HANS OLAV LAHLUM RAPPORTERER
FRA ØSTLANDSSERIENS 1.DIVISJON 2000-2001
6. runde
(Forsinkelsen av rapporten beklages - denne skyldes delvis andre viktige gjøremål for undertegnede,
men i hovedsak forsinket innsendelse av partier fra enkelte klubber.)
STRØMMEN SK - AKADEMISK SK I 0 - 6
Frode LILLEVOLD (2043) GM Rune DJURHUUS (2464) 0 - 1
Gunnar EINVIK (1966) IM Frode ELSNESS (2414) 0 - 1
Jørgen ANDERSEN (1925) Gustav GUDBRANDSEN (2210) 0 - 1
Aage MELLA (1918) Øystein HOLE (2187) 0 - 1
Bendik BJERKE (1761) Ellen HAGESÆTHER (2105) 0 - 1
Eddy NYGAARD (1705) Jan Gunnar FREDRIKSEN (1599) 0 - 1
KOMMENTAR : Forhåpentligvis blir dette den eneste totalbarberingen i årets 1.divisjon.
Nummer ti på tabellen hadde selvsagt ikke mye hjelp å vente seg fra en serieleder som trengte hvert
individuelle poeng, men i tillegg stilte Strømmen altså til start uten fire fra førstesekseren - hvori
inkludert alle de tre første. Akademisk I klaget selvsagt ikke for egen del, men undret litt på om
Strømmen hadde gitt opp eller låst inne alle spillerne på hemmelig sted for å forberede fempoengsmatchen
mot Akademisk II. Sannheten befant seg i følge ubekreftede rykter et komplisert sted midt i mellom :
Silje Bjerke jobbet, Terje Johansen spilte fotball, Dag Ulvin så på fotball, mens Ivar Chavannes hadde
vært så uheldig å brekke kragebenet under en squash-match (Ulvin skal ha vært motstanderen, men resultat
av matchen og nærmere omstendigheter er ikke kjent). Med forfall fra Grønn og diverse 2000-spillere hadde
Akademisk på sin side måtte gå så langt ned over reservelisten, at Strømmen faktisk var favoritt på sistebord -
som da også ble det eneste hvor de noen gang hadde vinstsjanser. Hjemmelagets lagleder og klubbonkel
Eddy Nygaard hadde som vanlig vært sterkt nølende til å ta ut seg selv på laget, men beholdt lenge en
terrengfordel fra åpningen. Akademisks sterkt underratede debutant Jan G Fredriksen forsvarte seg imidlertid
fornuftig nok, og satte etter å ha bolstret kongefløyen inn et motstøt på dronningfløyen. Han plukket kjølig
opp en bonde i a-linjenm og sto formodentlig klart best da Nygaard midtveis i taktiske tidsnødskomplikasjoner
overså en mellomsjakk som kostet offiser. Einvik gikk inn i en Siciliansk variant hvor hvit visstnok har rundt
15 % score, men klarte fortsatt å skape uventet store problemer for Elsness. Hadde Strømmenspilleren benyttet
riktig sjanse til å ta med sorts bonde på d6 før sluttspillet ville det trolig vært remis, men uten den sto
Elsness til vinst i bondesluttspillet da han vant på tid i trekk 40. Også på midtbordene hadde Strømmen sine
poengsjanser, men klasse 1-spillerne deres holdt ikke mer enn fire timer mot spillere rundt 2200. Gudbrandsen -
Andersen løp ved hjelp av en taktisk slagserie nærmest direkte fra åpningen til et sluttspill med tårn, løper
og symmetriske bønder, og dette så remisaktig ut langt inn i fjerde spilletime. Presset av klokken overså
Andersen imidlertid da at Gudbrandsen ved trikse tårnet sitt rundt til h8 helt enkelt kunne fange Lh7, noe
som kostet kvalitet og parti. Mella - Hole høres ikke veldig kommersielt ut, og ble da også innledet med tre
timer kald stillingskrig bak lukkede dører. I forkant av tidsnøden fikk imidlertid Hole etablert terrengfordel
i sentrum, og Mella fortsatte deretter sin overføring av alle tilgjengelige styrker til den åpne a-linjen uten
å ense sorts muligheter for et kongeangrep. Da han endelig ble gjort oppmerksom på angrepet så Mella seg tvunget
til å gi bonde for å bytte dronninger, og med de mest aktive offiserene hadde Hole senere ingen større problemer
med å realisere sluttspillvinsten. I de to siste partiene var det liten tvil om resultatet : Djurhuus terrengfordel
fra åpningen ble først til et initiativ i midtspillet, og innbrakte så en ekstra fribonde i a-linjen som raskt
avgjorde i sluttspillet. (Eks-)suksessinnbytter Bendik Bjerke stilte med 3 / 3 fra tidligere opplevelser i
1.divisjon med et visst forventningspress, men i følge ham selv var eneste forskjell på spillet nå og da at
denne motstanderen ikke bukket først. Stikk motsatt av normalt kom han dog greit fra åpningen, men fant ingen
aktiv plan etterpå. Ellen kjente tydeligvis stillingstypen bedre, og kortsluttet partiet i løpet av få trekk
når Bendik rotet seg inn i en binding det kostet offiser å komme ut av. Kort sagt : 6-0 var som alltid i overkant,
men lagoppstillingen tatt i betraktning kunne ikke Strømmen vente seg mye mer her. Hadde de virkelig gitt opp?
NORDSTRAND SK - PORSGRUNN SK 2 - 4
GM Jonathan TISDALL (2487) Kjetil A LIE (2333) 0 - 1
Stig TJOMSLAND (2271) Magne SAGAFOS (2204) 1 - 0
Bjørn-Erik GLENNE (2084) Hans Olav LAHLUM (2206) 1/2
Bror THANKE (2000) Geir Sune TALLAKSEN (2107) 0 - 1
Tor GULBRANDSEN (1972) Espen LIE (2099) 0 - 1
Lars JOHANSEN (1646) Joachim BERG-JENSEN (2123) 1/2
KOMMENTAR :Dette kjellerbesøket på Bøler regnet vi inn til videre for den klart vanskeligste av våre
gjenstående kamper, selv om det i tilfellet oss tydeligvis aldri er lett å vite slikt på forhånd. Nordstrand
har med laber aktivitet på de fleste spillerne sine heller ikke i år klart å kjempe i toppen, men har stor
kapasitet og er uberegnelige både hva angår spillere og spill. E-tjenesten vår hadde rett i at Christenson
var ute og Tisdall inne for dagen, men hadde derimot ikke fått med seg at Sørgjerd var ute med sykemelding
for hele sesongen. Et ønske om videre bedring nå og gjensyn til høsten er med dette overrakt Nordstrands
mangeårige lagleder på vegne av Porsgrunn SK og Østlandsseriens 1.divisjon. Selv uten to nøkkelspillere,
var imidlertid ikke Nordstrand uten poengsjanser i en "ekspresso hot" match som i sin helhet var ferdigspilt
før første tidskontroll. Fortest gikk det på tredjebord, som allikevel ble mer spennende enn undertegnede
satte pris på i et par timer. Bjørn-Erik var etter forrige runde svært innstilt på personlig å demonstrere
sin sanne styrke for seriesjakkreferenten, og startet med å finte ut en hel fryseboks med forberedelser ved
hjelp av en frekk gambit i trekk tre. Gambiten er trolig halvtvilsom, men mitt forsøk på å gjendrive den
viste seg dessverre helt sikkert å bestå i å gjøre alle feilene jeg tidligere har advart en av mine elever
mot i denne varianten. Med halvannet tempi mer og tryggest konge som sort etter ti trekk bestemte imidlertid
Bjørn-Erik seg for å roe ned det hele, og det fortsatte han med til et sluttspill som var litt bedre for hvit -
noe jeg selvsagt ikke ble sikker nok på før etter etteranalysen. Femtebordet hadde vi først håp om å kvittere
ut per knock out, da Gulbrandsens åpningsimprovisasjon viste seg bestå i å blande sammen ca tre franske
oppstillinger (hvorav ca to er regnet som tvilsomme) før trekk tolv. En elementær regnefeil fra Espen spolerte
dessverre dette komplottet, og selv om vi syntes han fastholdt initiativet kom dette partiet senere til å ligne
mer og mer på et fjellkart over Rondane. Andrebord var det heller ikke lett å få oversikt over, men der gikk
magefølelsen vår (- Magnes) mer og mer i retning Tjomsland etter hvert som klokkene begynte å løpe løpsk.
Geir Sune hadde (som vanlig) bedre kontroll på klokken, men kom (som ikke helt uvanlig) dårligst ut mot 1.e4.
Joachim ble tvunget inn i en kjedelig og svært symmetrisk Fransk avbyttevariant, men så omsider ut til å ha et
angrep på gang mot slutten av midtspillet. Mer overraskende beholdt Kjetil et solid grep på Tisdall, selv om han
(Kjetil, altså) mot alle velmente råd og trussler hadde fått for seg å diskutere posisjonssjakk med 1.c4. Kort
sagt fem tette partier med for full fart inn i fjerde spilletime - men der stoppet de alle sammen, det siste to
riktig nok ikke på vår anviste parkering. At Thankes tenkebehov fortsatt ikke var kurert hadde Geir Sune fått
bekreftet like før spillestart, da en av lagkameratene hans til våre protester mot å starte før 12.00 uten Thanke
rolig bemerket "Spiller da ingen rolle - det blir fem minutter på 20 trekk til slutt uansett.". Thankes klokke ble
ikke startet før han kom, men tre og en halv time senere satt han der ganske riktig med 20 trekk til fem minutter -
og med stadig vanskeligere for å finne planer til å opprettholde presset på noen av fløyene. Da klokken viste 16
trekk på to minutter satte "vår sørlandske lillebror" plutselig inn en kontring som skapte mottrussler, og en
syvenderadsinvasjon senere rakk Nordstrands uheldigste spiller akkurat stoppe klokken før han ble matt og / eller
tapte på tid. Etter denne starten gikk vi med "another double Lie" i løpet av fem minutter fra 0,5-0,5 til 3,5-0,5.
Også Gulbrandsen mistet alt som lignet kontroll i tidsnød, og hjalp like godt til med å stille opp alle brikkene da
han allikevel ble stilt overfor et inkassokrav på gjenværende offiserer. 5 / 6 på Espen og 4,5 / 6 på Geir Sune til
tross : Kjetil er med sine 4,5 / 6 på førstebord hovedårsaken til Porsgrunns suksess hittil, og hans utspilling av
Tisdall var selvsagt dagens høydepunkt. I et parti hvor taktikken alltid lå skjult under en rolig posisjonell
overflate ble Tisdalls stilling bare mer og mer beklemt, og tross intensive forsøk fant han aldri noen aktive
planer som virket. I stedet raste stillingen bare sammen da kritiske diagonaler og linjer plutselig ble åpnet
etter 25 trekk. Vi visste at Kjetil kunne slå GM-er, men ikke at han kunne gjøre det på denne måten - med en
stille maktdemonstrasjonen som kanskje virket sterkere enn noen av hans tidligere taktiske fyrverkerier. Før
jeg tar av helt på en lagkamerats vegne : Over til Joachims angrep nederst. Vi begynte for alvor å bli optimistiske
på vegne av dette da Johansens konge ble rapportert sett på g5, fortsatt med dronningene på brettet. Et par
misforståelser senere var imidlertid kongen tilbake på f3 og dronningene på brettkanten, med et svært remisaktig
dobbelt tårnsluttspill til følge. Joachim avslo lojalt remis først, men aksepterte det da begge lagpoengene var
klare (OG det begynte å gå rykter om at bondesluttspillet hans var tapt, noe det riktig nok ikke var.). Tross
Joachims overseelse var dette et flott gjestespill i 1.divisjon av Johansen, som til daglig er en lite brukt
reserve for Nordstrand II i 2.divisjon. På 4-1 oppsto tilløp til mølje rundt et svært kaotisk parti på andrebord,
hvor angrep og motangrep på kongefløyen stadig vekslet om hverandre. Med et og samme fikse "liksom-offer" stoppet
toppskårer Tjomsland tilsynelatende Magnes angrep samtidig som han blåste ild på sitt eget, men tross gallopperende
tidsnød klarte Magne å demonstrere nye forsvarsressurser. Tjomsland satt som en saltstøtte til han selv hadde under
et minutt igjen, men trengte ikke mange sekunder for å briljere da Magne i neste trekk overså et dronningoffer med
matt på g4 (!?) til følge. Vel hjemme klarte Magne å demonstrere fortsatt fordel før dronningofferet, men med fjorten
sekunder til femten trekk kan den praktiske betydningen selvsagt diskuteres. Praktisk betydning av disse to lagpoengene
kan derimot ikke diskuteres : Porsgrunn suser mot NM-finale og har øyne i nakken på Akademisk I, Nordstrand må etter
nok et hederlig nederlag begynne å gløtte seg over skulderen.
SARPSBORG SK - ASKER SK 1½ - 4½
Jon QVORTRUP (2224) IM Bjarke KRISTENSEN (2359) 0 - 1
Øivind JOHANSEN (2133) FM Nils R GROTNES (2238) 1 - 0
Joachim SOLBERG (2009) FM Jøran JANSSON (2124) 0 - 1
Arne-Roger JENSEN (1863) Carl Fredrik EKEBERG (2067) 1/2
Jan FORSBERG (1561) Åsmund HAMMERSTAD (1954) 0 - 1
Markus LØMO (1841) Kjetil STRAND (1938) 0 - 1
KOMMENTAR : Dette var faktisk er liten skjebnekamp for nedrykkstruende Sarpsborg, som med Oslokamper
mot Akademisk I og Porsgrunn i vente hadde desperat behov for lagpoeng mot det høflig sagt "uforutsigbare"
bortelaget Asker. Ved avdukning viste gjestene seg å være "sterkere enn håpet", men uten (bl.a.) Østenstad,
Elseth og Diesen tok de ikke knekken på all matlyst. Sarpsborg var imidlertid langt fra i toppform selv, og
måtte mens Asker skrev opp laget sitt stresse verre for å få inn veteranen Jan Forsberg som en uforberedt
sjettemann. Åndelig leder Ragnar Knudsen kom ikke unna yrkesmessige plikter, og Cato Saksgård våknet som følge
av en kommunikasjonssvikt med vekkerklokken sin ikke før rundt 11.30 (de som ikke umiddelbart innser krisen i
det siste, er herved opplyst om at Saksgård for tiden bor i Oslo). Øvrige hjemmespillere beholdt imidlertid
roen godt nok til ha sjanser til lagpoeng langt inn i tidsnøden. Toppskårer Arne-Roger Jensen traff med stor
presisjon og / eller reinspikka flaks det eneste Sveshnikov-kapittelet Ekeberg ennå ikke har studert i detalj,
og fikk som finnerlønn inn et tematisk løperoffer på b5. Med to bønder og dominerende springere på b5 og d5
burde hvit ha storslagen kompensasjon for offiseren her, men det var ikke klart nok til at Jensen avsto fra
å tilby remis etter åpningen - noe Ekeberg neppe fikk lov verken av laglederen eller seg selv til å avslå.
At ikke et halvpoeng på fjerdebord kunne være nyttig for Sarpsborg også, var imidlertid uklart nok på dette
tidspunktet. Lømo lignet med merbonde og klar fordel fra åpningen en vinner på sistebord, og nødinnbytter
Forsberg hadde selv med sort ingen større startproblemer. For Asker fikk riktig nok Kristensen og Jansson
sunne hvitfordeler, men Sarpsborg slo uventet hardt tilbake mellom dem. Øivind Johansen viste omsider sin
kapasitet da han først straffet Grotnes åpning stategisk med å overta alt som het aktivitet i stillingen,
og deretter taktisk snappet med seg en sentrumsbonde med d5. Vanligvis så solide Grotnes hadde en sjelden
black-out av et sortparti her, og tok konsekvensen av det etter i tillegg å ha bukket offiser. Tross dette
sjokket kom imidlertid Asker sterkere ut over i tredje spilletime. En Jansson i ferd med å finne tilbake
formen så et tak på dronningfløyen der Solberg bare løp etter en svært så høytflygende fugl på kongefløyen,
og fullførte sin egen invasjon over til kongefløyen før 25 trekk Hammerstad fikk påført Forsbergs kongestilling
en isolert dobbeltbonde, og selv om sarpingen senere fikk byttet vekk en av dobbeltbøndene levde kongen hans
usikkert. I god tid før tidskontrollen raste et stadig mer skjelvende korthus av en stilling sammen der, men
fortsatt var ikke Askers lagseier åpenbar. Bjarkes spill på dronningfløyen kom det ikke all verdens konkret
ut av, og Qvortrups gjenværende problemer begrenset seg da i hovedsak til et feilparkert tårn. Riktig nok
hadde Strand begynt å få motspill på sistebord, men Lømo beholdt en bonde over og egne angrepssjanser på
kongefløyen. Matchen ble avgjort med årets tragikomedie i dette partiet, i hva som ennå ikke var sanseutslettende
tidsnød. I sin søken etter motspill hadde Strand som sort fått dronningen inn på c2, hvoretter det uten videre
komplikasjoner fulgte Sd4 Le4?? f3?? Dxc3!. Lømo brøt deretter forståelig nok helt sammen i fortvilelse over
hva han ikke hadde gjort, og mistet først offiser og så (fortærende, tross alt) dronningen til de stadig tyngre
trusslene regissert av Strands aktive dronning. Ved fire timer var dermed situasjonen ganske velkjent for begge
lag : Asker dro småplystrende hjem siden de alt hadde vunnet, mens betuttede østfoldinger bare ventet for å se
om Qvortrup kunne få halvpoenget sitt denne gangen. Bortelagets etterlatte rekvisita på førstebord klarte imidlertid
instruktivt å a) etablere en gardert fribonde på sjetteraden og B) komme seg over i et tårnsluttspill hvor Qvortrups
passive tårn fortsatt utgjorde et problem. Tross likt materiell høres dette svært vanskelig ut å forsvare mot en
igjen oppegående IM, og da Qvortrup valgte å avslutte andre tidsnød med en selvmatt hadde Bjarke tydelig demonstrert
sin sluttspillteknikk. Mer enn et hederlig tap her skulle det ikke til før Sarpsborg var under streken igjen, og
med Akademisk I og Porsgrunn på venteliste vil det være en stor prestasjon hvis de orker reise seg en gang til.
Asker er stadig vekk nærmere fall enn 3 x 20, men er imponerende flinke til å samle lagpoeng.
OSLO SS - SK TEMPO 4 - 2
IM Leif E JOHANNESSEN (2382) Torbjørn RINGDAL HANSEN (2244) 1/2
Kristian D TRYGSTAD (2331) Geir Ivar HENRIKSEN (2032) 0 - 1
IM Svein JOHANNESSEN (2238) Jon Fredrik RØRVIK (2047) 1 - 0
FM Ole Christian MOEN (2221) Lars BREIVIK (2078) 1/2
Andreas G R MOEN (2068) Vidar TAKSRUD (1942) 1 - 0
Viggo GUDDAHL (2019) Kjeld CHRISTENSEN (1766) 1 - 0
KOMMENTAR :Nok en ikke alt for imponerende arbeidsseier for OSS, som imidlertid hadde god kontroll på
lagpoengene. I ettertid er det lett å si at Tempo kunne hatt sine sjanser her forsterket med f.eks. Eriksen og
Thorgersen, men at man ville beholde flest mulig av heltene fra Porsgrunnsmatchen er selvsagt svært forståelig.
Gausel ble ubeleilig opptatt med svensk seriesjakk denne helgen, og uten verken Heim eller Dannevig tilgjengelig
ble tiden da funnet moden til å trekke opp pappa Moen fra andrelaget. Hvorvidt familieselskapet inspirerte eller
skremte Moen junior skal være usagt, men han vant i hvert fall uvanlig raskt og stilrent på femtebord. Sort fikk
i mottatt Dronninggambit en sjelden anledning til å beholde to bønder fra åpningen, og fikk deretter en tredje
tilsendt med rekommandert post på overgangen til sluttspillet. Det bør tilføyes at dette partiet gir et riktig
bilde av sjakkspilleren Vidar Taksrud bare hvis man også tar med hans seier mot Porsgrunn-toppskårer Espen Lie
fra forrige runde - Gjennomsnittet av 1500 og 2300 blir vel noe slikt som 1900. Overraskende greit for OSS gikk
det også på tredjebord, hvor Rørvik like etter åpningen utviklet et overraskende anstrengt forhold til en vel
kjent Hollandsk stillingstype. Den aldrende lama trengte imidlertid ikke flere oppfordringer om å demonstrere
hvordan han ble sin generasjons store spiller i Norge, og imponerte 45 år etter særlig med et instruktivt f4-offer.
Etter 25 trekk satt hvit igjen med et hærverk av en bondestruktur og en forvokst bonde av en fianchettoløper, og
løp like godt i møte det avgjørende angrepet som uansett var underveis per godstog i g-linjen. Dagens største drama
gikk for seg mellom to av landets unge stjerner på førstebord, hvor underholdningen riktig nok langt overgikk kvaliteten.
Det hele startet med Leif Erlend rotet seg langt inn i en av Torbjørns merkelige engelske varianter, og i prinsippet
fant seg selv totalt handlingslammet etter femten trekk. Etter å ha fundert i 40 minutter på hva han skulle gjøre med
det konkluderte landets yngste IM først med å bukke dronningen, men deretter heltemodig nok til å spille videre med
bare et tårn for den. Torbjørn brukte først dronningen til å skaffe seg et farlig fribonde på dronningfløyen, men
insisterte deretter på å overse alt som kunne ligne en fornuftig plan. Johannessen viste i mellomtiden noen av sine
kvaliteter ved å trylle frem et truende angrep, og fikk i gjensidig tidsnød inn et kvalitetsoffer på g2 som sikret
evig sjakk. Ringdal Hansen nektet å innse det, og gikk derfor innom en tapsvariant noen trekk før hele komedien ble
avblåst per evig sjakk. At en "sensasjon" ikke ville være noen overraskelse på andrebord her, var alle som hadde lest
tidligere runderapporter klar over. Etter et sjanserikt bondeoffer i mditspillet, så imidlertid Trygstad ut til være
på vei mot å rehabilitere seg selv ved hjelp av et tilsynelatende overveldende angrep. Med diverse offermuligheter
hengende som mørke skyer over kongestillingen var Henriksen etter eget utsagn nær ved å gi opp, men senere analyser
påviste utrolig nok ingen direkte vinst - noe som burde være en medisinsk sensasjon. Lykkelig uvitende om dette ble
Trygstad overmodig på angrepets vegne, og da snudde Henriksen frekt partiet ved plutselig å angripe to av Tygstads
offiserer med kongen (!?). Trygstad ble tvunget til å gi løper, og klarte uten lette offiserer ikke å få til noe riktig
farlig mot sorts luftige konge senere. Serien er i ferd med å utarte til en personlig tragedie for IM-kandidat Trygstad,
mens mesterspiller Henriksen med 4,5 / 6 har en prestasjon god nok for OL-laget. Laget han spiller på sliter imidlertid
fortsatt, og kom tross sjefens siste suksess aldri nær lagpoeng her. Kjeld Christensen forsøkte seg med et sjefsfikst
skinnoffer i sentrum like etter åpningen, men Guddahl satt klar med et minst like fikst svar som ga avvikling til et
fordelaktig sluttspill. Muligvis kunne dette vært holdt ved riktig spill, men Guddahl demonstrerte igjen fin
mesterteknikk på veien fra et stadig mer fordelaktig tårnsluttspill til et vunnet bondesluttspill. Dagens maraton
kom på fjerdebord, hvor Breivik forsøkte seg med et interessant kvalitetsoffer i midtspillet. Utfallet ble til slutt
to bønder for kvaliteten i sluttspillet, som Moen svært tålmodig fortsatte med å bearbeide langt inn i sjette spilletime.
Med tårn og tre mot løper og fem kjentes det noen trekk som han hadde reelle vinstsjanser, men Breivik var i stand til å
fremtvinge bondeavbytter nok til å unngå reell tapsfare. Etter vel 80 trekk var konklusjonen tårn mot løper med kongen
i riktig hjørne, noe Moen pliktskyldigst spilte videre på noen trekk til. Det illustrerte vel at OSS alt i alt burde
vunnet litt mer, men hadde kontroll.
FOLLO SF - AKADEMISK SK II 3 - 3
IM Leif ØGAARD (2313) Halvard HAGESÆTHER (2185) 1 - 0
Per OFSTAD (2205) Georg S BØRRESEN (2178) 0 - 1
Hallvard V ÅDNØY (2114) Trond THORSTENSEN (2159) 1/2
Aleks SEMAKOFF (2115) Carl-Johan RIBBEGREN (2125) 0 - 1
Carl Peter KIRKEBØ (1972) Steinar SIDSELRUD (2005) 1 - 0
Kjell NÆSSVOLD (1856) Ivar AREKLETT (1945) 1/2
KOMMENTAR : Laget som vant her ville i praksis nesten ha sikret plassen, så at ingen gjorde det var
fint både i forhold til serien og andre nedrykkskandidater. I følge lagoppstillingene var matchen ganske åpen,
og dessuten sterk : Akademisk II stilte for første gang med så godt som alle sine beste spillere samtidig, og
selv om lagleder Solem hadde sykemeldt seg selv var dagens Follolag med Øgaard og Semakoff inkludert et av sesongens
beste. Jevnt og spennende ble det da også hele veien. Grovt sagt hadde Follo et lite overtak først, men måtte siden
kjempe i seks timer for å redde et lagpoeng. Minst spennende og mest jevnt ble det på tredjebord : Thorstensen har
ikke noen hard serv med hvit, og tidligere episoder av Østlandsserien hadde fått Ådnøy til å ville begynne et nytt
liv uten tidsnøder og angrepskaos. Kort sagt utlignet sort greit, og deretter ruslet man hånd i hånd av gårde til et
tårnsluttspill hvor Ådnøy ikke ville teste det som måtte finnes av vinstsjanser. I møte med nok en hjemmestrikket
Karmøyåpning fulgte Øgaard lenge den smale vei som sort, men omstilte seg raskt til å regne varianter da Hagesæther
i stedet for bare å stå litt dårligere hoppet på et spinkelt underbygget kongeangrep. Tross et lukket sentrum viste
hvits konge seg der mer utsatt enn sorts på kongefløyen, og med et fikst springeroffer som rambukk avgjorde Øgaard
kongekappløpet like før 40 trekk. På sistebord tilhørte det overambisiøse angrepet derimot Follo : Næssvolds bondestorm
på kongefløyen ga først sorts offiserer mye fritt rom, og deretter ble bøndene så svake at hvit måtte gå inn i sluttspill
med en mindre. Der forsvarte han seg imidlertid like seigt som vanlig, mens Areklett tross to sammenhengende fribønder
ikke fant noen god vinstplan. En serie kompliserte bondeavbytter senere ble det rett og slett for lite materiell igjen,
og helt til slutt måtte Areklett med tårn, løper og bonde mot tårn og løper kaste seg inn i en evig sjakk for ikke å
ende i et mattnett. Utenom dette partiet var det i tredje spilletime vanskelig å se hvor Akademisk skulle kunne vinne :
Sidselrud hadde riktig nok bonde over, men den hadde Kirkebø gitt svært så frivillig for å få aktive offiserer og
varige angrepssjanser. Ofstad holdt sentrumsfordel og et lite hvitovertak mot Børresen, mens Semakoff så ut som en
klar posisjonell fordel mot Ribbegren. Rusten krevde imidlertid sitt i dag også : Semakoff forsøkte seg med et
springeroffer som ikke var kvalitetskontrollert i Norge, og Ribbegren kunne etter å ha lagt inn noen mellomtrekk
rolig innkassere materiell og parti. Hos Ofstad ble tidsnøden skjebnesvanger : Først fikk Børresen skape mattrussler
ved å plante en springer på d4 og et tårn på a1, og da Ofstad hadde krabbet over i et dobbelt tårnsluttspill som
burde være remis bukket han like før tidskontrollen to bønder. Dermed sto det plutselig 3-2 til Akademisk II etter
første tidskontroll, og Follos håp om et lagpoeng hang på Kirkebøs seier i et komplisert parti med trippel dose
tidsnød. Kirkebø lignet en vinner da han spilte med likt materiell og vedvarende angrep, med en fremskutt bonde
hamret helt inn i Sidselruds kongestilling. Etter at han avbrøt en fiks og avgjørende dronningmanøver midtveis
kunne imidlertid Sidselrud fremtvinge avbytte også av denne bonden, og med bare to bønder på hver siden burde det
senere være remis. Hvits konge var allikevel fortsatt utsatt, og presset også av klokken snublet Sidselrud inn i en
binding som kostet kvalitet. I lynsjakkavslutningen fullførte siden Kirkebø med tårn og to mot springer og to trygt
til vinst etter 75 trekk, og sikret dermed et lagpoeng som et Follolag i motgang hadde kort nok hukommelse til å feire
som en seier. Ellers suksessrike Sidselruds smil ble noe stivere etter dette, men med mange individuelle poeng og to
overkommelige motstandere igjen var nok et lagpoeng nok et langt skritt mot fornyet kontrakt for nederlagsdømte
Akademisk II.
Og dermed så TABELLEN i all hemmelighet slik ut noen timer :
1.AKADEMISK SK I 6 5 0 1 10 26
2.PORSGRUNN SK 6 5 0 1 10 23
3.ASKER SK 6 5 0 1 10 21,5
-------------------------------------------------
4.OSLO SS 6 4 1 1 9 21,5
-------------------------------------------------
5.NORDSTRAND SK 6 1 2 3 4 17,5
6.AKADEMISK SK II 6 1 2 3 4 15,5
7.SK TEMPO 6 2 0 4 4 15
7.FOLLO SF 6 1 2 3 4 15
-------------------------------------------------
9.SARPSBORG SK 6 1 1 4 3 15
10.STRØMMEN SK 6 1 0 5 2 10
Du er besøkende nummer ;w=4)
og dine kommentarer kan rettes til Hans Olav Lahlum.
Til Lahlums lagsjakkside
Laget av Eirik T. Gullaksen