HANS OLAV LAHLUM RAPPORTERER
FRA ØSTLANDSSERIENS 1.DIVISJON 2001-2002

        
1.runde
Spilt lørdag 9. november 2001
Ingen sensasjoner blant matchutfallene fra første runde, selv om nederlagsdømte Akademisk II var sensasjonelt nær å lage hjulene om til kjepper for sitt eget førstelag. Norgesmestrene fra Asker vant omtrent så overbevisende som ventet mot et stadig magrere Follo, mens Nordstrand og Tempo ga nykommerne SOSS og 1911 et hjerteløst møte med 1.divisjon. Størst dramatikk ble det ikke uventet i Porsgrunn, hvor en sjakklig knokkelkamp av et toppoppgjør vippet frem og tilbake i fem og en halv time før vekten balanserte. Regjerende "Østlandsmester" Porsgrunn ledet tre ganger mot et skadeskutt OSS, men var til slutt heldigst som reddet et lagpoeng - og i forhold til videre spenning i teten var det utvilsomt et flott resultat. Vi starter vår gjennomgang av seriesesongen på Brattås barneskole i Porsgrunn:    
PORSGRUNN SK - OSLO SS3-3
FOLLO SF - ASKER SK 1-5
ASKO I - ASKO II 3½ - 2½
SOSS - NORDSTRAND SK 0 - 6
SK AV 1911 - SK TEMPO ½ - 5½

PORSGRUNN SK - OSLO SS    3 - 3 
Kjetil A LIE (2375)          IM Leif E JOHANNESSEN (2392)   0 - 1
Geir Sune TALLAKSEN (2179)   FM Sverre HEIM (2348)          0 - 1  
Hans Olav LAHLUM (2184)      FM Erling KRISTIANSEN (2135)   1 - 0
Espen LIE (2138)             Sverre JOHNSEN (2194)          0 - 1  
Bertil SVENDSEN (2039)       Jens LUNNAN HJORT (1965)       1 - 0  
Silje BJERKE (1960)          Viggo GUDDAL (1945)            1 - 0
OG HVORFOR DET? Enda mer spenning i luften enn vanlig foran dette toppoppgjøret, men etter forholdene gemyttelig stemning mellom både lagkapteinene og lagene for øvrig. For hjemmelaget var Magne ute av syne, mens Joachim var på plass som engasjert tilskuer med et godt øye for alle detaljer. Bortelaget kom uten bl.a. Gausel, Øgaard, Dannevig, Trygstad, Hoen, Moen jr, Moen sr og Svein Johannessen - og med kommentaren: "Nå, dere mangler Sagafos i dag!". Matchen virket etter dette svært åpen, på papiret med OSS som favoritter på de to første bordene og Porsgrunn som litt mer knepne favoritter på de fire siste.

Åpningene ga alt i alt OSS liten fordel. Forbehold må riktig nok tas for sterk uenighet mellom førstebordsspillerne om hvem som kom best ut der - diskusjonen fortsatte via tekstmeldinger og uten saklighet i flere timer etter matchen. Det var dessverre ingen uenighet om at Espen som vanlig klarte å få mindre enn ingen ting ut av hvit mot Siciliansk, denne gangen i følge en ond tunge etter å ha spilt unøyaktig i trekk to og feil i trekk tre. Geir Sune holdt imidlertid en behagelig hvitfordel langt inn i midtspillet på vårt antatt svakeste bord, og Porsgrunnsdebutant Silje trillet av gårde med liten fordel på brettet og klar fordel på klokken etter en tam åpning. Tredjebordet startet noe overraskende som en kronisk uklar Meranervariant, og femtebordet atskillig mindre overraskende som en posisjonelt tåkete Drage.

Ut over i tredje time så det ut som om OSS var i ferd med å overta matchen. Det skyldtes mest konkret at Porsgrunn onde ånd Heim var i ferd med å overta andrebordet, etter at Geir Sune forkastet et lovende og et svært lovende kvalitetsoffer. Et lite steg for laget og et stort for meg var at Kristiansen først mistet tråden i midtspillet, og så tillot dronningbytte samtidig som han bukket bonde. MEN 1 OG MEN 2: Espen var bonde under i sluttspill og på vei mot sterk tidsnød, og selv om Silje holdt forspranget på klokken lyktes Guddal med ca å utligne på brettet. (Noe av årsaken kan ha vært at Silje holdt på å sovne etter at Guddal startet med å bruke 45 minutter på de syv første trekkene, hvorav nesten 10 på trekk 1. Etter å ha gitt rådet "Len deg bakover og stress ned, han får garantert tidsnød i dag også!" får vel lagkapteinen i så fall ta sin del av ansvaret.) Fortsatt materiell balanse og sleipt føre på femtebord, men etter at Bertil lot være å ta en tilbudt bonde så Hjorts terrengfordel ut til å gi ham gode vinstsjanser også i sluttspillet. På førstebord fortsatte begge å smile selvsikkert, inn til Kjetil etter en svært lang tenkepause med trengt konge plutselig bet tennene sammen og ga dronningen for to lette. Det er jo ikke nettopp første gang den mannen forsøker å gå på vannski etter et posisjonelt dronningoffer (forrige gang var da han svindlet Leif Erlend i NM-finalen slik at vi vant 3½-2½, mener jeg å huske), og opinionen svingte gradvis over fra at dette må være et av de fuktigere forsøkene til at det var et uvanlig krativt forsøk på å grave seg en nødutgang.

Fortsatt full konsentrasjon på seks bord etter tre timer, men deretter kom skåringsplingene (med hjemmelaget nevnt først) tett: 1-0 da en uopplagt Kristiansen forsøkte seg som lynsjakksvindler i stedet for å slite med bonde under i sluttspillet, og endte opp først med å gi en bonde til og så med å utløse et større materiellras over seg selv. 1-1 da Heims angrep ble stadig mer truende samtidig som GS fikk stadig dårligere tid. Hvit overså et knusende innslag på h2 like før 40 trekk, men da eide sort sentrum og begge fløyene uansett. 2-1 da Silje våknet tidsnok til å plukke med seg en varm bonde i Guddals tidsnød, og så satte en kjølig støvsuger på de gjenværende tunge offiserene. Guddal tapte på tid idet han gjorde trekk 40, men rakte frivillig frem hånden ved synet av et håpløst bondesluttspill. 2-2 da Espen omsider kastet inn noteringsskjemaet etter tyve trekk med to-tre bønder under i sluttspill. Johnsen tok det veldig forsiktig i alle svingene på slutten, men hadde etter sitt gode midtspill trolig kontroll på hele poenget hele tiden. 3-2 var dagens mirakel sett fra Porsgrunns side av brettet. Der trippet Bertil i sin favorittrolle som matador smilende rundt på kanten av stupet, mens Hjort i sin favorittrolle som olm okse fortsatt stanget etter et helpoeng med tårn e-, f-, g- og h-bonde mot tårn, e-, f-, g- og h-bonde. Lagkapteinens advarsel om Hjort ("Ser nesten alt han kan gjøre selv, men nesten ingen ting av hva motstanderen holder på med"), ble dramatisk illustrert da han etter et kvarters tilsynelatende mistenksom tenkepause kastet seg over et supernaivt forsøk på å vinne Bertils svake f-bonde. Bertil satt klar med en alt annet enn subtil mellomsjakk som gjorde at hvits sterke bonde på f6 falt i stedet for sorts svake på f7 - og hentet seg iført et utspekulert smil nytt noteringsskjema, mens stakkars Jens sank videre nedover i stolen og resten av Porsgrunnslaget løp i tett flokk ut av spillelokalet. Hvorvidt Bertil valgte den retteste veien videre er fortsatt omstridt, men jeg innrømmer svært gjerne at han med tårn e- og g- vant overbevisende nok mot Hjorts tårn og h-bonde. 3-3 kom imidlertid fra en vennlig men bestemt Leif Erlend i løpet av få minutter. Kjetil så på grunn av sin farlige fribonde først ut til å ha gode motsjanser med tårn og to lette mot tårn og dronning, men var trolig overambisiøs da han jogget ut i sentrum med kongen etter sterk gjensidig tidsnød I. Det var også senere ikke SÅ langt unna at diverse fantasifulle festninger rundt fribonden kunne holde, men selv om kongen kom ut av sentrum igjen i løpet av sterk gjensidig tidsnød II ble den da i stedet matt på randen. Tross tre ledelser ville det da også vært å trekke rettferdigheten vel langt hvis vi skulle ha vunnet denne matchen: OSS' lagkaptein hadde med femtebordet frisk i minne grunn til å se mindre fornøyd ut enn Porsgrunns da kamprapportene skulle underskrives.

Konklusjoner etter seriens første toppoppgjør: "Bra å ikke tape mot OSS" mumlet det i hjemmelaget, "bra ikke å tape i Porsgrunn" brummet det i bortelaget - og så var alle rimelig optimistiske med tanke på resten av serien. Dagens minus sett fra Porsgrunn: Vi vant ikke, alle de tre toppskårerne fra i fjor innledet med tap i år, og et OSS-lag med så mange forfall burde vi slå for å forsvare vår nye posisjon som et av Norges topplag. Dagens pluss sett fra Porsgrunn: Vi tapte ikke selv om toppskårerne totalklikket, tre spillere som til sammen vant et av fjorten seriepartier i fjor vant tre av tre i dag - og "spørsmåltegnene" nederst var et dobbelt utropstegn! Dagens hjertesukk kom fra OSS' både på og utenfor brettet slagferdige andrebordsspiller: "Jeg har i alle år hørt teorien om at OSS alltid vinner på bredden nedover bordene - men jeg har ennå aldri sett den demonstrert i praksis!". Dagens kommunikasjonssvikt kom også fra OSS, og gjaldt orginalt nok kommunikasjonsmidler: Førstebordet måtte utsettes en halv time og Leif Erlend hentes på togstasjonen fordi det ikke var plass til ham i bilen - hvoretter laget for øvrig ankom standsmessig med to biler og masse ledig plass i begge!


FOLLO SF - ASKER SK    1 - 5 
Trond SOLEM (2167)           FM Roar ELSETH (2319)          0 - 1
Hallvard VOLL ÅDNØY (2145)   Jøran JANSSON (2184)           1 - 0  
Aleks SEMAKOFF (2073)        Carl Fredrik EKEBERG (2146)    0 - 1  
Glenn GAASLAND ((1966))      Magnus CARLSEN (1907++)        0 - 1
Kjell NÆSSVOLD (1890)        Kjetil STRAND (1946)           0 - 1  
Per LEA (1693)               Åsmund HAMMERSTAD (2002)       0 - 1
OG HVORFOR DET? Selv uten topptrioen Tisdall-Østenstad-Kristensen, stilte Norgesmestrene fra Asker som klar favoritt mot Follo, som i tillegg til mer permanente svekkelser måtte avse Carl Peter Kirkebø til en internasjonal konferanse denne helgen. Asker spilte en halv time med to tomme bord, siden andrebordsspilleren måtte sendes ut som redningsekspedisjon etter en sjettebordsspiller som hadde strandet på "feil jorde". Spenningen overlevde allikevel ikke åpningene, som ga store franske komplikasjoner på førstebord og fordel Asker på alle de fem øvrige.

Mest dramatisk ble det på sistebord, hvor innbytter Per Lea oppmuntret av seks strake i Follos høstturnering tråkket til med et luftig løperoffer på h7. At Hammerstad forsvarer seg med fastere hånd enn de fleste deltakerne i Follos høstturnering betviles ikke, men dette offeret var nok også luftigere enn noe Lea måtte ha prestert der: Sort ga tilbake en kvalitet for å vende angrepet mot hvits konge i sentrum, og innkasserte avgjørende materiellgevinst før 25 trekk. "Hva har skjedd mens jeg var borte?" tenkte visstnok Glenn Gaasland, da han etter to års fravær møtte topptent til oppgjøret mot Norgesmestrene og fikk tildelt en motstander han først trodde var et utslag av manglende barnevakt. Gaaslands eget forsøk som barnevakt var definitivt ingen stor suksess. Hvit hadde visstnok stått greit hvis han hadde avslått sorts kreative bondeoffer i sentrum, men når han ikke gjorde det var kongen snart ute på en skytebane: 0-1 der og 2-0 til Asker kom per dronningoffer etter 25 trekk. Det er bare å gratulere Magnus med en flott debut også i 1.divisjon, og ønske Gaasland velkommen tilbake - sistnevnte lurte etter partiet fortsatt på hva som hadde skjedd mens han var borte.

Hva som skjedde på tredjebord er atskillig lettere å forklare: 17-årige Carl Fredrik Ekeberg har allerede en godt utviklet posisjonsforståelse, og demonstrerte det i en isolanistilling Semakoff ellers har hatt fast abonnement på i mange år. Presset både på klokken og brettet ga Semakoff først isolanien og så en dronningfløybonde. Overgangen til sluttspillet var muligvis ikke den beste av Ekeberg, men hans fjerne fribonde på dronningfløyen avgjorde tross ulikefargede løpere. Også på femtebord falt avgjørelsen formelt i tidsnøden, men reelt ble mye avgjort i åpningen: Kjetil Strand fikk en klar fordel fra åpningen, og holdt presset mer eller mindre direkte inn i et dobbelt tårnsluttspill av type "tortur". Resten av partiet ble dominert av to luftige kongevandringer: Den hvite kongen gikk frekt nok helt opp til g6 for å hente en bonde, og da Næssvold slapp en andre bonde for å jage motstanderens konge endte det med at hans egen ble uvanlig brutalt spikret fast på h5 (!?).

Atskilling mer uklart forble det da på førstebord, hvor Solem så ut til å ha sterkt initiativ for bonden langt inn i sluttspillet. Elseth er imidlertid flink til å forsvare seg med bonde over, og grep etter en serie avbytter straks sjansene han fikk da Solem begynte å miste piffen. Sorts fribonde på e3 ble først blokkert og så likvidert, hvoretter en h-bonde sort tidligere hadde ignorert plutselig avgjorde i tårnsluttspillet. Igjen på den lite engasjerende stillingen 0-5 satt Hallvard Voll Ådnøy med et materielt likt og posisjonelt vanskelig sluttspill, hvor Janssons løperpar dominerte brettet. Ikke for første gang spilte imidlertid Jansson litt for hardt og slurvete på vinst, og ikke for siste gang straffet det seg - denne gangen fordi Ådnøy plutselig vant offiser på å trikse sin tidligere svake h-bonde i mål.

Sjakkspiller Jansson var neppe fornøyd med dagen etter dette, men lagkaptein Jansson kunne selvsagt smile bredt over sluttsiffrene i en match Asker hadde full kontroll på. Matchen bekreftet allikevel at oppmøtet er et stort spørsmålstegn for Asker også i år, og det kan selvsagt bli farlig når mer kvalifiserte motstandere ringer på. Det er liten tvil om at Follo er en nedrykkskandidat i år, men de hadde ikke budsjettert med mye mer enn et individuelt poeng her - og holdt seg med det faktisk over nedrykksstreken, siden de to nyopprykkede fikk en enda tyngre ettermiddag.


AKADEMISK SK I - AKADEMISK SK II    3½ - 2½ 
Atle GRØNN (2320)            Steinar SIDELSRUD (2025)       1 - 0 
Gustav GUDBRANDSEN (2274)    Anders HØYER BERG (2011)       1 - 0  
Øystein HOLE (2240)          Alf Roger ANDERSEN (1905+)     0 - 1  
Trond THORSTENSEN (2129)     Jan SONTUM ((1984))             1/2  
Carl Johan RIBBEGREN (2126)  Hugo ØSTERBERG ((2111))        1 - 0  
Øystein SÆTHER (2064)        Fredrik REKKEDAL (1827)        0 - 1
OG HVORFOR DET? Akademisk I spilte for første gang på over tre år Østlandsserie uten Djurhuus på førstebord, men ellers omtrent som ventet. Det burde holde til to lagpoeng uten alt for mange nervøse øyeblikk underveis, mot et andrelag som tross gjennomsnittsalder rundt 30 år muligvis er 1.divisjons minst aktive noen sinne: Alf Roger Andersen har riktig nok spilt mye og bra de siste fire månedene, men Akademisk IIs samlede aktivitet i fjorårssesongen innskrenket seg til en håndfull seriepartier for Sidselrud og Høyer Berg.

Matchen startet med tilsynelatende lovende hvitstillinger for Gudbrandsen og Thorstensen (profylaktisk mot eventuelle sortspillerne bevæpnet med teoribøker: Alt som ikke er en fordel til sort og/eller er alt for flatt, er en lovende hvitstilling i tilfellene Gudbrandsen & Thorstensen!), samt med svært behagelig sort sicilianer for Grønn. Dermed tre potensielle problemer mindre for førstelaget, men andrelaget slo tilbake: Andersens hjemmeforberedelse kulminerte med et tårnoffer på f5, og selv om Hole reddet seg ut av den verste varmen ved å avslå offeret småputret hvit videre på gode angrepssjanser. Rekkedal fikk samtidig det meste opp i hendene: Sæther på sitt verste og mest utålmodige brukte mye tid på ikke å få noe som helst ut av åpningen med hvit, og rotet siden dronningen ut i en enveiskjøring av en a-linje. 1.divisjonsdebutant Rekkedal grep svært våkent alle sjansene han fikk, og vant både på materiell og kongeangrep før 30 trekk.

Antatt best sjanser hadde andrelaget på femtebord, hvor de allikevel tapte først. Som lagets aller mest rustne spiller ba Hugo Østerberg selv om å bli senket ned så langt som mulig ned over bordene, og det var etter lagleders mening altså til etasje fem. Ribbegren slapp unna alle sortproblemer med en av sine krokete moderne oppstillinger, men stillingen så rimelig balansert ut til Østerberg i tidsnøden plutselig rotet vekk to bønder og ga opp - Ribbegrens effektivitet var som vanlig kirurgisk da sjansen bød seg. Førstebordet så førstelaget ut til å ha full kontroll på, inn til Grønn på overgangen til sluttspillet plutselig ga en bonde i bompenger uten noen synlig bom. Hvits offiserer var imidlertid så passive at sort fortsatt sto best, og da Sidselrud satset på et kvalitetsoffer av type "aktiv dødshjelp" var stillingen hans uansett i ferd med å rase sammen. På 2-1 levde imidlertid førstelaget fortsatt farlig. Andersen rotet riktig nok vekk mesteparten av åpningsfordelen i midtspillet, men fikk den tilbake da Hole presset av klokken snublet over en taktisk småstein og trynet inn i et svært dårlig springersluttspill.

Matchen dirret med andre- og fjerdebordet, og der var buen høyt spent da den i tidsnøden brast i hendene på Akademisk II. Thorstensens beslutning om å gi kvalitet for to bønder i midtspillet var trolig genial, men Sontum hang fortsatt tett på slep da partiet suste inn i gjensidig tidsnød med hvinende klokke. I sin jakt på et motangrep forvillet Sontum en løper inn på f2, men Thorstensen foretrakk i farten å bytte av løperen i stedet for å ta den - og så viste vareopptellingen etter tidsnøden fortsatt balanse med løper og to bønder for tårn. Thorstensens fribonde var imidlertid nå kommet til syvederaden, og med den på strupen avfant Sontum seg raskt med evig sjakk. Dermed falt avgjørelsen på andrebord, hvor Gudbrandsen til lagkameratenes store bekymring gikk fra lovende angrepssjanser i midtspillet til en liten sluttspillfordel av bedre bondestruktur. Høyer Berg forsvarte seg godt inn i et remisaktig tårnsluttspill, men overså i tidsnøden overgang til et bondesluttspill hvor hvit skulle passe seg mest - og landet like før 40 trekk i stedet i et bondesluttspill hvor hvit bare trengte passe på at fribonden gikk inn. Selv om Andersen fullførte til seier i springersluttspillet, slapp Akademisk I dermed unna med skrekken. Akademisk II bråbremset så nær og så fjern en riktig sensasjon.

Høyst foreløpige konklusjoner om Akademisklagene: Selv i årets avmagrede utgave er Akademisk I selvsagt en sterk finalekandidat, men da må Djurhuus spille og diverse andre spille bedre enn de gjorde i første runde. Akademisk II er selv med sine etteranmeldte forsterkninger trolig en nedrykkskandidat, men hvis dette laget kan holdes inntakt skal de andre lagene i bunnstriden absolutt se opp for dem. Og begge Akademisklagene kjemper hardt, men har struktuelle svakheter i forhold til tidsnødene.


SOSS - NORDSTRAND SK    0 - 6 
Bjarte LEER-SALVESEN (2299)  Stig TJOMSLAND (2269)          0 - 1  
Bjørnar BYKLUM (2142+)       Bjørn-Erik GLENNE (2096)       0 - 1  
Anders FORBERG (1980)        Jan SØRGJERD (2094)            0 - 1  
Per Oskar ANDERSEN (1909)    Bror THANKE (1964)             0 - 1    
Tor Egil FØRLAND (1822)      Lars ECKHARDT (1971)           0 - 1
Bjarne ZACHARIASSEN (1688)   Tor GULBRANDSEN (1962)         0 - 1
OG HVORFOR DET? SOSS' debut i 1.divisjon skjedde i trygge omgivelser i professorhulen, men utartet til en katastrofe mot et svært så glupskt Nordstrandslag. Det begynte tilsynelatende lovende for hjemmelaget: Uten Flemming Christenson var ikke Nordstrand favoritt med mer enn 60-40, selv om SOSS manglet Årstein Justnes. Så startet imidlertid klokkene, og siden ble alt raskt verre. På de tre toppbordene var Nordstrand alt i alt ikke en gang favoritt, men suksessen kom før åpningene var over. Glenne slo nådeløst tilbake i sentrum da Byklum i trekk fem forsøkte seg med en flygende h-bonde, og et hvitt forsøk på å komplisere per offisersoffer ga bare mer kruttrøyk i ansiktet: Det var hvits konge som ble stemt ut etter bare 20 trekk, da Glenne nøyaktig fullførte instruksjonen med et motoffer på f2. Forberg kom dit han ville fra åpningen, det vil si via ukrainsk-indisk til en småkronglete Wywillsk typestilling. Desto mer frustrende friskmeldte imidlertid Sørgjerd seg selv fullstendig, ved å demonstrere overlegen forståelse av denne sjeldne stillingstypen. Hvits løperpar kom stadig mer til å dominere mot sorts springerpar, og kongefløyen var allerede i ferd med å falle sammen da sort misforsto vekk en offiser.

0-2 ved inngangen til fjerde spilletime var akkurat det SOSS ikke trengte, og forsøkene på å kjempe seg inn i matchen igjen resulterte altså bare i en kollektiv kjempekrampe. På førstebord valgte Leer-Salvesen en slapp oppstilling mot det lite utfordrende "Tjomsland-systemet", men utlignet allikevel etter våkent spill i begynnelsen av midtspillet. Deretter mistet han imidlertid alt som lignet en plan, og ga Tjomsland all nødvendig tid til å trille i gang et kongeangrep. Da sort i tidsnøden omsider avklarte sentrum sto hvits offiserer best plassert til å utnytte det, og da Tjomsland få trekk senere mattet sto han fjern fribonde over med posisjonelt overlegen stilling.

Sammenlignet med den uventede trippelpunkteringen øverst klarte sørlendingene seg langt bedre på de nedre bordene, selv om fasiten ble like deprimerende der. Formann Zachariassen gikk for en rimelig balansert isolanistilling nederst, men snublet i sin iver etter å bytte offiserer inn i et mellomtrekk som kostet kvalitet. Å gi dronningen for tårn og springer var da trolig beste forsøk, men spørsmålet senere var da bare om Gulbrandsen kunne vinne. Det kunne han trolig hele tiden, og i sluttspillet som ble avduket etter tidsnøden avgjorde kombinasjonen av dronning og fjern fribonde raskt.

På fjerdebord var det duket for et riktig drama, med to av førstedivisjons mest kroniske tidsnødsnarkomane i henholdsvis hovedrollen og beste birolle. London-systemet gir sjelden noe i 1.divisjon, og Thanke hadde ingen problemer med sort. Tidsforbruket ble selvsagt groteskt på begge sider selv, i et relativt rolig og lukket midtspill. Da brettet omsider åpnet seg i gjensidig tidsnød snappet Thanke først til seg to bønder, men ga siden tilbake begge for å lande stående i et "nesten-sluttspill" med tårn og dronning på hver side. Et eller annet sted her hadde Andersen sikkert sine sjanser, men etter tidskontrollen ble kombinasjonen av tryggest konge og best bønder raskt avgjørende til sorts fordel.

Igjen er da bare "kjøkkenbordet", og Nordstrands seier der fikk visstnok kjøleskapet til å slå oppgitt ut med armene. Eckhardt holdt muligvis en liten fordel tross konsekvent forsiktig spill i åpningen, men den forsvant i så fall momentant i og med et overambisiøst forsøk på kongeangrep. Førland fant ikke den direkte drepende avstraffelsen, men han fant en som ga kvalitet over og teknisk vinst i sluttspillet. Tross redusert materiell var imidlertid Eckhardt kreativ med å skape taktiske motsjanser i motstanders tidsnød, og ble belønnet med en strøm av små førjulsgaver: Førland bukket først en bonde, avslo så remis med ideen å bukke en bonde til - og bukket for å være konsekvent så en offiser, hvoretter Eckhardt med to lette og bonde for tårn ikke hadde noen problemer med å gjøre dagen komplett.

Jeg nekter fortsatt å tro at dette Nordstrandslaget er en seriøs kandidat for topp tre, men de spratt i hvert fall helt opp på førsteplass uten å la annet enn møbler og lignende inventar stå igjen i professorhulen. Tross sitt store innslag av akademikere var SOSS lite interessert i å problematisere sin status som nedrykkskandidat etter sin første dag i 1.divisjon. Desto mer bevisst var de eldstes råd der med å påpeke at søndagskampen mot Akademisk II hele tiden hadde vært helgens hovedmål.


SK AV 1911 - SK TEMPO    ½ - 5½ 
Torstein BAE (2304)          Torbjørn RINGDAL HANSEN (2298) 0 - 1  
Eldin DAVID (2031)           Jon Fredrik RØRVIK (2049)      0 - 1  
Roaul ABRAHAMSSON (1950)     Terje ERIKSEN (2098)           0 - 1   
Per Gisle SVENDSEN (1868)    Lars BREIVIK (2056)             1/2  
Harald FURNES (1762)         Trond M. THORGERSEN (2004)     0 - 1  
Tore GARBERG (1750)          Vidar TAKSRUD (1913)           0 - 1
OG HVORFOR DET? "Spenning" var et fremmedord her også. 1911 fikk et hardt gjensyn med 1.divisjon da de havarerte på flere bord allerede i åpningen, og Tempo forsynte seg med en iver som tyder på at de ikke har tenkt seg innom bunnstriden i år. Hjemmelaget kom uten Petter Glenne Stokstad, og uten noen overraskende come-back da med bare to mesterspillere. Tempo stilte dermed som favoritt 80-20 selv uten formsterke Geir Ivar Henriksen, til tross for at de to første bordene så rimelig åpne ut. Matchen startet uten problemer i noen av sortpartiene for gjestene, og med nærmest avgjørende hvitfordeler på bord tre og fem.

Først og høyest smalt det på femtebord, hvor den sjakklige slagbjørnen Trond Thorgersen ga to bønder og fikk et voldsomt angrep mot sorts konge. Kongen ble balsamert på d8 i trekk 25, og hvis sort etter trekk 13 hadde noen redning skulle han nok vært veldig god for å finne den. Mye mer oppmuntrende ble ikke sistebordet for hjemmelaget: Taksrud på sitt beste tok seg knapt tid til å utligne i åpningen før han dro i gang et svært direkte kongeangrep, som ved hjelp av bl.a. et springeroffer på h2 stilte opp drepende trussler på 30 trekk. Eriksen var som vanlig mindre voldelig av seg, men tok med seg en svært sunn merbonde helt over til sluttspillet. Merbonde til Tempo i sluttspillet ble også utfallet på andrebord, hvor en synlig rusten Eldin David først overså et skinnoffer på f2 og så var samarbeidsvillighetene selv med å bytte av til et tapt springersluttspill. Mer uklart ble det da tross alt på førstebordet, hvor hjemmehelt Bae tilsynelatende kom greit fra åpningen - dagens Ringdal Hansen viste seg å være en av de tålmodige og posisjonelle. Hvit svingte seg imidlertid opp til en klar fordel tidlig i midtspillet, da løperparet hans ga grunnlag for et sterkt kongeangrep. Slutten kom formelt per tårnoffer i trekk 31, men da var sorts stilling for lengst et studie i krampe.

Selv om lagseieren var bortenfor all tvil undervurderte Breivik for en gangs skyld sin egen stilling, og tok plutselig remis tross en merbonde det ikke var åpenbart at Svendsens fribonde kompenserte for. Eriksen og Rørvik hadde imidlertid ikke alt for store problemer med den tekniske vinstføringen senere, og dermed startet Tempo for en gangs skyld sesongen bra - om det betyr noe mer i år gjenstår å se. Selv om denne matchen ikke var et av sesongens hovedmål bekreftet 1911 bortenfor tvil sin status som utryddningstruet, og må ha inn vesentlige forsterkninger av spillere og/eller spill hvis oppholdet i 1.divisjon skal bli noe mer enn en pakketur denne gangen.

Og DERMED var 1.divisjons første TABELL klar for avdukning, med uvanlig god spredning på lagene: 
   1.NORDSTRAND SK      1    1    0    0    2    6
   2.SK TEMPO           1    1    0    0    2    5,5
   3.ASKER SK           1    1    0    0    2    5
--------------------------------------------------------
   4.AKADEMISK SK I     1    1    0    0    2    3,5
   5.OSLO SS            1    0    1    0    1    3
   5.PORSGRUNN SK       1    0    1    0    1    3
   7.AKADEMISK SK II    1    0    0    1    0    2,5
   8.FOLLO SF           1    0    0    1    0    1
-------------------------------------------------------- 
   9.SK AV 1911         1    0    0    1    0    0,5
  10.SOSS               1    0    0    1    0    0
        
Til Lahlums lagsjakkside
Laget av Eirik T. Gullaksen Antall lesere: Teller