HANS OLAV LAHLUM RAPPORTERER
FRA ØSTLANDSSERIENS 1.DIVISJON 2000-2001
1. runde
AKADEMISK SK I - AKADEMISK SK II 5½ - ½
GM Rune DJURHUUS (2488) Halvard HAGESÆTHER (2241) 1 - 0
Atle GRØNN (2323) Trond THORSTENSEN (2159) 1 - 0
Gustav GUDBRANDSEN (2210) Steinar SIDSELRUD (2023) 1/2
Øystein HOLE (2180) Ivar AREKLETT (1967) 1 - 0
Øystein SÆTHER ((2050)) Hans Arild RUNDE (1709) 1 - 0
Torgeir LILLESKOG (2011) 1 - 0
KOMMENTAR : Klokkefavoritt Akademisk I entret scenen uten OL-farerne Frode Elsness og Ellen Hagesæther,
men trengte fortsatt ikke Ribbegren for å holde Akademisk II på behørig avstand. Andrelaget hadde topptrioen
Hagesæther-Thorstensen-Sidselsrud på plass, men vaklet etter x(x) forfall inn i 1.divisjon med fem mann.
Djurhuus lot som han var hvit med sort, og fikk både sentrum og angrep da Hagesæther ikke fant det høflig
å protestere. Under raskt økende press bukket Hagesætheren per dronningoffer bonde og overgang til sluttspill
før trekk 20, og siden så ikke lagleder Hole mye på det partiet ("slike sluttspill bruker jo Rune å vinne med
bonde under!"). Å spille Grob som debutant i 1.divisjon er tøft gjort, men det er også det : Etter unøyaktig
oppfølging eksploderte granaten i ansiktet på avkasteren Hans Arild Runde, som uten hell forsøkte å grise det
til med å gi noen bønder. Sæther var tross litt rust lett gjenkjennelig både på høyt tidsforbruk og fornuftig
spill, og avgjorde etter et selvlysende offisersoffer på matt før trekk 30. Grønn skal visstnok ha uttalt at
"Thorstensen er den eneste sjakkspiller i verden jeg kan spille 1.e4 mot med god samvittighet.", og fikk
soleklar fordel fra åpningen etter å ha gjort det. Det sjakklige naturbarnet Thorstensen holdt seg imidlertid
flytende like under vannskorpen ved å gi kvalitet for bonde, og i de to andre partiene hadde andrelaget enda
bedre poengsjanser. Ex-Eikerduoen Hole & Gudbrandsen har ikke vært i sin aller beste form det siste året, og
fikk henholdsvis ingen ting som hvit og bare trøbbel med sort ut av åpningene denne gangen. Med bonde under,
et sterkt løperpar rettet truende mot seg og en time mindre på klokken så det virkelig dystert ut for Gudbrandsen,
men Sidselrud ville bare ikke forsøke å vinne sin overlegne stilling. Først byttet han vekk dronningene og
løperparet og deretter tårnene, for å sitte igjen med ulikefargede løpere. En tidsnødsfeil fra Gustav ga en
siste sjanse til å spille på vinst ved å skaffe seg en kjempemajoritet på kongefløyen, men vanligvis angrepsvillige
Sidselrud var respektfull i dag. Areklett holdt lenge tungen rett i munnen bak et solid kongebondesentrum og en
symmetristilling, men mistet tråden da han fikk dårlig tid. Hole benyttet sjansen til å skape videre uorden i
rekkene med en flygende h-bonde, og vant med sorts konge kjølelagret på h8 greit springersluttspillet etter at
Areklett noe naivt ble med på en masseavvikling. Thorstensen kjempet tappert videre som siste mann, og ble gitt
"remissjanser grunnet redusert materiell" langt inn i sjette spilletime. I sin tredje tidsnød tillot han imidlertid
overgang til et tårnsluttspill hvor Grønns siste bonde avgjorde uforstyrret. Det virker overveldende sannsynlig at
Akademisk I hører hjemme i toppen og Akademisk II i bunnen, men noen nærmere bruksanvisning ga ikke denne matchen
for noen av lagene.
FOLLO SF - OSLO SS 3 - 3
IM Leif ØGAARD (2313) IM Leif Erlend JOHANNESSEN (2412) 1/2
Per OFSTAD (2170) FM Sverre HEIM (2317) 0 - 1
Trond SOLEM (2036) Kristian D TRYGSTAD (2192) 1 - 0
Hallvard VOLL ÅDNØY (2117) IM Svein JOHANNESSEN (2224) 1/2
Carl Peter KIRKEBØ (1973) Andreas G R MOEN (2144) 0 - 1
Kjell NÆSSVOLD (1881) Viggo GUDDAHL (1987) 1 - 0
KOMMENTAR : Utsatt sesongdebut for OSS, som fremsto litt svakere enn vanlig og langt sterkere enn de
verste ryktene tilsa. Follo hadde allerede hadde et surt nederlag mot Strømmen på samvittigheten, men var
halvannet gir sterkere med Øgaard sr og Ofstad på plass øverst. At hjemmelaget både underveis og til slutt
kom nærmest seieren, var allikevel overraskende. Alltid uberegnelige Solem satt klar med en lumsk Fransk
spesialvariant, som straks sendte Trygstad på boks. Klokken suste av gårde uten at Norges nyeste IM-kandidat
fant noe annet enn stadig større problemer, noe et lettere desperat offisersoffer ikke endret på. Solem sto
kort sagt knusende overlegent da han etter 30 trekk og ca 2 1/2 time vant på tid, og sørget med det utvilsomt
for rundens mest overraskende enkeltresultet. Ådnøy så da ut som en respektløst klar fordel mot den gamle lama,
og selv om OSS hadde fordel på de to nederste bordene var Follo nærmest noe øverst. Selv om Kirkebø straks ble
demontert etter å ha rotet vekk en offiser midt på brettet, lignet Follo en sikker vinner da Næssvold plutselig
vendte kongefløyangrepet til Guddahl mot ham i tidsnøden. På førstebord forfulgte Øgaard et høflig initiativ fra
trekk 20, men ble sittende igjen med knusktørre tårn og tre mot tårn og tre. Allikevel : Ådnøy kunne på stillingen
2½ - 1½ avgjøre alene. Han økte presset med et lovende springeroffer på f5, men fant forstyrret av
sin medfødte tidsnød ikke den beste fortsettelsen. Med dronning mot to springere og løper på et åpent brett sto
Ådnøy fortsatt best i sluttspillet, men Svein er en levende nok legende til å få stilt opp en uinntagelig festning.
Allikevel : På stillingen 3-2 hadde Ofstad liten fordel med dronning, springer og seks bønder mot dronning, springer
og seks. Hvordan selv Heim skulle kunne vinne noe slikt hvis Ofstad bare satt der med et vennlig remissmil og makten
i sine follede hender, kunne ingen forstå. En gammel tøffing har selvsagt ikke tålmodighet til noe slikt, og synes 4-2
høres mye bedre ut enn 3½-2½ : Ofstad langet i ungdommelig sprinterfart ut med både dronning og springer
etter Heims svake a-bonde - og fikk sin konge mattet på kongefløyen akkurat da han fikk tak i bonden. Follo klarte
tross denne manisk depressive avslutningen å glede seg over det overraskende lagpoenget. Med eller uten Semakoff skal
denne versjonen av laget selvsagt klare seg godt unna nedrykk, men om oppmøtet holder f.eks. for en søndagstur til
Sarpsborg er et stort spørsmål. Det sanne ansiktet til OSS er fortsatt delvis maskert, men blant de sterkeste er
årets årgang neppe : Gausel, Dannevig og Tiller snakkes det stadig mindre om, og i følge ryktebørsen er ex-lagleder
Roar Elseth på vei til Asker.
ASKER SK - PORSGRUNN SK 1 - 5
IM Bjarke KRISTENSEN (2349) Kjetil A LIE (2368) 0 - 1
Jøran JANSSON (2148) Magne SAGAFOS (2181) 0 - 1
Åsmund HAMMERSTAD (2002) Hans Olav LAHLUM (2156) 0 - 1 WO
Kjetil STRAND (1938) Geir Sune TALLAKSEN (2109) 1 - 0
Øyvind BENTSEN (1750) Espen LIE (2101) 0 - 1
Thor JOHANSEN (1848) Joachim BERG-JENSEN (1942) 0 - 1
KOMMENTAR : "Fem Grand" fra sørvest var utvilsomt 1.divisjons sterkeste melding for første seriehelg,
men motstanderen var i underkant av forventingene og uttellingen i overkant. "Vi er så glad for å se dere alle
sammen" bemerket Jøran Jansson med et tappert smil da Porsgrunn ankom med en av sine to førsteseksere, mens
Asker manglet ca fire spillere på sin. Mer prekært viste de seg igjen å mangle en av spillerne som sto på
lagoppstillingen. Hammerstad selv var muligvis uskyldig i denne interne kommunikasjonssvikten, men lot seg
ikke oppspore tross hektisk mobilfoneri. Seriestarten til Porsgrunns lagkaptein ble dermed begrenset til en
time med oppvarming, skyggeboksing og truende grimaser. Mest imponerte for oss utvilsomt Espen, som satte
dampveivalsen på tålmodig mellomgir etter å ha vunnet bonde med klar angrepsfordel i åpningen. Tross seigt
forsvarsspill fortsatte Bentsen i birollen som beste punchingball til fjerde spilletime, da knock-outen kom
per tårnoffer. Sikre på lagpoengene kjente vi oss allikevel ikke ved inngangen til fjerde spilletime, siden
ingen andre så langt hadde spilt opp mot sitt beste : Geir Sune sto mer uklart enn overbevisende i et dobbelt
tårnsluttspill, Kjetil litt dårligere med to tårn og springer mot to tårn og løper, mens Joachim sto posisjonelt
dårligst og var på vei mot en dundrende tidsnød. Verst hadde Magne klart dårligere stilling og en heidundrede
tidsnød med under et halvt minutt mot en time på 15 trekk. Vanligvis nådeløse Jøran ble imidlertid først så
glad at han bukket en sentrumsbonde, deretter så deprimert at han bukket en sentrumsbonde til, og deretter
så fortumlet at Magne med masse sjakker og en voldsom akselerasjon suste over tidskontrollen og vant - riktig
nok etter å ha oversett en matt eller tre underveis. Etter denne massive skuffelsen gikk luften raskt ut av Asker :
Om Bjarkes vinstforsøk var stillingens mest geniale vinstplan eller høstens mest gjenkorkede løpermanøver,
ble heftig diskutert inn til løperen ble fanget på b1 og Bjarke etterlatt med bonde under i et deprimerende
tårnsluttspill som raskt gikk tapt. Nederst tenkte i mellomtiden Thor Johansen leeeenge, uten å finne noen
bedre plan enn å bytte av Joachims ellers utsatte dronning. Ikke uventet viste 55 år yngre Joachim seg deretter
som den mest dynamiske i gjensidig tidsnød. Litt for lettvint spill etterpå førte til at alle Joachims tre
merbønder plutselig var f-bønder, men han reddet raffinert vinsten ved å gi to av dem tilbake for å sperre
av hvits konge i tårnsluttspillet. Igjen på den beroligende lagstillingen 5-0 satt Geir Sune med stadig
dårligere remissjanser, etter først å ha bukket bonde og så å ha byttet av et par tårn. Kjetil Strand spilte
konsekvent og uredd på vinst, og vant på sin fjerne a-bonde like over andre tidskontroll - til overmål
to minutter for sent til at Geir Sune rakk kveldens siste tog til Kristiansand. Dermed ble det ekstra
overnatting i Porsgrunn for ham i stedet for ny klubbrekord for 1.divisjonsseier til laget, men like fullt
fikk vi en herlig revansj for NM-finalen OG en kjempestart på serien. Den utsatte Akademisk-kampen kan imøtesees
med bare positive forventninger etter dette, siden vi med tap der fortsatt ligger godt an til NM-finale. Om Asker
hører hjemme på øvre eller nedre del vil med all sannsynlighet bli avgjort mot Nordstrand i desember. At Østenstad
og Grotnes er "bortreist på ubestemt tid" gir grunn til bekymring hvis man er med i fanklubben til Asker, men i
kulissene har Diesen, Ekeberg og Zwaig muligvis fått selskap av OSS-avhopperen Roar Elseth. Etter de to første
rundene må Asker imidlertid nøye seg med "fri for ord"-prisen for totalt manglende intern kommunikasjon i november :
Begge matchene hadde en spiller ikke fått med seg at han skulle spille, og laglederen hadde som den eneste i 1.divisjon
ikke fått med seg at Carl Fredrik Ekeberg per dispensasjon var spilleklar! "Fra Midt-Norge er jeg vant til femmannslag,
men ikke til å ligge under 0-1 fra start" forklarte Øyvind Bentsen om regionale forskjeller i Sjakk-Norge.
STRØMMEN SK - NORDSTRAND SK 1 - 5
Terje JOHANSEN (2184) GM Jonathan TISDALL (2487) 1/2
Dag ULVIN (2190) Flemming CHRISTENSON (2215) 0 - 1
Ivar CHAVANNES (2030) Stig TJOMSLAND (2271) 0 - 1
Frode LILLEVOLD (2011) Jan SØRGJERD (2095) 0 - 1
Gunnar EINVIK (1982) Bror THANKE (2007) 0 - 1
Eddy NYGAARD (1724) Tor GULBRANDSEN (1969) 1/2
KOMMENTAR : Denne 5-1-seieren var også en sterk melding hva grovsortering angår : Nordstrand vil veldig gjerne
være med i kampen om NM-finale i år, mens Strømmen må kjempe for å klare seg. Hjemmelaget manglet fra førstesekseren
Silje Bjerke, bortelaget Bjørn-Erik Glenne. Tisdall er imidlertid usikker i fortsettelsen, og brukte mye tid uten å
få til noe særlig denne gangen. Vel tilbake på førstebord holdt Terje Johansen omtrent balansen med sort både i en
rolig åpning og i et ubalansert midtspill - med en svingdør av en kongestilling sa Tisdall seg fornøyd med
trekkgjentakelse etter 30 trekk. I lagledermøtet på sistebord gikk det rolig for seg : Hvit beholdt et lite initiativ
helt til sluttspillet i en symmetrisk stilling, men prøvde aldri alt for hardt på å få noe konkret ut av det.
Dermed er Strømmens gode minner fra dagen dokumentert : Resten av den tilhørte Nordstrand. Det startet sjokkerende
brutalt med at Flemming Christenson vant offiser og parti med sort mot Ulvin etter 12 trekk, og fortsatte med en
rask angrepsseier (med tårnoffer og mye annet smågodt) fra Bror Thanke. Mer spennende ble det på midtbordene,
hvor klokken til slutt trakk de lengste stråene for Nordstrand. Lillevold fikk tilsynelatende interessant
kompensasjon for sitt kvalitetsoffer på e7, men Sørgjerd forsvarte seg oppfinnsomt med å gi et par bønder.
Kommunikasjonsproblemer med den elektroniske klokken førte til stor uklarhet om hvorvidt Sørgjerd egentlig vant
på tid i trekk 40, men da var sluttspillet uansett vunnet. Tjomsland endte opp med en frimerbonde i sluttspill
etter en taktisk slagserie, men med springer og fire mot springer og tre svevde realiseringen av den vinsten
ennå i luften da Chavannes tapte på tid. Alt i alt fikk dermed også Nordstrand litt bedre betalt enn fortjent,
mens Strømmen bare la litt mer press på seg selv før den viktige søndagskampen mot Follo.
SARPSBORG SK - SK TEMPO 2 - 4
Jon QVORTRUP ((2224)) Torbjørn RINGDAL HANSEN (2104) 1/2
Øivind JOHANSEN (2155) Geir Ivar HENRIKSEN (2058) 0 - 1
Göran THURESSON (1993) Jon Fredrik RØRVIK (2047) 0 - 1
Joachim SOLBERG (1915) Lars BREIVIK (2007) 1/2
Arne-Roger JENSEN (1840) Trond M THORGERSEN (2026) 1 - 0
Markus LØMO (1833) Kjeld CHRISTENSEN (1708) 0 - 1
KOMMENTAR : Andre kamp for begge lag - Tempo hadde gått på nok et knepent tap mot Asker, mens Sarpsborg
overrasket alle inkludert seg selv ved å holde Nordstrand til 3-3. Tempo uten Terje Eriksen og Frode Ludvigsen
burde da være en av sesongens beste sjanser, men en gjørmebryting av en hjemmedebut ble langt mindre vellykket
for et toppet Østfoldslag. Tempo medbrakte for første gang på opp mot ti år med en spiller under 1900, men etter
å ha kommet dårligst fra åpningen tryllet han relativt plutselig frem et avgjørende angrep på kongefløyen.
Med synlige sortproblemer både for Qvortrup og Jensen så det deretter ganske mørkt ut for hjemmelaget, selv om
de tre bordene mellom bølget voldsomt. Thuresson tråkket friskt til med å gi offiser for to bønder og et initiativ,
men etter å ha forsvart seg godt avgjorde Rørvik i gjensidig tidsnød. Sarpsborg øynet imidlertid et lite håp da
Jensen gikk fra tvilsom åpning til bedre sluttspill - særlig siden Thorgersen like etterpå bukket en brikke og
pakket sammen de andre. Tempo tok imidlertid et viktig stikk da Breivik etter å ha stått med ryggen mot stupet i
timevis, fikk inn en evig sjakk mot fortsatt formsterke Joachim Solberg. Dermed behøvde Tempo bare et poeng på de
to første bordene for å sikre lagpoengene. Det så lenge ut til å ordne seg på førstebordet alene, hvor Qvortrup
første del av partiet føk frem og tilbake mellom Ringdal Hansen og tauene. Sarpsborgs hjemvendte sønn holdt seg
imidlertid inne i ringen med et offsersoffer som først ga motsjanser i midtspillet, og så en teoretisk remisstilling
i sluttspillet. Øivind Johansen kunne dermed redde et livsviktig lagpoeng ved å vinne et remisaktig løpersluttspill,
og avslo lojalt remis for å prøve på det. Tempos lagleder Geir Ivar Henriksen ville imidlertid også være en del av
det regnestykket, og grep straks sjansen til å bli matchvinner da Johansen strakk strikken for langt. Dermed tok
Tempo et syvmilssteg bort fra nedrykksstriden, mens Sarpsborg urolig venter på Follo - uten lagpoeng der står de
allerede til knærne i kvikksand.
Kommentarer kan rettes til Hans Olav Lahlum.
Til Lahlums lagsjakkside
Laget av Eirik T. Gullaksen