HANS OLAV LAHLUM RAPPORTERER
FRA ØSTLANDSSERIENS 1.DIVISJON 2000-2001
2. runde
PORSGRUNN SK - AKADEMISK SK I 3½ - 2½
Kjetil A LIE (2368) GM Rune DJURHUUS (2488) 0 - 1
Magne SAGAFOS (2181) IM Frode ELSNESS (2396) 1 - 0
Hans Olav LAHLUM (2156) Gustav GUDBRANDSEN (2210) 0 - 1
Geir Sune TALLAKSEN (2109) Øystein HOLE (2180)| 1 - 0
Espen LIE (2101) Ellen HAGESÆTHER (2064) 1 - 0
Bertil SVENDSEN (2052) Øystein SÆTHER ((2050)) 1/2
KOMMENTAR : Porsgrunns andre førstesekser mot Akademisk uten Grønn og Ribbegren hørtes ut som en uvanlig spennende Grenlandslørdag,
og ble da også en seks timers thriller med alt man kan avkreve et toppoppgjør av dramatikk. De fleste åpningene så greie ut fra vår side av brettet,
men en kjemperevansjesugen Djurhuus fikk kjempeforsprang på klokken og et tilsynelatende knusende initiativ på brettet.
En serie avbytter senere sto plutselig Kjetil bonde over i sluttspill, uten at Djurhuus kunne påvise noen skremmende kompensasjon.
Under stigende press fra klokken lot Kjetil først Djurhuus beholde sitt dominerende løperpar, og stoppet deretter fingrene få centimeter fra et trekk
som ville gitt to merbønder og vinststilling. Siden var Djurhuus løperpar overlegent, og demonstrerte det ved helt enkelt å fange en av springerne til
Kjetil - Djurhuus opp på 5-5 mot Kjetil, Porsgrunn ned på 0-1 mot Akademisk. Akademisk andre revansj fra NM-finalen kom på tredjebord,
hvor det var duket for nok en skarp Franskduell Gudbrandsen-Lahlum. Gudbrandsen var denne gang kommandert til å forberede seg skikkelig,
og akademikerne gned seg fornøyd i hendene da han kom inn i en taktisk variant som i følge teorien bare er litt dårligere for hvit.
Gustavs angrepsplan på kongefløyen forsterket muligvis teorien, og det gjorde definitivt ikke undertegnedes motspillplan på dronningfløyen.
Hvits springeroffer på g7 var korrekt da det kom, og siden oppfølgingen var prikkfri hjalp det fint lite at sort også fant de beste trekkene frem til
sluttstillingen 15 trekk senere - sorts konge ble matt på g8, mens hvits smilte spydig på g3. Dermed 0-2 etter nesten fire timers spill, og det
på de to bordene som vi slo ut Akademisk på i NM-finalen. Bertil hadde fått et løperpar og en varig liten fordel fra åpningen, men Sæther forsvarte
seg seigt uten å få så sterk tidsnød som vi hadde planlagt. Igjen etter tidskontrollen sto et materielt og posisjonelt likt løpersluttspill, som begge
spillerne veldig gjerne ville slippe å gjøre vinstforsøk i. Hjemmelaget jublet imidlertid mest over den poengdelingen, for de tre gjenværende
sluttspillene så det henholdsvis "håpløst", "svært vanskelig" og "uklart, men trolig tapt" ut for Akademisk. På femtebord løp Hole fra startblokken
rett på en slåsshanske av en hjemmeforberedelse, og kom raskt etter både på brettet og klokken. Den materielle balansen holdt han med
oppholdende forsvarsspill lenge, men en opplagt Geir Sune holdt farten oppe med stadig nye velplasserte sverdstikk. Holes kongestilling besto
fra midtspillet av tre svært svake bønder, og i dronningsluttspillet ga vår mann begrepet "kongeangrep" en ny dimensjon : Han marsjerte taktfast
opp til h5 med kongen, hvoretter Holes ulykkelige valg sto mellom matt og et tapt bondesluttspill. 1½-2½ og over til femtebord, hvor Espen var i
sitt omtenksomme og tålmodige laghumør i dag. Han ble som planlagt ikke presset i åpningen, og sto siden litt bedre for hver inspeksjonsrunde.
Hvor Akademisk egentlig tapte dette partiet lar seg trolig aldri fastslå, men sluttspillet med løper og fem mot springer og seks brydde ikke
tilskuerne seg alt for mye med. Desto mer oppmerksomhet krevde nemlig på 1½ - 2½ og 2½ - 2½ gutta i røyken på andrebord, som ikke uventet
var løse på avtrekkeren når det gjaldt materiellet. Magne innledet dagens Najdorfduell med å ofre en bonde, og slengte alle kongefløybøndene
fremover så langt at Elsness ga dronning for løper og tårn. Vår mann på vektskålen fikk i tidsnøden gitt dronningen tilbake for to tårn, og endte
dermed kvalitet over i sluttspill. Bønder hadde begge på dette tidspunktet sluttet å telle, men fribøndene stirret både de og alle tilskuerne desto
stivere på. Andrebordets andre tidsnød startet etter 43 trekk, og sluttet med at Elsness måtte gi løper på Magnes siste bonde uten at hans egen
fribonde kom seg forbi femteraden. Siden var spørsmålet om Magne kunne vinne med tårn og springer mot springer og tre bønder - det trodde
grunnet en plutselig pessimiseepidemi alle på bortelaget og (nesten) ingen på hjemmelaget. Da to av bøndene hadde falt begynte omsider
lagkameratene å la seg imponere, og både de og Elsness ble direkte overbevist da han i sin tredje tidsnød bukket springeren.
Dermed endelig 3½-2½ mot et av topplagene, og Porsgrunns glade "bredbånd" av et lag har fått en farlig godt start på serien.
Akademisk falt med et skritts margin utenfor stupet, men mer enn to meters dyp er det neppe i mølja midt på tabellen.
Dette var forhåpentligvis ikke vår siste seier mot Akademisk, men helt sikkert ikke det siste dramaet mellom Østlandets for
øyeblikket mest ambisiøse og velforberedte lag.
SK TEMPO - ASKER SK 2½ - 3½
Torbjørn RINGDAL HANSEN (2104) IM Bjarke KRISTENSEN (2349) 0 - 1
Frode LUDVIGSEN (2068) Bruce DIESEN ((2150)) 0 - 1
Geir Ivar HENRIKSEN (2058) Jøran JANSSON (2148) 1/2
Jon Fredrik RØRVIK (2047) Stein NYGAARD (((2000))) 1 - 0 WO
Lars BREIVIK (2007) Øyvind BENTSEN (1750) 0 - 1
Trond M THORGERSEN (2026) Thor JOHANSEN (1848) 1 - 0
KOMMENTAR : Første seriekamp for begge lag, og det startet omtrent som sesongen fortonte seg i fjor : Surt tap for Tempo,
heldig seier for Asker. Tempo stilte uten Terje Eriksen, men med et rekordjevnt lag hvor alle seks spillere ligger samlet innenfor 100 ratingpoeng.
Asker ble avdekket som langt mer ujevnt uten Østenstad, Zwaig og Grotnes, men stilte mer overraskende uten Hammerstad og Strand, og med Diesen.
Laget begikk den utsøkte frekkhet å føre opp en mesterspiller som hadde vært passiv så lenge at han ikke en gang sto i forhåndsrapporten min,
men det viste seg da også å være en bløff - Stein Nygaard dukket av ukjent årsak aldri opp. Nederst vant Trond Thorgersen offiser og parti etter 17 trekk,
og med lovende stillinger på flere av de gjenværende bordene så Tempo ut til å være på vei mot en sensasjonelt god start. Lars Breivik fikk inn et tematisk
og sjanserikt offer på e5, og fikk tre bønder for offiseren. Med hvits konge i sentrum virket det lovende, men etter at sort gjorde et eller annet galt fikk hans
egen konge snart best air-condition. Bentsen plukket i to porsjoner opp en offiser, og vant deretter sluttspillet med en randbondes margin.
Ludvigsen holdt etter en tam hvitåpning en omtrentlig balanse med Diesen til og med dronningbyttet, men falt i tidsnød deretter sammen som en brikkestabel.
Diesen benyttet straks sjansen til å innvadere via a-linjen, og Ludvigsens svakhet på de hvite feltene førte deretter raskt til avgjørende tap av materiell.
På den nervepirrende stillingen 2-2 trakk de to gjenværende maratonpartiene ut langt inn i sjette spilletime. Ringdal Hansen gikk fra tveegget midtspill
til et sluttspill som så remisaktig ut, men ga der under diffuse omstendigheter tårn for to lette offiserer. Han beholdt remissjanser grunnet få bønder,
og kjempet til slutt rundt 50 trekk med tårn og randbonde mot løper, springer og randbonde. Geir Ivar Henriksen hadde dominert partiet mot Jansson,
og stått kvalitet over før dronningbytte og to bønder over etter det. Janssons siste bonde var selvsagt en fribonde, og ble så farlig at Henriksen i sin tredje
tidsnød måtte gi offiser på den. Tempos mann på tredjebord satt deretter igjen med tårn og to bønder mot tårn og springer - og under et halvt minutt igjen
på klokken til resten av partiet. Jansson streiket i protest mot at nabopartiet ikke var ferdig ennå, og tok remis da Kristensens a-bonde endelig avgjorde
etter 103 trekk. En lagseier er en lagseier, men kan ikke sitte mye lengre inne enn denne - uten forsterkninger kan ikke Asker ta noen lagpoeng for gitt.
Hvordan dette "hederlige tapet" virker på Tempo, vil trolig vise seg mot Sarpsborg i den utsatte førsterundekampen.
NORDSTRAND SK - SARPSBORG SK 3 - 3
Flemming CHRISTENSON (2215) Jon QVORTRUP ((2224)) 1 - 0
Stig TJOMSLAND (2271) Göran THURESSON (1993) 1 - 0
Jan SØRGJERD (2095) Joachim SOLBERG (1915) 0 - 1
Bror THANKE (2007) Ragnar KNUDSEN (1798) 0 - 1
Tor GULBRANDSEN (1969) Arne-Roger JENSEN (1840) 0 - 1
Roar FLATEN ((1960)) Markus LØMO (1833) 1 - 0
KOMMENTAR : Øivind Johansen som norsk lagleder i Istanbul + problemer med å skaffe lokaler senere
på Lambertseter = fair deal : Nordstrand stilte uten Tisdall, Sarpsborg feide inn fra de store motorveier
til avtalt tid. Nederlagstippede Sarpsborgs største spørsmål for sesongen fikk et foreløpig svar etter ti
minutter, da Jon Qvortrup snek seg frem til førstebord og utførte sitt første trekk på norsk jord siden
seriesjakkavslutningen for to år siden. Qvortrup ville imidlertid verken love at han kunne spille flere
kamper eller at det i så fall ville innbringe noen poeng, og noen fordel etter åpningen rakk ikke magien til.
De første tre timene så det da også ut til å gå mot en oppskriftsmessig seier til bybohemene over bygdegeriljaen :
Flaten startet sitt come-back på førstelaget med å få en soleklar åpningsfordel mot Lømo, og etter først å ha
fått fordel måtte Jensen gi kvalitet for bonde som straff for å ha fisket litt for ivrig etter evig sjakk.
Lømo så en kort periode ut til å være på vei mot hektene, men det viste seg å være et rent synsbedrag :
Flaten braste igjennom til matt per tårnoffer før trekk 30. Jensen crawlet imidlertid videre, og formsterke
Joachim Solberg traff et solar plexus i Jan Sørgjerds åpningsreportoar. "Ikke kan jeg det der og ikke liker
jeg det heller" mumlet Sørgjerd, mens tidsforbruket hans utviklet seg omvendt proporsjonalt med stillingen.
I Sørgjerds rasende tidsnød føk det over bordet først to bønder, så en kvalitet og til slutt en hånd.
Like etterpå kokte det omsider opp i trykkokeren på fjerdebord, hvor begge spillerne lenge hadde gnidd seg
i hendene over den andres høye tidsforbruk. Thanke ble i Nordstrands på papiret sterkeste parti stående i
clinch uten å få angrepet han håpet på, og lagleder Knudsen gjorde straks sin plikt da sjansen til et
fordelaktig masseslakt bød seg. Med dårlig løper mot god springer gikk åpenbart underratede Knudsen i
tidsnøden fra syv mot syv bønder til syv mot tre. Isen slo synlige sprekker under Nordstrand da også
Gulbrandsen havnet i tidsnød med lugubre trusler rundt kongen sin. I den slags grumsete farvann trives
Jensen som en hai i et lakseoppdrett : Han krevde per kvelemattrussel tilbake kvaliteten, og vant tross
ulikefargede løpere siden greit på sine to merbønder. På toppbordene løste det seg da det måtte for
Nordstrand rundt tidskontrollen : Tjomslands initiativ etter dronningbyttet ble til et vunnet tårnsluttspill,
og i Qvortrups tidsnød plukket Christenson våkent med seg et par bønder. Like uvillig som i gamle dager til
å gi seg før 60 trekk holdt Qvortrup tårnsluttspillet gående en time på stillingen 2-3, men uten å få
nødvendig nødhjelp til å utfordre resultatet. Sarpsborg smilte allikevel lykkelig og Nordstrand veldig
stivt på vei ut. Hvis Sarpsborg i det hele tatt er et pelsdyr lar det seg ikke slakte godvillig,
og Nordstrand er mye mindre skremmende uten Tisdall. Var dette begynnelsen til slutten på deres finaledrømmer i år?
Den som overlever Askerkampen 3.desember får se.
FOLLO SF - STRØMMEN SK 2½ - 3½
Trond SOLEM (2036) Terje JOHANSEN (2184) 1/2
Hallvard VOLL ÅDNØY (2117) Dag ULVIN (2190) 0 - 1
Aleks SEMAKOFF (2115) Ivar CHAVANNES (2030) 0 - 1
Carl Peter KIRKEBØ (1972) Frode LILLEVOLD (2011) 1 - 0
Kjell NÆSSVOLD (1881) Gunnar EINVIK (1982) 0 - 1
Henning ØGAARD (1821) Silje BJERKE (1947) 1 - 0
KOMMENTAR : Et fullstappet Strømmenlag fikk lagpoengene de så sårt trengte mot et Follolag uten Øgaard sr
og Ofstad, men ikke uten en knokkelkamp av de sjeldne. Førstebordet brant opp først : Solem fikk fordel med sort
og avslo remis, snappet litt for ambisiøst med seg et par bønder i sentrum, og måtte gi tilbake begge for å komme
seg ut av en ekkel binding. Det påfølgende sluttspillet med tårn, ulikefargede løpere og tre symmetriske bønder
på hver side var ganske dødt. Deretter koblet imidlertid Follo er jerngrep med to raske seire : Kirkebø åpnet
instruktivt stillingen for sitt løperpar med klar fordel, hvoretter Lillevold kastet seg på første mulighet til
å bukke en offiser. Silje Bjerke kom, så en tilsynelatende harmløs åpning, og falt av i både første og andre
sving da den uberegnelige Øgaard jr plutselig satte full speed på offiserene. Strømmen spilte på stillingen
0½-2½ de tre gjenværende partiene med en motorsag mot strupen, men klarte ganske så imponerende å vinne alle
tre - riktig nok med god hjelp av klokkene. Den eneste strømlinjeformede seieren sto Chavannes for, etter at
en uvanlig utålmodig Semakoff først offret bonde, så offiser og så kvalitet uten å få igjen mer enn et par
tidsnødssjakker. I matchens største drama la Ulvin og Ådnøy av gårde per henholdsvis terrengsykkel og hoppestokk,
med et tidsforbruk som gikk hardt ut over begge laglederes negler. Ådnøy sto først klart best, og tilbød en
kvalitet Ulvin ikke torde ta. Etter noen unøyaktigheter fra Ådnøy snappet Ulvin med seg en bonde, og kunne
med klar fordel tatt en til. I stedet vendte partiet igjen i gjensidig tidsnød, da Ulvins kongeangrep ga Ådnøy
spill både på dronningfløyen og i åpne sentrumslinjer. I sin iver etter å få Ådnøy til å tape på tid bukket
egentlig Ulvin, men Ådnøy bruke akkurat så lang tid på ikke å se det at klaffens hans falt i trekk 38 -
illusterende nok i en uklar stilling. Igjen et par timer etter at alle andre dro hjem satt Einvik med tårn,
a- og h-bonde mot tårn og h-bonde, etter at Næssvold i nok en tidsnød hadde rotet vekk en fordelaktig isolanistilling.
Sluttspillet var flere ganger senere innenfor remisgrensen, men landet på tap med et par tempis margin da
Næssvold til slutt måtte gi tårnet på begge bøndene. Dermed peste Strømmen til seg pusterommet de trengte
vis-a-vis bunnstriden, og demonstrerte fighteregenskaper de trolig overlever på. Et forståelig frustrert
Follo har synlige rustproblemer, er fortsatt uheldige med marginene, og kan bli innesperret i faresonen
hvis de ikke vinner i Sarpsborg. Oppmøtet er helt avgjørende og svært usikkert for begge lag.
OSLO SCHAKSELSKAP - AKADEMISK SK II 3½ - 2½
IM Leif E JOHANNESSEN (2412) Trond THORSTENSEN (2159) 1 - 0
Kristian D TRYGSTAD (2192) Carl Johan RIBBEGREN (2125) 0 - 1
Erling KRISTIANSEN (2199) Steinar SIDSELRUD (2023) 0 - 1
Andreas G R MOEN (2144) Kim Christian ASTRUP (1977) 1 - 0
Sverre JOHNSEN (2092) Ivar AREKLETT (1967) 1/2
Viggo GUDDAHL (1987) Bjørn REVIL (1858) 1 - 0
KOMMENTAR : OSS uten Heim burde kunne lage seg en grei matpakke av Akademisk II uten Hagesæther, men fikk seg noen slag på munnen av et toppmotivert lag i angrepsposisjon.
Vel hjemkommet fra sydligere breddegrader gikk Carl Johan Ribbegren litt overraskende inn for Akademisk II, hvor han umiddelbart ble en kassasuksess. Hvorvidt det var generelle eksamensnerver,
den nye hudfargen til Ribbegren eller den unge damen på Ribbegrens fang (visstnok en datter...) som psyket ut Trygstad skal være usagt, men noe(n) gjorde det åpenbart. Norges nyeste IM-kandidat
forsøkte seg med et halv-automatisk bondeoffer mot Siciliansk, men ble etter et påfølgende dronningbytte stående dårligst. Ribbegren skrev etter en rask undersøkelse ut resept på to bønder,
men å ta i mot dem viste seg å være en bønn om aktiv dødshjelp : Et tårnoffer senere, avgjorde sort med løperpar midt på brettet og tårn på syvenderaden lenge før hvits fribonde ble farlig.
På førstebord satset Norges yngste IM på en bondeorkan like etter åpningen, men ut over at Thorstensen ble skremt fra å rokere løyet vinden snart. Etter å ha blokkert de aggressive bøndene
ventet imidlertid Thorstensen for lenge med rokaden, og da den omsider kom i trekk 23 ble hvit sittende igjen med seriens til nå mest tragiske løper innesperret på kongefløyen. Etter dronningbytte
ble det gjort et tappert forsøk på å aktivisere kreket via g1 (!?), men det ga "Leffi" to merbønder og bedagelig sluttspillvinst. Tross dette tilbakeslaget og forstyrrende stank fra de to nederste bordene,
mente Akademisk II å ha sensasjonelle lagpoengsjanser på grunn av lovende stillinger hos Sidselrud og Astrup. I forkant av tidsnøden vendte imidlertid flere partier seg dramatisk. Sistebordet var ikke
et av dem : Guddahl ga opp løperparet etter fire trekk, men imponerte da han først lukket stillingen for springerne sine og så åpnet den opp for tårnene. Revils anstrengelser for å få byttet dronning
mislyktes etter den tidkrevende manøvren Df6-Dg5-Df4-Df6-Dd4-Db4-Dc4, hvoretter dronningen for sikkerhets skyld ble fanget. Akademisk II kvitterte også ut sitt litt mer overraskende poeng på
tredjebord, hvor hardt arbeidende Steinar Sidselrud "regnet ut" sin mer berømte og rutinerte motstander. Sort ga først en testamentbonde og så randbonden ved siden av, uten å få noe mer konkret
enn et "initiativ" igjen. Deretter plukket Sidselrud med seg to tårn og springer for dronningen, og avslørte at Kristiansen bare hadde halvhjertede trussler å falle tilbake på. Mer turbulent ble det da på
femtebord, hvor Sverre Johnsen overrasket nok en motstander med nok en halv-suspekt spesialvariant. En forvirret Areklett offret først bonde, og bukket deretter noe naivt kvalitet ved å tillate Sf2
fulgt av Sxh1. Selv om bonden måtte gis tilbake, så sluttspillet med merkvalitet ut som en behagelig teknisk vinst - til Johnsen plutselig bukket kvalitet tilbake på en nesten like enkel springergaffel.
Med alle springerne byttet av forsvant all dynamikk i partiet, hvoretter spillerne raskt ble enige om remis i et symmetrisk tårn-og-løper-sluttspill. Omtrent samtidig skjedde imidlertid en skarpere
piruett på fjerdebord, hvor Astrup drømte seg vekk etter først å ha spilt opp en behagelig fordel med sort. Hans tripling i g-linjen ga ikke noe avgjørende, og Astrups ellers kreative løperoffer fikk
Moen bonde og motangrep i bonus for å ha sett hvordan han skulle avslå. Under stigende press fra både Moen og klokken rotet en desillusjonert Astrup senere bort en bonde til, og ble begravet
sammen med drømmen om lagpoeng i god tid før tidskontrollen. OSS henger med i toppen tross middelmådige stilkarakterer, og er som vanlig flinke til å få mye lagpoeng ut av lite individuelle.
Akademisk II demonstrerte uten å få betalt for det, at de kan være mye bedre enn første runde tydet på.
Og dermed en TABELL som bare hadde noen få timers holdbarhet :
1.PORSGRUNN SK 2 2 0 0 4 8,5
2.NORDSTRAND SK 2 1 1 0 3 8
3.OSLO SS 2 1 1 0 3 6,5
---------------------------------------------------------------------------------
4.AKADEMISK SK I 2 1 0 1 2 8
5.SK TEMPO 2 1 0 1 2 6,5
6-7.ASKER SK 2 1 0 1 2 4,5
STRØMMEN SK 2 1 0 1 2 4,5
8.FOLLO SF 2 0 0 1 1 5,5
----------------------------------------------------------------------------------
9.SARPSBORG SK 2 0 1 1 1 5
10.AKADEMISK SK II 2 0 0 2 0 3
Kommentarer kan rettes til Hans Olav Lahlum.
Til Lahlums lagsjakkside
Laget av Eirik T. Gullaksen