HANS OLAV LAHLUM RAPPORTERER
FRA ØSTLANDSSERIENS 1.DIVISJON 2000-2001

5. runde

PORSGRUNN SK - SK TEMPO    2½ - 3½ 
Kjetil A LIE (2333)           Torbjørn R HANSEN (2244)        1 - 0
Magne SAGAFOS (2204)          Geir Ivar HENRIKSEN (2032)      0 - 1
Hans Olav LAHLUM (2206)       Lars BREIVIK (2078)              1/2
Geir Sune TALLAKSEN (2107)    Trond M THORGERSEN (2024)       1 - 0
Espen LIE (2099)              Vidar TAKSRUD (1942)            0 - 1
Joachim BERG-JENSEN (2123)    Kjeld CHRISTENSEN (1766)        0 - 1
KOMMENTAR : (Eeeh... Dere skjønner det at..... Jeg tror kanskje ikke denne matchen bør omtales nærmere akkurat her og nå, det kan så lett bli misforstått..... Ja vel, nei - dere tror helt sikkert ikke at det ikke blir misforstått hvis jeg bare "glemmer" den, og at noen kanskje da vil vil kunne antyde at de mener å kunne oppfatte det som noe i retning av usportslig unnaluring fra en dårlig taper? Da får vi vel kanskje bite i den sure sitronen med et tappert forsøk - SUKK....)

Dette var utvilsomt sesongens oddsbombe i 1.divisjon : Etter resultatene så langt hadde ingen (og slett ikke alltid beskjedne og sympatiske Tempo) trodd at et toppet Porsgrunn skulle gå ned mot Tempo uten tre fra førstesekseren. Alle våre medfølende tanker må i denne vanskelige stund selvsagt gå til de etterlatte i nedrykksstriden - men Tempo fortjente faktisk å vinne i dag! For andre gang på to forsøk kom vi galt av gårde mot et antatt svakere lag, og denne gangen fikk vi aldri nok hjelp til å rette det opp. Sortpartiene så sorgløse ut, med fordel til undertegnede og ingen større problemer hos Lie 1 og 2. Både Magne og Joachim leverte imidlertid årets forhåpentligvis minst vellykkede åpningsimproviseringer med hvit, og opplagte motstandere inviterte dem uforskammet nok aldri inn på banen igjen. I ettertidens klare lys burde undertegnede selvsagt da ikke akseptert remis etter tre timers spill, selv om det hadde begynt å lysne litt på de tre øvrige bordene. Breivik hadde med en serie nøyaktige trekk imidlertid klart å utligne til en symmetrisk stilling, hvor jeg fortsatt ikke klarer å finne noe vinstforsøk som ikke er minst like mye et tapsforsøk. Joachim leverte en heltemodig innsats da han etter et motorhavari kjempet seg frem til spillelokalet per sykkel over til dels sterkt islagte områder, men virket få en etterreaksjon da han omsider var trygt på plass ved brettet. Tempos åpenbart underratede innbytter Christensen avventet rolig en g-bonde a la kamikaze, og slo deretter så hardt tilbake i f-linjen at Joachim så et knusende motangrep i hvitøyet før 15 trekk. Vår mann på sistebord holdt partiet gående med å gi noen bønder, men selv om Christensen så nervøs ut beholdt han kontrollen helt til Joachim i rasende tidsnød gikk matt. Magne blandet til tross for optimistiske forberedelser på nettopp Sveshnikov-Siciliansk sammen (minst) to oppstillinger der, og endte opp med et svært så sprikende reiseverk av bønder og den mest utsatte kongen. En fortsatt storspillende Geir Ivar Henriksen plukket rolig med seg en kvalitet da Magne forsøkte å grise til brettet, og en hel offiser da hvits stilling i tidsnøden raste helt fra hverandre. På 0,5 - 2,5 hadde vi allikevel seriøse planer om å beholde minst et lagpoeng, og det var til slutt ikke langt unna at det lykkes. Ringdal Hansen testet nok en gang sin frekke nye taktikk om å skape flest mulig taktiske komplikasjoner mot Kjetil. Den gamle taktikken om å gi tre tempi for å få byttet dronning fungerte bedre en periode, selv om dagens offisersoffer lenge så lovende ut. Den allment utbredte oppfatningen om at Kjetil var ille ute tidlig midtspillet ble ikke bekreftet med noen direkte vinstvariant i etteranalysen, selv om kongen hans i et åpent sentrum med tre tunge rettet mot seg alltid så utsatt ut. Nok en gang regnet imidlertid Kjetil bedre enn Torbjørn : De tre bøndene hvit en gang hadde for offiseren forsvant gradvis ut over i dagens eneste gjensidige tidsnød, og siden Kjetil etter 40 trekk hadde fått tak i alle tre og evakuert kongen så Torbjørn liten grunn til å stille klokken tilbake. Også Geir Sune gikk "fra tja til ja" : Det vi trodde var en fordel etter åpningen var muligvis ikke så klart på grunn av noe taktisk krims-krams, men vel tilbake i smulere farvann viste Geir Sune seg igjen som den beste tekniske padleren. Thorgersens fribonde ble mer svak enn sterk, og falt helt enkelt i forkant av tidskontrollen. Geir Sune plukket som nøyaktigheten selv med seg en bonde til akkurat på tidskontrollen, og deretter var ikke tårnsluttspillet etter tidskontrollen alt for engasjerende. Desto flere øyne stirret de neste to timene stivt på femtebordet, hvor vi tross en trå stilling i det lengste klynget oss til at toppskårer Espen enda en gang ville rydde opp i vårt rot. Åpningen og begynnelsen av midtspillet så greit nok ut, men et galt planvalg etterpå ga en tålmodig Taksrud et varig lite initiativ. Like før tidskontrollen så Espen seg tvunget til å gi bonde, men med fire mot fem i tårnsluttspillet så det fortsatt ut som gode remissjanser. Selv om Taksrud ofte kan være farlig for seg selv i sluttspill uten grunn til å spille på vinst, kan han være livsfarlig også for sterkere motstandere i de hvor han har noen grunn til å spille på vinst. Espens forsøk på en fiks avvikling ble straks avslørt som en bondebukk, og selv om han senere holdt ut til over 75 trekk satte Taksrud siden aldri vinsten i fare. Om dette resultatet var et vendepunkt for Tempo, gjenstår å se - vi skal sørge for at det ikke blir det for Porsgrunn!


AKADEMISK SK I - FOLLO SF    3½ - 2½ 
GM Rune DJURHUUS (2464)       Trond SOLEM (2118)               0 - 1
IM Frode ELSNESS (2414)       Hallvard VOLL ÅDNØY (2114)       1 - 0
Gustav GUDBRANDSEN (2210)     Johannes KLEPPE (2043)           1 - 0
Øystein HOLE (2187)           Carl Peter KIRKEBØ (1972)         1/2
Ellen HAGESÆTHER (2105)       Kjell NÆSSVOLD (1856)            0 - 1
Torgeir LILLESKOG (2011)      Henning ØGAARD (1821)            1 - 0
KOMMENTAR : Også Akademisk fikk svette mye mer enn ventet mot en nederlagstippet motstander svekket av flere forfall, men denne gangen var det deres tur til å slippe med skrekken. Follo forekommer veldig ujevne på lagoppstilling, men enda mer på spill. At Akademisk skulle ta ledelsen på sistebord var imidlertid ikke uventet : Lilleskog fikk en klar angrepsfordel fra åpningen, og braste gjennom med et springeroffer på f6 som rambukk da Øgaard junior omsider så ut til å ha fått litt motspill. Mer overraskende var det da at Follo utjevnet på sitt ratingmessig svakeste bord, nemlig det første! En uaffisert Solem beholdt helt enkelt fordel med hvit fra åpningen, og slo respektløst til med et sterkt kvalitetsoffer da Djurhuus fatalt undervurderte hvits angrepsmuligheter i midtspillet. Sorts spill kunne utvilsomt forbedres senere, men med utsatt konge og passiviserte offiserer var det ikke lett å finne motspill mot hvits kraftfulle sentrumsspringere. Rundt 40 trekk måtte Djurhuus gi avgjørende materiell, og så ingen grunn til å forlenge fakirrollen. Formsterke Solem vant faktisk på lignende måte i det eneste tidligere oppgjøret mellom disse to, også da i Østlandsserien, og aspirerer tydeligvis til status som nok et personlig Djurhuus-kompleks. På fjerdebord fikk Hole et sunt posisjonelt press mot sorts bønder fra åpningen, men riktig hjertelig ble aldri fordelen mot Kirkebøs løperpar. Hole spilte med bonde over noen trekk på overgangen til sluttspillet, men da han en litt vel fiks avvikling senere måtte gi den tilbake sto det bare et dødt tårnsluttspill igjen. På femtebord kom Akademisks "førstedame" best fra åpningen, men fikk aldri noe godt grep om midtspillet. Ettersom en godt kjempende Næssvold gradvis overtok fordelen der, ble det klart at andre- og tredjebord ville bli denne matchens Florida. Begge steder klarte Follo seg overraskende bra langt ut i midtspillet, men tidsnødsnemesisen banket som vanlig inn døren i fjerde spilletime. Ådnøy fikk etter slurvete spill av Elsness "nesten fordel" med sort tidlig i midtspillet, men etter å ha rotet vekk bonde sto han i beste fall "vanskelig" da en offisersbukk i tidsnøden avgjorde. Utvilsomt er det frustrende for Ådnøy å få så lite poeng ut av sine mange spirituelle ideer denne serien, men til tross for at mange av oss ikke liker det er nå en gang klokka en viktig brikke. I Gustavs rotehjørne gikk det overraskende pent og pyntelig for seg lenge, men selv om Kleppe ikke fikk noen fordel ut av åpningen holdt han lenge balansen i midtspillet. Sluttspillet med tårn og løper mot tårn og springer så i hvert fall ikke bedre ut for sort, men tro både mot sin natur og sitt lag gikk Gudbrandsen allikevel for et interessant vinstforsøk like før tidskontrollen. Det ble avgjørende for matchutfallet : Presset av klokken misset Kleppe først en påstått fordel, og så et taktisk trick som tvang ham til å gi springeren. Slike muligheter misser definitivt ikke Gudbrandsen, som med 4,5 / 5 er toppskårer både for Akademisk og 1.divisjon så langt. Dermed var omsider lagseieren til Akademisk klar etter vel fire timer. Næssvold var allikevel innstilt på å bruke seks timer til å gjøre den minst mulig, og ble belønnet for sin stahet da han etter 90 trekk endelig avgjorde et vanskelig sluttspill med springer og fire mot løper og tre. Follospillerens sluttspillføring fikk anerkjennelse selv fra GM-hold, men tidligere i midt- og sluttspillet overså den aktuelle Hagesætheren trolig flere sjanser til å holde balansen. Tross sin gode innsats i dag befant Follo seg om kvelden plutselig under nedrykksstreken, men Akademisk tross en dårlig match hadde overtatt tabelltoppen.


ASKER SK - STRØMMEN SK    3½ - 2½ 
IM Bjarke KRISTENSEN (2359)   Terje JOHANSEN (2206)            0 - 1
FM Nils Ragnar GROTNES (2238) Ivar CHAVANNES (2030)            1 - 0
FM Jøran JANSSON (2124)       Frode LILLEVOLD (2043)            1/2
Carl Fredrik EKEBERG (2067)   Gunnar EINVIK (1966)             1 - 0
Åsmund HAMMERSTAD (1954)      Silje BJERKE (1981)              1 - 0
Kjetil STRAND (1938)          Bendik BJERKE (1761)             0 - 1
KOMMENTAR : Dette prestisjefylt lokalderbyet i Akerhus, gjaldt mer enn æren i år : Asker burde ha begge lagpoengene for ikke å bli hengende etter de tre andre topplagene, Strømmen måtte etter tapet mot Sarpsborg ha minst et for ikke å bli hengende etter de andre bunnlagene. Med all sympati for alle "underhunder", må det etter all dramatikken oppsummeres at favorittseieren var fortjent. Starten tydet snarere på nye jackpotsiffre : Asker kom best fra nesten alle åpningene, og kamprapporten viste 2-0 før tre timers spill. Dagens morgentrafikkoffer ble Chavannes, som etter åpningsspillet å dømme fortsatt hadde svært dårlig samvittighet for at han slo Grotnes i fjorårets svært viktige avslutningsrunde. Grotnes takket gjerne ja til hovedrollen som hevngjerrig dampveivals, og gikk fra klar åpningfordel til småpen dronningfangst før 20 trekk. (Hvordan Ivar Chavannes av alle mennesker kunne tro at Nils Ragnar Grotnes av alle mennesker slapp inn dronningen på a2 bare for å la den ta en bonde, overgår i parantes bemerket min forstand. Dette parantestricket fungerer ikke særlig bra, kanskje jeg bør kutte det.) Vellykket Asker-Nimzo nummer to kom med sort på femtebord, hvor Åsmund Hammerstad meget effektivt trakk ut kontakten på hvits stilling etter at Silje Bjerke med et og samme mislykkede sentrumsbrudd bukket både en sentrumbonde og stillingen. (Hvordan Silje Bjerke av alle mennesker kunne tro at Åsmund Hammerstad av alle mennesker tillot det sentrumsbruddet bare for å være snill, overgår i parantes bemerket totalt min forstand. Hvis dette parantestricket noen gang har virket, er det åpenbart oppbrukt nå.). De gjenlevende Strømmenspillerne klarte med litt oppvarmingshjelp fra vertene imidlertid å få matchen til å boble igjen. Lillevold-Jansson gikk fra å være generelt nitrist til å bli nitrist bare for Lillevold - men etter i to år å ha vært mannen som vinner alt i seriesjakken, er Jøran nå plutselig blitt mannen som ikke vinner noe. Hvis "plan a-bønder" skulle kunne avgjøre her, måtte den i hvert fall gjennomføres med større nøyaktighet. Lillevold klarte å få byttet av diverse brikker mens han ventet på a-bøndene, så da de også forsvant var det rett og slett ca ingen ting igjen. Jansson dro opp tempoet så mye at Lillevolds andre tidsnød falt sammen med de andre bordenes første, men selv om partiet siden fortsatte til nesten 70 trekk var det da liten tvil om resultatet. På førstebord så Terje Johansen ut til å få en liten fordel i åpningen, men mistet den i så fall et eller annet sted i midtspillet. Med tårn og løper mot tårn og springer sto Kristensen ikke dårligst i sluttspillet, men akkurat det var kanskje problemet - i et leit tilbakefall til tidligere overambisjoner avslo han remis for å overspille stillingen. Johansens gode start på sjakkåret 2001 fortsatte da han løp i mål først på et fribondekappløp som Kristensen aldri skulle stilt til start i - og da hadde mer ved fra sistebord virkelig fått matchen til å koke opp! Den fortsatt avslappede superreserven Bendik Bjerke stilte denne gangen opp med en åpning rappet fra lillesøsteren, men hadde tydeligvis ikke tatt med bruksanvisningen hennes for sidevariantene - konklusjonen ble etter hvert å rokere langt inn på en kjempesvekkelse av en dronningfløy. Kjetil Strand fikk kort sagt som startkapital en større ladning enn han vanligvis behøver av både initiativ og angrepssjanser, men brukte mye tid uten å finne noen god plan for videre utbygging. Storebror Bjerke demonstrerte nok en gang hvilken spiller han kunne blitt med å spille seg stort opp i midtspillet, og tok rolig med en bonde da en stadig mer frustrert Strand kom i det humøret. Med en sunn merbonde i sluttspillet, hadde Bendik trolig gode vinstsjanser før Strand først bukket og så tapte på tid. At Jansson på stillingen 2-2 fortsatt forsøkte å holde et brett nesten uten brikker flytende, skyldtes trolig mest at et nytt tilbakeslag på fjerdebord for alvor fikk vannet til å fosskoke rundt et stadig mer sjokkert Askerlag. Nok et ex-kjempetalent fra Strømmen, dette bedre kjent som Gunnar Einvik, giret plutselig opp i gjensidig tidsnød - og da gikk Askers nye kjempetalent Carl Fredrik Ekeberg på ti trekk fra nok en liten posisjonell fordel til to bønder for lite i nesten-sluttspill! 40 oppskrevede trekk burde selvsagt fått Einvik til å stoppe for en matpause, men han suste til lagkameratenes store fortvilelse videre uten å ense verken enveiskjøring-skilte eller varsel-trekanter. Trekk 41 var uheldig, 42 alvorlig - og 43 en mattbukk som gjorde at det ikke ble mange flere. Dermed satt Strømmen tross en god match igjen med nok et tungt tilbakeslag og litt flere individuelle poeng, mens også Asker rømte ut av trykkokeren uten større brannskader.


SARPSBORG SK - OSLO SS    2 - 4 
Jon QVORTRUP (2224)         IM Leif E JOHANNESSEN (2382)   0 - 1
Øivind JOHANSEN (2133)      FM Sverre HEIM (2315)          0 - 1
Joachim SOLBERG (2009)      Kristian D TRYGSTAD (2331)      1/2
Ragnar KNUDSEN (1776)       Andreas G R MOEN (2068)         1/2
Arne-Roger JENSEN (1863)    Sverre JOHNSEN (2147)          1 - 0
Jonas INGVALDSEN (1691)     Viggo GUDDAL (2019)            0 - 1
KOMMENTAR : Selv om de til slutt vant mest, fikk også Østlandsseriens fjerde topplag hard kamp i dag. Sarpsborg var tydelig oppkvikket av den viktige seieren i fjerde runde, og kjempet for lagpoeng langt inn i fjerde spilletime. At OSS skulle få et tidlig overtak på de to første bordene var ingen større overraskelse - mer oppsikt vakte det da at Sarpsborg fikk et tydeligere overtak på de to siste. Sverre Johnsen langet ut med et av sine vel ambisiøse åpningsoverfall, og alltid lumske Arne-Roger Jensen trivdes som en oter i et lakseoppdrett med rollen som kontringsspiller mot alle svekkelsene det skapte. Etter å ha gitt bonde fikk hvit aldri i gang noe riktig angrep på kongefløyen, mens sort ble stadig mer nærgående på dronningfløyen. Hvits siste krampetrekning var et springeroffer på g6, men det viste seg å være en kamuflasjefarget boomerang : Jensen satt klar med en gjendrivelse som var forsert, konkret og svært ubehagelig for hvits egen konge. Vanligvis solide Guddal rotet også i åpningen, og mistet helt enkelt d6-bonden i Siciliansk uten overbevisende kompensasjonen mot Sarpsborgs unge debutant Jonas Ingvaldsen. Kompensasjonen dukket imidlertid opp etter at hvit la ut på en tidkrevende springermanøver av type "blindvei", og før 25 trekk gjenvant Guddal bonden med fortsatt press. Etter å ha plukket med seg en bonde til avviklet Guddal siden til et klart fordelaktig tårnsluttspill, hvor Ingvaldsen selv om han kjempet videre til over andre tidskontroll aldri klarte å skape spenning om resultatet. Også på andrebord kom Sarpsborg like etter åpningen til å lide under planabstinens. Engelsken gikk over i et Siciliansklignende landskap Heim tydeligvis var lommekjent i, og han vant uten mange sorger etter å ha fått invadere hvits sprikende stilling via d-linjen. På førstebord vant Johannessen bonde på en velkjent taktisk felle like etter åpningen, men fikk med ulikefargede løpere fortsatt slite for å vinne mot Qvortrups seige forsvar. Resten av laget luktet muligvis med en viss rett remissjanser da Qvortrup både fikk byttet av masse brikker og gjenvant bonden, men tross redusert materiell viste de ulikefargede løperne seg snart nyttige for hvits kongeangrep. Qvortrup så seg tvunget til å gi dronningen for tårn og løper, men festningen hans viste seg raskt å ha dårlige vollgraver. Visstnok inspirert av å ha tilbrakt to timer med å se på bowling etter at toget kom og før matchen startet, avgjorde Johannessen omsider partiet med å skli h-bonden fremover like over første tidskontroll. Da var omsider også lagpoengene klare, men ikke uten at Trygstad fikk med seg en ny jungelsafari per tigerhale. Hans versjon av lukket Siciliansk fungerte riktig nok vesentlig bedre enn laglederens, men en fortsatt opplagt Joachim Solberg overtok angrepet da det hvite stoppet opp. Trygstads egen konge skapte siden stadig flere bekymrede Oslominer ut over i fjerde spilletime, og den så fortsatt veldig utsatt ut da Solberg like før tidskontrollen aksepterte en trekkgjentakelse a la evig sjakk. Sarpsborgs jerntrio Solberg-Jensen-Knudsen er etter dette fortsatt ubeseiret, men for den rått underratede lagleder Knudsen satt det langt inne i dag. Tross et planlagt piano av en åpning havnet han i tidsnød før 15 trekk, og Moens løperpar så siden ut til å gi ham klar fordel i det påfølgende midtspillet. Knudsen forsvarte seg imidlertid gjerrig, og da også Moen ble presset av klokken fant han aldri noe avgjørende gjennombrudd. OSS håpet fortsatt at Moen skulle vinne dette sluttspillet da de etterlot ham alene igjen, men løperpar og tre mot springerpar og tre viste seg å være litt for lite for en Oslogutt ombringet av østfoldinger. OSS er tilbake på Signaturtoget, selvfølgelig nok noen minutter etter ruten. Sarpsborg sliter hardt med å få sin seksmannsdresin gjennom oppoverbakkene i år også, og vurderer visstnok å foreslå at bare de fire siste bordene skal telle i poengsammendraget fra neste år.


AKADEMISK SK II - NORDSTRAND SK     3 - 3 
Halvard HAGESÆTHER (2185)   Flemming CHRISTENSON (2204)    0 - 1
Georg SMIDT BØRRESEN (2178) Stig TJOMSLAND (2271)          0 - 1
Trond THORSTENSEN (2159)    Bjørn-Erik GLENNE (2084)       1 - 0
Steinar SIDSELRUD (2005)    Bror THANKE (2000)             1 - 0
Kim Christian ASTRUP (1966) Tor GULBRANDSEN (1972)         0 - 1
Ivar AREKLETT (1945)        Roar FLATEN (1960)             1 - 0
KOMMENTAR : Begge parter er fighterlag med relativt lav remisprosent, så at de feide unna et kort og intenst intert oppgjør uten noen var ingen sensasjon. Uavgjort ga begge lag et pusterom i forhold til den mest prekære bunnstriden, men førte samtidig til at ingen av dem kan føle seg trygge. For et Akademisk II som fortsatt manglet Ribbegren, kom nok helgens tredje lagpoeng som en stor lettelse. Nordstrand var ikke like klare favoritter uten Tisdall, men hadde til slutt minst grunn til å være fornøyd med et lagpoeng også ut fra spillet. Hjemmelaget fikk uventet fort uventet store på de første bordene. Hagesæther bød opp til en Tango a la Karmøy, og lot til å være fornøyd med å få løperparet etter åpningen. Da hadde han imidlertid undervurdert betydningen av den halvåpne g-linjen, som Christenson fosset inn gjennom før Hagesæther rakk å evakuere kongen. I trekk 19 smalt det på g7, hvor Christenson like godt lot tårnet stå i slag til Hagesæther fire trekk senere like godt stilte opp alle brikkene. Børresen ble muligvis psyket ut av at Tjomsland spilte en neandertalersk variant av Skandinavisk, hvor dronningen da ble jaget fra d5 provoserende nok søkte tilflukt på e4. Få trekk senere sto det et helt regiment av offiserer og stirret utfordrende på hverandre i og rundt et Balkan-lignende sentrum. Et eller annet viktig misset imidlertid Børresen underveis, for da regimentet oppløste seg noen trekk senere hadde han bare kvalitet under i et håpløst sluttspill. Hjemmelaget slo først tilbake på sistebord, hvor en mer normal Skandinavisk ga hvit litt mer plass. Flaten fant derfra ingen bedre plan enn å gå til masseslakt av tre sett offiserer. Det siste avbyttet ga imidlertid hvit terrengfordel i sentrum, og med sorts offiserer som passive statister slo hvits angrep med enkle midler seg gjennom i løpet av fem trekk. Akademisk utlignet via en skarp siciliansk duell på fjerdebord, hvor Sidselsrud igjen imponerte som konkret variantregner mot evig uryddige Thanke. Hvit fikk det farligste angrepet etter å ha satt den ene springer i slag på d5 og den andre på f5, og kvalitetsofferet Thanke forsøkte å grise til med hadde ingen fortsettelse. 2-2 betydde skarpt flomlys på de to siste partiene, som etter å ha vært uklare lenge begge så ut til å vippe over mot Nordstrand. Lagleder Gulbrandsen gikk igjen voldelig til verks med hvit og fikk i dagens tredje skandinaver inn helgens andre taktiske d5-brudd i sentrum. Utfallet av dette var imidlertid ikke så klart - hvit fikk løperparet, men med mange og til dels dårlige bønder på brettet. En slags maktbalanse holdt seg over noen avbytter til tidsnøden, men da begikk Astrup den feil å tro at kongen hans sto trygt siden hvit bare hadde tårn og løper igjen. Med en bonde som åte la Gulbrandsen straks ut en mattnot, som Astrup viklet seg helt inn i like før og etter tidskontrollen. Hva som egentlig skjedde på tredjebord, behøves det trolig mer enn en hobbypsykolog til å forklare. Thorstensen så ut til å klare seg greit som sort, selv om stillingen forble komplisert både posisjonelt og taktisk - på et tidspunkt like etter dronningbytte sto det tre lette i slag. I sluttspillet kjentes det som sort burde ha fordel når han fikk invadere i c-linjen, men under uklare omstendigheter dirigerte han springeren til d3 for å la den bli fanget der. Med tårn og løper for tårn og to bønder burde Glenne senere kunne vinne sluttspillet med normal teknikk, men det gjorde han bare aldri. I stedet kom Thorstensen gradvis nærmere remissjanser, helt til Glenne plutselig gikk med på tårnbytte i en stilling hvor det forsert førte til et tapt bondesluttspill. Det vil være en stor prestasjon av Nordstrand generelt og Glenne spesielt å komme tilbake etter en sesongstart som har buttet så mye - men med hjemmeseier mot Porsgrunn i 6.runde kan de fortsatt håpe på en fjerdeplass.


Og etter akselerert todeling har vi dermed følgende TABELL etter 5 av 9 runder :
   1.AKADEMISK SK I     5    4    0    1    8   20
   2.PORSGRUNN SK       5    4    0    1    8   19
   3.ASKER SK           5    4    0    1    8   17
   -------------------------------------------------
   4.OSLO SS            5    3    1    1    7   17,5
   -------------------------------------------------
   5.NORDSTRAND SK      5    1    2    2    4   15,5
   6.SK TEMPO           5    2    0    3    4   13
   7.SARPSBORG SK       5    1    1    3    3   13,5
   8.AKADEMISK SK II    5    1    1    3    3   12,5
   -------------------------------------------------
   9.FOLLO SF           5    1    1    3    3   12
   10.STRØMMEN SK       5    1    0    4    2   10
Du er besøkende nummer Teller og dine kommentarer kan rettes til Hans Olav Lahlum.
Til Lahlums lagsjakkside
Laget av Eirik T. Gullaksen