HANS OLAV LAHLUM RAPPORTERER
FRA ØSTLANDSSERIENS 1.DIVISJON 2000-2001
7. runde
(Forsinkelsen av rapporten beklages - denne skyldes delvis andre viktige gjøremål for undertegnede,
men i hovedsak forsinket innsendelse av partier fra enkelte klubber.)
AKADEMISK SK I - SARPSBORG SK 5½ - ½
GM Rune DJURHUUS (2464) Jon QVORTRUP (2224) 1 - 0
IM Frode ELSNESS (2414) Øivind JOHANSEN (2133) 1 - 0
Gustav GUDBRANDSEN (2210) Cato SAKSGÅRD (1999) 1 - 0
Øystein HOLE (2187) Ragnar KNUDSEN (1776) 1/2
Ellen HAGESÆTHER (2105) Markus LØMO (1841) 1 - 0
Øystein SÆTHER (2057) Harry ANDERSEN (1683) 1 - 0
KOMMENTAR : Selv om Grønn fortsatt manglet, var Akademisk virkelig i skåringsform denne helgen. Sarpsborg var
for første gang helt uten sjanser til lagpoeng, men virket for en gangs skyld også ganske resignerte ved ankomst.
Knudsen var ferdig med jobben og Saksgård hadde fått vekkerklokken til å virke, men toppskårerne Solberg og Jensen
var begge innvilget søknad om permisjon. Akademisk I stilte etter dette med minst 200 poeng mer på alle bord, og det
tok ikke mer enn et par timer før klare åpningsfordeler begynte å materalisere seg i helpoeng. På andrebord møttes to
gamle kjente og tidligere lagkamerater, men hvis Elsness' forberedelse bar preg av gjensynsglede var den i hvert fall
ikke hyggelig mot Johansen : Hvit opprettholdt en sterk forpost på b5, og deretter hadde ikke sort mye for
Benkö-bonden. Johansen fant senere ingen aktive planer, og sto allerede veldig vanskelig da han etter 25 trekk
snublet inn i en serie avbytter som viste seg å konkludere med matt på førsteraden. Ellen virker også ha funnet
lagformen nå, og leverte et pent Pircparti på femtebord. Lømo fulgte for ubesluttsomt opp en "ambisiøs" lang rokade,
og hadde allerede brettets farligste angrep mot seg da han bukket e4-bonden til et patentert Sxe4-triks. Siden var
nye og akselererte Ellen ustoppelig : Hun plukket med seg en bonde til, invaderte de sorte feltene rundt hvits konge,
og tårnoffret seg like godt gjennom via b3 da Lømo forståelig nok rømte unne et håpløst sluttspill. På tredjebord
utspant det seg en lang Fransk teoriduell, som sort tilsynelatende kom greit fra. Saksgård våget å gjøre et forsøk
med et kvalitetsoffer "a la Gudbrandsen", men dette var en uekte versjon som aldri ga nok tilbake. Med dronning,
tårn og løper mot dronning og to springere hadde ikke Gudbrandsen større problemer med å dekke opp kongen, og da
Saksgård like før 40 trekk forsøkte seg med en krampetrekning av et springeroffer var det kanskje like greit.
Dermed er fortsatt ydmyke Gustav med 6,5 / 7 seriens toppskårer, men Djurhuus' 6 / 7 på førstebord er en enda
større prestasjon. Dagens seier var av de enklere, selv om alt tar tid mot Qvortrup. Djurhuus ofret bonde for et
sterkt initiativ med sort like etter åpningen, tvang Qvortrup til å gi tilbake to bønder i midtspillet, og hadde
med løperpar og best bondestruktur ingen større tekniske problemer i sluttspillet. Sjettebordet var mye mindre
opplagt : Gladsjakkspilleren Harry Andersen kom først overraskende greit ut med sort, men rotet deretter unødvendig
vekk en kvalitet på f8. Sæther var i sin tur trolig litt for rask på labben da han ofret to lette for tårn og bonde
på f7. To tårn bruker imidlertid fortsatt være bedre enn tre lette i sluttspill med åpen syvenderad, og vant snart
avgjørende materiell her. Sarpsborg halve trøstepoeng kom på fjerdebord, hvor Hole forsøkte seg i en sjelden
gjesterolle som bondeoffrer etter ikke å ha fått noe ut av åpningen. Med en rimelig sunn merbonde kunne Knudsen
sagtens ha spilt mer enn 25 trekk, men han hadde på det tidspunktet lite tid og ingen verdens ting å kjempe for i
lagmatchen. Akademisk I var gode denne helgen, men får (forhåpentligvis) en helt annen motstand mot Asker og OSS i
de to avsluttende rundene. Sarpsborg sto lavt i odds denne matchen også, men nå begynner oddsen på overlevelse også
å bli dårlig.
PORSGRUNN SK - FOLLO SF 5½ - ½
Kjetil A LIE (2333) Per OFSTAD (2205) 1 - 0
Magne SAGAFOS (2204) Trond SOLEM (2118) 1 - 0
Hans Olav LAHLUM (2206) Hallvard V ÅDNØY (2114) 1/2
Geir Sune TALLAKSEN (2107) Carl Peter KIRKEBØ (1972) 1 - 0
Espen LIE (2099) Kjell NÆSSVOLD (1856) 1 - 0
Gunnar LIE (1654) INGEN (Uratet) 1 - 0
KOMMENTAR :Porsgrunn holder seg på hjul med Akademisk, ved å sette ny klubbrekord i 1.divisjonsseier!
Vi var nok litt heldigere enn Akademisk I med uttellingen i dag, men svekket av sykdom og diverse forfall var
Femmannslaget Follo uten Øgaard, Semakoff og Kleppe dessverre et takknemlig offer. At de ga beskjed på forhånd
om sistebordet var en formildende omstendighet, men med all respekt for andre- og tredjelag : Det bør ikke skje
i 1.divisjon. Vi så ingen grunn til å kalle opp Bertil fra Kragerø for å ta imot en walk over, men etter å ha
avbestilt ham så selv laglederen lettet ut da Follo bare kom med fem spillere. Gjestene kom rimelig ut på de tre
øverste bordene, men nederst var Geir Sune og Espen alt for imponerende til at matchen noen gang ble spennende.
Næssvold gjorde visstnok en heltemodig innsats for å få frem 4 / 5 av Follolaget bare litt for sent over såpeglatte
og tåkelagte Grenlandsveier, men måtte vel fremme ut på båre etter mindre enn to timer. Vår trollmann på femtebord
var i det riktig umedgjørlige hjørnet, slik han kan være når åpningen stemmer : Espen la hodet ettertenksomt på
skakke, risset trekkene godt ned i bordet, fosset på med to bønder og diverse offiserer på kongefløyen, og ofret
dronningen på g3 i trekk 18. Matten kunne vært unngått ved å gi diverse materiell i stedet for å ta dronningen,
men Næssvold følte seg formodentlig som en milk-shake etter den kjøreturen til det partiet. Espens sjette seier
i årets serie var den korteste hittil, og brakte altså Porsgrunn direkte opp på 2-0. Vanligvis posisjonelle Kirkebø
klarte å finte ut forberedelsene våre ved å spille Benoni, men virket med det å overraske seg selv mye mer enn Geir
Sune. Varianten sort gikk inn i er visstnok gjendrevet et par ganger fra før, og hvis den ikke er det gjorde Geir
Sune et hederlig forsøk nå. Da han fikk inn d6 fulgt av Sd5 og Sc7+ forsøkte Kirkebø først å late som det hele var
planlagt ved å gi dronningen for to lette, men erkjente seg deretter teknisk konkurs like etter 20 trekk. 3-0 etter
2½ time kjennes som en lovende start, men på toppbordene gikk det hardere for seg. Om andrebordet våget ingen verken
før eller underveis spå annet enn at det neppe ville bli remis. Etter fjorårets mageplask mot Magne med Fransk forsøkte
Solem seg nå med Siciliansk for første gang på ca ti år, og kom best fra åpningen etter å ha straffet en overambisiøs
bondestorm på kongefløyen med et kraftfullt d5-brudd. Magne spilte imidlertid tøft videre på vinst i en komplisert
stilling, og fikk "dynamisk balanse" i sluttspillet etter dronningbytte. Solem mistet senere tråden ved å spille
for fort, og Magne våknet for alvor da han været taktiske muligheter. Senere tvang hvits truende a-bonde og aktive
offiserer sort til å gi stadig mer materiell uten å få a-bonden i et stadig merkeligere sluttspill. Til slutt spilte
Solem med tårn og kvalitet under, og selv om hans tre sammenhengende så farlige ut gikk luften liksom ut av det hele
da Magne fikk dronning først. Undertegnede fikk utlevert den sjakklig schizofrene Ådnøy, som startet opp dagen med
noe for sort så manisk depressivt som en Philidor i forhånd. Større sinnsbevegelser fulgte ikke i nok en symmetrisk
kongebondestilling, ut over at vi med passende mellomrom byttet av noen flere offiserer. Sluttspillet jeg valgte var
nok ikke det beste jeg kunne valgt, men hvis det virkelig fantes noen fordel der klarte Ådnøy å bli kvitt den før 40
trekk. Han avslo av prinsipielle årsaker remis på lagstillingen 0-3, men tilbød selv da det ble 0-4. Mer enn 4½ så
vi imidlertid ikke ut til å få, for på førstebordet spilte Ofstad lenge som om han var den taktisk anlagte 20-åringen.
Han beholdt et initiativ fra åpningen etter å ha overrasket med 1.f4, og så ut til å være nær tampen da han fikk inn
et taktisk sentrumsbrudd i midtspillet. Begge spillerne hadde imidlertid brukt mye tid, og 6-1 på klokken ble til
1-1 før Ofstad slo om takten. De siste ti trekkene før tidskontrollen ble preget av fartsdumper - Ofstad overså et
par vinster, men sto fortsatt til vinst hvis han bare så gjennom sorts mottrussler og innkasserte en offiser. Slutten
var tragisk for både Ofstad og Follo, men dessverre ganske representativ for sesongutviklingen deres : Etter å ha
gjort to forgjeves forsøk på å overbevise både Kjetil og seg selv om at det var gjort 40 trekk, slengte Ofstad for
sikkerhets skyld ut et dronningbukk akkurat idet klaffen falt - og motsatt av hva Kjetil og alle vi andre trodde
var det faktisk i trekk 41. Porsgrunn virker omsider ha forstått bruksanvisningen for nedrykkskandidater, og Follo
er tross stor kapasitet dessverre en av dem i øyeblikket.
ASKER SK - OSLO SS 3 - 3
IM Bjarke KRISTENSEN (2359) IM Leif E JOHANNESSEN (2382) 0 - 1
FM Roar ELSETH (2287) Øystein DANNEVIG (2312) 1 - 0
FM Nils R GROTNES (2238) FM Sverre HEIM (2315) 0 - 1
FM Jøran JANSSON (2124) Sverre JOHNSEN (2147) 1 - 0
Carl Fredrik EKEBERG (2067) Martin ØSTTVEIT (2097) 1/2
Kjetil STRAND (1938) Viggo GUDDAHL (2019) 1/2
KOMMENTAR : Dagens toppoppgjør startet med et dårlig omen for hjemmelaget, da stolene allerede i åpningene
knakk sammen under både Jansson og Grotnes. Jansson fikset senere stillingen, men ikke stolen - Grotnes fikk det
omvendt. Alt i alt var solidarisk fordeling av lagpoengene greit nok, men det innebærer selvsagt at begge lagene
mente seg snytt for et. Etter at juniormøtet på femtebord var avviklet svært så kortfattet og saklig, sikret Jøran
Jansson Asker ledelsen uten større svettetokter i lagledermøtet på fjerdebord. Hvit fikk der først et behagelig
press fra åpningen, og etter hvert en kvalitet som viset seg ikke å ha skumle tilleggsklausuler. Øvrige bord så mer
eller mindre lovende ut for OSS. Hvis Guddahl noen gang hadde fordel på sistebord i midtspillet, overtok imidlertid
Strand den ved overgangen til sluttspillet. Mens Guddahl senere steppet rundt på vulkanens rand, håpet OSS ved første
tidskontroll fortsatt på å kunne ordne opp de tre første bordene. Førstebordet gikk stort sett etter planen :
Leif Erlend fikk et løperpar og noen andre posisjonelle souvenirer fra åpningen, utbygde rolig fordelen i midtspillet
og plukket opp et par bønder da Bjarke kom i det humøret. Noen uventede tekniske komplikasjoner fulgte i sluttspillet,
men tross redusert materiell hadde hvit med "minst en" merbonde "minst gode" vinstsjanser hele tiden. Åpningene og det
tidlige midtspillet var en suksess også på andre- og tredjebord. Dannevig satte som sort sin eks-lagleder Elseth under
press på dronningfløyen, og selv om Heim som vanlig bare fikk en liten hvitfordel varte den som vanlig helt inn i
sluttspillet. At Guddahl med ny tid reddet halvpoenget via et tapt tårnsluttspill og et bondesluttspill mange ville
løpt skrikende unna burde reddet hele dagen for OSS, men det var før Dannevig taktfast marsjerte rett på en taktisk
kanon merket "NB : Brennende lunte". Elseth satt nok en gang klar for sin favorittrolle som nyvåknet kontringsspiller,
og presenterte noen komplikasjoner senere Dannevig for ultimatiumet mellom offiserstap og et dronningsluttspill hvor
antallet deltakende dronninger snart ville øke til tre. Dronningsluttspill av trolig svært høy kvalitet ble det i
stedet igjen til ettermiddagsmatineen på tredjebord. Grotnes er også fryktet for sin teknikk og seiersvilje i slike
stillinger, men fikk nå selv erfare hvor praktisk vanskelig det er å holde et dårligere sluttspill mot kompetent
motstand. Tålmodige Heim vekslet fribonden sin på dronningfløyen inn i to bønder på kongefløyen, og klarte tross
redusert materiell å gjemme unna kongen der et stykke ut i sjette spilletime. Som mot Follo reddet han dermed et
svært viktig lagpoeng for et fortsatt haltende OSS. 3-3 betød imidlertid at Asker holder seg foran på lagpoeng,
og dermed har en slags kontroll på den siste finaleplassen før avslutningshelgen.
SK TEMPO - NORDSTRAND SK 2½ - 3½
Torbjørn RINGDAL HANSEN (2244) Flemming CHRISTENSON (2204) 1/2
Terje ERIKSEN (2120) Stig TJOMSLAND (2271) 0 - 1
Geir Ivar HENRIKSEN (2032) Bjørn-Erik GLENNE (2084) 0 - 1
Jon Fredrik RØRVIK (2047) Bror THANKE (2000) 0 - 1
Lars BREIVIK (2078) Tor GULBRANDSEN (1972) 1 - 0
Trond THORGERSEN (2024) Ole Jørn GYLDENÅS (1904) 1 - 0
KOMMENTAR :Begge lagene trengte lagpoeng her for å styre unna den aller mest ubehagelige bunnstriden.
Et tilnærmet toppet Tempo var på papiret ikke underlegent Nordstrand uten Tisdall og Sørgjerd, men det var
allikevel gjestene som kom best i gang. Tjomsland trakk opp av hatten nok en av sine beundrede og beryktede
åpningsimprovisasjoner, som kombinerte kort rokade med g5 og g4 før 10 trekk. På det tidspunktet sto Eriksen
trolig best, men siden valgte han en merkelig strategi om å åpne flest mulig sentrumslinjer mot sin egen konge.
Tjomsland hjalp gjerne til med det, og avgjorde tross dronningbytte per mattangrep i Eriksens tidsnød.
På fjerdebord fikk Tempos toppskårer Geir Ivar Henriksen først opp en fordelaktig Benonistilling med gode
angrepssjanser som sort. Bjørn-Erik forsvarte imidlertid sin luftige konge oppfinnsomt, og fikk plutselig
motspill da Henriksen syndet grovt mot Benonibud nummer en ved å tillate avbytte av sortfeltsløperen. Sort
beholdt også senere visse angrepssjanser for bonden, men bukket i tidsnøden plutselig offiser. Dermed 2-0
og alle utsikter til lagpoeng for Nordstrand da første tidskontroll ble passert, men de resterende partiene
ble alle lange og dramatiske. Det svært jevne Tempolaget slo nok en gang tilbake nederst, hvor Thorgersen og
Breivik mellom første og andre tidskontroll utlignet matchen. Thorgersens hvitfordel ga først et løperpar, og
siden dominerte hans løper mot Gyldenås' passive springer. Bonde nummer en kom av seg selv like før tidskontrollen
og nummer to på et lite taktisk tricks etterpå. Med bønder på begge fløyer bød siden ikke tårnsluttspillet på
større spenning. På femtebordet ofret Gulbrandsen egentlig bonden for angrepssjanser i e-linjen, men en tålmodig
Breivik klarte å demonstrere at kongen hans sto "klossete, men trygt" på f8. Etter å ha fått evakuert den over
til dronningfløyen fikk sort omsider både aktivisert tårnet sitt og plukket opp en bonde til, og burde stå til
vinst uansett da Gulbrandsen aktivt oppsøkte en avdekker som kostet dronningen. Førstebordet var til sammenligning
kjedelige greier. Dronningene og en del andre brikker forsvant tidlig, hvoretter Hansen uten større effekt forsøkte
å bruke sin "gode" løper som fiskestang. Med sitt motspill i f-linjen kom Christenson muligvis nærmest fordel på
slutten, men selv om begge spillerne holdt seg våkne til nesten 70 trekk ble remisgrensene aldri riktig truet.
Dermed 2,5 - 2,5, og stor spenning knyttet til et sterkt skiftende fjerdebordsoppgjør som gikk spilletiden ut.
Rørvik fikk først opp en posisjonell terrengfordel som burde passe ham bra, men ble litt for ivrig da sjansen til
å vinne bonde bød seg i første tidsnød. Bonden var i og for seg ekte nok, men med på kjøpet fulgte at Rørviks egen
konge plutselig fikk litt vel mye luft bak hans fremskredne bønder på kongefløyen. Resten av partiet ble en krevende
kamp rundt disse svekkelsene, som fortsatte inn i partiets tredje tidsnød - da med dronning, tårn og tre mot dronning,
tårn og tre på kongefløyen. Sannsynligvis var det da fortsatt remis, men Rørviks krevende forsvarsoppgave viste seg
for krevende med få minutter igjen for partiet. Den tidligere ulykkesfuglen Thanke spilte sin vane tro uredd på vinst
til siste slutt, grep sjansen da den kom, og var plutselig lagets store helt. Disse to lagpoengene var nemlig akkurat
den marginen Nordstrand trengte for å skaffe seg et eget lite vakum midt på tabellen. Tempo har fortsatt ikke
marginene med seg, og lever fortsatt farlig som støttemedlem av bunnstriden.
AKADEMISK SK II - STRØMMEN SK 2½ - 3½
Halvard HAGESÆTHER (2185) Terje JOHANSEN (2206) 0 - 1
Georg SMIDT BØRRESEN (2178) Dag ULVIN (2194) 1/2
Trond THORSTENSEN (2159) Ivar CHAVANNES (2030) 1/2
Carl-Johan RIBBEGREN (2125) Frode LILLEVOLD (2043) 0 - 1
Steinar SIDSELRUD (2005) Gunnar EINVIK (1966) 1 - 0
Ivar AREKLETT (1945) Silje BJERKE (1981) 1/2
KOMMENTAR : Strømmen hadde ikke gitt opp. Da klokken slo tolv slag på den syvende dag, satt de der alle seks -
Chavannes fortsatt med brukket krageben, og derfor med enda mer sammenbitte tenner enn de andre. Tydeligvis innstilt
på å sikre førsteplassen hadde imidlertid Akademisk II også mobilisert alt tilgjengelig tungskyts. Med fire over 2100
lignet de en favoritt før start og et vinnerlag de første tre timene etterpå. Hjemmelagets seier på femtebord var
matchens lengste parti målt per noteringsskjema, men faktisk det korteste målt per klokke. Enten var Steinar Sidselrud
fast bestemt på å unngå et nytt tidsnødsdrama, eller så hadde han en viktig avtale på ettermiddagen : 44 trekk ble i
hvert fall levert som ekspresspost på til sammen 40 minutter. Sort fikk full utligning med et lett stilling fra
åpningen, og siden brukte Einvik mye tid uten å finne noen god plan. Følgen ble sort sentrumsfordel og voksende
initiativ, og da han trengte inn med dronningen falt hvits svekkede dronningfløy raskt fra hverandre. Etter å ha
vunnet bonde foretrakk Sidselrud korrekt nok å bytte dronning fremfor å plukke med seg en til; springersluttspillet
som fulgte var vunnet på grunn av en instruktiv tringauleringsmanøver. Einvik så ikke lykkelig ut da han etter 2½
time forlot arenaen, og det var da fortsatt vel begrunnet. Begge spillerne på andrebordet virket å være preget av
større respekt enn noen av dem hadde grunn til, selv om partiet i all pliktskyldighet ble holdt flytende til et flatt
batteri av et sluttspill. Børresen valgte et svært uambisiøs Kongeindier i forhånd med hvit, og Ulvin svarte med en
symmetrisk variant som alltid gir utligning og aldri noe mer. Nederst forsøke Areklett å by opp til en Karmøy-Tango
i forhånd, og fikk et litt friere midtspill som han stort sett brukte til å si(r)kle rundt diverse fikse offermuligheter
på e6. De virket deprimerende nok aldri, men med best tårn beholdt hvit initiativet inn i sluttspillet. Helt til slutt
var Silje med løper mot springer nærmest fordel, men innenfor remisgrensene var det nok fortsatt. Resterende partier
var mer uklare, men på 2-1 så det allikevel ut som Akademisk II burde vinne matchen greit. Hagesæther kom fint ut som
sort ved hjelp av en ekte Karmøy-tango, og selv om Terje Johansen er flink til å sitte på bakbena fastholdt sort
angrepssjanser og initiativ ut over i midtspillet. Ribbegren hadde riktig nok kommet dårligst ut med hvit, etter
å ha kokt illeluktende lapskaus av to hver for seg velsmakende oppstillinger. Han overtok ut over i midtspillet
imidlertid stadig mer av dronningfløyen, mens Lillevold forbrente store mengder tid uten å finne noen plan på
kongefløyen. Chavannes - Thorstensen ville trolig blitt svært underholdende selv om hvit ikke hadde gått på
smertestillende, og ble nå dampende både på brettet og klokken : Den første offiseren havnet i slag på f5 like
etter åpningen. Chavannes fikk ikke overtalt Thorstensen til å ta den, og forspiste seg i stedet selv på en kvalitet.
Etter å ha plukket opp offiser nummer to i slag på f5 spilte Thorstensen senere med løperpar for tårn og bonde, og
burde tross en litt utsatt konge stå teknisk til vinst. Ut av disse tre dårligere stillingene måtte Strømmen ha 2½
poeng for å vinne matchen - og det fikk de på mirakuløst vis i tidsnødene. En frustrert Hagesæther svekket sin egen
kongestilling med et voldelig g5-fremstøt, men gikk raskt opp i limingen da Johansen helt enkelt plukket med seg bonden
og selv angrep på kongefløyen. Det var en slagen rogalending som rundt tidskontrollen først bukket en bonde til og så
tyngre ting. Da hang imidlertid den sjakklige blodhunden Johansen tungt frem over brettet, og fikk med seg det meste.
Sceneskiftet på førstebord så allikevel ikke ut til å hjelpe Strømmen nok : På fjerde var nemlig Ribbegren for full
fart inn på dronningfløyen, mens Lillevold bare var på full fart mot nok en desperat tidsnød. Strømmens to hardt
tiltrengte surstofflasker ble levert på døren av akk så ustabile Ribbegren, som plutselig overså et fikst dronningoffer
med matt i bånn til følge. I og for seg var dette et svært rettferdig "takk for i fjor", da Lillevold ga opp i et klart
fordelaktig sluttspill mot Ribbegren - men Akademisk IIs lagleder syntes neppe at dette var tidspunktet å betale den
æresgjelden på. Han kunne med seier selv fortsatt sikret et lagpoeng, men dobbeltpresset fra lagstillingen og klokken
gjorde det ikke lettere å redde en stadig mer utsatt konge unna Chavannes' påtrengende dronning og tårn. Det som måtte
være igjen av vinstsjanser glapp definitivt i innspurten av tidsnøden. I trekk 41 kastet Chavannes seg like ivrig som
Lillevold på sjansen, selv om den her "bare" var en evig sjakk. Nok en misbrukt hjemmekamp for Akademisk II, som
dermed var utrygt tilbake i bunnstriden. Strømmen hostet høyt i dag også, men er tydeligvis ikke døde før de er begravede.
Og dermed så TABELLEN mer spennede ut enn noen gang før siste kamphelg :
1.AKADEMISK SK I 7 6 0 1 12 31,5
2.PORSGRUNN SK 7 6 0 1 12 28,5
3.ASKER SK 7 5 1 1 11 24,5
--------------------------------------------------
4.OSLO SS 7 4 2 1 10 24,5
--------------------------------------------------
5.NORDSTRAND SK 7 2 2 3 6 21
6.AKADEMISK SK II 7 1 2 4 4 18
7.SK TEMPO 7 2 0 5 4 17,5
8.FOLLO SF 7 1 2 4 4 15,5
--------------------------------------------------
9.STRØMMEN SK 7 2 0 5 4 13,5
10.SARPSBORG SK 7 1 1 5 3 15,5
Du er besøkende nummer ;w=4)
og dine kommentarer kan rettes til Hans Olav Lahlum.
Til Lahlums lagsjakkside
Laget av Eirik T. Gullaksen