|
Konge og allrounder i norsk sjakk
Mandag 17. august 2009 er det 100 år siden Olaf Barda, norsk sjakks mangeårige store profil og den mest allsidige begavelsen, ble født.
Han het opprinnelig Olaf Martinius Olsen og skiftet navn til Barda fra 1943.
Olaf Barda ble i 1952 vår første Internasjonale mester (IM) i sjakk, og året etter ble han vår første stormester i postsjakk
(fjernsjakk) med fjerdeplass i den første VM-finalen. Han var da for lengst anerkjent også som dyktig problemkomponist, forfatter
av sluttspillstudier, sjakkspaltist blant annet i Arbeidermagasinet (senere Magasinet for alle) fra 1935, og forfatter av håndboka
"Sjakk". I 1945 var Barda sentral i stiftelsen av Norges Postsjakkforbund og ble samtidig sekretær i Norges Sjakkforbund og
redaktør for forbundets medlemsblad som i de årene het "Sjakkliv" i stedet for Norsk Sjakkblad. Senere redigerte han fra 1955
til sin altfor tidlige død 2. mai 1971 den daglige sjakkspalten i Dagbladet som ble den første i sitt slag i Norge og fikk en
bred lesekrets. På 60-tallet ledet han en lang rekke populære radioprogrammer om og med sjakk.
Olaf Barda var selve "kongen i norsk sjakk", som Knut Bøckman skrev i en artikkel i Norsk Tidsskrift for Sjakk på 70-tallet.
Midt i sitt brede virke maktet han også i stor grad å levere sjakkspilling av høy kvalitet og ble norgesmester allerede 20 år
gammel i 1930. Splittelsen på 30-tallet med arbeidersjakken i AIF der han selv hørte hjemme, bidro til at det tok 15 år før han
igjen stilte opp i Landsturneringen, og i årene 1947, 48, 52, 53 og 57 vant Barda fem nye norgesmesterskap og var vår fremste spiller.
Han vant seks norgesmesterskap på bare ti deltagelser i øverste klasse.
Også internasjonalt hevdet Olaf Barda seg godt flere ganger, selv om han hadde begrenset anledning til å reise utenlands.
Han vant Frederiksberg Skakforenings internasjonale turnering i København i 1947 (Barda 7½ av 10, Jens Enevoldsen og Yanofsky (Canada) 6,
John Tornerup 5, Bjørn Nielsen 3½ og Viggo Rasmussen 2) og Jönköpings internasjonale turnering 1958/59 (Barda og GM Kotov 7½ av 9, GM Ragozin
7, Zandor Nilsson og Koskinen 4½, Ek og Harald Enevoldsen 4, Lillieström 3½, Ljungqvist 2½ og Lindman 0). Han ble internasjonal mester etter
niendeplass i den sterkt besatte soneturneringen i Marianske Lazne og Praha i 1951.
Av sjakkolympiader fikk han dessverre, ikke minst for Norge, deltatt bare i Hamburg i 1930 og beseiret da uventet stormester Maroczy,
et parti som bidro sterkt til at Polen vant denne olympiaden foran Ungarn. I mange internasjonale kilder står det bare at han deltok i
Moskva-OL i 1956, men der var det i stedet sønnen Yngvar Barda (1935-99) som spilte med mindre godt resultat.
Olaf Barda representerte fram til krigen Arbeidernes Sjakklubb Odin og etter krigen Oslo Schakselskap. Han var jevnt over Norges
sterkeste sjakkspiller gjennom hele perioden fra 1930 til sommeren 1959 da Svein Johannessen overtok hegemoniet gjennom å bli både
norgesmester og nordisk mester like før Bardas 50-årsdag.
Undertegnede håper en dag å få anledning til å skrive og utgi en bok om den norske sjakkhøvdingen Olaf Barda.
Øystein Brekke
Norsk Sjakkforlag – www.sjakkbutikken.no
Fotograf: Ukjent Bilderettigheter: Øystein Brekke
Laget av Eirik T. Gullaksen.
| |
|