AKADEMISK SK II - SK TEMPO 2½ - 3½
Steinar SIDSELRUD (2034) Torbjørn RINGDAL HANSEN (2319) 1/2
Anders HØYER BERG (2011) Michael JØRGENSEN ((2290)) 0 - 1
Jan SONTUM ((1984)) Jon F. RØRVIK (2049) 1 - 0
Hans Arild RUNDE (1836) Terje ERIKSEN (2098) 0 - 1
Fredrik REKKEDAL (1827) Lars BREIVIK (2013) 1 - 0
Henrik SJØL (1668) Kjeld CHRISTENSEN (1812) 0 - 1
OG HVORFOR DET?
Akademisk II hadde måttet avgi Ned- og Østerberg til førstelaget, og manglet dessuten Alf Roger Andersen. Dermed var
ratingdifferansen bare på tredjebord under 140 poeng i Tempos favør, selv om bortelaget manglet Geir Ivar Henriksen.
Drammenserne får imidlertid fortsatt ikke spillet til å sitte helt, og var langt inn femte spilletime i fare for å
tape en jevn og kompromissløs match med mange svingende partier. Selv om både Ringdal Hansen og Christensen med bonde
under kom klart dårligere ut av åpningen, var det allikevel Tempo som tok ledelsen 2-0 på to sortpartier tidlig i
fjerde spilletime. Høyer Berg - Jørgensen startet som en skarp teoriduell i Fransk Tarrasch, i en av variantene hvor
hvit vinner kvalitet mot å sperre inne dronningen sin på h8. Sort har god kompensasjon, og Tempos danske forsterkning
demonstrerte dessuten god spilleforståelse da han tillot dronningbytte få trekk senere: Hvit har fortsatt kvalitet
over i sluttspillet, men sorts sterke fribønder i sentrum gjør at han trolig har klar fordel likevel. Høyer Berg fant
ingen god plan for motspill, og måtte gi avgjørende materiell før 30 trekk etter å ha oversett en taktisk ”liten krølle”.
Runde - Eriksen startet derimot som en ganske vanlig isolanistilling a la Caro-Kann, og gikk over til en fortsatt rimelig
balansert hengende-bønder-stilling før 15 trekk. Siden spilte hvit svært så ukonvensjonelt på dronningbytte, noe sort to
ganger avslo selv om hvits hengere ville vært mer svake enn sterke i sluttspillet. Hvit overså imidlertid en sjanse til å
flate ut stillingen med et taktisk d5-fremstøt like etter 20 trekk, og deretter gikk han under press fra både klokken og
en teknisk vel fungerende Eriksen raskt ned: Runde regnet i følge seg selv konsekvent feil på alle varianter over to trekk
resten av partiet. Følgen ble at det falt bønder både på c4 og a4 før 30 trekk, og dermed sto sort uansett til vinst da
hvit like etter bukket en offiser og ga opp. Selv om lagleder Christensen kjempet for livet med bonde under og Rørvik
plutselig overså et enkelt mellomtrekk som kostet bonde, så matchen ut til å løse seg for Tempo - både Ringdal Hansen
og Breivik var i ferd med å få overveldende kompensasjon for ofrede kvaliteter.
I første tidsnød gikk imidlertid det meste Akademisk IIs vei: 1) Sontum fremsto igjen som en dynamisk tidsnødsspiller,
og med kontroll på hvits fribonde sto han enkelt til vinst etter å ha plukket opp en bonde til og byttet dronninger like
før 40 trekk. 2) Ringdal Hansen fant riktig nok en måte å få igjen kvalitet på, men misset de kritiske fortsettelsene med
Sidselruds konge sprellende på g6 – og dermed sto Akademisk-spilleren med dronning og tårn mot dronning og tårn igjen best
etter 40 trekk, med bonde over og rimelig trygg konge. 3) Breivik fikk også igjen kvaliteten, og sto med en merbonde og to
AG-er av noen løpere da til vinst noen trekk. I ferd med å innkassere sorts fribonde og siste sjanse like før 40 trekk,
bukket Breivik imidlertid offiser ved å glemme og legge inn et avbytte på d4 før han forsynte seg på e2 – og dermed sto
plutselig Rekkedal teknisk til vinst med løper for to bønder. Lyspunktet for Tempo var sjettebordet, hvor Christensen var
i ferd med å komme til hektene: Hvits merbonde var nå del av en isolert dobbeltbonde, og sorts offiserer ble stadig mer
aktive. Med helpoeng på sparekonto hos Sontum og Rekkedal, viste vareopptellingen etter fire timer allikevel fordel
Akademisk. Begge Stovnergutta vant uten videre sinnsbevegelser – og med 4/4 er også Rekkedal en sterk utfordrer til
tittelen som ”årets forsterkning” i Østlandsserien.
På reell stilling 2-2 hang matchen etter 4½ time på partiene Sjøl - Christensen og Ringdal Hansen - Sidselrud,
som begge så ut til å være klar fordel hjemmelaget. Ringdal Hansen klarte imidlertid via bondesluttspillet å krabbe inn
i et nytt dronningsluttspill som viste seg å være remis, siden Sidselrud med en mot null bønder ikke kunne komme seg unna
sjakkene. Mens man fant ut det, begynte grunnen for alvor å dirre under Henrik Sjøl: En hardt kjempende Christensen fikk
igjen bonden etter 46 trekk, og sto da plutselig best i tårnsluttspillet. Med tre mot tre bønder burde det være remis,
men den versjonen med to mot en fribonde som Sjøl snublet inn i mot slutten av andre tidsnød var ikke det. Tempos kontring
nederst var et faktum da Ringdal Hansen etter 68 trekk fikk bekreftet lagseieren. Sort vant denne merkelige matchen svært
overbevisende 5½-½, men storfavorittene fra Tempo var altså heldige som vant 3½-2½.
Hva mer som kan sies ut fra det? At Akademisk II overrasket positivt igjen, men at de sliter med å få tellende
resultater i betydningen ”lagpoeng” – mens Tempo uten å imponere noe mer av den grunn trolig kan glemme nedrykksstriden
for i år. Spenningen var nok atskillig bedre enn kvaliteten på en skiftende match med mange tidsnøder, men dramatikken var
det da også lite å utsette på.
Og dermed kan jeg avsløre årets minst relevante TABELL: Den skulle bare ha 24 timers levetid,
er ikke tidligere publisert noe sted, og eksisterte dessuten bare i teorien, siden OSS og Akademisk I
allerede hadde spilt 3-3 i det fremskutte toppoppgjøret fra 5.runde. Til arkivbruk:
1.AKADEMISK SK I 4 4 0 0 8 18,5
2.NORDSTRAND SK 4 3 1 0 7 17,5
3.ASKER SK 4 3 0 1 6 16,5
--------------------------------------------------------
4.OSLO SS 4 2 2 0 6 14,5
--------------------------------------------------------
5.PORSGRUNN SK 4 2 1 1 5 14,5
6.SK TEMPO 4 2 0 2 4 12
7.AKADEMISK SK II 4 1 0 3 2 11
8.SOSS 4 1 0 3 2 6
--------------------------------------------------------
9.SK AV 1911 4 0 0 4 0 6
10.FOLLO SF 4 0 0 4 0 3,5
TOPPSKÅRERLISTEN regnet jeg med å måtte vanne ut med spillere under 100 % fra og med denne runden, men
oppsiktsvekkende nok ble det ingen endringer i toppen: Alle de fem spillere som hadde 3/3 vant også i fjerde runde!
Jeg synes allikevel det er på tide å inkludere to av lederlaget Akademisks toppspillere, som begge har vunnet sine tre
spilte partier mot sterk motstand. Kvalitetsordnet etter 1) spilte partier, 2) bordrekkefølge og 3) fargefordeling,
har vi på 100 % med minst tre spilte partier da
- Bjørn-Erik Glenne, Nordstrand 4/4 (bord 2, fargefordeling 3-1).
- Carl Fredrik Ekeberg, Asker 4/4 (bord 3-4, fargefordeling 3-1).
- Bror Thanke, Nordstrand 4/4 (bord 4, fargefordeling 2-2).
- Fredrik Rekkedal, Akademisk II 4/4 (bord 5-6, fargefordeling 1-3)
- Silje Bjerke, Porsgrunn 4/4 (bord 5-6, fargefordeling 2-2).
- GM Rune Djurhuus, Akademisk I 3/3 (bord 1, fargefordeling 1-2)
- Gustav Gudbrandsen, Akademisk I 3/3 (bord 2-3, fargefordeling 1-2)
SAMMENLIGNINGER MELLOM FOTBALL OG SJAKK
har jeg fått inn to nye innspill på, som her følger i svakt redigert form.
Odd Nordahl lot (hvis noen hadde ventet noe annet) ikke den ballen ligge død lenge:
”Brann er jo kjent for haugevis av interne konflikter, og det må vel være feil når det gjelder Porsgrunn? Jeg vil
heller si at dere er Rosenborg: Henter inn gode spillere fra rundt omkring i landet, og med en trener som har flere
meninger enn Juventus har dopede spillere. Og så kan vi kanskje håpe at dere etter hvert nærmer dere Rosenborgs nivå –
eller aller helst at Rosenborg nærmer seg deres...”
Mens vår neste innsender var i det mer selvkritiske hjørnet:
”Follo må være sjakkens svar på Skeid: Vi mister også de beste spillerne, og vinner heller ingen kamper....
Hilsen Per Lea, medlem av Skeid-oksene og 1.divisjonssjåfør”