige kampene er dessverre ikke nytt, og OSS er ikke lenger blant de viktige kampene for drammenserne. At sistebordet sto tomt var kjent for OSS på forhånd. "Velkommen tilbake" allikevel til det tidligere kjempetalentet Kenneth Gvein, som meget vel kan dukke opp til senere kamper med motstander også.

Den lille tvilen som måtte finnes om lagseieren på 0-1 etter null spilletimer, forsvant i og med at 0-2 i praksis var klart før to timer. I den Italienske åpningen fra Thorgersen-Kristiansen spilte nemlig hvit alt for sorgløst 7.Lg5?, som sort straks utnyttet taktisk til å vinne bonde med exd4! fulgt av Sxe4. Denne skjeve starten utløste ren opphørssalgstemning hos hvit, som kastet ut av vinduet først en bonde til og så to lette offiserer uten å få opp noen relle trussler mot sorts konge. Sort trengte strengt tatt ikke å gi tilbake offiser etter 18 trekk, men vant selvsagt bekvemt uten den også: Etter 28 trekk var partiet byttet helt ned til et offiserssluttspill hvor bare sort hadde offiser.

De øvrige partiene pågikk alle til første tidsnød og var alle spennende på et eller annet tidspunkt, men spørsmålet var alltid bare hvor stor borteseieren ville bli. Leif Erlend satte seg bekvemt til rette med sentrumsfordel fra en Meranervariant sort sjelden går inn i, og slapp senere aldri fordelen. Hans fikse Df2 i trekk 24 var kanskje mer fikst enn godt, for selv om sort ikke kunne ta løperen som hang på d3 kunne han produsert komplikasjoner ved i stedet å ofre en springer på d5. Etter å ha mistet den muligheten begikk sort trolig en avgjørende feil, da han under press svekket stillingen sin med g5 få trekk senere. Siden fløt angrepet pent og posisjonelt fremover, og hvit lot seg ikke avspore ved å ta en kvalitet etter å ha fått plassert en springer på e6. Hvits instruktive spill kulminerte taktisk med et tematisk Txg5+ fulgt av matt etter 40 trekk.

I tidsnøden gikk også tredjebordet til OSS, men selv om Moen junior vant fortjent kunne Tempo v/Geir Ivar Henriksen absolutt påberope seg forspilte sjanser. I 20 trekk var partiet en relativt balansert og dynamisk Benoniduell. Henriksen feilvurderte definitivt stillingen da han ga sin viktige bonde på f5 for å få byttet av hvits sortfeltsløper, siden hvits springerpar senere dominerte stillingen langt mer enn sorts fianchettoløper. Unøyaktig spill av hvit gjorde imidlertid at partiet fortsatt levde ved inngangen til tidsnøden. Sort bukket egentlig vekk partiet da han tok igjen bonden på d5, men i stedet for å straffe det med en avgjørende tårninvasjon på syvenderaden bukket Moen tilbake. Henriksen avgjorde imidlertid definitivt partiet i Moens favør med en dobbeltbukk i de påfølgende trekkene: Han overså først en vinst med Th5 Dxh5 Sg3+, og bukket deretter dronning for tårn i stedet for å avvikle til et trolig remisaktig springersluttspill.

På 0-4 etter fire timer kunne det se ut til å gå mot 0-6 etter seks timer: Også Guddahl-Taksrud hadde nemlig svingt deres vei i løpet av tidsnøden. Guddahl startet egentlig opp med et tregt og tamt Colle-system, men fikk like før 20 trekk plutselig for seg å ofre bonde for å turbo-akselerere systemet med en bondestorm på kongefløyen. Et skinnoffer senere satt sort igjen med to merbønder og objektiv fordel i siste del av midtspillet, men kombinasjonen av aktive hvite springere og en usikker sort kongestilling ga hvit den lettere stillingen å spille. Da hvit like etter 40 trekk fikk igjen den ene bonden hadde han mer enn nok kompensasjon for den andre, og sort var uansett i en vanskelig forsvarsposisjon da han i trekk 45 bukket kvalitet til en ett-trekks avdekker. Sort holdt partiet gående til dronningene ble byttet av like etter andre tidskontroll, men uten å kunne skape ny spenning om resultatet.

Dagens lille lyspunkt for Tempo ble Terje Eriksen, som egentlig hadde blitt avskrevet da han bukket bonde i en ellers balansert Tarraschstilling etter 20 trekk. Øgaard ga i et uventet anfall av utålmodighet imidlertid for billig tilbake bonden få trekk senere: Selv om han noen trekk hadde et behagelig initiativ i det påfølgende dronning og springer-sluttspillet, ble det aldri riktig hjertelig etter solid forsvarsspill av Eriksen. Da Øgaard fremtvang dronningbytte i trekk 40 lyktes han både med å vinne bonde og etablere en fri c-bonde, men hvits konge kom løpende så raskt at det aldri var noen større innbruddsfare på ferde. Etter å ha gitt tilbake bonden på feil måte, sto Øgaard til og med nest best i noen trekk før det hele rant ut og tørket inn med to mot to kongefløybønder like før 60 trekk.

OSS var kort sagt småheldige med 5½-½ i dag, men ville vært uheldige om det hadde blitt mindre enn 5-1 - og er selvsagt et topplag. Tempo er ikke det, og får konsentrere seg om å redde plassen mot mer overkommelige motstandere - hvis/når de har funnet seks spillere.


STRØMMEN SK - NORDSTRAND SK    4 - 2 
Terje JOHANSEN 2260          Flemming CHRISTENSON 2303      1 - 0
Helsio SOUSA  2096           Bror THANKE  2182              1 - 0
Carl Peter KIRKEBØ 2199      Jan SØRGJERD 2154               1/2  
Frode LILLEVOLD 2088         Tor GULBRANDSEN (2009)         1 - 0
Gunnar EINVIK 2212           Lars ECKHARDT  (1961)           1/2
Lars Erik PEDERSEN 2071      Ole Jørn GYLDENÅS (1908)       0 - 1
OG HVORFOR DET? Dette første oppgjøret mellom to nedrykkskandidater, var definitivt dagens viktigste kamp i forhold til den siden av problemstillingen. Nordstrands potensielle favorittstempel fordampet da de dukket opp uten Stig Tjomsland og begge Glenne-brødrene, selv om også Strømmen var på slankekur uten Dag Ulvin og Ivar Chavannes. Det ble da også en uvanlig lang og hard match, hvor fire partier fortsatt pågikk etter fem timers spill. Starten var likevel en kalddusj for Nordstrand, som måtte melde "kaptein over bord" i det samme de la fra land: Tor Gulbrandsen gikk på en velkjent åpningsfelle da han spilte Lf5 for tidlig i Slavisk, og endte ettersom han nektet å avfinne seg med bondetap opp kvalitet under med håpløs stilling. 1/2 - 1/2 kom uten større pulsøkninger på femtebordet like i forkant av første tidskontroll. Eckhardt-Einvik startet som en Trompovsky hvor sort fikk løperparet, mens hvit beholdt sentrumsfordel og best bondestruktur. Etter at sort tillot avbyttet av en løper på e6 for å reparere bondestrukturen beholdt hvit et risikofritt initiativ, men ved å skinnofre en bonde på c5 klarte sort å bytte ned til dronning- og tårnsluttspill, hvor hvits initiativ bare holdt til en trekkgjentakelse.

Strømmen tok like etterpå ledelsen på andrebord, som ikke uventet ble et taktisk grumseparti avgjort i tidsnød. Hvit kom muligvis litt bedre fra en tett Siciliansk Scheveningen-stilling, og således var det en forståelig avgjørelse da sort etter 14 trekk ofret kvalitet på c3. Den medfølgende bonden ofret sort like etterpå tilbake for å spille på sitt løperpar, men uten riktig å få noe angrep ut av det. I Thankes obligatoriske tidsnød fikk Sousa byttet av både dronningene og et sett løpere, hvoretter sluttspillet med to tårn mot tårn og løper formodentlig var vunnet uansett. Definitivt håpløst ble det da sort i trekk 35 bukket overgang til tårn mot løper-sluttspill, noe Thanke straks innrømmet. Også tredjebordet så lenge ut til å gå Strømmens vei: Sørgjerds taktisk ladede e5-brudd mot Benoni var tematisk nok, men ga bare kruttslam i ansiktet da han etterpå ikke konsekvent tok igjen på e5. Sort fikk dermed både etablert en bonde på e4 OG pisket opp et voldsomt dronningfløyinitativ. I stedet for bare å ta noen bønder for å få en overlegen stilling, fikk imidlertid Kirkebø for seg å ofre en kvalitet for å få en uklar stilling. Selv om sorts farlige e-bonde ga ham fordel senere også, ble vinsten etter det alt annet enn åpenbar mot en hardt kjempende Sørgjerd. I trekk 40 måtte hvit gi offiser på e-bonden, men det påfølgende sluttspillet med to tårn, h- og g- bonde mot tårn, springer, løper og h-bonde var formodentlig bare remis - og ble det et tårnbytte senere etter 63 trekk.

Lillevold-Gulbrandsen hadde i mellomtiden ikke gått helt slepent fra noen av spillerne, men hvit gikk aldri tilbake på kvaliteten fra åpningen. Hva som i femte spilletime kunne se ut som et spennende fribondekappløp var i virkeligheten bare helt vunnet for hvit - noe Gulbrandsen omsider innrømmet da hvits nye dronning begynte å sjakke i slutten av femte spilletime. Også et tett oppgjør på førstebord svingte Strømmens vei i dag. Flemming hadde ellers egentlig fått åpningsfordelen ut fra en Hollandsk med 2.Sc3 og 3.Lg5, idet avslag på f6 og a6 ga ham en klart fordelaktig bondestruktur - mens sorts løperpar ikke kom til sin rett med 16 bønder på brettet. Johansen fikk via et bondeoffer på f4 imidlertid åpnet opp g-linjen, og da hvit avslo et andre bondeoffer på g4 måtte han i stedet akseptere en materielt lik stilling med en sort bonde postert på h3. Siden h-bonden neppe kunne overleve lenge der hadde hvit trolig fortsatt fordel, men Flemming undervurderte sorts taktiske sjanser til han løp på først en ubehagelig Lb4-binding og så et pent tårnoffer på e3. Tross tidspress hadde Johansen fått med seg at hans konge kunne sikk-sjakke av sted fra hvits dronning, hvoretter h-bonden kostet hvit en hel dronning. Hvit holdt det gående til 60 trekk, men med tårn og to mot dronning og tre var verken partiet eller matchen på det tidspunkt altfor spennende.

Nordstrands første partiseier kom altfor sent i sjette spilletime, men i og for seg fortjent nok: Pedersen-Gyldenås hadde startet med en Kongeindisk i forhånd som trekkomkastet over i en Fransk avbyttevariant, med de fleste offiserene på begge sider "orginalt" plassert i forhold til bondestrukturen. Sorts beslutning om å gå over i en isolanistilling var trolig objektivt tvilsom, men ga jackpot-uttelling da hvit undervurderte sorts angrepssjanser til kongen sto for fall etter 30 trekk. Stresset av klokken og forvirret av et fikst forsvar fra Pedersen overså Gyldenås flere enkle vinster for i stedet å lande i et sluttspill med fire mot tre bønder etter 40 trekk, som han imidlertid vant desto mer overbevisende etter 60 trekk.

På en dag hvor alle andre nedrykkskandidater tapte kjentes det som Strømmen mer eller mindre sikret plassen med denne fortjente kampseiren - mens Nordstrand bekreftet for seg selv og andre at de i år skal se opp for nedrykksstreken.


PORSGRUNN SK - SOSS    4 - 2 
IM Kjetil A LIE 2430         FM Bjarte LEER-SALVESEN  2341  1 - 0
FM Geir Sune TALLAKSEN 2327  Bjørnar BYKLUM 2228             1/2 
Espen LIE 2266               Hans KROGH HARESTAD 2262        1/2
Magne SAGAFOS 2214           Anders FORBERG 2142            0 - 1
Silje BJERKE 2083            Tor Egil FØRLAND (1827)        1 - 0  
Bertil SVENDSEN 2135         Bjarne ZACHARIASSEN (1829)     1 - 0
OG HVORFOR DET? Det ble (forhåpentligvis) noen bortkastede forberedelser til denne sesongstarten i Porsgrunn, idet undertegnede grunnet sykdom måtte evakuere lagoppstillingen bare 24 timer før spillestart - og dermed stå over en Østlandsserierunde for første gang siden 1991. Silje hoppet sportslig (og spillesugen) inn på kort varsel, og som i NM-finalen viste det seg raskt at laget klarte seg bra (om ikke bedre) uten lagkapteinen. Matchen var mest spennende på stillingen 0-0, idet Bjørnar Byklum etter å ha ristet Geir Sune ut av stilen med en Benkö-gambit plutselig hadde nok spill for en bonde - uten å ha gitt noen. Det hele var en stor misforståelse, som visstnok skyldtes at en her anonymisert Benkö-bok visstnok anga som liten fordel hvit en stilling som er klar fordel sort. Etter å ha bukket e-bonden i tillegg, sto hvit formodentlig bare til tap etter 18 trekk. Sort ble imidlertid for utålmodig da han først tillot hvit å overta initiativet ved å gi dronningen for tårn og lett offiser, og dernest rotet dronningen inn i en trekkgjentakelse få trekk senere.

Med 1/2-1/2 trygt på kamprapporten kjentes hjemmeseieren plutselig ganske sikker, for mens SOSS ikke hadde fordel på noen av de gjenværende bordene langs vinduet var Porsgrunn i ferd med å demonstrere sin antatte overlegenhet nærmest døren. Førland startet meget respektfullt med 1.g3 og overgang til en Engelsk dobbeltfianchetto, og etter å ha fått sentrumsfordel ble sort stående klart best senest da hvit tapte tempo med en mystisk Sf3-Sh4-Sf3-manøver like etter åpningen. Hvit forverret skaden da han plutselig fikk for seg å åpne opp dronningfløyen for sort, hvoretter en opplagt Silje straks fyrte løs med offiserer på dronningfløyen og med et godt timet e4-e3 brudd på kongefløyen. Etter for sikkerhets skyld å ha bukket en kvalitet i trekk 24 forsøkte hvit å bløffe seg ut vinduet per dronningoffer, men endte opp med å ligge så mye materiell under at det ikke kunne forsvares verken praktisk eller moralsk å spille videre til 40 trekk.

Sjettebordet startet ikke uventet med en uteoretisk Trompovsky hvor sort de første fem trekkene så ut til å klare seg greit, men deretter først svekket stillingen med et forhastet e6-brudd og deretter begynte å tape tempo med en mystisk dronningmanøver. Hvit så ut til å ha mer eller mindre vinnende angrep da han få trekk senere fikk byttet sin bonde på a4 mot sorts ankerfeste på e6, og kunne trolig beholdt dronningene med avgjørende fordel om han hadde tatt seg tid til å rokere selv. Om sort slik det ble unngikk mattfare beholdt hvit et behagelig initiativ, og under dobbeltpress fra Bertil og klokken tvang Zachariassen seg selv til å gi kvalitet uten kompensasjon like etter 30 trekk.

Tredjebordet ble ikke uventet atskillig tettere: Espen spilte riktig nok hardt på kongeangrep med Sh5 og Dh4, men resultatet ble bare avbytter til et tårn- og offiserssluttspill i dynamisk balanse. Sluttspillet med ulikefargede løpere som oppsto like etter 30 trekk var svært i balanse, men desto mindre dynamisk, noe spillerne straks tok konsekvensen av. På 3-1 kunne det se ut til å gå mot en storseier for Porsgrunn, som sto best i begge de gjenværende partier. På fjerdebord hadde Magne startet med en rolig lukket Sicilianer, som imidlertid ga en bekvem midtspillfordel takket være Forbergs noe kronglete utviklingsskjema. Hvit fant senere ingen plan til å hindre at sort byttet vekk de verste problembarna, men hvits dronningfløyinitiativ så fortsatt ut til å gi ham en risikofri liten fordel ved inngangen til tidsnøden. En åpenbart rusten Magne var i tidnøden imidlertid først behjelpelig med å skaffe sort motspill på kongefløyen, og bukket seg deretter helt vekk da han tillot en avgjørende dronning og løper invasjon på de hvite feltene rundt kongen. Matt på h1 og 0-1 like før 40 trekk - og dermed var matchen på stillingen 3-2 nesten spennende igjen.

(Her passet det egentlig kjempegodt med en reklamepause! Men "reklame" er som kjent dessverre et fremmedord i norsk sjakk, derfor må/kan vi etter denne helt unødvendige parantesen bare ile videre:)

Men vel og merke altså bare nesten. Kjetil hadde ikke hatt noen problemer med å utligne med en skarp Kongeindisk oppstilling mot den ventede Bompi-Engelsken. Etter at dronningen og diverse andre offiserer ble byttet av tidlig i midtspillet, ga sorts mer aktive løpere ham et behagelig press mot hvits dronningfløy. Hvits beslutning om å ofre bonde for å få motspill var utvilsomt tvilsom, men ledet etter unøyaktig spill fra sort til et trippel offiserssluttspill som burde være remis. Kjetil ofret imidlertid kreativt bonde for å få frem en fri b-bonde like før 40 trekk, og selv om det så remisaktig ut med bare to bønder igjen for sort, kunne han med sitt aktive løperpar aldri tape. Bjartes remistilbud i trekk 41 kom således ikke som noen overraskelse; og vår vikarierende lagkapteinen tok en fullt forsvarlig avgjørelse da han etter å ha diskutert saken med seg selv avslo remis. Trolig kunne en Bompi i toppslag fortsatt holdt stillingen sammen, men uten matchtrening og under press både på brettet og klokken rotet han seg gradvis lengre ut i faresonen, til han etter 50 trekk bukket seg helt vekk. Etter andre tidskontroll gjensto bare et løpersluttspill med to mot null bønder. Dermed signerte man kamprapporten på 4-2 - dvs et hederlig tap for SOSS og en hederlig seier for Porsgrunn.

Og dermed så tabellen ut som følger etter den første av ni runder: (etter plassering og navn angis her som senere antallet spilte kamper, vunnede kamper, uavgjorte kamper, tapte kamper, lagpoeng og individuelle poeng. De tre beste lagene går til NM-finalen for denne sesongen og de to siste til 2.divisjon for neste sesong): 
   1.OSLO SS            1    1  0  0    2    5.5
   2.AKADEMISK SK I     1    1  0  0    2    5
   3.PORSGRUNN SK       1    1  0  0    2    4
---------------------------------------------------- 
     STRØMMEN SK        1    1  0  0    2    4
   5.ASKER SK           1    0  1  0    1    3
     BERGENS SK 4       1    0  1  0    1    3
   7.NORDSTRAND SK      1    0  0  1    0    2
   8.SOSS               1    0  0  1    0    2
----------------------------------------------------
   9.SK AV 1911         1    0  0  1    0    1
  10.SK TEMPO           1    0  0  1    0    0.5
        
Til Lahlums lagsjakkside
Laget av Eirik T. Gullaksen Antall lesere: Teller