Lahlums sjakkmåned - august 2001

Hans Olav Lahlums sjakkmåned
August 2001

Innhold
Innledning
Bergen Chess International
NM i Cafesjakk
Nordmenn i utlandet
Nytt fra forbundene
Norges Grand Prix
Barnas Grand Prix
Endringer i toppklubbenes medlemslister
Avslutning

Hvor er jeg nå? Ikke i Bergen, vel?
Hvor ble det av brikkene mine??
Foto: Gunnar Lie

Innledning

Velkommen til utgave 8 av "Lahlums Sjakkmåned", hvor Hans Olav Lahlum med noen sideblikk til den internasjonale sjakkarenaen oppsummerer og kommenterer det etter hans mening viktigste som skjedde i Norge i sjakkmåneden AUGUST 2001.
Det understrekes sterkt at alle synspunkter og meninger som måtte fremkomme her er Lahlums personlige og subjektive oppfatninger. Verken Ungdommens Sjakkforbund, Porsgrunn SK, Eirik T Gullaksens hjemmeside eller eventuelle andre sjakklige instanser forfatteren kan knyttes til påtar seg noe ansvar for disse. Eventuelle synspunkter eller spørsmål fra eventuelle lesere, bes rettet til rette vedkommende via hanso.lahlum@c2i.net. Innkomne kommentarer som ønskes offentliggjort, vil bli samlet opp og publisert tilknyttet denne siden ca 14 dager etter dens offentliggjørelse. Eventuelle faktafeil beklages, og vil bli rettet opp så snart det er praktisk mulig.

EN KJEMPETAKK fra Lahlum til de av mine gode venner (med og uten tillitsverv) som har tatt seg tid til å lese gjennom manuskriptet, og kommet med kortere eller lengre kommentarer til det. Eventuelle gjenværende feil er på tross av dere og på grunn av meg!

NB: At "sjakkmåneden august" først offentliggjøres i oktober beklages! Med unntak av et par reportasjer fra utenlandske turneringer hadde jeg ferdigskrevet reportasjene rundt 20.september; både avslutningen og mesteparten av teksten forøvrig er altså forfattet uavhengig av senere begivenheter. Med et hektisk program de to siste ukene, har jeg dessverre trengt mye mer tid enn vanlig på korrekturrundene. Grunnet et forestående utenlandsopphold og mange pågående bekymringer, er det dessverre tvilsomt om den vesentlig kortere sjakkmåneden september kan foreligge før rundt månedsskiftet oktober-november.
H@ns Ol@v

Bergen Chess International:
Applaus til arrangøren for en av historiens sterkeste turneringer i Norge
- men tross mange norske "overraskelser" ingen napp

4.-12.AUGUST: Ved spillestart 4.august stoppet listen på 94 deltakere i årets "åpne nordiske" mesterskap i Bergen - eller mer nøyaktig 88 tilstedeværende deltakere + 2 som man visste at skulle komme en dag forsinket + 4 man helt riktig tippet at sto fast i et pågående flykaos på Heathrow. Siden en håndfull sene forfall stort sett bare rammet lavt rangerte spillere, styrket de imidlertid bare BCI 2001s status som en av historiens sterkeste sjakkturneringer i Norge. Hva arrangementet angår er det som ventet bare å applaudere: Arrangørstaben var liten, men pålitelig og godt organisert - så da sier vi litt mer positivt at arrangørstaben var "kompakt". Det er et problem å oppdrive billig og god innkvartering i sommerbyen Bergen, men Eirik T & vennene hans gjorde minst det man kan forvente for tilreisende nordmenn - og tidvis mye mer enn man bør forvente for enkelte tilreisende utlendinger som sikkert ikke leser "Lahlums Sjakkmåned". Selv om det ble trangere på de nedre bordene med opp mot 100 deltakere i lokalet, var kombinasjonen av å spille på et hotell i sentrum og å ha en svært rimelig kantine like utenfor døren til spillelokalet fortsatt uslåelig. (Prisene ga ingen grunn til å naske, men det fantes grenser også hva angår arrangørens velvilje: Den kantineansvarlige så ut som en MC-tillitsvalgt, men viste seg etter nærmere etterforskning å være politimann!)

Hva slags kvalitetsberegning man skulle bruke kunne det vært en fordel å ha bestemt før spillestart, men hva angår turneringsledelsens senere innsats finner jeg oppsiktsvekkende nok lite å kritisere. Den ansvarlige IA Arild Rimestad (født i Norge, bosatt i Danmark, representant for Færøyene og president i Nordisk Sjakkforbund!), håndhevet på sin lavmælte og uformelle måte spillereglene plettfritt. To svært solide støttepillarer hadde han i de lokale kretsdommerne Eirik T Gullaksen og Øyvind Strand, som begge har solid forbundsdommerpotensiale hvis de av en eller annen grunn skulle ønske å avansere i gradene der. At arrangørstaben var liten var kanskje synligst på bulletinen, hvor det ble mange lange dager og tendenser til fingerkrampe mot slutten av uken for IM Ivar Bern. Jeg hadde med tanke på forberedelsene underveis foretrukket alle partiene med liten skrift fremfor et utvalg med stor skrift, og både på bulletinen og i internett savnet man reportasjer og runderapporter. Slikt lesestoff er imidlertid et luksusproblem når resultatservicen og alt annet fungerer så godt, og har man begrensede bakkemannskaper bør de selvsagt konsentreres om primæroppgavene. Arrangøren følte seg på avslutningsdagen fortsatt opplagt nok til å love en ny BCI i jubileumsåret 2002, men derfra snakkes det om "kanskje annet hvert år". Trolig er det en fornuftig prioritering: Miljøet av organisatorer er lite også i Bergen, og belastningen ved alle arrangementer blir stor særlig på Eirik T. Gullaksen. Han har riktig nok bredere skuldre enn de fleste av oss, men skal de holde helt til pensjonsalderen må det bli flere som deler ansvaret for turneringer i Bergen.

Over til brettene, så ser jo sluttlisten med IM Leif Erlend Johannessen oppe på tredjeplass med 7 poeng og GM-duoen Gausel&Djurhuus på 5.-6. flott ut. Selv om alle de tre kom i land med plussresultater til slutt, var realiteten underveis langt mindre overbevisende. Kampen om førsteplassen ble et kapittel for seg: At fjerdeseedede Evgenij Agrest (Sverige) og sjetteseedede Artur Kogan (Israel) skulle kjempe i toppen var i og for seg ikke overraskende, men at det bare var de to som skulle gjøre det vakte berettiget oppsikt. Ufortjent var det på ingen måte: Kronisk kreative Kogan fikk plutselig alt til å stemme, etter å ha sluppet med kjempeskrekken fra et luftig offisersoffer mot eks-president og eks-Norgesmester Per Ofstad i første runde. Kogan suste opp til lettere sjokkerende 6/6 etter å ha tråkket Gausel ned i førsteraden like etter åpningen og utspilt toppseede Georgiev i sluttspillet (ingen av delene skjer ellers hvert skuddår). Agrest hadde på sin side en nær-døden opplevelse av en andrerunde mot den aldrende lama Svein Johannessen. Etter at Agrest hadde svindlet til seg et halvpoeng på utspekulert vis der (han tilbød remis!), gikk imidlertid resten av turneringen på skinner for Sverigemesteren: Han stoppet bare som snarest for å ta en kort remis mot Kogan i syvende runde, og hadde ellers tilsynelatende alltid en kvalitet eller en bonde over. "En svært frustrende opplevelse: Han var helt enkelt bedre enn meg i åpningen, midtspillet og sluttspillet!" bemerket GM-kandidat Berge Østenstad etter sitt forsøk mot Agrest i runde seks - og det gikk ikke stort bedre med Djurhuus i runde åtte. Kogan spratt opp på lettere avsindige 7½/8 med en ny overbevisende seier mot Finlands unge IM Olli Salmensuu i åtte runde, men respekterte påtroppende GM Brynell nok til å ta en kort en i siste runde. Agrest hadde ingen tilsvarende planer om å hvile ut før premieutdelingen, og brøytet også IM Steffen Pedersen av brettet i et langt og teknisk parti. Det er tross alle Sveitserbølger ikke ofte at 8/9 ikke holder til udelt førsteplass med under 100 deltakere, men det ble altså tillfellet i BCI 2001. Verken Kogan eller Agrest så ut til å ta det alt for tungt: Agrest lyser sjelden om kapp med blitzene, men smilte i hvert fall mer til fotografene enn han hadde gjort til noen av motstanderne - og Kogan gliste nesten like bredt som jeg ville gjort hvis hvis jeg hadde tatt en 2760-prestasjon og hatt en smellpen sjakkjæreste som trampeklappet og vinket i bakgrunnen. Hårfin førsteplass på kvalitet til Kogan, andreplass og Nordisk Mesterskap med et oseans margin til Agrest - tykk pengekonvolutt & stort ratinghopp til begge. Klapp igjen og klapp i vei, det er fortjent!

Leif Erlend ja, det var sant. Beklager beklager alle mine venner på Oslo vest, dette var nok heller ikke et GM-napp. Mer nøyaktig var det egentlig lenger unna et GM-napp enn vanlig: Etter (først uheldig og så heldig) remis mot Harald Borchgrevink i første runde og (stygt) tap mot Carl Fredrik Ekeberg var "Leffi" i følge seg selv "på full fart ut i et nytt Bergensuvær". Regnskyen over akkurat ham lettet imidlertid raskt: Snuoperasjonen som fulgte inkluderte 5½/6, og da var remisen mot Gausel. I avslutningen imponerte Leif Erlend med en teknisk utspilling av Sverre Heim og en taktisk av WGM (og påtroppende GM) Antoaneta Stefanova. Det var imidlertid først med disse to seirene at ratingregnestykket kom på plussiden: Med to høyere rangerte motstandere og fire under 2200 var 7/9 bare så vidt en prestasjon over 2500. Men for all del: 7/9 er nesten alltid sterkt, andreplass i Nordisk er alltid sterkt, og bortsett fra de tre første rundene var Leif Erlend av kjent klasse spillemessig.

Einar Gausel (OSS) og Rune Djurhuus (Akademisk) startet derimot optimistisk med tre strake seire, men traff Leif Erlend igjen på 3½/5 et stygt tap senere. Dermed hadde begge plutselig en halv ørken frem til teten, siden Agrest og Kogan suste av gårde uten bremser på kamelene. Djurhuus knuffet vekk et par herrer på rundt 2400, og fikk med 5½/7 en siste sjanse innenfor tauene - men ble altså umiddelbart kastet ut igjen av Agrest. 6½/9 kom til slutt litt heldig, da Heim plutselig gikk matt i et remissluttspill. Gausel så ut til å være på full fart ned da han etter remisen mot Leif Erlend plutselig sto bonde under i sluttspill mot den færøyske IM-kandidaten John Arni Nilssen. Norgesmesteren klarte imidlertid å få byttet av alle bøndene der, og nådde også 6½ poeng etter to avsluttende seire mot lavere rangerte motstanderne. Konklusjon: Fine plasseringer, tynn konvolutt og noen små ratingpoeng i bonus til begge - og flott at GM-duoen tross småbarn og andre viktige gjøremål fortsatt stiller opp når norske arrangører innbyr til sjakkfest.

Delvis fordi alle tapte mot Kogan og/eller Agrest, var de fleste andre utenlandske favoritter en skuffelse. Unntaket var Norgesvennen Stellan Brynell, som tross deltidsengasjement som trener for det svenske juniorlandslaget bokførte en ny solid 2500-prestasjon. Brynell sto igjen på 3½/4 etter den innledende grovsorteringen, men ble deretter langsomt demontert av Agrest i femte - og var til slutt heldig som holdt remis med to bønder under i sluttspillet mot en nappsulten Kjetil A Lie. De to neste rundene fikk imidlertid Brynell demonstrert en av sine store spesialiteter: "Hvordan slå 2300-spillere!". Svenskenes nye GM er nesten like flink til det som til å slå 2200-spillere, selv om det ikke alltid så slik ut i åttende runde.... Han rakk dermed frem til førstebord beleilig i tide til en myk landing med Kogan i siste runde.

Ratet 4-6 var altså alle inn på topp fire, men de tre over 2550 hadde det betydelig tyngre. "Best" gikk det til slutt med danske Lars Schandorff, som så ut til å være aller verst ute etter tap mot IM Sævar Bjarnason i andre runde og mot WGM Joanna Dworakowska i runde fem. Hva gjør man i et slikt hjørne, hvis man er Schandorff? Plukker frem først noen ekstra sigaretter og så noen ekstra åpningsforberedelser, og slår i bordet så ringene klirrer med 3½/4! Det reddet æren og plassen på topp ti, men selv med seier mot toppratede Vladimir Georgiev stoppet Schandorffs prestasjon under GM-enes "æregrense" på 2500. Georgiev startet tilsynelatende overbevisende med 4½/5, men det skyldtes en merkelig lapskaus av vaklende spill og lettere utrolig uttelling. Alle ventet at vanligvis solide Georgiev skulle finne spillet etter dette, men i stedet mistet han plutselig uttellingen: Tap mot Kogan og Schandorff samt remis mot Kjetil A Lie og Fyllingen, ga en svært skuffende 16.plass og en sjelden prestasjon under 2500. Georgievs makedonske makker Nikola Mitkov gikk (eller rettere sagt snublet) motsatt vei: Han kom seg opp på 2½/5 på et snitt under 2250 bare takket være god uttelling i et maratonparti mot Magne Sagafos, etter å ha gått stygt ned mot både den norske overraskelsen Petter Glenne Stokstad og den islandske overraskelsen Arnar Gunnarsson. (OK, han Mitkov-fyren var jo ikke akkurat heldig med sveitseroppsettet.) Derfra og inn bet han imidlertid tennene hardt sammen med fire arbeidsseire, og dermed stoppet karusellen også for Mitkov på 6½/9 - riktig nok med en prestasjon "ned mot" GM-enes fattigdomsgrense på 2400.

Bulgarske Antoaneta Stefanova ("Uvanlig harry til å være øst-europeisk sjakkberte." H O Lahlum 2001.) tok igjen for alt Georgeiv og Mitkov manglet hva angikk image. Stefanova så svært avslappet ut ved brettet, men sprudlet desto mer i røykehjørnet - og viklet seg inn i elleville tidsnøder etter å ha kommet alt for sent nesten hver eneste runde. Jeg skal være den siste til å moralisere over noens døgnrytme, men det gir et lettere eksotisk inntrykk når man til to sene ettermiddagsrunder kommer 50 minutter for sent - med vått hår! (Mindre sensasjonelt i Bergen, men allikevel...) På brettet spilte Stefanova mange morsomme partier, men etter tap mot den danske startraketten Jesper Lauridsen i tredje runde og mot en stormspurtende Leif Erlend i siste ble det med 6 poeng og 12.plass. Trolig fikk bulgarsken en liten reaksjon etter lettelsen over å ha fullført sin GM-tittel forleden uke; når man blir GM som 22-åring har man potensiale til både å komme på kvinnenes topp ti og til mer. Mest skuffet av de utenlandske GM-ene Thröstur Thorhallsson, som aldri fikk i gang vinnerviljen etter to innledende remiser mot spillere under 2200. Den siste av de to var til stor glede for alle unntatt Thorhallsson mot fortsatt 10-årige Magnus Carlsen. Etter omsider å ha vunnet to partiet brakk den joviale islendingen stort sett samtlige brikker i en kjedekollisjon av et parti mot Dworakowska, og endte til slutt på 5½ poeng uten å ha vært innom toppbordene. Jeg har en viss forståelse for at Thorhallsson snek seg til et par spaserturer innenfor tauene; ansiktsuttrykket demonstrerte tydelig at han ikke kunne sette seg der!

Noen GM-norm var aldri aktuelt for de norske IM-ene i Bergen: Leif Erlend kom altså på sporet tre runder for sent, og Berge Østenstad (Asker) var i praksis uten sjanser etter å ha bukket vekk en vunnet stilling i tidsnøden mot Tatjana Plachkinova (alias bulgarsk 2200-spiller ivrig sekundert av Kogan.) i første runde. Til illustrasjon av hvor mye som må klaffe for å finne et GM-napp ute på de store åpne vidder: Grunnet lavt snitt var Østenstad allerede helt sjanseløs da han sto med 4/5! Senere ble han brent opp av Agrest, brente selv opp en lovende stilling mot Mitkov, og gikk følgelig rundt med røysky over hodet selv om det med seier i siste runde rakk til anstendige 5½ poeng. Da behovet for oppmuntring var blitt overveldende for begge søkte Berge og undertegnede sammen i betryggende avstand fra spillelokalet, og konkluderte med at han etter FIDEs seneste oppmykning av tittelreglene er mye nærmere GM-tittelen enn noen av oss hadde trodd! Berge oppfylte ratingkravet på 2500 tidlig på 1990-tallet, har nå igjen en 100 % godkjent norm fra 1990, samt et resultat som klart ville vært en norm etter nåværende regler og 2-3 andre 2600+-prestasjoner med en GM for lite blant motstanderne. Per dags dato er det neppe tilstrekkelig til å overbevise en FIDE-kongress, men hvis Berge en gang i fremtiden tar en GM-norm til har jeg stor tro på at hans søknad om tittelen vil bli godkjent - særlig hvis normen kommer fra en Berger-turnering. Hva heimevernets Roy Fyllingen (Bergens) angikk, så hadde han nok en gang en turbulent og underholdende turnering. Det så ut til å gå mot enda en turbulent og begredelig turnering da han først holdt remis med et halvt bondelag under mot en tysk 2200-spiller i andre runde, og så gikk ned i et høflig sagt "skiftende" parti mot overraskelsesmann Stokstad i tredje runde. Denne gangen slo imidlertid alltid uberegnelige Roy hardt tilbake med tre strake seire, den siste i et elegant dronningsluttspill mot IM Emanuel Berg. Fyllingen sto til sikker vinst helt til "sikringstrekket" i trekk 41 mot Schandorff, men det ble altså med remis både der og mot Georgiev. Med en plass godt inne på topp ti innen synsvidde var Roy sikkert ikke fornøyd med å tape mot Gausel i siste runde. Hvis noe er mer sikkert enn at de tos innenbyrdes oppgjør alltid blir kaotiske, så er det imidlertid at hvit aldri får poeng i dem - og alt i alt var dette muligvis Roys beste resultat siden NM 1998. Som feltets nest eldste spiller og lavest rangerte IM stilte den gamle mester Svein Johannessen (OSS) befriende fri for ambisjoner. Svein imponerte ikke desto mindre med sine storslagne spilleforståelse - særlig da han skrudde den senere så fasttømrede Agrest fullstendig fra hverandre i andre runde. Da Svein med to trekk igjen på et minutt lot seg friste av et remistilbud var Agrest nærmest i trekktvang, noe Svein til egen frustrasjon raskt konstaterte i etteranalysen. Det ble en remis i klart fordelaktig stilling senere også, og to korte til slutt. Om vinnerviljen og fysisk form ikke lenger er den store, er Svein imidlertid fortsatt svært vanskelig å slå. Bare GM Schandorff og IM Lobzhanidze klarte det denne gangen, og da var den suverene Nordensmesteren av 1959 brukbart fornøyd med 50% og en prestasjon rundt 2300 mer enn 40 år senere!

Heller ikke de utenlandske IM-ene ga noe seriøst bud på GM-napp denne gangen. Brynell og Stefanova er ferdig med den slags bekymringer, og de øvrige hadde ikke nødvendig klaff her og nå. Georgiske Davit Lobzhanidze var høyest rangert og er en sterk kandidat: Han tok nylig sitt andre napp, og kom direkte fra en 2600-prestasjon i Tyskland. Dessverre kom han forsinket fra 2600-prestasjonen Tyskland, og kombinasjonen av stressende kampprogram og øyeproblemer fikk legen Lobzhanidze til å sykemelde seg selv da han sto med 3/6 og i løpet av to runder hadde kollapset mot både Kjetil A Lie og Stig Tjomsland. Vi som har sett ham i aksjon før, mente vel at det siste var akseptable symptomer. Den unge svensken Emanuel Berg har også GM-rating, og spiller hardt på vinst i hvert eneste parti - mystisk nok uten å komme riktig nær GM-napp så langt. 3/3 burde sette svensken i godt humør, men som erklært remishater tålte han muligvis ikke å dele poenget med Gausel i fjerde - selv om årsaken var mangel på brikker. Tap mot Georgiev og Fyllingen drepte i hvert fall snart alle normsjanser. Langt bedre gikk det da med den unge finnen Olli Salmensuu, som tross to skuffende remiser i starten kjempet seg opp på 5/6 og 5½/7. På førstebord mot Kogan i åttende runde kom ikke Salmensuu heller noen vei, men han kjempet seg helt opp til 6½/9 og åttendeplass da "Live or die hard" Berg insisterte på å gå ut av en evig sjakk med offiser under i siste runde. Lengst overlevde GM-nappsjansene hos fjorårets finske mester Aleksei Holmsten, som med tålmodig spill og svært heldig uttelling tok taubanen opp til imponerende 3½/5 og 5/6. Holmsten viste imidlertid ingen interesse for å spille på vinst mot romkamerat Salmensuu i syvende runde, og ble omsider straffet for sine tidsnøder mot Stefanova og Mitkov i avslutningsrundene. Den vel kjente danske åpningsteoretikeren Steffen Pedersen valgte i stedet en trygg rute i bue utenom GM-fjellet: Ved å slippe en remis omtrent annen hver runde unngikk han å bli testet mot høyere rangerte spillere før i siste runde, og da ble også han presset i hjel med sort av en opplagt Agrest. Tiendeplass var litt i overkant av startnummeret for Pedersen, og ratingprestasjonen på 2413 litt i underkant - et intetsigende og ikke utypisk IM-resultat i en open. Langt mer kompromissløs på brettet var den ellers gemyttelige israelske Eduard Porper, som med tøff teknisk sjakk kom seg gjennom turneringen med en enkel remis. Han oppnådde imidlertid bare å få demonstrere en annen måte 2400-IMer kan tape rating på i sveitserturneringer: 0-2 mot to GM-er, og ellers 5½/7 mot et snitt rundt 2200. Islandske Sævar Bjarnason var klart eldst og klart lavest rangert av de utenlandske IM-ene, men ikke desto mindre den klart mest omtalte da han jumpet opp på 2/2 med en miniatyrseier med sort mot Schandorff (!?). Spørsmålet om Bjarnason var utrolig underratet eller utrolig ustabil, ble i og for seg raskt besvart: Han gikk raskt ned mot Djurhuus i tredje runde, og var alt for rask på labben og løs på materiellet i sine senere tapspartier mot Ekeberg og Moen. Med et par pene vinstpartier mot 2200-spillere ble det allikevel til 5 poeng og et plussresultat alt i alt, og da virket jovial islandsk tittelholder nummer to godt fornøyd med sitt Bergensbesøk.

Utlendinger utenfor toppstriden skal jeg for det meste la løpe i fred her, men noen få må nevnes. Fremfor alt gjelder det Islands representant nummer tre, fortsatt unge og kjekke Arnar Gunnarsson. I en alder av 23 er Arnar til daglig en middels aktiv 2200-spiller, men å gi den mannen plass i et Nordisk Mesterskap er tydeligvis som å gi Berge Østenstad en Landsturnering: Arnar vant fem individuelle ungdomsmesterskap på rad som junior, og tok i sitt første forsøk som ikke-junior IM-napp i Bergen! Det kom til slutt med knapp margin: Gunnarsson måtte vinne over en desillusjonert Petter Glenne Stokstad i siste runde for å nå en prestasjon på 2452, og 20.plass med 5½ poeng ser som IM-napp betraktet ikke så imponerende ut. Prestasjonen underveis var imidlertid overbevisende nok: Gunnarsson tapte bare mot Kogan og Gausel, spilte remis mot tre spillere med et snitt over 2400, og slo på en stort sett overbevisende måte GM Mitkov så vel som alle lavere rangerte han ble presentert for. Åpningene bruker Gunnarsson stort sett bare til å komme seg ut av åpningsteorien, men i Bergen spilte han senere med stor selvtillit både i rollen som sunn midtspiller og teknisk sluttspiller - vanligvis med et svært lavt tidsforbruk. Hvorvidt dette var starten på en ny vår for islendingen gjenstår å se, men kapasitet til en stor sjakksommer har han åpenbart fortsatt. Den jevnunge polske WGM Johanna Dworakowska ligger et par runder lenger frem i løypa, og brydde seg lite om IM-napp - hun mangler bare "noen" ratingpoeng på IM-tittelen. Det ble noen til her, selv om det første møtet med Bergen ble traumatisk da Dworakowska i "utapelig" sluttspill plutselig bukket matt mot den fortsatt ukjente og lavt ratede nordmannen Carl Fredrik Ekeberg. Også Dworakowska kom tilbake med frisk angrepsspill og fire strake seire, den siste i en atombombe av et angrepsparti mot Schandorff. 1½/4 til slutt holdt ikke til topp 15 eller til IM-napp, men Dworakowska fikk med seg enda en GM-skalp da hun løp overende en allerede vaklende Thorhallsson i syvende runde. Et riktig godt resultat fordampet dessverre i sommervarmen, sammen med en svært lovende taktisk stilling mot Brynell i åttende runde. Hvis noen fortsatt lider av den seiglivede fordom at alle jenter spiller pysete og forsiktig sjakk, vil jeg gjerne registrere Dworakowska som "motbevisgjenstand nummer en" fra Bergen - det fantes flere. En av dem var 15-årige WFM Katarzyna Toma, som allikevel ble mer på det jevne hva resultater angår. Etter å ha startet med 3/4, fikk hun så sterk motstand at WIM-nappet kunne sikres bare med to remiser på slutten. Noen større overraskelse var dette nappet definitivt ikke: Toma har vært i sterk fremgang det siste året, og selv om ratingen ikke helt har holdt følge er WIM-kravet på 2251 trolig i underkant av Tomas spillestyrke. Den svenske juniorlandslagsruppen gjorde seg bare svært unntaksvis bemerket de første rundene, men daglige treningsdoser med Brynell og den nye svenske trenerguruen Jesper Hall sikret fremgang for alle til slutt. Verken Pontus Carlsson eller Bosse Lindberg var riktig nær IM-napp på noe tidspunkt, men de fikk med seg seks poeng i turneringen og ny oppgang i sin FIDE-kurs etter å ha avlivet hvert sitt norske IM-håp (henholdsvis Ekeberg og Lie) på ydmykende vis i siste runde. Ujevn motstand førte til at prestasjonene "bare" var henholdsvis høyt på 2300-tallet og lavt på 2300-tallet, men Carlsson har bevist sitt rykte som IM-kandidat i sommer og eks-NTG-er Lindberg har gjort klart større fremsteg hva angår spill enn hva angår hodeplagg. Avslutningsvis bør nevnes danske Jesper Lauridsen: Etter en forsinket ankomst fikk Lauridsen oppleve sitt livs sjakkdag da han brukte formiddagen til å vinne et utsatt førsterundeparti mot Lobzhanidze, og resten av dagen til å vinne et langt og dramatisk sluttspill mot Stefanova! Hvorvidt ambisiøse Lauridsen var utslitt eller overspilt etter dette skal være usagt, men resten av turneringen ble en lang dags ferd mot natt - 3/3 og "årets opplegg til IM-napp" ble først til 3/7, og så til 4/9 med ratingnedgang.

Listen over "seriøse norske IM-kandidater" var ikke så lang, og siden det ikke ble noen norske IM-napp ut av en uvanlig gylden sjanse så de ganske gustne ut på den niende dag. Min klubbkamerat Kjetil A. Lie (Porsgrunn) var som vanlig hovedhåpet, men klarte som vanlig ikke å kombinere et høyt og luftig svev med en stående landing. Selv om "Ali" fortsatt småbannet over selv å ha montert svingdør på en ellers uinntagelig festning mot Emanuel Berg i tredje runde, var det god utsikt til IM-napp da han vant på tid i en klart fordelaktig stilling (som riktig nok hadde vært klart ufordelaktig få trekk tidligere) mot Lobzhanidze i femte runde. Kjetil hevet ratingsnittet og konsoliderte sjansene med to påfølgende kampremiser mot Georgiev og Brynell. Sett i ettertid brakk allikevel turneringen da han etter over seks timer måtte godta remis tross to merbønder i sluttspill mot Brynell - svenskens tårnpar fikk bli hyperaktivt underveis i andre tidsnød. Fortsatt "kreatøffe" Kjetil holder jevnt over godt 2400-nivå, men tidsnødene er fortsatt et usikkerhetsmoment ved ham. Det andre usikkerhetsmomentet er fortsatt åpningene, og de ble skjebnesvangre i innspurten: Kjetil snublet i startblokkene mot både Pedersen og Lindberg, fikk aldri sjansen til komme tilbake mot noen av dem - og sto nok en gang tomhendt og misfornøyd igjen på togstasjonen mens utlendingene fløy hjem. Sverre Heim (OSS) gjennomførte noe uventet en turnering uten remiser. Det så riktig nok lovende ut på 4/5: Heim holdt Kogan helt til bondesluttspillet i tredje runde, og var den samme helautomatiske kjøttkverna som vanlig mot yngre broilere på 2200-2350. Med 5/7 kunne et poeng til slutt fortsatt rekke til napp, men Heim snublet i stedet ut døren med tap mot både klubbkamerat Leif Erlend og Djurhuus. Heim endte opp som en levende illustrasjon på hvordan et sveitsersystem virker: 5/5 mot de lavere ratede - og 0/4 mot de høyere ratede. Utvilsomt frustrerende gikk Heim ned med sine egne midler i alle tapspartiene: Plutselig var det han selv som a) ikke var tøff nok i midtspillet til å få noe mer oppløftende enn "vanskelige sluttspill", og b) dessuten ikke var seig og god nok til å holde sluttspillene fra a). Han mottok imidlertid sine lange tap med perlehumør, og stortrivdes øyensynlig med å kunne spille sjakk i Bergen igjen sammen med sin treningskamerat Berge Østenstad. Som 50 år gammel småbarnsfar har Heim satt sine IM-ambisjoner på sparekonto, men både spillegleden og sjakkinteressen er på vei opp igjen - og da kommer nok IM-tittelen før han blir pensjonist. Kristian D. Trygstad (OSS) "bremset etter en god start" i følge meg, men "bremset i starten og stoppet helt etterpå" i følge seg selv. Jeg vil vel fastholde at to seire først og to remiser mot Brynell og Salmensuu etterpå var en god start, men ære være Kristian for ikke å være fornøyd med spillet da heller. Etter at Kristian ble operert uten narkose av Dr Heim i femte runde, var IM-napp dessverre aldri riktig et samtaleemne når man snakket med ham. Kristian ergrer seg sikkert over fasongen på alle de tre tapene, men det var først med kollapsen i åttende runde at han falt ned på minussiden - og med seier i siste runde kaller vi det vel et nullresultat. (Må ikke forveksles med å bli nullet ut, det var det enkelte andre "elitespillere" som ble...)

Når det gjaldt "mulige norske IM-kandidater" var listen lang, og selv om alle falt fra underveis hadde flere IM-sjanser helt inn i sluttrundene. Nest mest overrasket utvilsomt at min 17-årige romkamerat Carl Fredrik Ekeberg (Asker) var en av dem. 5 hardt tilkjempede poeng ga med samtlige motstandere som tittelholdere eller over 2300, nesten 100 poeng oppgang nasjonalt og en internasjonal prestasjon på over 2400! Det lar seg høre, selv om Bærumsjunioren på slutten helst ville ha "både over 100 poeng oppgang nasjonalt OG en internasjonal prestasjon over 2450, takk".... Mot Pontus Carlsson i siste runde var det alt annet enn nær, men tidligere i turneringen hadde faktisk Askerspilleren enda flere sensasjoner innen rekkevidde: Seirene mot IM-ene Bjarnason og Leif Erlend var overbevisende nok, og selv om det var tidvis svært disig sikt underveis mot både Dworakowska og Stig Gabrielsen fortjente Carl Fredrik definitivt poeng mot begge. I øvrige partier hadde "Calle" svært dårlig uttelling: Mot færøyske John Arni Nilssen glapp vinstsjansene i trekk 40, og mot Per Manne var sluttstillingen (med to merbønder, men ulikefargede løpere) forsert vunnet! Mot Porper kunne den unge nordmannen flere ganger forsert remis - og med andre resultater uendret kunne han s(p)ikret IM-nappet med å ta dronningen Holmsten satte rett i slag i gjensidig tidsnød (i stedet for å bukke sin egen dronning i svartrekket...). Disse mindre tilbakeslagene til tross: Carl Fredrik gjorde sitt livs til nå klart sterkeste resultat, og klatret med det over 2200 og muligvis helt opp til andreplass på den norske juniortoppen. Hyggelig nok får han med det uttelling både for medfødt sjakkforståelse og for mye godt arbeid det siste året: Åpningsreportoaret fungerer særlig med hvit (med unntaket for et plutselig tilbakefall mot Carlsson) stadig bedre, og Carl Fredriks tidligere velutviklede evne til å undervurdere egne stillinger mot gode spillere så man (med unntak for et plutselig tilbakefall mot Manne) lite til i Bergen.

Mest overrasket utvilsomt 31-årige Petter Glenne Stokstad (1911 - tidligere Akademisk, OSS, Nordstrand og Cyber!), som i følge ubekreftede rykter visstnok bare la inn BCI som ny avskjedsturnering da en lokal kafesjakkturnering i Oslo ble avlyst (!?). Ferdig oppbløtt i Bergen virket storebror Glenne konsentrert nok om å ta IM-napp, og var svært skuffet da han fikk en "litt for dårlig" motstander (som vel fremme ved brettet dessuten viste seg å være "litt for god") til å ha muligheten i siste runde. Starten til Stokstad var enda mer ekstrem enn Lauridsens: Stefanova holdt riktig nok remis per nødsklynk og lillefinger, ved å holde et springersluttspill med bonde under i en syv timer lang første runde (hvor hun selv riktig nok ikke var til stede de første 55 minuttene). Mitkov ble imidlertid helt satt ut da Stokstads konge hadde gått tvers over brettet før 20 trekk i andre runde, og Fyllingen fant det plutselig for godt definitivt å kollapse i sluttspillet av et tredjerundeparti som allerede hadde bråsvingt fire-fem ganger! Etter et par ventende tap i de påfølgende rundene restaurerte Stokstad seg selv med en seier og to remiser mot 2200-spillere i rundene 6-8, men takket være turneringssystemets tilfeldigheter hadde han altså nappsjanser bare til rundeoppsettet kom i siste runde. Petter måtte tross tapet da låne en tilhenger for å få med seg alle ratingpoengene hjem, og sammen med en ny personlig prestasjonsrekord på 2368 gledet det forhåpentligvis nok til at han ikke legger opp denne gangen heller. Norsk sjakk har alt for få ujevne eksentrikere med kapasitet til å ta IM-napp, og denne vil hvis han forsvinner bli sterkt savnet av sin nyeste klubb: Nyopprykkede 1911 er klassifisert som "sterkt utrydningstruet" i vinterens 1.divisjon.....

Hvis noen der ute tror jeg forsøker å overse at bestevennene Andreas G R Moen (OSS) og Torbjørn Ringdal Hansen (Tempo) tok seks poeng (hver) og gjorde prestasjoner rundt 2400, er det herved avslørt at dere tok feil. Det er selvsagt bare å gratulere begge disse to humørspillerne med at de holdt humøret oppe hele turneringen denne gangen, noe som til slutt ga begge plass på topp 15 og jackpot-uttelling på alle typer rating. Med det klatret Moen jr over 2200 nasjonalt, og Ringdal Hansen formodentlig godt over 2300. Ut fra mine erfaringer med de to tyder alt på at de i løpet av et års tid vil gjøre både enda bedre resultater OG komme vesentlig lavere på rating. Napp-potensialet er åpenbart for begge, men denne gangen var det faktisk aldri en aktuell problemstilling. Både Andreas og Torbjørn startet nemlig i underkant med 1/3 - og da hadde Torbjørn enda svindlet hele poenget ut av et svært "tvilsomt" offisersoffer mot Anita Hersvik. Begge fikk dermed både så lavt ratingsnitt og så få tittelholdere at de i praksis hadde trengt seks strake seire for å ta napp. Seks seire til klarte ingen av dem, men med stadig stigende stilkarakterer klarte altså begge to fem. Torbjørn avsluttet med å slå 2300-spillerne John Arni Nilssen og Sebastian Schmidt-Schäffer, mens Andreas trippel da besto av Schmidt-Schäffer, IM Bjarnason og FM Bachman - den sistnevnte rakk på svært utysk maner forresten å bukke dronning på ti trekk med hvit i Meraner-varianten i Semi-Slavisk (!?). Det skjer alltid mye underholdende både på og utenfor brettet når Torbjørn & Anders er med i en internasjonal turnering, noe de jo stort sett er hver gang det spilles en i Norge (og ofte når det spilles en i utlandet). Hva angår titler og slikt, tror jeg begge bør bekymre seg mer over hvordan man får 2400 i FIDE-ELO enn over hvordan man får nok IM-napp.....

(OK da, jeg bør kanskje få opp omsetningen litt:) Lillebror, sjåfør og sekundant Bjørn-Erik Glenne (Nordstrand) gjorde på fritiden selv også et solid plussresultat med sine 50%. Etter et lite glipptak i første runde var Bjørn-Erik nådeløs mot alle under 2250, men uten uttelling mot sin kvote på fire tittelholderne var han aldri nær noe IM-napp. Fjorårets sensasjonsmann Per Manne (SK 96) startet lovende med 2/2 og 3½/5, men spilte i følge seg selv også da langt dårligere enn i fjor. Med et par tap mot unge svenske 2200-spillere på slutten ble konklusjonen deprimerende "-48" hva angår FIDE-ELO, men Manne har jo fortsatt godt over 2300 der og fortsatte sin ferd opp over 2100-tallet nasjonalt. Den store matematikers variantregning holder utvilsomt et 2300-nivå, og det gjør trolig også spilleforståelsen. Åpningsreportoaret holder dessverre ikke helt følge med hjernen for øvrig, og spilleren savner synlig 2½ time på 40 trekk. Arrangørklubbens for anledningen oppdressede toppjunior Harald Bonaventura Borchgrevink hadde også en blandet turnering: Grunnet uttelling i underkant mot de lavt ratede var 4½/9 "bare" en prestasjon rundt 2200 og et hakk opp på ratingjekken. Den innledende remisen mot IM Leif Erlend og den avsluttende seieren mot franske Miellet-Bensan (2243), fikk allikevel frem et smil over slipset. Eks-juniornorgesmester I Pål Vegard R. Hagesæther (Hauge) ble bedre kjent med sveitserjo-jo-en etter hvert. 5½ poeng godkjennes som et "oppløftende come-back" selv om prestasjonen stoppet under 2300 - og den som bare vil spille gjennom ett remisparti fra Bergen kan varmt anbefales hans 75 runders kengurusafari mot Plachkinova! (Jeg er fortsatt ikke kommet over at det faktisk kunne bli remis til slutt, selv om det selvsagt var per evig sjakk..... Flere opplevde det visst forresten som enda mer meningsløst at akkurat Pål skulle få sjansen mot Plachkinova!) Eks-juniornorgesmester II Stig Tjomsland (Nordstrand) gjorde også et fint come-back på dette nivået: Hans 5 poeng skjulte en kampremis mot Pedersen og en seier mot Lobzhanidze, samt (ikke minst) en prestisjeseier mot den yngre og mer aktive klubbkamerat Flemming Christenson. Stig T spurte om kravene til IM-napp så sent som etter runde sjette. Svaret krevde imidlertid definitivt mer enn 1/3 til slutt, og seieren mot unge Henrik Sørensen i siste runde satt langt inne. Eks-juniornorgesmester III Magne Sagafos (Porsgrunn) var et enda mer usikkert kort enn vanlig i sin eneste start for sommeren, og var helt sikkert ikke fornøyd verken med bare så slå fire lavere ratede motstandere, eller med å ga stygt ned mot en femte. På plussiden av hva som var et minusresultat: Som vanlig flere fine angrepspartier, og mye kunne blitt annerledes hvis Magne hadde fått uttelling da han først sto "lovende" i midtspillet og så "svært remisaktig" i sluttspillet mot Mitkov i fjerde runde. Eks-juniornorgesmester IV Trond Gabrielsen (Bergens) slet igjen med sortåpningene og fikk igjen mest oppmerksomhet som demonstrativt umotivert kult-figur utenfor brettet. Han landet etter ni runder med Sveitserkarusellen allikevel rimelig selvtilfreds på 50% og ny ratingfremgang: Det var jo foran lillebror Stig - og forbi undertegnede og diverse andre ambisiøse slitere på rating igjen.... Hater å innrømme det, men talentet er nok på størrelse med fyren for øvrig. Eks-juniornorgesmester V Daniel Hersvik (Bergens) levde opp til sitt rykte som Bergensjakkens aller mest ekstreme "Dr Jekyll and Mr Hyde"-kloning, men var i større grad enn vanlig begge deler i løpet av samme turnering. Starten med 1/4 etter tap mot en uratet og to under 2150 ga de aller verste assosiasjoner for oss som har kjent ham lenge. Årets nye og forbedrede Daniel-modell kommer seg imidlertid fremover også i oppoverbakker - og kravlet seg etter noen porsjoner kompromissløs kampsjakk opp på 5½ poeng og et nullresultat.

Eks-juniornorgesmester VI Flemming Christenson (Nordstrand) skal jeg ikke si så mye om, ut over at han spilte remis i et morsomt kampparti mot Mitkov i runde to, og selvsagt var svært "uheldig" som tapte på tid per misforståelse med sitt eget noteringsskjema i vunnet stilling i åttende runde. Jo forresten: Om Flemming i Bergen slanket vekk all ratingen han la på seg i Kristiansund, var avmagringen derfra atskillig mer påfallende for både sjakkmånedguru I Hans Olav Lahlum (Porsgrunn) og sjakkbladredaktør I Victor Hansen (Trondheim). Undertegnede styrket sin posisjon som sjakk-Norges høyest ratede Hans bare fordi hovedrival Hans Krogh Harestad (Randaberg) sank enda lenger ned i samme ille-luktende blanding av tidsnøder, bukker, mislykkede åpninger og mer generelle "misforståelser" - og dermed er også det mest positive som kan sies om min turnering sagt. Blant de som spankulerte smilende inn hovedinngangen før første runde og snek seg forsiktig ut nærmeste nødutgang før premieutdelingen, bør også FM Stig Gabrielsen (Bergens), Rune Myhrvold (Hønefoss), Hallvard Voll Ådnøy (Follo), Alexander Flaata (Stjernen), Stig K Martinsen (Bergens) og Bjørn Ivar Haveland (Bærum) nevnes. Alle disse kan vanskelig unngå å komme sterkere tilbake fortere enn du kan si "BCI 2002", og det kan finnes mindreårige lesere som ikke har godt av videre detaljer om våre partier fra Bergen - så vi kan heller avslutte omtalen fra BCI 2001 som venner ved å fremheve noen av de positive overraskelsene på nedre del av tabellen?

I så fall: Fantatisk start med seier mot FM Stig Gabrielsen og kampremis mot GM Thröstur Thorhallsson (!?) for fortsatt 10-årige Magnus Carlsen (Asker), og ratingkurven stiger fortsatt med 3½ poeng her etter den starten. Skal man snakke om miniputt Magnus er beskrivelsen selvsagt ekstatisk: Norge har aldri sett et lignende talent av den lille gutten med det store smilet og de slagferdige replikkene. "Det er klar remis - hva skulle det ellers være?" var ukens første bidrag der, avlevert med skinnende tenner da også tittelholdere burde å bekymre seg for om sluttspillet mot Thorhallsson kunne holdes. Magnus hadde rett denne gangen også, og fulgte en senere runde opp med klassikeren "Jeg klarer ikke å konsentrere meg når jeg ikke møter GM-er!". Kreativiteten er boblende, teoritrekkene spruter ut, det taktiske blikket er periodevis brilliant og spilleforståelsen blir stadig bedre. Hvis vi snakker om mesterspiller Carlsen får han finne seg i en litt mer nyansert tegnsetting: Tidsnøder er blitt en ny uvane, Carlsen bukker litt for ofte, og han sliter fortsatt med å fullføre både partier og turneringer. Nå vel, alt går nok over med tiden - Magnus er tross alt junior ut 2010. Litt under 50% men langt over forventet for godt voksne Terje Karlsen (Caissa) og Ragnar Edvardsen (Drammen), som etter gode resultater også i NM begge ligger godt an til å stabilisere seg over 2000 i Norge og over 2100 internasjonalt. Karlsen fikk med seg pene seire mot både Daniel Hersvik og Voll Ådnøy, men ble igjen litt ujevn og litt for opptatt av å se på all den spennende sjakken rundt seg på slutten. Pappa Edvardsen (må ikke forveksles med den tidligere "Sjakkpappa Edvardsen", som nå for lengst er forfremmet til "sjakkbestefar Edvardsen") får pluss for seier mot flere mesterspillere og remis mot WIM Matras. Allikevel trekk på stilkarakterene for å spille videre i flere timer med sjetteradsforsvaret på bordet mot en 2200-spiller i første runde. Den nye Bergensjunioren Kjetil Stokke (Fana) er sammenlignet med tidligere kjempetalenter ikke noe hurtigtog. Han overgår imidlertid de fleste av dem på innsatsvilje og spilleglede - og heldigvis kan det da bli god fart også på en dresin. Kjetil S sank raskt ned over bordrekkene etter en overraskende seier mot senere så fremgangsrike Bosse Lindberg, men var tilbake i kjent seig form i tide til å sikre klar fremgang på begge ratingvalører.

Hva de uratede angår: Ingen ny Manne i år, men gratulerer med fire poeng i dette selskapet, og velkommen som mesterspillere i NSF og med ELO i FIDE på henholdsvis 2173 og 2166 til Per Oskar Andersen (SOSS) og Henrik Sørensen (Fana)! (Selv om jeg altså ikke har tenkt å gjøre det til noen vane, verken å komme bak deg eller å komme bak OG tape innenbyrdes oppgjør mot deg!) Henrik lider utvilsomt til daglig under manglende matching innenfor de syv fjell og brukte noen runder til akklimatisering her. Siste del av turneringen var han vanlig solid og uvanlig effektiv og respektløs selv mot klart høyere ratede spillere - det overraskende resultatet kunne kanskje blitt sensasjonelt hvis han hadde klart å klatre helt opp en av Stigene? Uansett: Henrik virker være i ferd med å passere storebror Kristian på spillestyrke generelt og har allerede gjort det på åpninger. Han er fortsatt uheldig som er født i 1984, men kan bli en alvorlig trussel mot både Sagafos, Ekeberg og Espen Lie hvis han bare orker reise litt mer - særlig hvis han smugleser litt åpningsteori på toget. Hvordan Per Oskar ligger an i 1959-årgangen har jeg ikke helt oversikt over, men hans resultat var i hvert fall et gult kort til de som instinktivt avskriver 40-åringer med under 2000 og/eller SOSS som 1.divisjonslag. 2200-spiller Daniel Hersvik så ut til å gjøre begge deler i første runde - og fikk ikke ut brikkene før de begynte å forsvinne etter å ha forspist seg på en kvasi-slavisk c4-bonde. (Jeg burde vite alt om hva som kan gå galt hvis man tar slike, men gjør det fortsatt selv. Uansett: Den c4-bonden Daniel forgrep seg på i et mørkt hjørne av spillelokalet var merket med dobbelt dødningehode OG enveiskjøringsskilt.) Per Oskar gikk etter denne sjokkstarten ned mot overmektig motstand tre runders tid, men avsluttet solid med 3/5 da motstandere kom ned på 2000- og 2100-tallet. Forhåpentligvis illustrerte han med det at internasjonale turneringer i Norge også kan være en god ide for godt voksne klasse 1-spillere. Ove Sævareid (SK 96) bør også kunne glede seg over en FIDE-ELO på 2139 og over å ha fått mestergrensen på behagelig avstand, selv om avslutningen med ½/3 mot et snitt like over 2200 var en nedtur. Oppturen som lå forut for det, var to i all hovedsak overbevisende angrepsseire og tilnavnet "Hansehaten" mot 1 stk Harestad og 1 stk Lahlum i runde 5 og 6. Sævareid virker være en relativt typisk SK 96-er - det vil si med mer enn nok sjakkforståelse og intelligens, litt for lite matchtrening og åpningsteori, og alt for mye tidsnøder. Mer moderate trøstepremier på henholdsvis 2053 og 2049 tilfalt Ronny Ellingsen (Strand) og Tarjei Joten Svensen (Molde). Begge virket fornøyde med å komme på listen der, og viste seg vanskelige å slå selv for klart høyere rangerte spillere. Muligvis grunnet overdreven respekt måtte imidlertid begge ha mye hjelp for å vinne partier. Mest ekstremt satte en motstander som her skal få være anonym, uoffisell verdensrekord ved å avslå remis ni ganger før han tapte mot Ellingsen. (Hvor var sensuren i dette tilfellet av misbrukt ytringsfrihet?)

LINK: Turneringens hjemmeside

NM i Cafesjakk: Sosialt høydepunkt - sjakklig pausesignal.

10.AUGUST (18.00-24.15): Deltakelsen i det fortsatt svært så uoffiselle åpne NM i Cafesjakk, varierer statistisk sett sterkt med om det avholdes under BCI og med deltakelsen i BCI. At det ble ny deltakerrekord i år var dermed alt annet enn uventet, men 120 deltakere må ha vært i overkant av arrangørens forventninger. Cafesjakken fungerer forhåpentligvis fint som ledig kveldsunderholdning for deltakerne i BCI, som en sjelden sjanse til å møte "stjernene" for tilskuere og arrangører - og som sosial møteplass over forskjeller i alder og spillestyrke for alle deltakerne. Hvem som kom på ideen om å spre seks runder "hurtigtogsjakk" (= ti minutter per spiller og parti) ut over fem timer med alle spillerne i en gruppe uten forbud mot snakking, synging, røyk eller alkohol skal være usagt. Jeg har mine mistenkte - men at det var en bergenser overrasker vel ingen?

La det bli skrevet med en gang at jeg er litt ambivalent til hele cafesjakken, og at det ikke skyldes min forkjærlighet for lengre betenkningstid. Ideen om åpne kveldsturneringer med kort tid og høyt lydnivå, støtter jeg så helhjertet at jeg nesten vurderte å delta i denne. Alkohol på bordet og etter hvert alkoholpåvirkede deltakere på stolene er jeg noe mer skeptisk til, særlig med sterkt mindreårige deltakere. De sterkt mindreårige deltakerne som kom var så vidt jeg forstår sekundert av betryggende sikkerhetsstyrker (også kalt "foreldre"), ble godt tatt i mot, og opplevde ganske sikker ikke noe mer ubehagelig på cafesjakk enn de alt har gjort hjemme, hos venner, på vei til skolen og/eller på skolen. Som voksen totalavholdsmann tar jeg ikke skade av å se alkohol, men tungasmatikere i alle aldre tar enda mer enn andre skade av å lukte røyk - så dermed ble arrangørens toleranse der den definitive kroken på cafedøren for meg og andre tilsteværende Porsgrunnspillere. Nå kan det for alt jeg vet hende at kvelden bare ble hyggeligere uten oss, og siden "rett for ikke-røykere til å delta i uformelle kveldsjakkturneringer" verken er eller bør være inkludert i menneskerettighetene har Amnesty International-delen av meg ingen planer om å forfølge saken videre. De som spilte cafesjakken var tydelig opplyst om forholdene, og "alkohol- og røyknivået var nesten skuffende lavt!" i følge en deltakende elitespiller. Røyken klarte aldri å skygge for spenningen på brettet, men i all fortrolighet med tanke på senere anledninger: Jeg tror kanskje deltakelsen hadde vært enda bedre uten røyking i selve spillesonen.

Hva får man når man samler 120 mer og enda mer feststemte sjakkspillere med sprik i spillestyrke på anslagsvis 2000 ratingpoeng i en Monradgruppe med seks runder "hurtigtogsjakk"? Først masse bråk og til slutt en resultatliste, men hvor dekkende resultatlisten er for bråket kan avgjort diskuteres. En resultatliste er med et rimelig hardt Sveitsersystem vanligvis rimelig dekkende for den øverste fjerdedelen av plassene hvis antallet deltakere ikke er mer enn 7-8 ganger større enn rundetallet, men allerede på 10:1 kommer tilfeldigheter sterkt inn også i toppen. I NM i Cafesjakk var forholdet 20:1, og da led man i tillegg av et høyst lunefullt Monradsystem og svært stort sprik i deltakernes spillestyrke. De første 4-5 har vanligvis fortjent en plass i toppen selv under slike forhold (og gjorde det definitivt her), men når flere spillere kan få 6/6 behøver ikke en gang vinneren å være "den riktigste" - minst en ekstra runde bør vurderes som "reform 2002" hvis deltakelsen blir like god da. Resultatlisten er selvsagt ikke det viktigste for det store flertallet av deltakere i NM i Cafesjakk, og muligvis helt underordnet for de fleste. Ikke desto mindre vet jeg at den er er svært viktig for en del av utlendingene: Det var bare tre pengepremier, og førstepremien utgjorde flere øst-eruopeiske månedslønner. To små forbedringsforslag til neste år hva det turneringstekniske angår, blir derfor presentert her og nå i håp om å bidra til videreutvikling av cafesjakkprofilen: 1) Bruk en relativt hard Sveitser, som utelukker at de toppratede kolliderer med hverandre i hvert fall de tre første rundene. 2) Porsjoner ut premiene litt bedre. (Syv eller ti pengepremier i stedet for tre ville minsket presset på favorittene - og kanskje også økt deltakelsen?)

Over til brettene, så ventet der Norgeshistoriens kanskje sterkeste hurtigsjakkturnering, med bl.a. syv GM-er og seks IM-er på startstreken. Å komme først ut av en slik mølje to år på rad krever både flaks, spillestyrke og ekstreme praktiske fighteregenskaper. Kort sagt: En klin edru og fortsatt ikke-røykende tittelforsvarer Simen Agdestein sto alene igjen med 6/6 etter å ha nedkjempet GM-kollega Thröstur Thorhallsson i siste runde - og er tydeligvis på sitt aller beste i store åpne felt. Den påtroppende nordiske mesteren Evgenij Agrest hadde også 5/5 før siste runde, men gikk heldigvis for Simen ned mot Mitkov til slutt. Mitkov var så ekstremt uheldig å støte på kompanjong Georgiev alt i runde to, men nådde med god glid og flaks frem til andreplass tross en kort remis da. Siden 5½/6 viste seg å holde til tredjeplass, var en remis i andre runde muligvis en fornuftig plan: Også BCI-vinner Kogan benyttet seg av den, selv om hans remis mot kronisk uberegnelige Arn Tore Haugsdal kom atskillig mindre frivillig. Med seks av de syv GM-ene samlet på topp syv kan det vanskelig sies at Monradsystemet viste seg fra sin verste side, men da må det tilføyes at stormestrene tross redusert betenkningstid i ekstrem grad demonstrerte sin storhet: De syv tok til sammen 33½/35 (= 96%) mot andre, og det inkluderte 5-0 (=100%) mot IM-ene! Toppratede Vladimir Georgiev var unntaket som bekreftet sin dårlige form: Etter å ha tatt en kort remis mot Mitkov og tapt mot Kogan, var han deprimert nok til å tape mot Bergens litauiske 2200-spiller Audrius Budraitis i siste runde - og ble sparket helt ned til 36.plass.

Resten av GM-klubben ble bare splittet av den tyske 2300-spilleren med det vanskelige navnet. Sebastian Schmidt-Schäffer tok 5/6 og ble nummer seks, men enkeltresultatene hans var mindre sjokkerende: "SSS" slo IM Porper, men ellers bare fire klart lavere rangerte motstandere. Tydeligvis formsterke Arnar Gunnarssons åttendeplass var egentlig en større prestasjon: Hans 5/6 inkluderte seire mot den svenske IM-duoen Emanuel Berg og Jesper Hall. Publikums hjerter stjal nok en gang 10-årige Magnus Carlsen, som småsensasjonelt spratt opp på 4/4 da han utspilte IM Emanuel Berg. Også Magnus ble imidlertid for liten mot GM-ene, og siden han dessuten var så uheldig å møte på to stykker ble det med 4 poeng. På samme poengsum finner man bl.a. de lokale 1500-spillere Jon G. Tufta, Stian Instefjord og Dag Lønning, men derfra og ned ligner resultatlisten for mye på en lottokupong til at jeg gir inn meg på å fremheve noen for overraskende gode resultater. I klassen for "overraskende come-back" vil jeg gjerne nevne den tidligere svært lovende kvinnelandslagsspilleren Trude Birkestrand fra Masfjorden (her kamuflert som "uratet" i resultatlisten, selv om hun fortsatt har FIDE-ELO!), selv om uttellingen her bar preg av kort betenkningstid etter mange år uten turneringspartier. Overraskende dårlige resultater skal jeg ikke henge ut noen for hva angår NM i Cafesjakk: Delvis er det så alt for mange å velge i, delvis bør både tittelholdere, elitespillere og vanligvis sterke mesterspillere kunne ta seg en frikveld på cafe uten å risikere å bli hengt ut i "Lahlums Sjakkmåned", og delvis vil jeg ikke med rette eller urette bidra til noen slags rykter om hvem som tok seg noen glass for mye (eller for lite?) i dette glade lag. De overraskende enkeltresultatene var selvsagt mange, de sensasjonelle "nesten-resultatene" alldeles utallige - og bukkene telte forhåpentligvis ingen som var ute og svømte på det sydende sjakkhavet på cafe "Sardinen" denne kvelden.

LINK: Resultatlisten

Nordmenn i utlandet:
Bra innsats i junior-VM, og ellers ny rekord i norsk sommersjakkturisme
- men det ble med tre "nesten-napp"

Nytt fra forbundene: Bra sjakkbladdebut

Som vanlig relativt rolig ferietid også i forbundene i perioden mellom Landsturneringen og begynnelsen på høstsesongen. Medlemmene av NSFs sentralstyre ble valgt direkte til sine verv, og med mange nye medlemmer artet det første styremøtet seg som en engasjert "brainstorm" hvor mange interessante ideer fremkom. Enkelte av dem var svært luftige - f.eks. "nå ut på Internett". Andre virket totalt urealistiske - f.eks. "doble inntektene!". I den mer pragmatiske klassen stiller bl.a forslagene om at NSF skal betale avgiftene for spillere som kan få FM-tittelen, gi flere frynsegoder til de tillitsvalgte(?!), utnytte lokalene til OSS bedre (?) og legge ned seniorutvalget (??) - mens forslaget om en jubileumsturnering i 2014 suverent vinner klassen for langtidsplanelgging. Ikke desto mindre: Mange av ideene som kom frem fortjener oppfølging, jeg tror det var lenge siden forrige brainstorm i sentralstyret, og å legge ut ideene på nettet sammen med et ønske om tilbakemelding fra medlemmene synes jeg var et positivt forsøk på å få tilbakemeldinger nedenfra.

LINK: Idedugnad-siden til NSF.

I USF var det ingen utskiftninger på årsmøtet, og påfølgende interne konstituering forløp som ventet med gjenvalg for kasserer Tore Hansen (Remis SKU) og turneringssjef Hans Olav Lahlum (Brattås USK). Da tidligere nestleder Bjørn Aage Christenson (Nordstrand SKU) av personlige årsaker har funnet å måtte fratre sitt verv i forbundsstyret, kom det imidlertid her til uventede endringer: Styremedlem Nils P Mikkelsen (Sandnes SKU) rykker opp som ny nestleder, mens varamedlem Odd Helge Birkestrand (Masfjorden SKU) rykker inn som nytt styremedlem.

På kontoret i Frennings Vei 3 er det både omrokeringer og brikkeforvandlinger på gang: Jorunn Kokkinos har etter eget ønske fratrådt deltidsstillingen som sekretær for USF og NSF, som hun samvittighetsfullt har skjøttet siden 1998. Nyansatte Elin Thoresen var veldig positiv, men flyttet veldig fort - et problem kontoret nå har gardert seg mot ved å ansette sin 20-årige nabo Maria Andersen. Det multi-talentede varamedlem og sjakkforhandler Svein Erik Lurdalen vil også avlastet kontoret på deltid frem til jul. USF har ellers fått ny sivilarbeider, og det er jo like spennende hver gang. Denne heter Philip Stevju Løken (19), og er fra Oslo. Han spiller ikke sjakk, men fremstår ellers som en svært positiv og arbeidsvillig ung mann med mange talenter. Fremfor alt kom en sivilarbeider med stor IT-kompetanse som sendt fra ICC, med tanke på de felles utfordringer både USF og NSF der står ovenfor. Før han begynner et nytt liv som lokal ildsjel i Trondheim, benytter jeg med glede anledningen til å fremheve avtroppende sivilarbeider Erik Parr for stor og kreativ innsats gjennom 13 måneder. Et av Eriks kreative prosjekter her har vært skolesjakksatsningen i Trondheim, som han heldigvis nå kan og vil følge opp lokalt.

Den i forbundene som ikke fikk noen ferie etter NM i Kristiansund, var han som kanskje hadde fortjent den mest - den nyansatte redaktør Victor Hansen. Manuskriptet til Norsk Sjakkblad & Førsteraden 4/2001 skulle leveres før avreisen til Bergen 4.august, og forelå i medlemmenes postkasse i slutten av august. Det er alltid spennende å åpne det første bladet fra en ny redaktør, og spenningen blir selvsagt ikke mindre når redaktøren er førstegangsvelger. Mitt inntrykk er at Norsk Sjakkblad generelt har holdt et nivå i overkant av organisasjonen for øvrig i 2000 og 2001 - og at dette inntrykket deles av de fleste "aktive lesere". Kort sagt: Krevende utgangspunkt for en ung mann - men redaktøren og redaksjonen kom fra det med et sjakkblad jeg hvis jeg skulle ha gitt terningkast ville gitt 5 i kategorien "sjakkblad" og 6 i kategorien "førsteutgave". (For å unngå all inhabilitetsproblematikk avstår jeg nå fra å gi terningkast, siden jeg er ulønnet frilandsrådgiver for redaktørens sjakkblad mot at han er ulønnet frilandsrådgiver for min sjakkmåned.)

I et forsøk på å strukturere mine videre kommentarer:
1) Konseptet med fem geografisk inndelte medarbeidere (Jan S Berglund i nord, Brede A Kvisvik & Roald Arentz i midt-Norge, og Ivar Bern & Per Blikrea i vest), og et østlandsdominert "sentralbord" (GM Stellan Brynell som partikommentator, Helge A Nordahl som kritisk journalist og Victor selv som puslespilleggende redaktør) virker svært fornuftig på meg. Redaktøren har valgt en ungdommelig stab, og viser at han tar hele sjakk-Norge på alvor. Som en naturlig følge av NM-dekningen var Nordahl den medarbeideren som preget første utgave sterkest, og Blikra var eneste regionkorrespondent som kom på banen da. Personlig kjenner jeg brukbart til alle sammen, men den jevne leser vil sikkert satt pris på en litt grundigere presentasjon av staben i neste utgave.

2) Teknisk adopterer Victor fornuftig nok normen fra Øystein Brekke, og jeg lar meg fornøye av et fortsatt stort antall bilder. Utvalget bilder kan selvsagt alltid diskuteres, men generelt synes jeg utvalg og kvalitet var bra særlig hva angikk NM. Pluss også for utvidet bruk av sitater både i reportasjer og i margen, flere netthenvisninger, og for generelt kreative illustrasjoner - Norgeskartet på side 4 og søylediagrammene på side 34 anføres som eksempler. Antallet trykk- og slurvefeil går sterkt ned fra forrige utgave, men det finnes fortsatt noen få "bukker". For å nevne et eksempel, så er det en feil ved Hans Arild Rundes ellers velspilte sluttspill mot Sjur Nørve på side 11 (dekningen fra NMs klasse 1) - det ble egentlig spilt mot Ole Smeby....

3) Språklig ble sjakkbladet mer fargerikt enn vanlig: Radikalt bokmål fra redaktøren er iblandet uradikalt bokmål fra Helge A Nordahl, tradisjonell nynorsk fra Per Blikra - og instruktive svenske partikommentarer fra Stellan Brynell "omsett" til redaktørens uvanlig fargerike nynorsk! ("hvit fordel" = "kvit frampart"! "Ubetaleleg"...) Generelt har jeg tross egen språklig konservatisme ingen ting i mot litt mer mangfold i sjakkbladet her. Derimot er jeg i tvil om det er en fornuftig linje å samle nynorsken i Førsteraden, siden målgruppen der har en gjennomsnittsalder på rundt 10 år og leseferdigheter i stil med det. Muligvis er det prisen man må betale for å utnytte Blikras kompetanse på ungdomssiden - og muligvis leser dagens 10-åringer nynorsk vel så godt som dagens "seniorer"?

4) Utvalget saker likte jeg godt. Stort pluss for gjeninnføringen av "turneringsinfo" i NSF, som jeg faktisk tror kan gi noen ekstra deltakere for mange helgeturneringer. I "verste fall" blir det bare litt lettere å planlegge turneringshøsten for de som driver med den slags. Muligvis burde suksessen følges opp med litt mer turneringsinfo også hva angår USFs terminliste. Avveiningen mellom norsk og internasjonalt stoff fant jeg også fornuftig, med noen korte nyhetsmeldinger og ensides reportasjer fra et utvalg turneringer i verdenstoppen eller med god norsk deltakelse. NM i Kristiansund var selvsagt den opplagte hovedsaken, og den vellykkede sjakkleiren der var et svært fornuftig valg for hovedfokus og forsidebilde i Førsteraden. Jeg hadde ønsket meg enda mer plass for NM generelt, og de lavere klassene spesielt. Hvor jeg i disse valgkamptider vil ta plassen fra? Litt ved å kutte problemsjakkspalten (i hvert fall) fra NM-nummeret, noe jeg kan skrive trygt siden antallet nettfreake norske problemsjakkentusiaster er enda mindre enn antallet norske problemsjakkentusiaster. Resten tar jeg ved å utsette Brekkes for øvrig svært interessante historiske artikkel om Nimzowichs Norgesbesøk. Som sjakkgal historiker er jeg riktig nok programforpliktet til å være tilhenger av slike artikler, men denne var så lang at jeg nesten begynte å lure på om jeg hadde skrevet den selv - og en artikkel om et tema fra mellomkrigstiden tåler å vente på et litt mindre trafikkert sjakkblad selv om del 1 sto i nummer 2. NM-nummerets trafikkork tatt i betraktning skal jeg ikke etterlyse mer debatt og aktuelle artikler denne gangen. Redaktørens egen reportasje om deltakertallet i NGP, skal i stedet få ros som en lovende start i forhold til begge deler.

5) Kvaliteten på reportasjene synes jeg stort sett var fullt tilfredsstillende, men her er det som redaktøren selv er inne på selvsagt alltid sterkt varierende meninger både om hva som er interessant og om hva som er bra skrevet. Personlig hadde jeg i NM-reportasjene ønsket meg litt mer generelt om tetstriden og litt mindre spesifisert om han som til slutt vant den på kvalitet - i hvert fall hva angår de lavere ratingklassene. Det er imidlertid innarbeidet tradisjon å fokusere på klassevinnerne, og plassproblemet med 38 a5-sider var jo en av grunnene til at jeg ikke søkte på redaktørstillingen i år. ("Da ville du jo måttet skrive mye mindre og dessuten få betalt!" i følge ekkelt observante Atle Grønn.) Ellers likte jeg stort sett sjakkbladredaksjonens vurdering av NM, som stort sett var helt sammenfallende med min egen - det vil si med litt ris til arrangøren for små premier og høye kantinepriser, og mye ros for alt annet. Petiten om "Ananasbrusens hjemland" ble litt for abstrakt og kulinarisk for meg, men jeg har fått bekreftet at den falt i mange andre leseres smak. Jeg var for øvrig spent på hvilket tema den nyvalgte NSF-presidenten ville ta opp i sin første hilsen til medlemmene, og må innrømme at "sjakk og madrasser" ville kommet ganske langt ned på listen - men muligvis demonstrerte Parr sr med det bare de vel utviklede sosiale antennene og perspektivene han beviselig har. Vi som tross sommervarmen ønsket oss noen mer praktisk relevante synspunkter om dagens situasjon i norsk sjakk, fikk det igjen gjennom Odd Ristesunds leserbrev. Hvorfor denne sjakkens perspektivrike og alltid saklige gentlemannen aldri er blitt trukket mer sentralt inn i NSFs styre og stell, overgår min fatteevne.

NGP: Velkommen til Bergen Nordisk GP
- men hvor ble det av alle de andre??

5.-11.AUGUST: NGP-sesongen ble for andre gang på rad innledet i Bergen, med færre mesterspillere og flere tilskuere enn vanlig i anledning BCI. 29 deltakere i sidesalen merket "Bergen Nordisk Grand Prix" må kalles tilfredsstillende, tatt i betraktning av at den høyere ratede halvdelen av det faste klientellet fra helgeturneringer i Bergen enten satt ved bordene i hovedsalen eller organiserte de som gjorde det. Det lar seg allikevel ikke benekte at stadig færre reiser noe sted for å spille NGP-turneringer:
Selv i sommer-Bergen viste nesten alle tilreisende NGP-deltakere seg å være medpassasjerer til BCI.

Uten spillere over 1750 var det uvanlig åpent og ble uvanlig tett i gruppe A, hvor 13 av 14 deltakere klumpet seg mellom 5/7 og 2/7. Deltaker nummer 14 var den anerkjent underratede Nordnes-formannen Rune Salomonsen (1440), som etter å ha startet lettere mirakuløst med fem strake seire mot høyere ratede spillere landet i ensom majestet på 6/7 - trolig som permanent klasse 2-spiller, og helt sikkert som høyst midlertidig autorisert leder av NGP-sammendraget i klassene M, 1 og 2! Salomonsen lave rating sammen med litt uflaks med trekningen førte til at toppoppgjøret fant sted i all hast under første runde: Vadsøs Aksel Brasøy (1608) tapte da, men kunne etter å ha rehabilitert seg med fire strake seire sikre udelt andrepremie med to avsluttende remiser. Brasøys tradisjonelle høstraid til Østlandet gikk i fjor til Gausdal, og var også svært suksessrikt. Han kan meget vel ha klasse 1-styrke allerede, og forsøker seg forhåpentligvis på en internasjonal utfordring i løpet av 2002. Tredjepremievinner Thomas Schamaun er et tidligere OSS-håp som har vært lite aktiv noen år, og starten med tap i andre og tredje runde bar tydelig preg av rust. Konsentrasjonen ble imidlertid noe bedre etter hvert, og etter å ha gått seirende ut av et hardt oppgjør med den senere turneringsvinneren i nest siste runde klatret Schamaun helt opp til siste pengepremie. Fjerdeplasserte Stian Instefjord har hatt en helt annen utvikling på karrieren: Han ble aktiv turneringsspiller først i sitt siste juniorår, men åler seg i en alder av 22 diskret oppover i klasse 2. Hans turnering her var høflig sagt "ujevn", men etter remis mot Brasøy kom Instefjord nær konvolutt i et langt remisparti mot Schamaun i siste runde. Jeg kan ikke tenke meg hvem andre i a-klassen som blir glad for å bli nevnt etter denne turneringen, men heller ikke hvem som skulle ha sovet dårlig av frykt for å bli det - så ingen grunn til å fortsette her.

Enda mer trafikkork i gruppe B, hvor samtlige 15 spillere landet innenfor 3½ poeng - og de tre første innenfor ½. Lengst fløy den yngste: Miniputtnorgesmester Jon Ludvig Nilssen Hammer (OSS) var egentlig på familiebesøk og tilbrakte dessuten mye tid som ivrig Magnus-supporter i hovedsalen, men var allikevel tilstedeværende nok i sidesalen til å kunne innkassere både udelt førstepremie og noen flere ratingpoeng. Hammer er utvilsomt en svært sterk kandidat til å vinne NGP-sammendraget i klasse 3 hvis han har den slags planer for vinteren, men jeg skulle nå gjerne ha sett ham mot de større guttene over 1500 - og tror det snart vil lønne seg ratingmessig. Seieren i Bergen kom langt fra ubesværet: Hammer spilte remis mot arrangørklubbens velvoksne Bård Fadnes (1309) alt i andre runde, og virket sjanseløs da han i fjerde runde gikk ned mot den ivrige unge nettfreaken Jørund Berstad (1409) fra Førde. Berstad hadde imidlertid gått på en enda tidligere smell, og solide Fadnes ble litt for opptatt av å bevare sin status som eneste ubeseirede. Mens Fadnes labbet bedagelig i mål med tre strake remiser og Berstad småjogget med to, spurtet Jon Ludvig forbi begge med tre seire. Gratulerer med dem og med premien, men tenk over det er med gruppe A da..... Ingen større positive overraskelser lenger ned på listen så vidt jeg kan se - og de som skuffet seg selv i klasse B skal i hvert fall få være i fred.

Siden BCI etter alle solemerker blir en flott tradisjon, virker Bergen Nordisk Grand Prix i en eller annen form sikret en fremtid. Mer usikre er da langtidsvarslet for de mer tradisjonsrike sensommerturneringene på Østlandet. Både Skei GP, Peer Gynt Open og Jarl Cup ble avlyst tidlig i sommer, for så vidt naturlig som en følge av at minneturneringen ikke lot seg gjennomføre og generelt sviktende deltakelse de siste to årene. Ikke desto var det en siden 1984 ubrutt tradisjon for å innlede NGP-sesongen på Gausdal som ble brutt hardt og brutalt med den beslutningen, og det er ikke noe jeg er stolt over å ha vært medskyldig til. Et gjenopplivingsforsøk vurderes som del av en mer breddeorientert festival neste år, men deltakerinteressen avgjør selvsagt om de har noen fremtid. Jeg har fått noen tilbakemeldinger som etterlyser dem, men de har vært så få og så svake at det ikke rokker ved min stigende skepsis til om sommerturneringene på Gausdal har livets rett i dette århundret. Videre innspill om det fra alle dere der ute mottas med takk og leses med interesse.

Mer i det stille ble Nordstrand GP avlyst, i betydningen "aldri planlagt og/eller terminfestet". Det bryter en lang tradisjon for å innlede sjakksesongen i Oslo siste helg i august, og kjennes også rart å være vitne til: Nordstrand GP var med over 150 deltakere sesongens største NGP-turnering da jeg kom inn i sjakkmiljøet tidlig på 1990-tallet. Lambertseter Gård er stor og luftig, men det ble trangt om gulvplassen og tett i luften i begge etasjer der med 60 spillere i gruppe B og 90 i gruppe A. Med fem runder Monrad ble det ganske uforsvarlige resultatlister ut av det, men hvem brydde seg? - Det var sjakkhøsten i Oslo som startet! Plassproblemet har dessverre ikke vært noe problem de siste fem årene: Deltakertallet har rast stadig lenger ned, til det i fjor var 14 i gruppe A og 40 i B. Forhåpentligvis går ikke det inn i historiens som det siste minnet om Nordstrand GP: 150 sjakkspillere blir det nok aldri igjen på Lambertseter Gård, men 70-80 burde være realistisk med litt bedre markedsføring - og 54 er jo fortsatt en av sesongens større helgeturneringer..... Det er kort sagt sterkt å håpe at Nordstrand SK forsøker en gjenopplivningsaksjon i 2002, særlig siden antallet helgeturneringer i hovedstadsområdet virker være i fritt fall. Jeg føler meg svakt medskyldig i årets nedleggelse her også, siden jeg etter å ha vært turneringsleder i 1999 sa nei til å være det i 2000. Hvis noen hadde ringt i 2001 og sagt at det var SÅ krise hadde jeg imidlertid vurdert det sterkt, og Nordstrand SK burde hvis de bare klarer å organisere seg selv ha mer enn nok ressurspersoner til å håndtere en årlig helgeturnering. Til syvende og sist er det selvsagt igjen DU og andre potensielle deltakere der ute, som avgjør om turneringen har noen fremtid.

LINKER: 1) Bergen Nordisk Grand Prix og 2) NGP-sidene til NSF

BGP: Fortsatt god deltakelse - og voldsomt kjør av Johannes Kvisla i putteklassene

USFs landsomfattende poengsammendrag BGP og UGP (Barnas og Ungdommens Grand Prix) får vanligvis mindre oppmerksomhet enn fremtiden til norsk sjakk fortjener å få - og har hittil gjort det også i "Lahlums Sjakkmåned". Ikke desto mindre har BGP nå passert NGP både i antall turneringer og antall deltakere, og kan således hevdes å være Norges største sjakkturnering. Standardopplegget det knapt finnes unntak fra her er en dags hurtigsjakk-turneringer, med alt overveiende lokal deltakelse. I stedet for etter rating inndeles spillerne her i alderklassene miniputt (11 år og yngre), lilleputt (13 år og yngre), kadett (16 år og yngre) og Ungdom (26 år og yngre). Som i NGP spilles det klart flest turneringer på Østlandet, og da fremfor alt i Oslo og i Porsgrunn. Nesten like mye spilles det imidlertid på Vestlandet, hvor det for tiden er særlig aktive ungdomsmiljøer i storbyene Bergen, Stavanger, Karmøy og Masfjorden.... Særlig de tallrike turneringene til Sandane har sørget for at Midt-Norge også har vært godt representert, og mye som en følge av USFs bevisste satsning på Trondhjemsområdet blir tilbudet i Trøndelag stadig bedre. Også Nord-Norge er på vei opp, men siden de færreste BGP-spillere kan reise langt til turneringer (og siden man må reise langt for å få spilt mye sjakk i nord) er det dessverre fortsatt svært vanskelig å kjempe om en topplassering hvis man bor nord for Dovre.

De to yngste aldersklassene er så godt som alltid de største, og i den grad det finnes en gjennomsnittlig BGP-deltaker er vedkommende ca 11 år og svært uratet. Spillestyrke og erfaring på deltakerne er svært varierende, og å være turneringsleder kan være en krevende oppgave både hva gjelder lydnivå og regeloverholdelse. En klassisk og ikke helt enestående episode var da turneringslederen passerte sistebord i miniputt, hvor spillet fortsatt pågikk med stor iver, og forskrekket utbrøt: "MEN - det der er jo matt." Spillerne så storøyd opp på ham, smilte blidt og ropte i kor: "HVEM VANT??"!

De fleste deltakerne er ferdig med sitt parti lenge før noen tidsnød blir uaktuelt, men om kvaliteten på trekkene ofte er så som så er spillegleden nesten alltid desto større. Tapene varer sjelden lengre enn til neste runde starter i BGP, i hvert fall ikke hva spillerne selv angår. Hva tilskuertallet angår vinner imidlertid BGP over NGP på walk-over, og hos enkelte foreldre kan engasjementet under kampens hete bli i største laget. I et klassisk skrekkeksempel måtte en noe overopphisset far bes om å forlate spillelokalet, som befant seg i tredje etasje på en skole. Pappa x ga seg imidlertid ikke med det. Han ble sist sett øverst i en brannstige, hengende inn gjennom vinduet og gestikulerende like ivrig til sin unge håpefulle - som stirret langt mer konsentrert enn sine konkurrenter ned i brettet.....

De fleste barna tar heldigvis det hele med stor ro: Alle får premie i BGP allikevel, og "rating" er for mange et fremmedord. Det finnes dog en hard kjerne av "BGP-konger" som gjør seg ferdig med mindre rutinerte konkurrenter på få minutter og som legger stor personlig prestisje i oppgjørene med hverandre. Blant "kongene" er det knyttet stor ære til å nå de 100 poengene (= fem førsteplasser) som er maksimal skåre på en sesong i BGP. Blant den eksklusive gruppen spillere som en eller flere ganger har klart det, gjenfinnes mange nåværende juniortopper og elitespillere. Andre BGP-konger finnes hva sjakk angår nå bare som falmede bilder i gamle utgaver av "Førsteraden": Interesser kan skifte raskt i tenårene, og frafallet fra BGP er stort særlig i kadettalderen. Slik er det i de fleste idretter, og slik vil det sikkert også være for sjakken i fremtiden. Noen sjakkdiamanter slukner plutselig, men samtidig begynner det plutselig å lyse i en og annen tålmodig gråsten fra de nedre bordene. Det råder knapt noen tvil om at BGP fortsatt er det viktigste rekrutteringstiltaket også for NSF - listen over norske mesterspillere under 30 år som aldri har spilt en BGP eller UGP-turnering er svært kort.

Kort sagt: I hard konkurranse blant alle gode gaver USFs tidligere turneringssjef og nåværende æresmedlem Sigmund Salamonsen (Sevland SKU) har gitt til norsk sjakk, stemmer jeg for opprettelsen av BGP som den aller største og viktigste. Som nok et bevis på Sigmunds store forståelse for barn, kan nevnes at konseptet han startet opp BGP med på slutten av 1980-tallet med minimale korrigeringer står uendret fortsatt. Mens turneringssjefen er opptatt med alt mulig "større" har forbundsstyremedlem Hans Inge Kongevold overtatt som den store BGP-entusiasten i styret, og legger ut både resultater og statistisk materiale i store mengder på USFs hjemmeside.

Over til årets BGP, så var høstsesongen som vanlig i ferd med å starte opp i slutten av august. Vårsesongen besto av 30 turneringer, og de foreløpige sammenlagtlistene preges av at flere turneringer enn vanlig har vært spilt i Oslo. Siden det for tiden er svært mange lovende puttespillere i Oslo, er det allikevel grunn til å tro at listene er ganske dekkende.

Færrest deltakere er det som vanlig i Ungdomsklassen, hvor kampen om sammenlagtseieren ser ut til å stå mellom to som har vært der før. OL-spiller og IM-kandidat Kjetil A. Lie (Brattås USK) synes i en alder av 21 fortsatt det er gøy å spille hurtigsjakk på sin gamle barneskole - og å vinne sjakkstipendier i sammendraget! Kjetil har tross sterk konkurranse fra andre deler av førstedivisjonslaget til Porsgrunn SK, tre seire på tre forsøk hittil. Han skygges i sammendraget allikevel av Kongsvinger SKUs unge og underratede leder Tore Jahren, som fortsatt spiller alle og vinner de fleste UGP-turneringene i Hedmark. Kampen om førsteplassen kan her se ut til å bli avgjort av hvem som spiller flest turneringer i høst, men siden Jahren falt ned til andreplass i en av sine tre vårturneringer har han presset på seg til å spille en turnering mer. På tredjeplass følger lillebror og førsteårsjunior Espen Lie (Brattås USK), men uten førsteplasser så langt er han neppe en kandidat for førsteplassen. Blant toppene har UGP mye mindre status enn BGP, men lenger ned på deltakerlisten i ungdomsklassen finner vi allikevel vel kjente toppnavn som Kjetil Stokke (Fana SKU), Bertil Svendsen (Brattås USK), Joachim Berg-Jensen (Brattås USK), Nikolas Axel Mellem (Våler SKU) og Torill Hagesæther (Hauge SK).

I Kadettklassen topper OSSUs Inge Sandstad Skrondal, som med en solid serie topplasseringer har skrapt sammen 85 poeng på seks turneringer. Årets komet og en kanskje vel så sterk kandidat for førsteplassen er imidlertid Masfjordens Torkel Kvinge Tande, som etter en feilfri rekke med fire førsteplasser bare trenger en til for å være sikret maksimalskåren på 100 poeng og minst delt førsteplass "til jul". Ellers mye Oslo i toppen også her, og med tre førsteplasser hittil er OSSUs Daniel Kovachev (tidligere Jakobsen) også en god kandidat for 100 poengsstreken. Se også opp for Jon Ludvig Hammer (se under), som visstnok svært godt kan tenke seg å bli historisk som første miniputt med full skåre i kadett. (Barna nå til dags....)

I Lilleputtklassen er en 100-poenger allerede klar: 1911s Johannes Kvisla er trolig historisk som første miniputt til å nå maksskåre i lilleputt før sesongen er halvspilt! Kvisla bor i utlandet det inneværende skoleåret og har således alt spilt ferdig sin BGP-sesong. På vegne av norsk sjakk får jeg bare uttrykke håp om at han kommer tilbake snart, for her snakker vi om en uvanlig kreativ og iderik spiller som ganske sikkert er et av landets aller største talenter i øyeblikket: Kvisla gjorde en sterk innsats for sølvvinner Kringsjå i NM for skolelag, og selv om det bare ble sølv også i NMs miniputtklasse var 8/9 selvsagt en svært lovende poengsum der. Nærmest Kvisla en annen kreativ og svært lovende angrepsspiller: OSSUs Claes Storm Hanssen er oppe på 91 poeng, men trenger tre førsteplasser i høst for å nå 100 poeng. Med Kvisla godt av veien burde han imidlertid ha alle sjanser til å klare det, den sterke konkurransen i Oslo til tross. Utfordreren fra vest er Hauge SKs Arne Selle, som med tre førsteplasser hittil også har gode sjanser til å nå 100 poeng. Andre kandidater til å nå den magiske toppstreken i lilleputt er Ola Liabøtrø (Stjernen SKU), Henrik Gaudernack (1911U) og Nikolai Riise (Fana), som alle har vunnet to turneringer i vår.

I Miniputtklassen er det som vanlig flest deltakere, og to 100-poengere er allerede klare. Ikke helt tilfeldig er det gull- og sølvvinneren fra NM: Jon Ludvig Hammer (OSSU) og Johannes Kvisla (1911) har på mystisk vis klart å unngå hverandres turneringer helt, og har dermed klart å prikke inn fem førsteplasser hver i vår! Kvisla har med det altså spilt ti BGP-turneringer i vår - og vunnet alle ti! Hammer vant som kjent prestisjeoppgjøret mellom de to i NMs miniputtklasse, slo sensasjonelt Magnus Carlsen da han ble nummer to i fjorårets Ungdoms-NM, og fulgte opp med bronsemedalje i vårens Nordisk U10. Kort sagt: Vi snakker om en svært sjakkinteressert og energisk ung spiller som helt klart har internasjonal kapasitet, og som ville blitt genierklært hvis ikke Magnus Carlsen hadde fungert som solformørkelse for alle andre under 13. Det skal bli svært spennende å følge Jon Ludvigs utvikling den kommende sesongen - det overrasker i hvert fall ikke meg om han allerede til neste års Landsturnering er en het medaljekandidat i kadett. NMs bronsevinner Kai Inge Esbensen (1911) ville i sin tur vært god nok til å vinne mange tidligere NM i klassen, og er oppe på tredjeplass også i BGP-sammendraget. Etter å ha blitt nummer to etter Hammer eller Kvisla stort sett hele våren behøver Esbensen fire førsteplasser i år for å nå 100 poeng, men det er kanskje ikke så urealistisk nå som Kvisla har forlatt landet og Hammer har vendt sin interesse mot lilleputtklassen? En spiller som ganske sikkert vil nå 100 poeng er Hauges Helge Selle: Selle-brødrene herjer vilt i lokale BGP-er, og også lillebror har slått seg fram til fire førsteplasser i vår. Mer geografisk perifere kandidater til å nå toppen er Modums Audun Brekke Fløtten og Sandanes Lasse Erdal, som begge står med "2/2" etter vårsesongen.

LINK: BGP-sidene hos USF

Endringer i toppklubbenes medlemslister:
Noen kommer og noen går - forhåpentligvis ikke for godt.....

I den noen hadde tvilt på det, var det ved slutten av sommeren hevet over all tvil at regjerende Norgesmester Asker SK ikke har tenkt å sove på NM-gullet kommende sesong. "1.GM Jonathan Tisdall 2.IM Arne Zwaig 3.Magnus Carlsen 4.FM Jøran Jansson 5.FM Roar Elseth 6.FM Nils Ragnar Grotnes" var deres lettere sensasjonelle første forsøk på en lagoppstilling til Europacupen på Kreta i slutten av september. Lagoppstillingen ble snart både endret og rettet, men det ble samtidig bekreftet at både stormester Tisdall (tidligere Nordstrand) og stortalent Magnus (tidligere NTG) virkelig var blitt hovedmedlemmer hos Norgesmesteren. Jeg tviler på om Tisdall spiller mange matcher i Østlandsserien, og føler meg helt overbevist om at Zwaig ikke gjør det. Asker begynner imidlertid å få så mange gode spillere at de er storfavoritter selv med tre-fire forfall der - og siden Asker og Porsgrunn ble nummer 1 og 2 i fjor skal vel de nå møtes i siste runde..... Om vi får se åtteren Tisdall-Østenstad-Kristensen-Zwaig-Elseth-Ekeberg-Jansson-Grotnes på vannet i neste års NM-finale overrasker det meg, men jeg er nok ikke alene om å anse Asker som opplagt gullfavoritt selv med et par forfall.

Mens årets gullvinner Asker altså har styrket seg ytterligere, ser sølvvinner Akademisk SK ut til å være inne i en middels krise. Det kan i øyeblikket virke som laget forspilte sin historiske sjanse til å vinne NM med toppet lag i Langesund i mai. Ikke før var NM-finalen over, så satte Georg Smidt Børresen ny svingdørrekord ved å melde overgang til "nattklubben" Black Knights for andre gang på en sesong. Så kom kongressens vedtak om å nekte bimedlemmer spill i seriesjakken, og det var (med all sannsynlighet) snipp snapp ute av laget for de trofaste Haugianerne "Hagesæther, Hagesæther, Lilleskog & Areklett.". Dermed var Akademisk I allerede svekket særlig i forhold til finalen, og Akademisk II mer eller mindre ribbet i forhold til Østlandsserien. I slutten av august smalt en ny brevbombe enda høyere på det interne emailnettverket "Sjakkademisk": IM Frode Elsness lot offentliggjøre en kort melding om at han melder seg ut av NSF med øyeblikkelig virkning, i protest mot undertegnedes mye omtalte dommeravgjørelse i partiet Elsness-Trygstad under vårens Gausdal Classics og NSF etterfølgende behandling av saken. Jeg hadde håpet å slippe å kommentere denne saken videre offentlig, men anser at jeg bør gjøre det etter sakens siste vending: De villeste ryktene har svirret, samtidig som lesertallet på "diskusjonssiden" igjen stiger raskt og innboksen min fylles opp av spørsmål - og medlemstallet i NSF faller altså ytterligere.

Siden forrige nettoverførte episode har følgende skjedd i "Elsness-saken":
1) NSFs reglementsutvalg (RU) har avvist Elsness' prinsipielle protest mot min beslutning om å dømme partiet Elsness-Trygstad remis med henvisning til paragraf 10.2 i FIDEs spilleregler.
2) Elsness ble for å ha avbrutt Gausdal Classics tre runder før slutt først utestengt fra internasjonale turneringer i Norge for 18 måneder av NSFs turneringssjef, men RU forkortet da Elsness anket avgjørelsen dit straffen til 6 måneder.
3) Elsness klargjorde i forbindelse med anken at han ville legge opp hvis ikke straffen ble fjernet helt, en "trussel" han etter vel en måneds time-out nå altså har valgt å stå fast ved.

Hva jeg tenker om det? At det er et på alle måter tragisk punktum for en trist sak - den har utartet til et studie i overreaksjon når en karriere så lang og suksessrik som Elsness' avsluttes i og med strid om tolkning av en paragraf i et parti. Rent personlig kjenner jeg det også tragisk. Min målsetning med å arrangere "Gausdal Classics" (og med å invitere Elsness til den) var at Norge skulle få en GM-kandidat mer - fire måneder etter ser utfallet altså ut til å bli at vi i stedet får en IM mindre! Jeg har generelt stor forståelse for at NSF anser påtale i en eller annen form nødvendig, når en spiller i protest og uten å gi klar beskjed trekker seg fra en lukket GM-turnering. Ikke desto mindre: Jeg har ikke krevet noen form for disiplinærstraff mot Elsness, og beklager altså sterkt den tragiske utgang saken nå har fått. Jeg har blitt spurt av flere om Frode og jeg fortsatt er på talefot, og kan vel svare at vi i hvert fall er på tastefot: Vi har vært i direkte kontakt med hverandre gjentatte ganger underveis i prosessen, senest via email etter hans utmelding av NSF. Nøyaktig hva som der og tidligere ble sagt mellom oss kan og vil jeg selvsagt ikke uttale meg om på egen hånd, men tonen har jeg i det alt vesentlige oppfattet som saklig og positiv. Jeg har aldri vært noen nær venn av Frode og konstaterer at vi på godt og vondt er svært forskjellige, men har fortsatt ingen personlig negative følelser i forhold til ham - og kan bare håpe at det med tidens hjelp går over hvis han her og nå skulle ha fått slike følelser i forhold til meg. Vender Frode en vakker vinterdag tilbake til Gausdalturneringene skal jeg personlig åpne hotelldøren for ham, og om vi aldri kommer dit håper jeg at han i hvert fall en sommerdag kan vende tilbake til norsk sjakk. I mellomtiden vil Elsness bli savnet både som en underholdende og svært sterk spiller, og som en underholdende og sterk personlighet. Vi har svært få i norsk sjakk som fyller begge rollene, og det er alltid en dobbelt trist dag når en av dem melder seg ut.

To end on a happy note: Over til NMs bronsevinner, mitt elskede Porsgrunn SK og alle vennene der. Vi har vært svært lykkelige med syv unge spillere i to sesonger etter at vi mistet vår støttekontakt Bjarte Leer-Salvesen ut av familien, selv om det tross enestående spilleglede unntaksvis har holdt hardt å få utkommandert seks av dem til hver match. "De syv sjakkbrødrene fra Porsgrunn" har i sommer kommet enda nærmere hverandre i og med mellombror Joachims fryktelige ulykke, og vår lettelse kjente ikke noe tak da det etter flere uker ble klart at han ville komme fra den uten varige men. Samtidig måtte vi ta inn over oss en stor utfordring for den kommende sesongen: Vi kan ikke regne med at Joachim er tilbake før tidligst til finalen - og med et kritisk minimum på seks spillere sto vi da i overhengende fare for ikke å komme til finalen. Vi begynte å lete etter kandidater med signalementet "Ung ikke-røykende og ikke-alkoholisert spiller med mesterstyrke og humor, bosatt nærmere Porsgrunn enn Oslo. Tilleggskvalifikasjoner: Bør like sjakk, pizza, spørreleker, fotball og/eller Monty Python-filmer!" Totalt fant vi en svært kvalifisert kandidat, som i følge bekreftede rykter hadde fått den lettere forrykte ide å studere i Kristiansand en vinter. Hun het (hvis noen fortsatt skulle være i tvil) Silje Bjerke, er Norges beste kvinnelige junior, svarte da vår utskremte representant endelig våget ringe "Er du gæren - alle drømmer jo om å få det spørsmålet! JA JA JA!" - og vil forhåpentligvis aldri angre på det. "De syv sjakkbrødrene fra Porsgrunn" har fått en søster, og vi kunne ikke ønsket oss noen bedre! Med Silje på laget i stedet for Joachim skal vi klare å nå finalen neste år også - og med både Joachim og Silje på laget skal vi kjempe om en ny medalje i finalen da!

Avslutning

SJAKKMÅNEDEN AUGUST 2001 ble hva min personlige sjakkarriere angår et dundrende tilbakeslag etter den (tross de fem siste rundene) gode NM-innsatsen i juli. For forsøksvis å se lyst på ting: Det var i og for seg morsomt (og ikke minst uvant) å gjennomføre ni runder uten remis, jeg er fornøyd med at jeg også etter stygt tap nummer fem fortsatte å spille hardt på vinst, FIDE-ELOen ble bare "justert" ned noen få poeng, og 4/5 med hvit er oppløftende. 0/4 med sort er imidlertid absolutt alt annet enn oppløftende (nedstyrtende?), og motstanden tatt i betraktning var 4/9 en mindre katastrofe: Nasjonalt gikk jeg ned ca 70 av de ca 35 poengene jeg gikk opp på NM, og i stedet for som planlagt å passere 2250 for første gang falt jeg dermed langt ned mot 2150 igjen.

Selv om allergianfallet utrivelig nok kom så tidlig som natten mellom 1. og 2.runde denne gangen er det selvsagt ikke på langt nær hele forklaringen på mitt elendige resultat i Bergen. Jeg er prinsipielt av den mening at fysisk helse ikke skal spille noen rolle for sjakkresultatene så lenge man kan sitte ved brettet. Ikke desto mindre: Jeg har hatt allergianfall underveis i tre av tre turneringer denne sommeren (svakest i NM og sterkest i Göteborg, men plagsomt under alle tre), og med prestasjoner over 2300 før anfallene og under 2000 etter må jeg vel innrømme at det kanskje kan være en viss sammenheng. Dette særlig siden jeg har svært vanskelig for å forklare på noen saklig måte hva jeg kan ha tenkt, da jeg gjorde enkelte av trekkene det står på noteringsskjemaet at jeg har gjort i "etter"-fasen. Ratingen jevner seg (hvis det er nå den er feil!) ut i løpet av to turneringer med de rå koeffisientene NSF opererer med. Ikke desto mindre oppleves det selvsagt svært frustrerende for en patetisk perfeksjonist som meg, "aldri" å få sjansen til å spille opp mot sitt beste en hel turnering. Jeg har som en følge av dette flere ganger de siste ukene vært inne på å slutte med individuelle turneringer, i hvert fall inntil allergien eventuelt klargjør at den er i stand til å holde seg unna ni runder. Tross de ekstremt varierende resultatene føler jeg imidlertid større spilleglede enn på lenge, og det er jo trist å legge opp med et hel arsenal av ubrukte åpningsraketter gjemt i klesskapet.... Jeg har derfor takket ja til en invitasjon fra gode sjakkvenner i Hamburg, og spiller med all sannsynlighet tradisjonsrike "Wichern Open" 13.-21.oktober. Hvis jeg spiller dårlig der også er det selvsagt greit, men hvis jeg blir syk for fjerde gang på rad regner jeg med at det er over og ut med individuelle turneringer for i hvert fall et halvt år - og kanskje for mye lenger. I så fall får det bli med ni lagpartier for Porsgrunn i vinter, og trolig med fem lagpartier i vår (det forutsetter a) at vi går til NM-finalen igjen og b) at jeg ikke blir satt ut av laget underveis.) Jeg håper ikke det ender slik, men en positiv bivirkning kan jo i så fall være at jeg omsider blir ferdig med min lenge planlagte roman og/eller kanskje til og med min nesten like lenge planlagte hovedoppgave...

Av diverse mer og mindre personlige årsaker virker det klart at jeg i løpet av kommende sesong vil måtte trappe ned mitt sjakklige engasjement noe. (Bare så det er klart: Jeg blir uansett i det norske sjakkmiljøet, spiller lagsjakk med Porsgrunn så lenge jeg fysisk er i stand til det, og har i hvert fall ingen planer om å melde meg ut av NSF!)
I den sammenheng vil jeg ut over høsten bl.a. tenke kritisk gjennom hvor meningsfullt det er å bruke av min begrensede tid på sjakkmåneden og øvrige nettprosjekter, og dermed oppfordrer jeg igjen alle lesere (Bokslatter med volum "Seinfeld"! OK da: "flest mulig!". Jeg mener: "Noen få - kanskje?!") til å sende meg ærlige tilbakemeldinger.
Hva synes DU om sjakkmåneden etter åtte utgaver? Er det en uheldig dobbeltrolle at USFs turneringssjef kommenterer turneringer og spillere på denne måten? Vil du savne sjakkmåneden hvis den blir borte like plutselig som den kom, ser du bare på bildene og trekker på skuldrene uansett, eller bruker jeg faktisk masse tid på å såre mine medmennesker når jeg skriver sjakkmåneden? Det siste vil jeg definitivt ikke, så alle personer som føler seg urettferdig behandlet i denne eller tidligere sjakkmåneder oppfordres spesielt til å ta kontakt. Alle reaksjoner mottas med stor interesse på hanso.lahlum@c2i.net.

Vennligst Hilsende
H@ns Ol@v

Til Lahlums sjakkmåned

Laget av Eirik T. Gullaksen

Antall lesere: 1332 pr. 01.01.2007