| |
Innledning
Ettersom undertegnedes runderapport fra siste runde i
Landsturneringen på Røros ikke er lagt ut på nettet
av arrangørene, finner jeg det riktig å offentliggjøre den her.
H@ns Ol@v
ELITEN:
Simen til topps - uten større protester
 |
Eliteklassens scene lignet til forveksling en badstue da ukens så langt mest påtrengende sommersol hamret løs
på blendingsgardinene, men på toppbordene kjølnet det raskt. Gausel kom aldri riktig i gang mot en velspillende
Hersvik, og da han avfant seg med remis sikret Simen straks NM-gullet ved å gjøre det samme. Overraskelsesmannen
Dannevig fikk kjempe med sort mot Tjomsland, men fire timer med oppholdende forsvarsspill sikret remis - og dermed
vel fortjent tredjeplass i NM og IM-napp nummer tre! Niende runde ble remispreget ned over bordene også, men tungvekterne
viste til slutt sin klasse også her: Mellom de korte remisene lå det skjult en kort seier for Østenstad mot Bae, og IM-kollegaene
Johannessen og Fyllingen pyntet kantene på miserable resultater ved tålmodig å nedkjempe hver sin 2200-junior.
|
GM Rune Djurhuus 2507 - GM Simen Agdestein 2574 1/2 - 1/2
Agdestein måtte vinne for å sikre NM-tittelen uten hjelp fra Hersvik, men startet muligvis for å overraske allikevel tålmodig
med Caro-Kann. Muligvis for å overraske tilbake trakk Djurhuus frem sin noe eksentriske 2.Se2?!-variant, men den var ingen
kassasuksess i dag: Sort fikk med naturlige midler full utligning. Hvit beholdt en sentrumsfordel med bønder på d4 og e5,
men hadde ikke offiserer til noe kongeangrep - i stedet kom sort etter å ha sikret avbytte av hvitfeltsløperen, raskt rullende
inn svingdøren på dronningfløyen med a6-b5-Tc8-Sa5-Sc4. Etter å ha byttet av begge de hvite løperne fikk sort inn et skinnoffer
på e5, og satt igjen med en soleklar fordel på grunn av hvits svake bønder. Da var imidlertid Hersviks remis mot Gausel alt på
veggtabellen, og Simen valgte forståelig nok å sikre sitt femte NM per remistilbud. "Stillingen var omtrent tapt - ellers hadde
jeg nok for syns skyld spilt videre noen trekk", forklarte Rune. Han imponerte stort med å ta 4½/5 som sort i årets NM,
men med begredelige 1 av 4 som hvit rakk det altså ikke til mer enn fjerdeplass. Simen imponerte både med hvit og sort, og
fortjener alle tilgjengelige gratulasjoner for sin femte NM-tittel. Med dynamisk og ambisiøst spill hele uken demonstrerte
Simen at han på sitt beste fortsatt er Norges beste sjakkspiller - hadde han fullført sin vinststilling mot Leif Erlend og/eller
i dag, kunne det endt med en pinlig utklassing av Norgeseliten for øvrig.
Daniel Hersvik 2307 - GM Einar Gausel 2523 1/2 - 1/2
Også Gausel startet overraskende tamt, med en flat Caro-Kann-oppstilling som inkluderte både Sd7 og Se7. Sort kom først greit ut
mot litt for avventende hvitt spill, men et unøyaktig c5-fremstøt like etter åpningen ga hvit en liten fordel av løperparet.
Noen avbytter senere var hvit etter 20 trekk fortsatt nærmest fordel - og da foretrakk Gausel saklig nok trekkgjentakelse.
"Gir jeg Hersvik et tempo ved å gå ut av trekkgjentakelsen, står han så godt at jeg regnet det som 80 % sikkert at jeg tapte -
og Simen sto så godt at jeg regnet det som 80 % sikkert at han ville vinne hvis han måtte", forklarte Gausel troverdig nok sin
taktikk med etter partiet. I år som i fjor endte han dermed ubeseiret på 6½/9. Poengsummen som holdt til udelt førsteplass
i fjor holdt altså bare til andreplass i år, men Gausel erklærte seg med full rett fornøyd med spillet etter knapt å ha vært i
tapsfare noe parti. Unge Hersvik rakk ikke riktig opp til IM-napp denne gangen, men var etter sin svake start med ½/2 godt
fornøyd med 5/9 og syvende premie til slutt.
Stig Tjomsland 2262 - Øystein Dannevig 2295 1/2 - 1/2
Dannevig var heldig med utgangspunktet hva angår IM-napp: Man behøver snitt på 2371 for å kunne ta napp med 5½/9 -
Dannevig hadde 2370.67, og også i FIDE følger man (enn så lenge) normale avrundingsregler. Uaffisert av at han altså kunne
sikre sitt tredje IM-napp, ønsket Dannevig å spille på vinst for å sikre tredjeplassen - og gikk for en ny Benkö-gambit. Det
fikk han imidlertid ikke lov til av Tjomsland: Han avslo Benkö-en med 3.e3, og selv om isolanistillingen som fulgte først så
kurant ut for sort, fikk hvit tidlig inn et bondeoffer som ga svært aktive offiserer. Presset av hvits løperpar tilbød Dannevig
remis i trekk 20, men Tjomsland avslo selv om han bare hadde 25 minutter igjen til å nå 40 trekk. Noen få trekk senere vant hvit
tilbake bonden på b6, men avbyttene som fulgte med gjorde at sort trolig var gjennom istiden da. Hvit beholdt med dronninger og
tårn på brettet et initiativ, men Dannevig holdt med symmetriske bønder greit balansen med aktivt motspill - og etter 40 trekk
var det bare igjen en dronning, et tårn og tre kongefløybønder på hver side. Gratulasjoner til Tjomsland for et solid 2300-resultat -
og større gratulasjoner til Dannevig for et overraskende IM-napp, og en svært overraskende tredjeplass i NM. Forhåpentligvis
inspirerer det den fortsatt talentfulle OSS-spilleren nok til at vi får se ham ved brettet igjen før første runde i Fredrikstad om et år....
IM Berge Østenstad 2451 - FM Torstein Bae 2352 1 - 0
Dette startet med en rolig og kvasi-Botvinnisk Engelsk stilling, som antydet et langt parti. Det endte i stedet opp som en
lettere bisarr forestilling, som ga seier til hvit tidlig i tredje spilletime - med knapt en halv time brukt på sorts klokke.
Forklaringen var at Bae måtte forlate Røros svært tidlig for å rekke et viktig bryllup (eventuelle bekymrede kvinnelige lesere
kan slappe av: Torstein selv er fortsatt høyst ugift!), og siden han dessuten måtte slå Østenstad for å få IM-napp forsøkte å
få stillingen så komplisert som mulig så raskt som mulig - og slengte ut trekk etter få sekunders betenkningstid. Hvorvidt sort
ofret eller bukket offiser er enda ikke klarlagt, siden Bae selvsagt forsvant i betydelig fart da han etter 22 trekk hadde konstatert
en total mangel på kompensasjon. Dermed endte det tross en fantastisk start og mange friske tilløp senere, opp med 50 % og uten
IM-napp for alltid fargerike Bae. Den tidligere femdobbelte Norgesmester Østenstad var etter sin løfterike innsats på Gausdal i
april neppe helt fornøyd verken med tapte partier eller tapte ELO-poeng her - men femteplass kan allikevel ikke være så ille når
man er ratet som nummer seks.
Torbjørn Ringdal Hansen 2267 - FM Kristian D Trygstad 2279 1/2 - 1/2
Dette venneoppgjøret startet med 1.Sf3, tok seg litt opp med en overgang til Fianchettovarianten i Kongeindisk - men ble
plutselig avblåst remis etter 9 trekk. Kristian gjorde dermed et solid plussresultat, og forsøkte smilende å forklare den
daffe avslutningen med at "Jeg er best og han står best" - men Torbjørn hadde gjort et solid minusresultat, og var
ikke i humør til å ta opp den diskusjonen.
Geir Sune Tallaksen 2219 - IM Leif Erlend Johannessen 2527 0 - 1
Andre NM-forsøk med Tartakower-varianten i Dronninggambit for Leif Erlend. For en lekmann så det ut som om hvit med dobling i
c-linjen var nærmest fordel, etter at avbytter av c- og d-bøndene hadde etterlatt et kongebondesentrum (e4 mot e5 uten d-bønder)
med symmetriske bønder. Leif Erlend hevdet imidlertid at sort her har en liten fordel, siden hvit a) har svekket seg med f3 og e4
og b) vanskelig kan fordrive sorts gode springer fra c5. Sort fikk etter hvert også motmobilisert i d-linjen, og hadde et lite
initiativ uansett da hvit bukket en bonde ved å overså et taktisk innslag på d3. Senere burde offiserssluttspillet med merbonde
og fjern dronningfløymajoritet være teknisk vinst for sort, og hvis det ikke bare var vunnet var Leif Erlend veldig flink til å
late som. Motstanden tatt i betraktning var 13.plass med 4/9 allikevel behagelig i overkant av Geir Sunes forventninger - og
6.plass med 5/9 ubehagelig i underkant av Leif Erlends, særlig etter seieren mot Simen i fjerde runde.
Magnus Carlsen 2237 - Kjetil A Lie 2458 1/2 - 1/2
Dette møtet mellom to noe desillusjonerte unge stjerner startet som en Kan-Sicilianer, hvor sort først ikke hadde noen problemer.
Det fikk han en overseelse senere i midtspillet, men Lie forsvarte seg godt nok til at hvits fordel gjennom en serie avbytter ble
stående konstant på "liten". I sluttspillet med tårn og ulikefargede løpere hadde hvit de mer aktive offiserene, men hva han skulle
gjøre for å vinne det var vanskelig å se - og i sluttspillet med bare ulikefargede løpere var kronisk dødt. Dermed ble konklusjonen
i forhold til ratingforventningene et minimalt minus for Magnus og på ingen måte katastrofalt for Kjetil. I forhold til egne forhåpninger,
ble NM-uken etter en serie stigende resultater en skuffelse for både Magnus og Kjetil - men kjenner jeg dem rett kommer nok begge sterkt
tilbake i god tid før NM neste år.
Carl Fredrik Ekeberg 2222 - IM Roy H Fyllingen 2356 0 - 1
1.Sf3 med overgang til en Engelsk Fianchetto. hvor sort valgte en Dronningindisk oppstilling. Hvits sentrumsfordel med e5 ga ham
angrepsjanser på kongefløyen, men sort kom raskere med sitt motspill på dronningfløyen. Misforstått spill av hvit blåste bensin på
bålet der, og da hvit under press både på klokke og brett ga dronning for tårn og løper, var det mer av nød enn av lyst. Ekebergs
spill i tidsnøden kunne trolig vært forsterket, men hvits svekkede kongestilling ga uansett sort klar fordel - og etter 40 trekk
avgjorde truslene på den reverserte kongefløyen raskt. Ekebergs første start i eliten ble ingen resultatmessig suksess, men han
bør kunne lære mye av 17.plassen herfra. Fyllingen spilte seg opp mot slutten av uken og tok tilbakeslagene første del av uken
med godt humør - men konklusjonen for hele uken må allikevel bli at 5/9 mot et ELO-snitt på 2266 var godt i underkant av forventningene
for en spiller med hans kapasitet. Forhåpentligvis kan NM her fungere som en god oppladning til BCI på hjemmebane.
Geir Ivar Henriksen 2115 - Martin Østtveit 2088 1/2 - 1/2
4 trekk, riktig nok i en kompleks Gammel-Indisk variant hvor hvit alt har springeren på g5. Geir Ivar var sterkt inne på å spille
for sin første vinst med hvit i siste runde, men vel fremme ved brettet ble spillerne raskt enige om at det hadde vært en lang
NM-uke og at det bare var noen få dager til deres neste turnering. Geir Ivar kom med 3½/9 uten walk over fra besøket i
Eliteklassen med æren i behold og ratingen utvidet - mens 3/9 med walk over må ha vært "under håpet" for Juniornorgesmesteren.
Øystein Hole 2249 måtte dessverre få walk over siste runde. Dermed kan jeg heldigvis for oss begge slippe å kommentere
hans NM-uke nærmere.
SENIOR:
Hoen var kongen - i stadig mer ensom majestet
Avslutningen ble illustrerende nok i seniorklassen: Da alle de andre hadde tatt remis mot hverandre og gått, satt
Ragnar Hoen igjen med merbonde og klar fordel i et dronning-og-springer-sluttspill. Sverre Hauggjord måtte ganske
kjapt gi seg mot den overmakten - og dermed ble Hoen med 8/9 årets mest suverene Norgesmester: Det skilte hele 2½
poeng fra ham til nummer to - og deretter bare 2½ poeng mellom alle de gjenværende deltakerne. En relativt blodfattig
remis mot eks-mester Aage Mella sikret andreplassen til Tønsbergs Tord Høyhilder, som i en alder av 70 dermed gjorde en flott
debut som senior. Tredjeplassen gikk til eks-president Alf Øverås fra Drammen, som etter en vanskelig start med ½/3
spilte tålmodig og god sjakk resten av Røros-oppholdet. Oppløftende debut blant seniorene også for Strømmens mangeårige
formann Eddy Nygaard, som etter syv remiser landet på 4½/9 og fjerdeplass. Femteplass for fjorårsmester Hans Christian
Fotland, åttende plass for Aage Mella og niende for Willy Olsen var småskuffende - men bak Hoen var det altså svært små
marginer som avgjorde.
MESTER:
Elitebillett to til Moen junior - med dirrende list
Den teoretiske tvilen om førsteplassen i Mesterklassen forsvant raskt: Helge A Nordahl kom, så klubbkamerat Georg Smidt
Børresen, tok remis og gikk i løpet av få minutter. Han var i godt humør, som forståelig kan være: Førsteplassen betyr
elitespill neste år, og 7½/9 sikrer ham FM-tittelen (og mer kuriøst visstnok den fjerde høyeste ratingprestasjonen
i årets NM - etter Jon Ludvig Hammer, Simen Agdestein og Einar Gausel!). Litt overraskende var det at Børresen ikke ville
spille med hvit, men han måtte hatt et par lastebillass med hjelp for å bli elitespiller selv med seier - og Nordahl har sett
fryktinngytende ut denne uken. Han kom fra en seiersfest med sjakkvenner, og var på vei til en annen. Nok sagt om vinnerens
innsats i Mester: Hans elitebillett ble klar allerede i åttende runde.
Den andre elitebilletten til mesterne ble det derimot hard kamp om helt til sjette spilletime i niende runde. Remisdøden som
rammet hele Røros på NMs avslutningsdag var ingen steder mer påfallende enn i mester: Andre bordrekke var mer eller mindre
totalt avfolket etter en times spill. Men første bordrekke står da fortsatt tett befolket - og den første sensasjonelle
meldingen derfra går ut på at overraskelsesmannen Lars Breivik står bonde under og klart dårligst mot sensasjonsmann og "lillebror"
Håkon Bentsen fra Molde. Utrolig hvor mange to- og tretrekkere det er mulig å få inn i mesterklassen i år - skal det virkelig holde
til plass i eliten for 1900-spilleren Bentsen? Det skal en del til, men kanskje ikke SÅÅÅ mye? Foran Bentsen på poeng ligger bare
Andreas G R Moen, og han står vel snarere litt dårligere enn litt bedre som sort mot Kongsvingers Ole Smeby. Likt med Bentsen lå
Breivik (som altså nå står klart dårligere mot ham), Børresen (som for lengst har tatt remis), Hans Krogh Harestad (som står best
mot Trond Solem - men ikke avgjørende, og man vet aldri hvor man har verken Harestad eller Solem.) og Smeby.... Stopp tre kvart,
SMEBY sa du? Den ganske middelaldrende 1800-spilleren fra Kongsvinger, som ble nummer tre i klasse 1 i fjor? Hvis han blir elitespiller
er det jo faktisk enda mer sensasjonelt enn hvis Big Bentsen blir det. Men hvorfor ikke, egentlig? Smebys kvalitet er ikke håpløs, og
han er et rutinert spiller som tilsynelatende holder et høflig press på Moen gjennom dronningbytte og over i sluttspillet. Hvis det
blir remis mellom Breivik og Bentsen, og Harestad ikke vinner.... Men det gjør vel Harestad, som har et svært dominerende springerpar -
og som bare har hatt tidsnød halvparten av partiene denne uken. Breivik har tidsnød stort sett hele tiden nå også, og er i ferd med å
få det mot Bentsen også. Bentsen har bare en time igjen, han spiller litt langsomt i dag. Men der spilte han enda raskere enn vanlig.
Hva skjer hvis Breivik nå sjakker på e7, tro? Blir hesten fanget, kanskje? Det får vi snart vite, for der sjakket han på e7. Hvor skal
egentlig kongen til Bentsen nå, forresten? h8 er matt eller noe slikt, det er h7 også - og på f8 smeller det vel hardt på g6 og f7?
Bentsen har tenkt i flere sekunder. Nå er jeg virkelig spent - hvor i all verden har den kongen tenkt seg? Ingen steder, visst -
der kom hånden i stedet!
Da står det vel mellom Harestad, Moen og Smeby - nei vent nå litt, Breivik har jo god kvalitet og plutselig masse poeng!
Moen ser ut til å være over det verste på dronningfløyen og begynner nesten å få motspill på kongefløyen, men det ser vanskelig
ut å vinne - og kvaliteten hans var da dårligere enn Breiviks. Skal det bli Hans Krogh, da? Ser nesten slik ut, for han har best
kvalitet - og springerne hans har jo i prinsippet forvandlet Solems stilling til en travbane. Hjelp, dette kan bli pinlig: Jeg er
prinsipiell tilhenger av flere Hans-er i eliten, og Hans Krogh er jo en hyggelig fyr - men han skal helst fortsette med å være
Sjakk-Norges nest beste Hans, og er vel ikke akkurat den favoritten jeg har fremhevet mest i denne mesterklassen. Noe håp om
hjelp fra Andreas, tro? Ja i høyeste grad: Han har nettopp vunnet! Smeby må ha bukket og/eller mistet tråden helt i sluttspillet.
Bittert for ham og Bentsen med en slik avslutning, men begge har klart seg flott uansett - godt håp om at det holder til et nytt
forsøk i mesterklassen neste år for begge. Hans Krogh vinner overbevisende og er muligvis Norges høyest ratede Hans med det - men
altså fortsatt ikke elitespiller....
Det gjenstår bare å gratulere Andreas med at familien Moen igjen har en elitespiller, og med at det er ham. Han var litt heldig
i dag, men alt i alt var det selvsagt fortjent: Andreas kom sterkt tilbake etter tapet mot Hans i tredje runde, og spilte flotte
partier mot Parr og Sørgjerd i runde syv og åtte. Med Nordahl foran Moen øverst ble det for en gangs skyld to av toppfavorittene
som tok elitebillettene, men en riktig sensasjon der var altså ikke langt unna - og lenger ned over virker resultatlisten mer som
loddtrekning enn noen slags ratingorden. Spillere under 2000 tok fem av premieplassene i år: Breivik på fjerde, SOSS Per Oskar Andersen
på syvende, Bentsen på åttende, Smeby på tolvte og Tempos Trond Thorgersen på fjortende. Motsatt var det også uvant mange favoritter
som skuffet i år: Erik Parr, Øivind Johansen, Arnt Esbensen og Ellen Hagesæther nede på 50 %, og FM Jøran Jansson langt under der
igjen.... Mesterklassen er vanskelig å forutse - så eventuelle lesere som husker forhåndstipsene får unnskylde at jeg bare traff
på en av topp tre, og for at min tippede klassevinner bare ble nummer 17..... I fjor nevnte jeg slett ikke klassevinneren, så det
går da fremover....
JUNIOR:
Espen foran Harald - etter dobbelt mageplask på målstreken
Også hos juniorene var kampgløden lav og remisprosenten høy tidlig på morgenen den åttende dagen - men toppbordene glødet
intenst helt inn i femte spilletime. Ved inngangen til fjerde spilletime var riktig nok de mindre premiene grovsortert: En
intern mikro-remis rakk akkurat til premie for Kristiansands Håvard Skøien og NTGs Ståle Sending, men akkurat ikke for Bærums
Lars Gunnesdal og Porsgrunns Silje Bjerke. Litt større premie til Vålers Nikolas Aksel Mellem for seieren mot Ivar Abusdal. Enda
litt større premier til OSSs spurtkanon Amund Teigum og til Kristiansunds Brede Kvisvik, for å ha jekket ned klasse 2-overraskelsene
Odin Blikra Vea og Thomas Bryn ytterligere et hakk.
Bare de direkte involverte (og i enkelte tilfeller knapt nok de) la merke til de sikkert interessante stillingene på
bord 3-10 før brettene der sto tomme. Oppmerksomheten var fra før første trekk tungt konsentrert rundt de to første bordene,
hvor siste kapittel om den store juniorduellen mellom Espen Lie og Harald B. Borchgrevink skulle skrives. Når scenen settes leder
Espen med et halvt poeng og har fått lettest trekning i siste runde, men overlater ingen ting til tilfeldighetene: Espen sto over
NM i lynsjakk, og er nå på plass ti minutter før spillestart. Vidunderbarnet som vant Nordisk for Ungdom to ganger før han ble 12
er blitt 18, men har ennå ikke helt slått til som junior. I fjor tok han syv poeng på de ni rundene i junior, men ble stående
igjen nest øverst på seierspallen fordi Martin Østtveit slo til med 7½. Nå har Espen syv poeng av åtte - og VIL IKKE
tape en ny duell med syv av ni.
Når klokkene startes er Espens motstander Jonas Ingvaldsen også på plass, og det samme er Haralds motstander Kjetil Stokke -
allerede synlig berørt av stundens alvor. Men fortsatt ingen Harald B. Borchgrevink. Han fylte 20 år tidligere i NM-uka, og har
sin aller siste sjanse til å bli juniornorgesmester i dag - etter en lang rekke andre- og tredjeplasser fra aldersbestemte NM.
Harald har vært der oppe blant de beste norske helt på sin alder helt siden han var 13, men ikke noe riktig stort siden han ble
kadettmester i Landsturneringen 1997. Han var svært misfornøyd med å bli nummer tre etter Martin og Espen i fjor, og VIL IKKE ha
plassen etter Espen og/eller nest øverste steg på seierspallen enda en gang. Harald får sjeldent sterk tidsnød, og kommer ofte
litt for sent - han har nok ikke tenkt å tape på walk over for første gang i dag. Men hvor blir det av ham - og av hyttekameratene
hans? Har den hytta gått på en kollektiv forsovelse i denne skjebnestund? Ti endeløst lange minutter går. Så marsjerer Harald
plutselig inn - kampkledd i full militær uniform! Det tar seg lettere komisk ut siden han tilfeldigvis havner ved siden av sin
svært sivilt antrukne hyttekamerat (og hattekamerat) Brede Kvisvik, og dennes avvæpnende smilende grønne alligatormaskot.
Dessuten viser det seg raskt at det er bysbarnet Kjetil Stokke som stiller med morgenåpne kanonporter: Nok en gang smeller det
tungt fra åpningene hans, og Harald er mot sin marerittmotstander nummer en igjen på hælene fra start. Hvit får først et påtagelig
initiativ, og sitter etter et masseslakt av lette offiserer igjen med de beste tunge - og med en merbonde. Det blinker faretruende
for Harald B. Borchgrevinks siste sjanse til å bli juniornorgesmester, men foreløpig bare gult. På nabobordet har nemlig Espen fått
uventede problemer med Jonas! Jonas 4.Sd5?! i Firbondespill blir tverrpolitisk fordømt av bakspillerne, men Espen gjør et eller
annet galt et eller annet sted etterpå - og så blir det etter dronningbytte bare til et materielt likt sluttspill hvor hvit beholder
et lite initiativ. "Det går nok over - Espen er SÅ mye bedre enn Jonas i sluttspæll. Hvem Jonas?", mumler nervøse stemmer med
Telemarksdialekt. Men østfoldingen Jonas Ingvaldsen hører dem visst ikke: Han fastholder initiativet over i et sluttspill med
tårn og springer mot tårn og løper. Espen bruker stadig mer tid, og skotter stadig mer usikker over på Kjetil Stokke: Kjetil
er i ferd med å vinne bonde til, og har fått byttet dronninger - men bruker også mye tid, og ser ut som han kan tenkes bukke
et tårn eller noe slikt hvert øyeblikk. Så tilbyr Jonas remis, fortsatt med et lite initiativ i sluttspillet. Han får takknemlige
blikk fra Porsgrunns supportklubb - og et ganske stikkende et fra Harald, som har mer enn nok bekymringer uansett. Espen bruker noen
minutter til på å sukke tungt, ser på en dyster Harald og en høyspent Kjetil Stokke - og spiller videre!
Noen få trekk senere ser Espen ut som en svært angrende synder: Han har stresset seg selv inn i et offisersluttspill som
stinker helt opp til storebror Kjetil i Eliteklassen - og til å ha mindre enn et minutt igjen på klokken. Harald ser på det
med et lettere apatisk blikk på det ene øyet og noe som ligner en tåre i kroken på det andre: Han er to bønder under i dobbelt
tårnsluttspill - og kongen på f5 ser ut som den skal bli matt hvert øyeblikk. Harald skraper frem en redning fra matten; Kjetil
skvetter til og kryper urolig sammen på stolen sin. Men der var det ut med et sett tårn, og nå er Kjetil over tidskontrollen -
fortsatt med to glitrende merbønder. På nabobordet redder Espen seg med en rask refleks over 40 trekk - men rekker med en noe
mer motvillig refleks frem hånden, ved synet av et håpløst bondesluttspill. Førstebordet er plutselig tomt: Espen har kvittert
for tapet og forlatt juniorklassen - forsøker visst late som han ser på elitepartiene. Harald er en bukk unna å bli juniornorgesmester,
og fortjener det på sett og vis etter sin lange og trofaste karriere i norsk ungdomssjakk. Men sliteren Kjetil Stokke ødela sitt eget
Junior-NM med å bukke vekk en overlegen stilling alt i første runde, og kan omsider sikre seg et akseptabelt resultat: Han fortjener
ikke å bukke seg vekk igjen, og VIL IKKE gjøre det - ikke med alle disse tilskuerne og med førstepremien stående på vippen. Kjetil
tar seg fortsatt en god tenkepause før hvert trekk, og kongen hans er på full fart opp for å plukke sorts siste bonde - hvits
tredje merbonde. Så da er alt sammen plutselig over: En kamuflasjegrønn arm henger lavt frem over andrebordet. Harald holder
masken godt, men alle forstår at det må svi fryktelig bak den: Han fikk uventet hjelpen han trengte i sin aller siste sjanse til
å bli juniornorgesmester, men klarte ikke å hjelpe seg selv da det gjaldt som mest. Hvorfor måtte Monradsystemets luner gi ham
akkurat Kjetil S med sort i siste runde?
Juniorklassen i NM 2002 er ferdig og en ny juniornorgesmester kåret - men hvem smiler egentlig, rent bortsett fra alligatormaskoten
til Brede Kvisvik? Sølvvinner Harald regnet vel med å bli nummer to da han kom inn og tar det fint, men marsjerer ut før noen rekker
å spørre, uten skyggen av et smil - forståelig nok. Bronsevinner Jonas har tatt en sensasjonell tredjeplass, og får fortjente
gratulasjoner fra en delegasjon smilende østfoldinger fra lavere klasser. Men han selv virker forvirret mer enn sprudlende.
Gullvinner Espen våger seg omsider tilbake mot juniorbordene. Han tar i mot gratulasjoner med den ene hånden, men slår irritert
ut med den andre og rister oppgitt på hodet: Det var ikke på denne måten han hadde planlagt å bli juniornorgesmester. Kjetil Stokke,
da? Han står der unnselig med Monradkortene i hånden, og virker litt i tvil om veien til sekretariatet i dag. Han avgjorde juniorklassen
ved å vinne mot en av de andre favorittene i siste runde, men gevinsten ble heller mager: Det største fatet går til Porsgrunn i stedet
for til Bergen, og for Kjetil selv blir det bare femteplass siden både Ingvaldsen og Kvisvik vant. Men sjakkelskeren Kjetil Stokke
smiler allikevel, på sin forsiktige og litt keitete måte. "Jeg tror kanskje det var et bra parti", sier han lavt - og smiler
litt bredere. Han som startet så lenge etter Espen, Harald og de andre toppene, han som alle sa aldri ville komme over 1500, han
som aldri har vunnet noe slags individuelt NM, han som har jobbet mer enn kanskje noen andre i den moderne Norgeshistorien for å
komme over 2000, han som har forberedt seg mer enn de andre til sammen for å vinne dette mesterskapet i år, han som alltid knyter
seg for mye når det gjelder som mest - han står her og smiler for en femteplass, for et parti som kanskje var bra, og fordi han fikk
vist for seg selv og alle de andre at han kunne. Det var et bra parti, Kjetil. Du fikk vist oss at du kunne til slutt - og jeg tror
du blir juniornorgesmesteren i 2003!
Kommentarer kan sendes til hanso.lahlum@c2i.net.
Til Lahlums sjakkmåned
|
|
