HANS OLAV LAHLUM RAPPORTERER
FRA ØSTLANDSSERIENS 1.DIVISJON 2000-2001
3. runde
AKADEMISK SK II - PORSGRUNN SK 2 - 4
Halvard HAGESÆTHER (2241) Kjetil A LIE (2368) 0 - 1
Trond THORSTENSEN (2159) Magne SAGAFOS (2181) 1 - 0
Carl Johan RIBBEGREN (2125) Hans Olav LAHLUM (2156) 1/2
Steinar SIDSELRUD (2023) Geir Sune TALLAKSEN (2109) 1/2
Kim Christian ASTRUP (1977) Espen LIE (2101) 0 - 1
Ivar AREKLETT (1967) Joachim BERG-JENSEN (1942) 0 - 1
KOMMENTAR : "To lagpoeng frekt stjålet fra et grupperom på Universitetet i Oslo. Det etterlyses en mørk Chevy full av mindreårige, sist sett i stort fart retning Porsgrunn med en
barnevernsleder bak rattet. Espen Lie identifisert som hovedmannen bak ranet!". Som det fremgår : Det beste som kan sies om denne matchen, er at vi vant den også. Selv om vi hadde
brukt hele lørdagskvelden på ikke å undervurdere Akademisk II, kunne det se ut som det var akkurat det vi gjorde. Oppladningen søndag morgen var muligvis ikke den beste :
Riktig nok traff vi Blindern denne gangen, men et par spillere (ingen navn nevnes - men begge spiller før meg på laget!) tok undertegnedes ide om at vi burde gå i platestudio mer
bokstavelig enn gehøret deres tålte. Hvordan Joachim klarte å SOVE under den decibelrike urfremføringen av dere selvkomponerte forslag til tekst og melodi, overgår større fatteevner enn min.
Vel fremme viste det seg som fryktet at Akademisk II stilte med både Hagesæther og Ribbegren, og med nesten-mestere helt ned var en alt annet enn lett motstander.
Matchen vår startet hikkende : Magne og Joachim fikk raskt problemer med sort, mens ingen av våre hadde noen hvitfordeler verdt å sende tekstmelding hjem om.
Matchen bølget videre mellom liten og klar fordel til hjemmelaget, men uten noen avsluttede partier ved inngangen til fjerde spilletime. Situasjonen var da som følger :
Kjetil kunne minst teori, fikk allikevel opp en kronisk uklar stilling som burde passe ham bra, men var på defensiven med begge konger utsatt. Magne gikk raskt fra en
passiv åpning til et aktivt "nesten-sluttspill" med bonde under. Med to tårn og springer på hver side hadde han taktiske muligheter knyttet til en fremskredet bonde og
(for en gangs skyld) best tid, men noe mer konkret var ikke i syne. Tredjebordet hadde fra nok et piggdekk av en Ribbegren-åpning gått over i en Kongeindisk av type
"kinesisk mur", hvor spillerne småstanget på hverandre mens de skulte på nabobrettene. Geir Sune hadde plukket opp en bonde i midtspillet - den så imidlertid ganske medtatt ut,
og ble gitt som vekslegebyr på overgangen til et remisaktig tårnsluttspill. Sidselrud tilbød remis etter å ha sett seg litt rundt i rommet, og Geir Sune avslo etter å ha gjort det samme.
Espen undervurderte Astrups angrep helt til det ble direkte helsefarlig, og så ut til å gå helt opp i limingen da han ikke kunne ta imot et småfikst tårnoffer. "Fra nei til ja" gikk heldigvis
Joachim : Han var egentlig både initiativ og bonde under etter åpningen, men kontret våkent da Areklett viste seg villig til å gi opp alt som lignet aktivitet for å klamre seg til bonden.
Via e-linjen som først hadde pekt så truende mot Joachim invaderte han selv i sluttspillet, hvoretter Areklett først ga tilbake bonden, og så en offiser for ikke å miste alle gjenværende bønder.
Optimismen i Porsgrunnstroppen ble holdt oppe av den ikke-spillende og lavt ratede laglederen, som stadig utstedte nye beroligende meldinger om at begge hans sønner sto godt og ville vinne.
Vi begynte unektelig å tvile litt da Kjetil måtte gi kvalitet og Espen dronning for tårn (!?), men det skulle vise seg at laglederen kjente dem bedre. 1-0 kom plutselig da Kjetil hadde mindre
enn to minutter igjen på over ti trekk, siden Hagesæther per enkel dobbeltrussel bukket dronningen. Neste bekymring var at Geir Sunes kajakk ble rapport savnet i urolig farvann, men med
sjetteradsforsvaret som åre fossrodde han seg i land. Med ca en offiser over for Joachim og ca et tårn under for Espen regnet vi stillingen som 2,5 - 1,5, og selv om undertegnede kom
nærmest fordel da muren omsider brast var det umulig å vinne.Vinsten så derfor ut til å henge på poeng for Magne, men tross tidsnød falt ikke Thorstensen i noen av fellene - derimot gikk
han med på en avvikling som ga fem bønder mot løper og to. "Det der vinner Magne LETT!" sa laglederen, som altså bare var en klasse 2-spiller likevel : Thorstensen mente at sluttspillet
bare var vunnet hele tiden, og klarte motsatt av alle lagkameratene sine å bevise noe. Da hadde imidlertid et jordskjelv som gikk atskillig høyere på Richters skala rammet femtebordet,
som akademikere med stadig kortere negler kretset urolig i bane rundt. Astrup selv hadde ingen "fast forward"-knapp - men det hadde plutselig kongen hans. Den kunne fortsatt gjemt seg på
a5 og vunnet i trekk 29, men med få sekunder igjen overså Astrup både det og den forserte remisen i trekk 31. Etter sitt trekk 32 sa Espen "matt", hvoretter Astrup stoppet klokken -
og så begynte dagens lille regeldiskusjon, siden en eller annen bråkmaker påpekte at det egentlig ikke var matt. Espen var villig til å spille videre, men Astrup så ingen grunn til det siden
han mistet dronningen og / eller ble matt hvis han ikke tapte på tid før neste trekk. Dermed kunne stridsøksen omsider begraves midt på tredjebord. Den ble det straks, siden ingen av
spillerne så hvits elegante bondevinst i sluttstillingen. Tre lette og to bønder mot tre lette og en bonde høres imidlertid fortsatt vanskelig ut, og vi hadde ikke fått igjen nok pust til å klage
på uttellingen. Porsgrunn er etter denne helgen plutselig alles storfavoritt til å vinne serien hvis vi ikke taper mot OSS i januar, men matchen i tredje runde får tjene som varsel om hvilke
vanskelige hverdager som senere kan.ligge foran oss. Å si at Akademisk II med tre strake tap har fått en god start er kanskje å overdrive, men laget har overraskende gitt to av seriens
tre favoritter jevn match. De behøver lagpoeng mot Tempo og / eller Nordstrand i januar, men er mer enn gode nok til å få det - særlig fordi Børresen visstnok har signert sesongens
(til nå) andre overgangsmelding.
ASKER SK - NORDSTRAND SK 3½ - 2½
IM Bjarke KRISTENSEN (2349) GM Jonathan TISDALL (2487) 0 - 1
IM Berge ØSTENSTAD (2413) Flemming CHRISTENSON (2215) 1 - 0
Jøran JANSSON (2148) Stig TJOMSLAND (2271) 1 - 0
Kjetil STRAND (1938) Jan SØRGJERD (2095) 1 - 0
Øyvind BENTSEN (1750) Bjørn-Erik GLENNE (2085) 0 - 1
Thor JOHANSEN (1848) Bror THANKE (2007) 1/2
KOMMENTAR : Tydelige tegn til mobilisering i begge leire : Asker med Østenstad mot Nordstrand med Tisdall høres spennende ut. Asker manglet imidlertid fortsatt 4-5 mann fra
førsteåtteren, og med tipp toppet lag var Nordstrand da favoritt. Tisdall virket inspirert over for en gangs skyld å ha gangavstand til spillelokalet, og fikk til "alt" i en av sine spesialvarianter.
Kristensen sto etter eget utsagn til tap før ti trekk, måtte gi dronning og bonde for to tårn med kongen strandet i sentrum før 15, og kastet inn noteringsskjemaet da en lavine av nye bønder
gikk før trekk 25. Østenstads opptreden var mer lavmælt : Han snek frem til andrebord for å spille 1.g3 og fikk tilsynelatende ikke alt for mye ut av åpningen, men begynte like etterpå med
en systematisk hermetisering av Nordstrands yngste håpefulle. Noen avbytter senere ble stillingen åpnet, hvoretter Østenstad ikke helt tilfeldig satt igjen med to fianchetterte løpere mot to
flatklemte springere. Fremfor å dø sultedøden med passivt tårn og dårlig springer mot aktivt tårn og god løper forsøkte Christenson å gi bonde for å bytte lett offiser, men Østenstad vant
sorgløst med fjern majoritet og aktiv konge i tårnsluttspillet. Nordstrands sesongdebutant het Bjørn-Erik, var elitespiller i årets NM, og fikk alt han kan ha drømt om under NM ut av åpningen nå.
Selv om Bentsen igjen imponerte med sitt "oppholdende forsvarsspill", må han ha fått litt hjelp for å holde seg på banen til trekk 40 - da bukket han et tårn i vanskelig stilling. "Midtspillene"
mellom Tisdall og Glenne, ble imidlertid tragisk vel inn til det traumatiske for Nordstrand. Jansson utlignet greit mot en Tjomsland som blandet sammen minst to åpningssystemer, satte
deretter fart på sin sentrumsmajoritet, og vant bonde via et småfiskt offisersoffer. Siden fant ikke Tjomsland på noe bedre enn å bytte av store brikker, en lek Jansson ble med på helt til
han satt med et vunnet bondesluttspill. Kjetil Strand var igjen dagens største helt hos Asker : Sørgjerd rotet rundt halve Sicilia uten å finne noen god plan, og ble etter fornuftig spill av hvit
bare sittende igjen med en stygg bondesvakhet på d6. En formsterk Kjetil Strand laverte tålmodig rundt på begge sider av bondesvakheten til Sørgjerd helt mistet balansen, og spurtet
deretter rett gjennom på kongefløyen. Dermed var Askers lagseier i praksis klar, for på sistebord viste 72-årige Thor Johansen at han fortsatt kan spille fornuftig posisjonssjakk. Bror Thanke
fikk aldri utlignet helt, og holdt dessuten på å sovne bort i en tørr stilling uten aktivt motspill. Johansen tok det forsiktig i svingene ut over i tredje og fjerde spilletime, og sto fortsatt solid da
remis ble avtalt i et dobbelt tårnsluttspill med seks mot seks bønder. Allikevel var det rart at Thanke ikke ble kommandert til å prøve litt til, for med tap her må Nordstrand trolig prestere
minst en overraskelse mot OSS, Akademisk og / eller Porsgrunn for å komme blant de fire. Asker imponerer i likhet med OSS verken på oppmøte eller spill, men derimot på lagpoeng.
Nedrykkstriden skal de være endelig berget fra nå. Men Berge eller ikke Berge - det høres ut som "være eller ikke være" i forhold til kampen om finaleplass.
STRØMMEN SK - OSLO SS 1 - 5
Terje JOHANSEN (2184) IM Leif E JOHANNESSEN (2412) 0 - 1
Frode LILLEVOLD (2011) Sverre HEIM (2317) 0 - 1
Gunnar EINVIK (1982) IM Svein JOHANNESSEN (2224) 0 - 1
Aage MELLA (1753) Andreas G R MOEN (2144) 0 - 1
Bendik BJERKE (1761) Martin ØSTTVEIT (2043) 1 - 0
Eddy NYGAARD (1724) Viggo GUDDAHL (1987) 0 - 1
KOMMENTAR : OSS imponerte for første gang, men reell motstand var som ventet ikke å vente fra et Strømmen uten Ulvin, Chavannes og Silje Bjerke. Wonderboy Leif Erlend
imponerte også for første gang i år : Han stilte seg tung og truende opp mot en svak d-bonde, og ga f-bonden for å få inn en egen bonde på d6 når Johansen hadde klumpet alle offiserene
sine passivt der. Johansens desperate plan for motangrep viste seg å inkludere en tårnbukk, og dermed ble pinen til pinnekjøtt før 30 trekk. Da hadde en opplagt Heim allerede avgjort mot
en uopplagt Lillevold, som etter en dårlig åpning først rotet vekk bonde og så løp rett på en varseltrekant av en offisersbukk. Åpningen var også en suksess for OSS på tredjebordet, hvor
den gamle lama fikk en skog av bondesvakheter igjen for sitt bondeoffer. Ute av stand å holde på to dobbelisolanier rokerte Einvik langt i håp om å hoste opp litt grums i g-linjen,
men sto en renvasket bonde under da han plutselig sank per bukk etter 30 trekk. De tre første bordene ble kort sagt en massiv skuffelse for hjemmelaget, men deres tre 1700-reserver
hang overraskende godt med. Mella prøvde kjede i hjel en Moen i fortsatt god julebordsstemning, og klarte det brukbart inn til han i gjensidig tidsnød rotet bort bonde. Siden var sluttspillet
i beste fall "vanskelig", og trolig bare tapt. Nygaard hadde et kongeangrep på gang i midtspillet, men hvis det noen gang var farlig fant han aldri ut hvordan. I stedet kontret Guddahl inn i
stillingen via dronningfløyen, og plukket i gjensidig tidsnød med seg et flertall bønder. Dagens solstråle for hjemmelaget kom på femtebord, hvor den en gang så ivrige storebror Bjerke var
"overtalt" til nok et mikro-comeback. Dette ble like lovende som fjorårets : Forhåpentligvis ikke på grunn av kugalskap fikk plutselig "MØ" for seg at Bendik Bjerke (som sist gang forberedte
seg til et sjakkparti en eller annen gang rundt 1993) satt klar med en kjempeforberedelse, og derfor torde han ikke en gang spille 1.e4. Østtveit så allikevel ut til å få fordel med noe 1.c4-pjatt
på dronningfløyen, men døde i flammer etter å ha undervurdert fatalt sin egen konges behov for trygghet. Det skal tilføyes at Bendik så ut til å trives bak flammekasteren, og sprutet på med et
fikst tårnoffer og noen påfølgende stjerneskudd til både Østtveits bønder og kongestilling var fullstendig nedbrente. Om dagens helt er mer interessert i å følge opp 1 / 1 denne sesongen er vel
tvilsomt, men så utsatt som Strømmen er for forfall ville "onkel Eddy" utvilsomt spørre igjen. Strømmen har gjort jobben de skulle før jul med å slå Follo, men bør stille toppet igjen mot Sarpsborg
og Asker hvis de vil unngå en ny tiårsflom i januar. Tross egne spådommer om det motsatte henger OSS foreløpig godt med i tetstriden, og "bare" de vinner hjemme mot Porsgrunn i januar er
eksellensene fortsatt favoritter til å vinne Østlandsserien.
AKADEMISK SK I - SK TEMPO 4½ - 1½
GM Rune DJURHUUS (2488) Torbjørn RINGDAL HANSEN (2104) 1 - 0
IM Frode ELSNESS (2398) Frode LUDVIGSEN (2068) 1 - 0
Atle GRØNN (2323) Geir Ivar HENRIKSEN (2058) 0 - 1
Gustav GUDBRANDSEN (2210) Lars BREIVIK (2007) 1 - 0
Øystein HOLE (2180) Vidar TAKSRUD (1926) 1/2
Ellen HAGESÆTHER (2064) Kjeld CHRISTENSEN (1708) 1 - 0
KOMMENTAR : I den grad noen måtte være i tvil om det : Det skal mer til enn et knepent tap i Porsgrunn for å riste Akademisk ut av stilen. Hjemmelaget luftet sesongens
førstesekser for første gang, og uten Eriksen, Rørvik og Thorgersen virket Tempo ha beskjedne forhåpninger fra start. Spennende ble matchen da heller aldri : Siffrene ga alt i alt en
omtrent dekkende situasjonsbeskrivelse. Elsness rehabiliterte seg etter bare 17 trekk, da en formsvak Frode Ludvigsen bukket i tidsnød (!?) med klart dårligere stilling. Forøvrig kom
imidlertid Tempo greit fra åpningene, og holdt fem brett flytende inn i fjerde spilletime. Mest fornøyd var Lars Breivik, men hvis han virkelig sto veldig godt etter åpningen gikk det raskt over.
Med dronningfløyen blokkert fosset Gudbrandsen i kjent stil inn på kongefløyen, og sto offiser over med fortsatt farlig angrep da Breivik i trekk 31 tapte på tid. Tidsnøder er i det hele tatt et
gjenkommende problem for et halvrustent Tempolag : Også forrige rundes suksessinnbytter Kjeld Christensen fikk sin dose, og da gikk Ellens stilling raskt fra "litt passiv" til "initiativ for bonden"
til "sterkt initiativ for bøndene" til "materiell over" til "nå blir han matt". Ellers turneringsaktive Ringdal Hansen ble heller ikke spart : Han så endog ut til å stå bedre på overgangen til sluttspillet
etter halvsløvt midtspill av Djurhuus, men med bare sekunder igjen på klokken ga han først opp initiativet og bukket så bonde. Med en fjern fribonde ekstra i løpersluttspillet,
brukte ikke Djurhuus mange trekk på å forsvare sesongens 100 % på førstebord. I de to siste partiene unngikk imidlertid drammenserne plagsom tidsnød, og fikk velfortjent uttelling
på brettet. Tredje serierundes mest overraskende enkeltresultat kom på tredjebord : Storfavoritten Grønn kom uvanlig greit fra en sortåpning, men er ikke på sitt aller beste i grumsete
og halv-taktiske stillinger. Henriksen sto fortsatt mer uklart enn overbevisende etter at Grønn ga kvalitet for to bønder, men grep våkent sjansen da Grønn like etterpå overså en mattrussel
som kostet springer. Med tårn for fire bønder sto hvit senere til vinst, og benyttet anledningen til å kortslutte partiet med et dronningoffer som kunne fått to utropstegn i Aftenpostens sjakkspalte.
Vilt for seg gikk det også på femtebord, hvor sjakkentertaineren Taksrud fikk opp en lovende angrepsstilling. Han våget seg ikke på et Sxf7-offer som så veldig avgjørende ut i etteranalysene,
men tråkket i stedet til med det samme offeret under litt ugunstigere forhold et trekk senere. Selv om hvit fikk to bønder og en binding for offiseren, kjentes det som sort burde kunne frigjøre seg.
Da Hole 15 trekk senere omsider sikret kongen sin ved å bytte av dronningen, hadde imidlertid Taksrud nok aktivitet til å holde sluttspillet. "Dermed er vi godt i rute - til andreplass!" fastslo en
GM på hjemmelaget med et "se, jeg smiler"-smil. De tilstedeværende Porsgrunn-spillerne var imidlertid ikke helt overbevist om at Akademisk matlyst stoppet der, og sjansen for at vi går på en
smell mot et av de litt svakere lagene virker større enn sjansen for at de gjør det. Med seieren i Sarpsborg er Tempo brukbart i rute til å holde plassen, men marginen blir liten hvis ikke oppmøtet
blir bedre over jul - fremfor alt behøves Terje Eriksen på banen da. Årets julestjerne i Drammen er utvilsomt lagleder Geir Ivar Henriksen, som foreløpig står bokført med 2,5 / 3 mot et snitt på
rundt 2200.
SARPSBORG SK I - FOLLO SF 2½ - 3½
Jon QVORTRUP ((2224)) IM Leif ØGAARD (2313) 0 - 1
Øivind JOHANSEN (2155) Trond SOLEM (2036) 0 - 1
Joachim SOLBERG (1915) Hallvard VOLL ÅDNØY (2117) 1/2
Ragnar KNUDSEN (1798) Aleks SEMAKOFF (2115) 1/2
Arne-Roger JENSEN (1840) Per SONDRESEN (1802) 1/2
Markus LØMO (1833) Reidar MOBERG (1618) 1 - 0
KOMMENTAR : Denne firepoengsmatchen ble som ventet både tett og dramatisk. Et i anledning julen helnorsk hjemmelag bleknet litt da Øgaard steg ut av førersetet, men øynet sårt
tiltrengte lagpoeng da hele lagoppstillingen til Follo var skrevet opp : Med forfall fra Ofstad, Kleppe, Kirkebø og Øgaard Jr måtte bortelaget langt ned på benken for å fylle opp de to siste bordene.
Matchen startet imidlertid svært så lovende for bortelaget, med en kort teoriremis på fjerdebord og fordel på nesten alle de andre. Sarpsborg fikk riktig nok fordelen på andrebord, men den
fordampet raskt da Øivind Johansen plutselig var helt ute av stand til å finne noen plan i en velkjent engelsk typestilling. Solems boomerangsjakk fornektet seg ikke : Etter å ha byttet av alle
de tunge offiserene, hamret han drepende inn med de lette på dronningfløyen. 2,5 / 3 med bare sorte partier mot et snitt rundt 2200 så langt, etterlater liten tvil om at den farlige sjakkgorillaen
Solem er løs også i årets seriejungel. Sarpsborg klarte imidlertid å gjøre matchen spennende, og det var ikke uventet på de siste bordene motstøtet deres kom. Etter at Moberg hadde fått
gjennomført et kritisk d5-brudd i Siciliansk så det kritisk ut med hele Lømo, men riktig så leveringsklar som Follospillerne trodde var han slett ikke. En forsert remis hadde nok Moberg,
men noen vinst er ennå ikke påvist. Moberg bukket i stedet et tårn, og da lot ikke Lømo seg by flere problemer. Arne-Roger Jensen er fortsatt mannen som kan spille alle åpninger, aldri
kommer godt ut med noen av dem, men alltid svindler til seg poeng allikevel. Isolanistillingen som oppsto denne gangen virket lovende for Sondresen langt inn i sluttspillet - vel og merke bare
til han bukket isolanien akkurat da den var blitt en farlig fribonde. Deretter så Sondresen og Follo ut til å være på full fart mot megatrøbbel, men Jensen feiget plutselig ut til et tårnsluttspill som
tross merbonden nok bare var remis. Sondresen fjernet dessuten all tvil om halvpoenget med finslepen sluttspillteknikk. Øverst trakk Øgaard en Tarrasch i forhånd opp av hatten, og fikk etter
en unøyaktighet av Qvortrup raskt press både på brettet og klokken. Qvortrup reddet seg unna det verste på brettet ved å gi en kvalitet, men manglet til slutt et fattig sekund på å klare den
digitaliserte tidskontrollen. Med to tårn og fire bønder mot tårn, løper og fire bønder kjentes det da som Øgaard fortsatt burde vinne "på en eller annen måte", men han hadde fortsatt et dusin
tekniske problemer å løse. Etter å ha regnet seg frem til 3-2 på de andre brettene tilbød luringen Ådnøy raskt remis, noe Solberg ikke fikk seg til å avslå. I et til Ådnøy å være uvanlig kjedelig
parti hadde Solberg vært heltidsbekjeftiget med å passe en utsatt bonde på d4 siden det tidlige midtspillet, og selv om det dobbelte tårnsluttspillet så holdbart ut kunne sort aldri vinne det.
Tross den skuffende starten mot Strømmen ser Follo foreløpig ut til å styre greit klar av nedrykksstriden, men oppmøtet er fortsatt et stort ?. Sarpsborgs klasse 1-spillere har plukket overraskende
mange individuelle poeng ned over bordene, men måltørke hos mesterspillerne øverst gjør at det blir få lagpoeng ut av det. Matematikken begynner allerede bli litt anstrengt ved høgskolen
i Østfold : 1 sikkert mot Nordstrand + 2 x 2 høyst usikre mot Strømmen og Akademisk II blir "maksimalt 5", som bare kanskje holder. Da må Sarpsborg få det til hjemme mot Asker i
6.runde, hvis de ikke satser på å rane et av de tre topplagene. Regnestykket står åpent med seier i fempoengsmatchen mot Strømmen neste runde - ellers begynner selv kalkulatoren å protestere.
Og dermed senket julefreden seg over følgende TABELL :
1.PORSGRUNN SK 3 3 0 0 6 12,5
2.OSLO SS 3 2 1 0 5 11,5
3.AKADEMISK SK 3 2 0 1 4 12,5
--------------------------------------------------------
4.ASKER SK 3 2 0 1 4 8
5.NORDSTRAND SK 3 1 1 1 3 10,5
6.FOLLO SF 3 1 1 1 3 9
7.SK TEMPO 3 1 0 2 2 8
8.STRØMMEN SK 3 1 0 2 2 5,5
--------------------------------------------------------
9.SARPSBORG SK 3 0 1 2 1 7,5
10.AKADEMISK SK II 3 0 0 3 0 5
Du er besøkende nummer ;w=4)
og dine kommentarer kan rettes til Hans Olav Lahlum.
Til Lahlums lagsjakkside
Laget av Eirik T. Gullaksen