Pekere:
Sjakkbegreper
Hans Olav Lahlum
Magnus - Hans Olav
Magnus mot verden
Mer om Magnus
Norske sjakknyheter
Norges Sjakkforbund
Antall lesere: 7293 pr. 01.01.2007
Laget av Eirik T. Gullaksen
|
|
”Nå stagnerer han nok snart!”, mumlet diverse (misunnelige) konkurrenter i Sjakk-Norge da den fortsatt
knapt 11-årige Magnus Carlsen passerte 2100 både nasjonalt og internasjonalt for ett år siden. Selvoppnevnte
barnesjakkpsykologer fryktet at 2002 ville bli året hvor Magnus ble utbrent og/eller la opp. Dette etter to år med
mirakuløse fremganger som hadde gjort ham historisk som ”yngste stort sett alt mulig” i norsk sjakk. Når 2002
nå går inn i sluttspillets siste fase kan det konstateres at Magnus har hatt et nytt år med store fremganger -
med bl.a. et nytt Nordisk Mesterskap for Ungdom og prestasjoner opp mot 2400 i enkelte internasjonale turneringer
med voksne motstandere. Han er nå også Norgeshistoriens yngste elitespiller, yngste Norgesmester for klubblag,
yngste spiller over 2200 og yngste FM, og vil før jul trolig også være den yngste over 2300 både på FIDE-ELO og
norsk rating. I høst fikk han omsider også muligheten til å representere Norge i EM og VM for ungdom, og kvitterte
for tilliten med 6.plass i EM U12 (6.0/9) og
2.plass i VM U12 (9.0/11, samme poengsum som
verdensmesteren). I helgen (30.11.2002) fylte han 12 år, men smiler fortsatt som en miniputt hver gang han starter
en ny turnering. Magnus Carlsen sa nei til intervju med to TV-kanaler etter VM – men ja til Eirik T. Gullaksens
utsendte medarbeider på bursdagen sin:
Hans Olav: Gratulerer med 12-årsdagen – og nok en gang med VM-innsatsen! Du har i høst
gjort først det klart beste norske resultat noen gang i
EM for Ungdom, og så det suverent beste norske resultat noen gang i
VM for Ungdom! Med forbehold for min hukommelse
er dette også de to sterkeste nordiske resultater noensinne i disse store mesterskapene. Det er vel unødvendig
å spørre om du er fornøyd?
Magnus: Takk for det! Vil vel si at jeg er fornøyd alt i alt. Men EM
ble ikke så bra til slutt – der ledet jeg alene med 4/4, og siden ble det liksom bare gullet som gjaldt. I VM ble det
helt annerledes siden jeg tapte i første runde. Etter det var medalje målet, og da slappet jeg bedre av. Til slutt
var gullet irriterende nær, men sølv var på ingen måte noe nederlag. Jeg var fornøyd med spillet også, etter den
første runden. Klarte å slå motstandere på 2100-2200 ganske greit – og det har jeg ofte slitt med.
Hans Olav: Ja, den første runden satte noen Colakrus på høykant i
vrangstrupen for oss distansesupportere foran dataskjermen. Hva skjedde?
Magnus: Masse rot både før partiet og etter at det startet! Arrangørene
hadde klart å registrere meg som uratet, og så var jeg uheldig å få en ganske god motstander helt uforberedt. Sto
allikevel godt helt til jeg bukket. UFF!
Hans Olav: Men så tråkket du gassen gjennom bånn med 8.5/9, og ledet
alene før siste runde. Var det et lite skår i gleden å ikke vinne da?
Magnus: Selvfølgelig, men den skuffelsen gikk raskt over. Vet ikke
helt hvorfor jeg ikke vant den stillingen, spilte rett og slett ikke godt nok siste del av partiet.
Hans Olav: Russeren med det amerikanske fornavnet og det
vanskelige etternavnet – Ian Nepomniachtchi (!?) – vant både EM og VM i år. Kan du slå ham neste gang?
Magnus: Håper da virkelig det... Han er god, men ikke SÅÅ god:
Jeg sto veldig godt mot ham før jeg fikk tidsnød i EM, og vi spilte jo remis i VM.
Hans Olav: Ble du godt kjent med ham og andre konkurrenter underveis
i mesterskapene?
Magnus: ”Ian” snakket jeg litt med i biljardrommet. ”Did you really
lose to him?”, spurte han og pekte på min motstander fra første runde! Men å spille biljard med ”Ian” var ikke
det store, han begynte å jukse når han lå an til tap… Ellers blir det mest kontakt med de andre norske, som man
bor sammen med – og litt med motstanderne hvis vi ser på partiene. Men etter rotet i starten var det et flott
arrangement på Kreta, og noen svømmeturer ble det jo mellom rundene. Alt var veldig hyggelig bortsett fra fridagen,
for da presterte pappa å si ja til en sånn ekskursjonstur som arrangøren tilbød...
Hans Olav: Det er utrolig hvor hensynsløse velmenende foreldre kan bli!
Hva synes du om den nye og kortere betenkningstiden som nå brukes i VM (90 minutter + 30 sekunder per trekk)?
Magnus: Egentlig liker jeg best å spille med lengre tid. Men FIDE-tiden
hjelper meg nok til å slå litt svakere spillere, siden jeg vanligvis spiller fortere enn dem – så sånn sett var det
praktisk. Tidsforbruket mitt ble ikke noe problem i VM, jeg var bare så vidt under ti minutter igjen på klokken i
et par partier.
Hans Olav: Vi i Norge har sjelden mulighet til å sende med
tittelholdere for å hjelpe spillerne med sjakklige forberedelser og analyser underveis. Opplevde du det som
et problem i forhold til konkurrentene?
Magnus: Nei, det gikk greit. Jeg liker å forberede meg på egen hånd,
og selv å velge hvilken åpning jeg skal spille. Av og til kunne det vært fint med hjelp, men heller som nå enn å
bli kommandert til hva jeg skal spille av en russisk GM...
Hans Olav: Mange av oss mente at du kunne kjempet i toppen av EM og
VM alt i fjor, men da sa Ungdommens Sjakkforbund nei til å delta i U12. Hvordan opplevde du det?
Magnus: Det var jeg veldig misfornøyd med! Spilte flere internasjonale
turneringer med voksne i fjor, hadde vært artigere og neppe særlig skadelig å spille med de på egen alder også...
Hans Olav: Du sa straks ja til et intervju med meg på vegne av
Eirik T. Gullaksen og Bergens Schakklubs hjemmeside, men sa nei til to TV-kanaler... Hvorfor det?
Magnus: Det ble litt mye mas etter VM. Og så hater jeg å bli intervjuet
av journalister som ikke vet noe om sjakk! Mye hyggeligere å snakke med venner som kan noe om sjakk...
Hans Olav: Takk så mye! Du har vært mye borte fra skolen i høst –
hvordan går det?
Magnus: Tror ikke de har noe imot at jeg reiser bort et par uker og
kommer hjem med en VM-medalje! Skolen er forståelsesfull med fravær så lenge jeg henger greit med i bøkene.
Jeg tror det er bra både i forhold til skolen og sjakken at jeg er på skolen noen uker, og så spiller en turnering.
I sommer ble det nok litt for mange turneringer for tett på hverandre, men går det lenge uten sjakk blir jeg
rastløs på skolen...
Hans Olav: Hva sa de andre i klassen da du kom hjem med sølv fra VM?
Magnus: Masse rart, men det var slett ikke så ille... Men noen var nok
litt misunnelige fordi jeg fikk dra til Kreta.
Hans Olav: Når du er hjemme og går på skolen, hvor mye sjakk i uken
blir det da?
Magnus: Så mye som jeg synes er gøy... 21 timer, kanskje? Tre timer
per dag i gjennomsnitt høres riktig ut, men i perioder blir det mer.
Hans Olav: Så et spørsmål mange unge spillere sikkert gjerne vil ha
svaret på: Hvordan trener du sjakk?
Magnus: Hjemme blir det mest til at jeg spiller på
ICC (Internet Chess Club) og leser sjakkbøker. Jeg leser mest
åpningsteori, men ser da på mange forskjellige typer åpninger og
stillinger. Partiene mine ser jeg mer på med motstanderne og med pappa etter at partiene er ferdigspilt under
turneringene, men også når jeg trener med Simen (GM Simen Agdestein).
Hans Olav: Og hva gjør du i vanlige skoleuker den tiden du ikke driver
med sjakk?
Magnus: Leser Donald, spiller fotball og går på ski... TV ser jeg lite
på, men en del sport blir det jo – fotball og ski er favoritter på skjermen også.
Hans Olav: Jenter?
Magnus: Jeg tapte mot en i Gausdal Troll Masters i januar 2002, tror jeg...
(Her evakuerer resten av familien Carlsen huset. Pappa Henrik ber intervjueren minne Magnus om
å spise lunch når han er ferdig.)
Hans Olav: Minn meg på at jeg minner deg på å spise lunch når vi er
ferdige!
Magnus: Det skal jeg huske!
Hans Olav: Hva er det morsomste med sjakk?
Magnus: Det var det da... Alt? Det er alltid morsomt og spennende å
spille sjakk, men mest når jeg vinner!
Hans Olav: Hva er det minst morsomme med sjakk?
Magnus: Å tape!!
Hans Olav: Det var det, da... Du fylte 12 år i går, hvordan tar du
det å tape et langt parti etter kanskje 5-6 timers spill?
Magnus: Jeg kan bli veldig irritert på meg selv, men det går fort over.
Sjakkturneringer er god trening i å ta tilbakeslag. I VM var jeg svært irritert etter det unødvendige tapet i
første runde, men klarte å nullstille meg før andre runde. Så vant jeg i stedet de seks neste rundene, slik at
tapet nesten ble en fordel til slutt...
Hans Olav: Selverkjennelse er en av de viktigste egenskapene både i
sjakk og i livet for øvrig... Hva regner du som din sterkeste side som sjakkspiller?
Magnus: I forhold til de fleste på egen alder er jeg kanskje god
strategisk. Men jeg liker pang-pang-sjakk også, det morsomste VM-partiet var det angrepspartiet i 15 trekk mot
ukraineren.
Hans Olav: Og den svakeste siden din som sjakkspiller?
Magnus: Bortsett fra sjakkoppgaver og sjakkstudier, som jeg alltid
skårer dårlig på? Trives ikke i tidsnød, men klarer stort sett å unngå det nå. Er nok dårligst når jeg kommer
under press, forsvarer meg ikke så godt.
Hans Olav: En favoritturnering du er særlig glad i å spille?
Magnus: Ja takk, mange! EM og VM for Ungdom, Landsturneringen,
Bad Wiessee i Tyskland – og så Gausdal, selvfølgelig. Jeg spiller i det hele tatt gjerne internasjonale
turneringer i Norge, også for egen del: Det blir billigere og er enklere med språk – og så er jeg ikke så
glad i lange flyturer.
Hans Olav: Og neste utfordring nå blir?
Magnus:
Gausdal Troll Masters i januar, så klart! Blir kjempegøy med ti runder og mange tittelholdere.
Hans Olav: Jeg er meget spent på hva du finner på der...
Magnus: Det kan nok bli mye rart! Jeg spiller for IM-napp, men det er
kanskje litt optimistisk.
Hans Olav: Og videre målsetninger for sjakkåret 2003?
Magnus: Vinne EM for Ungdom og VM for Ungdom, ta IM-napp og komme over
2400 i rating, og å ta medalje i Eliteklassen i NM... Det siste blir nok litt hardt, og jeg klarer nok ikke alle
målene i 2003 – men skal gjøre mitt beste!
Hans Olav: Og du har etter 2003 fortsatt syv år igjen som junior...
Hvor god ønsker du å bli som voksen?
Magnus: 2650 kanskje, jeg håper jo på å komme opp i verdenstoppen.
Men helt opp er det langt, tror aldri jeg kan nå den store VM-tittelen. Internasjonalt er sjakk en stor og hard
sport, tror jeg er ratet som nummer 12 i verden av spillere født i året 1990! Riktig nok virker noen av de andre
”ikke underratede”, men det er mange store talenter. Den beste av 1990-erne, Sergey Karjakin fra Ukraina, er alt
en GM på godt over 2500 – og han slet hardt for å vinne VM for Ungdom U12 i fjor... Han er født i januar, men
likevel...
Hans Olav: Takk for at du stilte opp, forhåpentligvis vet sjakk-Norge
å sette pris på det og på deg... Ikke glem lunchen, forresten!
Magnus: Å lunchen, den hadde jeg helt glemt...
Hans Olav: Du er som de fleste sjakkspillere litt distre, unge mann...
Magnus: ”Distre” er riktig, men ”litt” er nok ”ikke å overdrive”...
| |
|
|
Rating (ELO-rating) = måleenhet for sjakkspilleres spillestyrke, oppfunnet av
professor Arpad Elo. Det finnes for norske spillere to parallelle ratingsystemer: Ett administrert av
verdenssjakkforbundet FIDE som bare registrerer internasjonalt registrerte turneringer, og ett administrert av
Norges Sjakkforbund som også innbefatter lokale og nasjonale turneringer i Norge. En person helt uten sjakkunnskaper
har spillestyrke 0, en nybegynner kanskje 300-500 og en utøvet turneringsspiller kanskje 500-800 – avhengig av
definisjon. I Norgesmesterskapet inndeler man spillerne i ratingklassene Elite (minst 2300 + spesielt kvalifiserte
eller uttatte), Mester (minst 2000), klasse 1 (minst 1750), klasse 2 (minst 1500), klasse 3 (minst 1250), klasse 4
(minst 1000) og klasse 5 (lavere). I tillegg finnes aldersklasser med egne NM-titler for spillere under 20 eller
over 60 år. Noe absolutt toppunkt for rating finnes ikke, men de hittil høyeste registrerte tall internasjonalt
ligger på rundt 2850, mens de beste norske spillerne vanligvis befinner seg mellom 2500 og 2600. De norske
ratinglistene finner du hos Rune Djurhuus
og de internasjonale hos FIDE.
GM = Grandmaster = ”Stormester” = Den høyeste av de livsvarige titlene til
verdenssjakkforbundet FIDE. For eksempel i forbindelse med Junior-VM og Sjakk-OL kan man bli GM bare ved et
svært sterkt resultat i et internasjonalt mesterskap, men vanligvis forutsetter det foruten en internasjonal
rating på minst 2500 minst tre GM-napp - dvs resultater med en ratingprestasjon på minst 2601 (og diverse
spesifikke tilleggskrav, blant annet at man møter tre GM-er) fra internasjonale turneringer. Det er nå 5 norske
stormestre: Simen Agdestein, Leif Erlend Johannessen, Einar Gausel, Jonathan Tisdall og Rune Djurhuus.
IM = International Master = ”Internasjonal mester” = Den nest høyeste av de
livsvarige titlene til verdenssjakkforbundet FIDE. Det finnes en del muligheter til å bli IM bare ved et svært
sterkt resultat i enkelte internasjonale mesterskap eller kvalifisering til mesterskap, men vanligvis forutsetter
det foruten en internasjonal rating på minst 2400 minst tre IM-napp - dvs resultater med en ratingprestasjon på
minst 2451 (og diverse spesifikke tilleggskrev, blant annet at man møter tre IM-er eller to GM-er) fra
internasjonale turneringer. Norge har 16 IMer.
FM = FIDE-master = ”FIDE-mester” = Lavere livsvarig tittel fra verdenssjakkforbundet
FIDE. FM-tittelen kan man kvalifisere seg for ved å nå en internasjonal rating på 2300, eller ved direkte
kvalifikasjon fra internasjonale mesterskap – bl.a. får inntil tre spillere tittelen for poengmessig delt
førsteplass i VM for ungdom, i hver av klassene U10, U12, U14, U16 og U18. Dermed er Magnus nå blitt en
av Norges 25 FMer.
| |
|
|
Intervjuet er skrevet av Hans Olav Lahlum (= Bl.a. spiller på 2100-2200-nivå,
internasjonal sjakkdommer, organisator av bl.a. de internasjonale sjakkturneringene på Gausdal, norsk lagleder
i en rekke internasjonale ungdomsmesterskap, turneringssjef og forbundsstyremedlem i Ungdommens Sjakkforbund
1992-2001), ut fra et intervju med Magnus Carlsen foretatt 1. desember 2002. Intervjuet er offentliggjort etter
senere godkjennelse av teksten fra Magnus Carlsen og hans foresatte. Eventuelle reaksjoner og spørsmål fra leserne
kan sendes til hanso.lahlum@c2i.net.
|
|
|
|
Magnus Carlsen (til venstre!) mot Hans Olav Lahlum, Gausdal Classics 2001
Hans Olav Lahlum ønsker presisert at partiet senere endte remis.
Foto: Tapio Tikkanen
|
|