Hans Olav Lahlums sjakkmåned
Juni 2001
Innhold

Innledning
EM: En ny turneringsmammut vakler avgårde, bare "solid" av Gausel.
Andre nordmenn i utlandet: Sommerturismen i gang med middels resultater.
Personskifter i forbundene: Ny presidentduo på vei inn i NSF
Annet nytt fra forbundene:
Neppe større dramatikk i vente på Kongress og Årsmøte, og sjakkbladet er i rute!
NGP: Tam avslutning, ASKO hyggelig unntak fra deltakerkollaps.
Sommerturneringene: BCI vokser og blomstrer, men Gausdal døde i skyggen.
Landsturneringen
Avslutning
 		Vi sees i Kristiansund
Vi sees i Kristiansund!
Foto: F.Christenson

Innledning
Velkommen til utgave 6 av "Lahlums Sjakkmåned", hvor Hans Olav Lahlum med noen sideblikk til den internasjonale sjakkarenaen oppsummerer og kommenterer det etter hans mening viktigste som skjedde i Norge i sjakkmåneden JUNI 2001. Det understrekes sterkt at alle synspunkter og meninger som måtte fremkomme her er Lahlums personlige og subjektive oppfatninger; verken Ungdommens Sjakkforbund, Porsgrunn SK, Eirik T. Gullaksens hjemmeside eller eventuelle andre sjakklige instanser forfatteren kan knyttes til påtar seg noe ansvar for disse. Eventuelle synspunkter eller spørsmål fra eventuelle lesere, bes rettet til rette vedkommende via hanso.lahlum@c2i.net. Innkomne kommentarer som ønskes offentliggjort, vil bli samlet opp og publisert tilknyttet denne siden ca 14 dager etter dens offentliggjørelse. Eventuelle faktafeil beklages, og vil bli rettet så snart det er praktisk mulig.

TAKK fra Hans Olav til de av mine gode venner (med og uten tillitsverv) som har lest gjennom manuskriptet, og kommet med kortere eller lengre kommentarer til dette. Eventuelle gjenværende feil er på tross av dere og på grunn av meg!

EM: En ny turneringsmammut vakler avgårde, bare "solid" av Gausel.
1.-15.juni: Med 40 000 dollar i førstepremie og 46 ledige plasser til det økonomisk enda mer lukurative knock-out VM, måtte EM i åpen klasse nødvendigvis bli årets største europeiske sjakkbegivenhet. Spillested Makedonia virket muligvis avskrekkende på noen, men jeg tviler allikevel på om en sterkere sveitser-turnering noensinne er spilt: 172 GM-er stilte blant de 202 på startstreken, og blant disse var 40 "superstormestre" over 2600! Hvem som kommer inn blant de 46 beste blir selvsagt noe tilfeldig under slike ekstreme vær- og føreforhold, men med 13 runder og et ganske bra Sveitser-system skulle det allikevel mye til at noen helt ufortjent kom seg videre fra EM. Tross de store pengepremiene ble imidlertid remisprosenten tidvis absurd høy, noe det burde vært mulig å forutse: Siden deltakelse i VM garanterer pengepremier, torde svært få i toppen risikere å miste plassen der siste halvpart av turneringen. Hvis man først skal avvikle VM som knock-out / casino-cup, hadde det vel kanskje vært like konsekvent å kjøre kvalifiseringen i EM på samme måte? Årets EM ble i stedet en slags merkelig mutant mellom mammut og frosk, hvor man etter 13 runder sveitser ved poenglikhet plutselig skulle avgjøre topplasseringer og VM-avansement ved hjelp av hurtigsjakk-stikkamper. De to spillerne som til slutt delte førsteplassen med 9½/13 - israelske Emil Sutovsky (23) og det ukrainske vidunderbarnet Ruslan Ponomariov (17) - er begge unge angrepsspillere, og viste større vilje til å vinne partier enn de fleste. Opptil mange konkurrenter syntes at Ponomariov drev det med å vinne litt vel langt, da han ved en anledning visstnok gikk tilbake på en forhåndsavtalt remis ved spillestart. Omstendighetene er imidlertid litt uklare, og "forhåndsavtalte" remiser er selvsagt en tvilsom vane man bruker på eget ansvar. Direkte sportslig gjort var det jo allikevel ikke, så Sutovskys seier i hurtigsjakken var populær blant konkurrentene.

Den nye Europa-mesteren Sutovsky har vært i sterk fremgang de to siste årene, og kan særlig med redusert betenkningstid være en farlig outsider til mer kjente navn når det nå måtte bli VM. I Norge er israeleren for øvrig kjent fra flere Gausdal-opptredener tidlig på 1990-tallet, og han viste tidlig interesse også for sommerens internasjonale turneringer her. Det strandet igjen på "dyr reise", og den blir neppe billigere etter dette.... For øvrig bekreftet EM mitt inntrykk av at de store navnene ikke er så overlegne når de en sjelden gang viser seg offentlig på denne måten. En resultatliste med 58.Almasi, 60.Short, 61.Lautier, 63.Piket, 82.Jusupov, 87.Korchnoi og 105.Krasenkov illustrerer nok allikevel også at nivået i Europa er høyere enn noen gang før. Den øst-europeiske dominansen var tung - den fargerike nederlenderen Loek van Wely var eneste spiller på topp ti som verken er eller har vært øst-europeer. Som ventet gikk ingen av de nordiske representantene videre til VM - islandske Hannes Stefansson var med sine 7/13 den eneste over 50 %. Siden kvalifiseringen gjennom den nordiske sonen er avskaffet kan "vi" godt risikere ikke å bli representert i neste knock-out VM, men det er a) ikke noen stor tragedie og b) ikke helt urettferdig: Det er ingen nordisk spiller som åpenbart forsvarer en plass på topp 75 i øyeblikket.

At det norske håpet Einar Gausel aldri kom seg over 50 % i EM, var selvsagt en skuffelse etter hans sterke resultater de siste månedene. Hans 5½ poeng og 155. plass ga likevel en prestasjon på nesten 2500, det vil si et slags normalresultat. Uten å ha underkastet partiene noe nærmere studie, mistenker jeg at den kortere betenkningstiden ikke nettopp favoriserte Gausel, siden hans prestasjoner under tidspress høflig sagt kan kalles "ujevne". Gausel så omsider ut til å ha funnet seg til rette da han nådde 50 % etter 10 runder, men tapte selvsagt betydningsløse plasseringer en masse på å avslutte med ½/3.

Apropos betenkningstiden, så var den akkurat som under damenes EM sterkt omdiskutert og kritisert. Ansvarlig turneringsleder Geurt Gijssen gjennomførte en så vidt jeg kan bedømme ganske seriøs meningsmåling blant deltakerne, og fikk et relativt klart svar: 54 % betegnet betenkningstiden som "very bad" eller "bad" - 38 % som "very good" eller "good". For omsider å få brukt min statsvitenskapelige utdannelse til noe nyttig, kan jeg jo påvise to metodiske kilder til usikkerhet her: 1) 127 svar fra 202 deltakere gir en relativt lav svarprosent på 63 %. Tross stor usikkerhet er min hovedteori at en viss overvekt av de som ikke svarte var fornøyd med nåværende opplegg, og altså støtter den forkortede betenkningstiden. (I følge en mer kompetent statsviter enn meg, kan det imidlertid også godt tenkes at de som var mest fornøyd med nyordningen var flinkere til å svare for å markere støtte til den.) 2) De mange europeiske toppspillerne som ikke stilte i EM, ble ikke spurt. Her er det mest trolig at de fleste av de som ikke deltok var misfornøyd med opplegget - dvs også med betenkningstiden. Men uansett: Det statistiske utslaget er helt klart signifikant, og det burde være en ganske sterk tilbakemelding når godt over halvparten av de som svarer så sterkt kritiserer opplegget for et økonomisk og på andre måter ellers svært attraktivt mesterskap. På oppfølgingsspørsmålet om hvilken betenkingstid som burde brukes, var 100 minutter på 40 trekk + 50 minutter på 20 trekk + 10 minutter på resten med ½ minutt tilleggstid per trekk det klart mest populære alternativet. Meningene om betenkningstiden er utvilsomt sterkt delte på GM-nivå, men også her er altså skepsisen til FIDEs forsøk på tidskutt sterk. Til inntekt for at det gjelder i enda større grad på lavere internasjonalt nivå, tar jeg foreløpig deltakertallene til arrangører som har tilbudt den. Om denne meningsmålingen og andre demokratiske reaksjoner får noen betydning i forhold til senere mesterskap, er nok dessverre mer tvilsomt så lenge nåværende regime styrer FIDE. I følge Hans Ree (i "New In Chess") skal president Kirsan Ilumzhinov selv ha uttalt noe a la at (fritt oversatt) "FIDE ikke vil motsette seg det hvis noen sjakkspillere vil spille med bedre betenkningstid i sine private hjem!". Det sier vel sitt om reell toleranse og demokrati per dags dato i en organisasjon med offisielt motto "vi er alle en familie".

LINKER: a) EM og b) Gijssen hos Chess Cafe

Andre nordmenn i utlandet: Sommerturismen i gang med middels resultater.
9.-17.juni: Årets sommerturneringer i Göteborg ble dessverre ingen stor triumf for de tre norske representantene. Hovedtturneringen "Pelaro IM-Swiss" ble derimot en stor triumf for arrangørlandet: Blant fem spillere på delt førsteplass med 6½/9 fantes både Stockholmsjunioren Pontus Carlsson og Göteborgs egen Anton Aaberg - og begge fikk dermed sin første IM-norm! Vant gjorde den ubeseirede russiske IM-en Vasilij Gagarin, men selv om de fleste kom seg opp på plussiden til slutt var innsatsen fra de 11 IM-ene (og ikke minst den ene GM-en, den store finske Gausdalvenn Heikki W) svært så ujevn underveis. Undertegnede var motsatt en av 5-6 spillere som falt ned på minussiden etter å ha ligget godt an underveis. Tross en oppmuntrende seier mot IM Klaus Berg i femte runde var 4/9 alt i alt et normalresultat etter ½/3 til slutt. I ettertid er det lett å si at jeg burde trukket meg med ære og selvrespekt i behold, da jeg plutselig ble rammet av sykdom mellom sjette og syvende runde (NEI, jeg hadde ikke demonstrert). Slikt skal man imidlertid ikke ville gjøre i internasjonale turneringer hvis man er i stand til å sitte ved brettet, det fantes jo fortsatt teoretiske muligheter til IM-norm - og det er alldeles utrolig så mye mer opplagt man kan føle seg etter et "par liter Cola og et par dusin piller".... Dessverre varer denne typen opplagthet bare et par timer, og mye lenger ble ikke mine partier i syvende og åttende runde. Det skal imidlertid tilføyes at dette var to sortpartier som trolig ville brakt meg ned på (og under) jorda uansett dagsform. Avslutningsvis litt trist at jeg igjen ble eneste norske deltaker i en turnering som fire timer unna Oslo tilbød så gode sjanser til IM-norm (12 av 34 deltakere var altså GM eller IM, og kun 6 var uten FIDE-ELO): Nå vel, når bare to nordmenn vil spille GM-turnering på Gausdal skal det selvsagt mye til å få mer enn en til Göteborg......

Det åpne svenske juniormesterskapet for jenter ble avholdt samtidig og hadde gledeligvis mye bedre deltakelse enn i fjor, noe som dessverre gikk urettferdig hardt ut over de unge norske representantene Rannveig Blikra Vea (Stavanger, 13) og Silje Totland (Sandnes i Masfjorden, 12). Silje kom snublende nær en sensasjon mot den svenske landslagsjenta Maria Karlsson i sitt første internasjonale parti, men klarte dessverre aldri igjen å spille opp mot sitt beste etter å ha rotet vekk hele poenget i motstandarens tidsnød da. Kombinasjonen av dårlig uttelling og sterke motstandere førte senere til det alltid deprimerende resultatet 0/9, men Silje mistet allikevel aldri gleden over sin første internasjonale sjanse og tok den svært fornuftig som læring og erfaring til videre utfordringer. Rannveig stilte med litt mer forventningspress etter en lovende internasjonal debut i fjor, men spilte også under vanlig solid styrke denne gangen. De to vinstpartiene var imidlertid pene nok, og Rannveig ble knapt utspilt i et eneste parti: Enten var det lange sluttspill som akkurat ikke lot seg holde, eller så var det lovende stillinger som ble bukket bort i overiver. Både Silje og Rannveig viste heldigvis en for alderen godt utviklet sjakkforståelse denne gangen - og da er litt for tamme åpninger og litt for høy bukkeprosent forhåpentligvis noe de snart vokser av seg.

Felles for begge turneringene i Göteborg er å si at en konsekvent underbemannet arrangør var hjelpsomheten selv i forhold til deltakerne, og i rimelig grad klarte å løse de praktiske problemene som oppsto da demonstrasjonene mot EU-toppmøtet tok av helt. Derimot må det nok sies at bulletin- og internettjenesten omtrent på det tidspunktet brøt sammen helt, forhåpentligvis mer grunnet allmen underbemanning og lokal omgangssyke enn som en direkte følge av demonstrasjonene. Om det var helt tilfeldig at de øst-europeeiske deltakerne overtok turneringene for alvor omtrent samtidig som det begynte å hagle murstein, er jeg litt mer usikker på - skandinavene virket i hvert fall langt mer bekymret over gateuro som bl.a. medførte massive kollektivtransportforsinkelser. "Dette er da bare barneleker - dere skulle sett VÅRE demonstrasjoner!" bemerket den hvite-russiske IM og forbundspresident Vladimir Polej, uten en gang å snu seg mot vinduene.

23.juni-31.juni: Det spilles ikke ofte internasjonale sjakkturneringer på Bornholm, men i anledning klubbens 100-årsjubileum slo man riktig på stortromma med Rønne Open - og naturskjønne Bornholm var tydeligvis et mye mer interessant reisemål enn Göteborg for sjakkspillerende nordmenn. Tetstriden holdt de ni norske representantene seg unna, men med bl.a. 7 GM og 7 IM på plass blant 78 deltakere ville da også norske topplasseringer vært en førsteklasses sensasjon. Den kronisk ujevne og konstant fargerike svenske kultfiguren Tiger Hillarp-Persson var nå plutselig i stand til å gå på vannet igjen, og vant til slutt med et helt poengs forsprang på en sekstett anført av GM-kollegaene Jonny Hector (Sverige, men siden mange år nå bosatt i Danmark) og Aloyzas Kveinys (Litauen).

Beste norske plassering besørget ikke helt uventet Follos karismatiske lagleder og bibliotekbølle Trond Solem, som med 5 poeng bekreftet fremgangen fra i vinter og formodentlig nærmet seg 2200 ytterligere. Selv anså han imidlertid resultatet for i underkant, med henvisning til 0-3 mot danske IM-er i til dels svært lovende stillinger. Definitivt på vei oppover igjen er også Tempos Geir Ivar Henriksen (tydeligvis hjelper det på egen form å være lagleder for en nedrykkskandidat!), som tok 4½ mot stort sett sterkere motstandere og ble nummer 37. En kampremis mot den danske IM Carsten Høi, kan forhåpentligvis hjelpe til å gi Geir Ivar litt mer selvtillit i møte med riktig sterke spillere, for med noen porsjoner av det er han snart tilbake rundt 2200 nasjonalt. Klubbkamerat Vidar Taksrud er tross sin modne alder for ujevn til noen gang å komme med i eliten, men med 4½/9 og 45.plass tok han et langt skritt tilbake mot mesterklassen. Remis mot overnevnte IM Vladimir Polej var selvsagt overraskende her og nå, men at Vidar på sitt beste kan skape problemer både for IM-er og det som verre er overrasket i hvert fall ikke meg - han sto da også til enkel vinst langt inn i sluttspillet mot Polej.

10-årige Magnus Carlsen var selvsagt på Bornholm også, og bokførte med 4 poeng og 47.plass nok en fremgang. Med en FIDE-prestasjon rundt 2150 her, er han trolig over 2100 internasjonalt og over 1950 nasjonalt - nå må jeg snart håpe på et tilbakeslag av frykt for at det ellers skal gå til hodet på dette svært verneverdige vidunderbarnet...... Nok en gang hadde han imidlertid enda mer inne underveis, bl.a. med en lovende stilling mot GM Valeij Loginov (Russland) i 1.runde. Selv om resultatene og fremgangen ikke tyder på det, sliter Magnus fortsatt litt med å gjennomføre partier mot sterke motstandere - spillemessig har han for øvrig enda mer inne allerede.

Videre norske resultater: 51.Jon Fredrik Rørvik (Tempo) 4, 57.Tom Richard Evensen (Trondheim) 4, 61.Endre Dalsrud (Stjernen) 3½, 68.Børge Waktaar Svanholm (Stjernen) 3 og 72.Olav Erikstad (Tromsø) 3 - Kjell Aurlund (Stjernen) trådte ut av turneringen med 2½ / 8 før siste runde, etter å ha gjort et heltemodig forsøk på å fullføre tross sykdom. Motstanden blir svært varierende fra runde til runde i en Sveitser-turnering med så sprikende spillestyrke som denne. Med unntak for Aurlund mistenker jeg allikevel at samtlige norske spillere tjente nasjonal rating på dette resultatet, noe de da også burde gjøre på grunn av forskjellen vis-a-vis andre nasjonale ratingsystemer og FIDE-ELO. Det relativt beste resultatet gjorde muligvis Endre Dalsrud, som etter bare halvannet år som konkurransespiller holder stø kurs mot klasse 1.

Uansett hvilke motiver de måtte ha hatt var 9 nordmenn på Bornholm uventet mye - og i juli er det planlagt norske gruppereiser til både København, London og Parducibe.

LINKER: A) Pelaro, b) Det Svenske jentemesterskapet og c) Rønne

Personskifter i forbundene: Ny presidentduo på vei inn i NSF
I slutten av juni kom omsider en etterlengtet avklaring fra valgkomiteen i NSF: Innstillingen til kongressen lyder på Hugo Parr som ny president, og Ellen Hagesæther som ny visepresident. Innstillingen på Parr var ikke mer overraskende enn en innstilling på noen andre ville ha vært, men jeg synes på de fleste måter at det er et spennende valg. Hugo Parr (54) kom inn i det aktive sjakkmiljøet for alvor på slep etter sønnen Erik tidlig på 1990-tallet, men har senere blitt der i kraft av egne interesser både som spiller og administrator. Han har i de ti årene siden hele tiden vært en stamgjest ved landsturneringene og en drivende kraft i Nittedal SK, men har markert seg i nasjonal sammenheng administrativt bl.a. som leder for NSFs sponsorutvalg.

Valget av ny president i NSF er som jeg tidligere har skrevet også et valg av hva NSF bør prioritere i de kommende år: Er det viktigste "indremisjon" i forhold til egne klubber, kretser og medlemmer, synliggjøring av NSF i forhold til den større norske allmenheten, eller markering av NSF på den for tiden turbulente internasjonale sjakkarenaen? I forhold til det internasjonale sjakkmiljøet vil jeg tro at Parr har stor kapasitet hvis han skulle ønske å engasjere seg, men at han per dags dato er ganske grønn. Denne svakheten bør imidlertid kunne kompenseres ved å utnytte kompetansen til andre sentralt plasserte personer i NSF, og da tenker jeg fremfor alle selvsagt på FIDE-delegat og ex-president Morten Sand. I forhold til vår egen organisasjon vil jeg tro at Parr mangler konkret detaljkunnskap, men at han har mange interessante visjoner og pespektiver - noe som selvsagt er viktigere for en president. Hva gjelder forholdet til den norske allmenheten vil jeg tro at Parr er et svært godt valg, med en velutviklet evne til å sette sjakken inn i et større samfunnsperspektiv og til å vurdere hvordan vi best kan synliggjøre oss. Særlig i forhold til det siste vil hans yrkesfaglige bakgrunn fra departementsverdenen selvsagt kunne være til stor nytte. Kort sagt: Blant de kandidatene som har vært nevnt, synes jeg Hugo Parr var en av de beste man kunne komme med. Om han vil lykkes, avhenger selvsagt først og fremst av støtten fra alle nivåer i organisasjonen - og det er deg og meg, kjære leser.

Valgkomiteen måtte også finne en ny visepresident, siden Modums Odd Flattum frasa seg gjenvalg. Med sin brede erfaring bl.a. fra politikk og idrett har Flattum hatt mye positivt å tilføre NSF, men nettopp hans mange andre gjøremål har ofte hindret ham fra å gjøre det - noe han altså selv har valgt å trekke konsekvensen av. Ideen om i denne situasjonen å gjøre Hauges Ellen Hagesæther (22) til visepresident må jeg innrømme kom svært overraskende. Jo mer jeg tenker på dette trekket, jo mer interessant blir det imidlertid. Den norske førstebordsspilleren fra Istanbul gir tross sin anseelige spillestyrke fortsatt et beskjedent og forsiktig førsteinntrykk, men at det skjuler seg både en knivskarp intelligens og mange sterke synspunkter bak den lavmælte overflaten har blitt en stadig dårligere bevart hemmelighet i det aktive norske sjakkmiljøet. I en tid og et land hvor sjakken bør ha sitt største vekstpotensiale i den kvinnelige delen av befolkningen, er det på overtid med en kvinne sentralt plassert i NSF - og at hun dessuten er både ung og en toppspiller med internasjonal erfaring, gjør valget desto mer spennende. Den åpenbare innvendingen er en nærmest total mangel på erfaring som tillitsvalgt, men slik erfaring er uansett ikke det styret i NSF mangler - snarere kan det da trenges et par friske øyne.

Hele sentralstyret i NSF skal heretter velges årlig, men eneste øvrige utskiftning det nå legges opp til er at Askers Jan Søyland erstattes av 1911s Torstein Bae (22). Min eneste innvending mot dette er at jeg heller ville hatt Torstein inn i styret i USF. Han har som en av svært få under 25 år allerede markerte seg adiministrativt på flere nivåer, og er svært godt kjent med organisasjonene etter å ha vært aktiv på sjakkkontoret først som sivilarbeider og siden som inntauet kontormedarbeider i rushtidene - men har til nå altså stort sett drevet med barne- og ungdomssjakk. Nå vel, hvis NSF vil tenke mer i den aldersretningen er det definitivt ikke meg i mot - og styreprofilen der endrer seg virkelig når det også kommer inn en ung og svært sterk mannlig sjakkspiller.

Innstillingen på varamedlemmene er i skrivende stund ikke klart, men valgkomiteen legger opp til å sikre en viss stabilitet gjennom gjenvalg av kasserer Bjørn Ivar Haveland (Bærum), EU-leder Thor Geir Harestad (Randaberg SK) og turneringssjef Øistein Yggeseth (Asker SK). Yggeseth har nå sittet sammenhengende som turneringssjef siden 1986, og får dermed mer enn dobbelt så lang ansennitet alene som resten av det nye styret har til sammen - det bør kvalifisere for en ekstra applaus for hvert gjenvalg fra nå. Min kollega i NSF har sittet enda lenger og muligvis vært enda mer omstridt enn meg hele tiden, noe som vil si at "alle" i norsk sjakk (meg selv absolutt inkludert) har vært rykende uenig med minst en av hans avgjørelser hvert år. Slik er det imidlertid ofte med folk som a) har meninger og b) bruker dem, og jeg skal like å få vite hvor mange (om noen) av Yggeseths kritikere som har nedlagt halvparten så mange timer gratis for å bedre norsk sjakk.... DET gjenvalget er åpenbart, og den dagen det ikke lenger er mulig har NSF store praktiske problemer - så får vi heller finne noen nye aktuelle saker å være uenige om i mellomtiden.

Kort sagt: Årets kongress vil se store personskifter i NSF, og den som lever til neste års kongress får se hvordan det går. Usikkerheten kan ikke benektes når man får inn både en president og en visepresident uten tidligere erfaring fra styret, men valgkomiteen skal i hvert fall ha all ære for sin vilje til å våge noe nytt. Når innsatsen til NSFs sentralstyre de siste årene i beste fall har vært "på det jevne" har nemlig årsaken ikke vært mangel på ressurspersoner og kompetanse i styret, men mangel på overordnet planlegging, koordinering og nytenkning.

Langt kortere til slutt tre setninger om valgene av nytt forbundsstyre i USF. Om det burde være store utskiftninger der kan jeg som turneringssjef ikke godt uttale meg om offentlig, men det ser i hvert fall ikke ut til å bli det. Noen innstilling fra valgkomiteen foreligger ennå ikke, men det antas gå mot gjenvalg for leder Espen Andersen (Åvangen/Moss) og andre nøkkelpersoner som er på valg. (Noe undertegnede ikke er i år - beklager beklager.)

LINK: Valgkomiteens innstilling

Annet nytt fra forbundene:
Neppe større dramatikk i vente på Kongress og Årsmøte, og sjakkbladet er i rute!
Værmeldingen tyder ikke på større debatt eller kampavstemninger rundt ledervalgene på årets kongress og årsmøte, og også ellers forventes disse forløpe relativt rolig i år. Noe debatt blir det i begge forbund alltid om enkeltpunkter i budsjett, regnskap og årsberetning, men større endringer som følge av det vil være en overraskelse.

Hva angår USF skal jeg her bare kort redegjøre for at årets regnskap viser et underskudd på kroner 56 617, men at styret forklarer dette bl.a. med økt kursvirksomhet og andre aktiviteter som vil gi økt statsstøtte de kommende år. Som følge av nye krav fra barne- og familiedepartementet, vil årsregnskapet i USF heretter måtte legges om til å følge kalenderåret For øvrig foreligger bare to forslag fra Johs Kjeken, SK av 1911U: Det ene går som omtalt i mai ut på å forby spill etter klokken 22.00 i USFs mesterskap for spillere under 16 år, det andre foreslår at endringer av USFs turneringsreglement skal måtte meddeles kretsene minst 3 måneder før invitasjonen sendes ut.

Noe lenger tid tar nok som vanlig kongressen i NSF. Et par interessante tanker fremkommer i årsberetningene fra komiteer og utvalg: Turneringsutvalget (Lauvåsutvalget) foreslår en gradvis reduksjon av NGP, men er mildt sagt vage både på hvordan dette skal skje og hva som skal skje i stedet. Eliteutvalget foreslår så vidt jeg kan se å nedlegge seg selv, siden man anser at NSFs økonomi ikke tillater noen elitesatsning stor nok til å rettferdiggjøre et utvalg. Begge disse sakene kan selvsagt føre til debatt på kongressen, men skal uansett ikke opp til votering der. NSFs økonomi er generelt anstrengt, men et overskudd på 25 000 dette regnskapsåret er i hvert fall et skritt i riktig retning. Hva landsturneringen i 2003 angår er Fredriksstad SS eneste søker - og en meget tillitsvekkende sådan.

For øvrig foreligger det imidlertid ikke mindre enn 13 forslag, hvorav flere kan tenkes føre til langvarig debatt. Ni av forslagene er innlevert av Tønsberg SKs Sverre Høegh Krohn, som dermed er sikret rollen som "opposisjonsleder" på årets kongress. All ære til Krohn fordi han som en av få i norsk sjakk ikke bare har meninger, men også omformer dem til konkrete forbedringsforslag. Når så er sagt føler jeg nok at flere av disse forslagene og begrunnelsene for dem med fordel kunne være gjennomtenkt litt bedre. Sentralstyret har slik de foreligger valgt å gå samlet mot samtlige forslag, og da skal det erfaringsmessig mye til at noen av dem vinner frem for kongressen. For å ta en rask gjennomgang av Høegh Krohns forslag først, her med nært beslektede forslag slått sammen:

1.-2.Forslag om innføring av åpen klasse i NM i hurtigsjakk og å avholde NM i hurtigsjakk under Landsturneringen.
Her kan det virke er en smule vrangvillig av sentralstyret ikke å ville forstå at Høgh Krohn mener det åpne NM i hurtigsjakk, men visstnok har han blitt invitert til å klargjøre det. Rent bortsett fra ordkløveriet: Jeg har ikke sterke motforestillinger mot en åpen klasse, men tror ut fra egne erfaringer med slike at interessen vil være svært liten - og for øvrig kan akkurat NM-ene godt fastholdes som seriøse nok til at man i en eller annen form må være medlem for å delta. Ideen om å legge Det Åpne NM i hurtigsjakk inn under Landsturneringen, har jeg svært liten tro på. Hurtigsjakkmesterskapet har stått greit på egne ben de siste årene, og i Landsturneringen skal det også være tid for sosialt samvær og sjakklige så vel som ikke-sjakklige fritidstilbud. Det er eventuelt mulig å inkludere NM i hurtigsjakk hvis man utvider Landsturneringen med 1-2 dager, men det tror jeg eventuelt vil gå ut over deltakelsen. For øvrig får de som spiller hurtigsjakk ta stilling til dette.

3.-4.Forslag om innføring av hurtigsjakk- og lynsjakkrating.
Jeg ser veldig klart problemstillingen med at spillestyrken skifter med betenkningstiden, men er i tvil om tre parallelle ratingsystemer blir noe annet enn kaos - særlig hvis de innføres i en så løs og frivillig form som Krohn legger opp til. Noe ingen tenker på fordi vi har Yggeseth, er for øvrig at en forsvarlig reatingberegning er ressurskrevende i betydeningen arbeidsintensivt. I den grad hurtigsjakk og lynsjakk er populært, tror jeg delvis det er som en mindre forpliktende og alvorlig "ratingfri sone" - tallhysteriet i sjakken trenger ikke å videreutvikles. For øvrig får de som spiller hurtigsjakk og/eller lynsjakk ta stilling til dette.

5.-6.Forslag om å begrense eliteklassen til 10 spillere og kvalifikasjonsregler for dette.
Her bør leserne være klar over at jeg kanskje er forutinntatt, siden det er bevist at jeg har visse sjanser til å få spille i Eliteklassen med Monrad og hevet over tvil at jeg aldri kommer med ved Berger. Ikke desto mindre: Bergerideen har vært diskutert og nedstemt flere ganger, men har fortsatt åpenbare fordeler bl.a. i forhold til å få en mest mulig rettferdig turnering. Ulempene er imidlertid også åpenbare: Motsatt av Krohn tror jeg det betyr mindre media- og publikumsinteresse hvis færre klubber og kretser får med spillere i Elite, og det er helt klart uheldig hvis det måtte medføre at unge tittelkandidater ikke får sjansen i Eliteklassen. For øvrig er jeg svært overrasket over at en så profilert breddetilhenger som Krohn her lar sin argumentasjon glir ut i nærmest panegyrisk elitisme - og jeg aner ikke hva han mener eller hvor han vil med spørsmålet "Kunne et menneske satt opp dagens Monrad?". Kvalifiseringsreglene Krohn foreslår er for så vidt greie hvis man først skal ned på 10 spillere, men han har ikke inkludert i sitt forslag at en eller annen oppdeling må gjøres av mesterklassen hvis nåløyet til eliten skal gjøres så smalt.

7. Forslag om å legge ned B-klassene i NM.
I forhold til juniorklassen kan det her argumenteres for at interessen for junior B hittil har vært liten, men når manglende interesse har vært konstatert har det ikke bydd på større problemer å få de påmeldte plassert i andre klasser. For øvrig er jeg virkelig sjokkert over at en så profilert breddetilhenger kan argumentere mot et så vellykket breddetiltak som kadett B, som helt klart har fått flere av de "ferskere" spillerne i den aldersgruppen til å delta i Landsturneringen.

8.Forslag om redusert betenkningstid i putteklassene i NM.
Det var en sterkt omstridt reform da man i fjor ga puttene bedre betenkningstid, men de negative reaksjonene den gang rettet seg mot at man gikk ned fra 11 til 9 runder. Krohn vil nå redusere tiden igjen uten å øke antallet runder, slik at konklusjonen bare blir mindre sjakk - og det kan jeg virkelig ikke se noen fordeler med.

9.Forslag om å avskaffe stikkampene i NM.
Her har Krohn et poeng: Det er prinsipielt svært uheldig etter ni runder med full tid, plutselig å skulle avgjøre et NM med to partier hurtigsjakk. Han skal få med et par argumenter til på veien: Det kan by på vesentlige praktiske problemer for en arrangør ikke å vite før avslutningsdagen om de skal arrangere stikkamper samme kveld eller dagen etter - og det kan by på veldig store problemer for spillere med flybilletter eller andre forpliktelser å utsette avreisen et døgn på få timers varsel. Stikkampene i nåværende form kan kort sagt bli et årlig mareritt både for spillere og arrangører, og bør avskaffes snarest mulig. Om Krohns løsning med å la kvaliteten avgjøre er den riktige, er jeg nok noe mer i tvil om. Jeg har ikke prøvd, men går ut fra at det kjennes mildt sagt urettferdig etter ni runder med full tid å bli fradømt et NM på grunn av Bergerkvalitet - eller farge i innenbyrdes oppgjør, som Krohns forslag i ytterste konsekvens kan bety. Mitt forslag, som jeg tar selvkritikk på ikke å ha levert, ville vært en stikkamp med to eller fire partier full tid - men da spilt i løpet av en-to måneder på tid og sted berammet av NSF. Slike stikkamper har bl.a. i Danmark faktisk vist seg å kunne skape betydelig interesse i forhold til både media, tilskuere og sponsorer, og kan gi et utmerket mulighet til å profilere sjakk på steder hvor man mangler kapasitet til større arrangementer.

Dernest over til de ikke-Krohnske forslagene:
1.1911s forslag om å fjerne bimedlemmers rett til å spille seriesjakk.
Her har jeg som tidligere nevnt veldig blandede følelser: På den ene siden synes jeg det er ryddigst at man er hovedmedlemmer i den klubben man spiller lagsjakk for, på den andre siden synes jeg ikke det bør være et mål å ekskludere folk med et nostalgisk forhold til sin barndomsklubb fra å spille seriesjakk.... Tror jeg under tvil lander på det siste, vi er ikke så mange at det er noe mål å ekskludere hverandre fra noe som helst. For øvrig finner jeg det litt merkelig at et samlet sentralstyre støtter forslaget, når et sentralstyre som for en stor del besto av de samme menneskene var for "bimedlemspragrafen" da den ble innført i 1997 - la gå at det den gang var sterkt delte meninger i sentralstyret.
2.Forslag fra Østfold SK om innføring av en "eldre seniorklasse" over 70 år.
Hvis det kan få med flere må man jo gjerne prøve, men jeg tror ærlig talt interessen er så vidt liten at det mest blir kaos ut av det. Jeg er mot forslaget fordi det forutsetter en ny NM-tittel, det får ikke gå ytterligere inflasjon i dem.
3) Forslag fra sentralstyret om omlegging av regnskapsåret.
Forhåpentligvis tar ikke den debatten lang tid.
4) Forslag fra sentralstyret om forlengelse av ordningen med differensiert medlemsskap.
Jeg ante ikke at det var innført en slik ordning i NSF, så at den forlenges er greit for meg hvis det ikke medfører for mye meradministrasjon - det kan sikkert være praktisk f.eks. i forhold til det forestående internett-NM.

Norsk Sjakkblad 3/2001 forelå ellers før utgangen av juni, og har dermed tatt igjen rundeskjemaet sitt. Også denne utgaven ble "administrert" av generalsekretæren fra sjakkontoret, men som fyldig omtalt i mai overtar altså redaksjonsmedlem Victor Hansen nå redaktøransvaret. Den mest oppsiktsvekkende tekniske forbedringen av nummer 3 var fargebildet på forsiden, selv om motivet selvsagt kan diskuteres når man nettopp har tapt en NM-finale (pluss for delfinen, men minus for resten! Vårt yngre og atskillig mer visuelt tiltrekkende lag fikk bare en liten sort-hvit stripe nederst på side 10!! Ikke rart at nesten ingen av oss får noe drag på jenter.....) Innholdsmessig var dette sjakkbladet skåret over samme lest som nummer 2, dvs veldig solid og ikke så veldig kreativt - disse to utgavene ble på godt og vondt preget av å være en overgangsordning.

To oppslag med sporveissjakk var kanskje i meste laget, men Arne Danielsen skriver bra og det er interessant med glimt fra noen av "submiljøene" som vanligvis ikke får så mye oppmerksomhet. Den største positive overraskelsen for undertegnede var Ellen Hagesæthers engasjerte og perspektivfylte referat fra EM for kvinner. Jeg er ikke sikker på om jeg er HELT enig hvis hun mener at fortsatt deltakelse der bør være en prioritert økonomisk oppgave for NSF, men jeg er veldig svak for reportasjer som i løpet av en enkelt side klarer å a) rakke ned på FIDE for spilleordning og betenkningstid b) henge ut kjønnssjåvinistiske markeringer fra arrangøren, og c) komme med mer konstruktiv kritikk i forhold til NSFs elitepolitikk. Ellers pluss i margen for at man denne gangen markerte tydelig hvem i redaksjonen som hadde skrevet hva i bladet, men minus fordi korrekturlesningen virker ha blitt rasjonalisert vekk helt. (Skrekkeksempel: "Pål M Røyset tok på på bafre...." i billedteksten på side 18 - til og med navnet er feil!). Som den siste gjenlevende motstander av unionsoppløsningen i 1814 har jeg i og for seg ikke noe i mot dansk i Norsk Sjakkblad, men blandingsspråket "dorsk" forstyrrer sikkert sjelslivet til flere enn meg. Apropos min gode venn dansken, så skriver han forresten en del rare ting underveis i sitt ellers beundringsverdige forsøk på å klemme inn NM-finalen på 5 sider (selv har jeg aldri klart det på under 50): Hvis noen på Porsgrunn hadde gullambisjoner før start må de ha konspirert bak min rygg, og "rolig posisjonsspiller" er ikke det første jeg tenker når jeg hører "Bruce Diesen". Ellers var det bra - og veldig bra tatt i betraktning kontorets arbeidsbyrde for øvrig. Nå krysser vi alle fingrene for deg, Victor - du klarer det nok!

NGP: Tam avslutning, ASKO hyggelig unntak fra deltakerkollaps.
2.-4.juni: NGP-måneden juni startet flott med 71 deltakere og et titall mesterspillere i ASKOs pinseturnering. Dette var en liten nedgang i forhold til i fjor, men denne turneringen har i et lengre tidsperspektiv hatt overraskende stabil deltakelse. I år ble den årets største ordinære NGP-turnering, siden stort sett alle andre har gått ned mye mer. Hyggelig nok virker de fleste deltakerne å like den kreative nye betenkningstiden: 1½ time på 30 trekk og 1 time på resten. Selv om det alltid blir noen misforståelser når man går bort fra de vel innarbeidede 40 trekk, liker jeg denne versjonen av fem timers spilletid bedre jo mer jeg tenker på den. Delvis skal det med bare 30 trekk til første tidskontroll godt gjøres å ende i "håpløs" tidsnøder a la 20 trekk på 5 minutter, delvis slipper man å samle opp sluttspillet i all hast etterpå. Ideen kom visstnok fra en viss Rune Djurhuus, hvis oppofrende innsats for Akademisk SK jeg herved benytter anledningen til å skryte uhemmet av. ASKOs pinseturnering hadde i år en GM som arrangementsansvarlig og ansvarlig turneringsleder - det gjør både turneringen og GM-en unik i norsk sjakkhistorie! For øvrig småtrivelige spilleforhold og rimelig kantine på et solfylt Blindern; terningkast 5½ til Rune og ASKO for øvrig for den.

På brettet ble det jevnt og spennende i begge grupper, men gruppevinnerne satt på toppbordene hele tiden og vant fortjent. Torbjørn Ringdal Hansen (Tempo) startet med fire strake i gruppe A, men måtte deretter nøye seg med remis tross iherdige forsøk helt til tårnsluttspillet i Haugeoppgjør I mot Halvard Hagesæther. I Haugeoppgjør II overkjørte han imidlertid Dagfinn Snarheim i god tid før 30 trekk, og dermed ble det til slutt et helt poeng ned til seks spillere på delt andreplass - og en sikret andreplass i NGP-sammendraget. Best kvalitet og dermed penger fikk ikke ufortjent Hagesæther og Snarheim, men den største overraskelsen var i hvert fall for meg at ellers demonstrativt uinteresserte Trond Gabrielsen (Bergens) a) spilte en helgeturnering og b) tok en svært solid fjerdeplass i den. Jeg hater å innrømme det, men juniornorgesmesteren fra 1993 må være et talent helt utenom det vanlige - det skal noe til å holde seg nær 2200 i år 2001 nesten uten å ha spilt og helt uten å ha sett på åpninger siden 1994! For øvrig gjorde også Arnt Esbensen (Vadsø, tidligere også Strømmen) et solid come-back med sine 4/6. Forhåpentligvis blir han mer å se de kommende år, siden sønnen Kai Inge er en raskt stigende miniputtstjerne.

I gruppe B hadde de fleste i tetstriden rating over 1500, noe som ikke er uvanlig mot slutten av sesongen. Den godt voksne klasse 3-lederen Lars Erik Pedersen (Strømmen) tok et langt steg mot førsteplassen da han vant et tett og dramatisk femterundeparti mot kadettkometen Øystein Bøyum Fossum (Drammen), som i tidligere episoder hadde vunnet alle de fire første rundene. Siden Øystein i siste runde måtte nøye seg med remis mot lilleputtkometen Atle Bøyum Fossum (Drammen), ble det til slutt kvalitetsseier til Pedersen foran ubeskrevede og ubeseirede Agron Kabash fra Rilindja - det kosovo-albanske sjakkmiljøet i Oslo virker fortsatt være i vekst.

8.-10.juni: Muligvis litt fordi ASKOs pinseturnering var så flott, ble Gjøvik GP helgen derpå en desto større flopp. Med 11 påmeldte deltakere to dager etter påmeldingsfristens utløp, så ikke arrangøren noen annen utvei enn å avlyse turneringen dagen i forveien. Avgjørelsen er forståelig, om ikke udiskutabel. Det hele endte opp som en ren tragikomedie da et visstnok tilsvarende antall spillesugne herrer troppet opp i Gjøvik Rådhus fredag ettermiddag, bare for å bli sendt tilbake dit de kom fra da de omsider fikk tak i arrangøren. Den slags sure misforståelser er man selvsagt utsatt for med en så sen avlysning. De som fikk en meningsløs Gjøviktur hadde imidlertid til felles at de kom helt uanmeldt, og får derfor ikke all verdens sympati fra denne spalten. Det kan da ikke være så vanskelig å ta en telefon før man setter seg i bilen, selv om man er sjakkspiller?

16.-17.juni: Sesongen sluttet som den begynte med skuffende deltakelse - det siste offeret var den tradisjonsrike Rosecupen i Molde. All ære til Molde SK for å gjennomføre turneringen, men noe minne fra livet ble det jo ikke med syv spillere fra Molde og tre gamle venner fra Kristiansund. En ganske jevn timannsgruppe ble ikke overraskende vunnet av Kristiansunds veteran Karl Wilhelm Strand (eldre bror av ex-sjakkbladredaktør Torger og far av RU-formann Roger, for den som ikke har det Strandske familiekartet umiddelbart klart for seg). Postsjakk-IM-en Karl W. er en sjakkens gentleman som fortsatt kan spille svært godt på sitt beste, og blir en spennende start i NMs seniorklasse (se under). En annen ivrig NM-arrangør og turneringsleder, gladsjakkspilleren Eilif Odde, sørget for dobbelt Kristiansund i Rosecupen. Best av de helt lokale heltene ble litt overraskende junioren Thomas Bryn, som med sin tredjeplass i sesongens siste turnering også snappet andreplassen i sammendraget for klasse 2. Ole Mogstads fjerdeplass må ha vært en skuffelse, men han er veldig ujevn og kommer nå plutselig i forsvarsposisjon vis-a-vis resten av det lokale sjakkmiljøet.

Apropos sammendraget, så ble det der ellers små endringer i og med juniturneringene. IM Leif Erlend Johannessen har for lengst avsluttet sesongen, men vant allikevel mesterklassen med rekordsummen 114 og nesten 30 poengs margin på Ringdal Hansen. Sammendragets to store profiler på tvers av klasseskillene var Bergens' Stig K. Martinsen (tredjeplass i klasse Mester og klar førsteplass i både klasse 1 og 2) og NTGs Magnus Carlsen (fjerdeplass i klasse 2, andreplass i klasse 3, og klar førsteplass i både klasse 4 og 5). Lille Magnus kunne "hvis han ville" nok ha passert Lars Erik Pedersen i klasse 3 også, men Magnus prioriterte fornuftig nok klasse A siste del av sesongen og spilte ingen av juni-turneringene. Med all respekt for Stig K. og Magnus' store aktivitet og fremgang i vinter, sier det imidlertid også sitt om konkurransen at de kunne hamstre penger og ære i så stor grad som tilfellet ble. Riktig nok beskjedne Stig K spilte i følge seg selv "Ikke spesielt bra, bare spesielt mye" - og det rakk altså helt opp til pengepremie i Mesterklassen også.

Totalt 1403 deltakere på 38 turneringer i NGP, innebar en ytterligere nedgang fra i fjor. Etter å ha vært relativt stabil i mange år, har NGP plutselig tapt voldsomt terreng de senere år. For å illustrere dette hadde NGP 2610 deltakere på 46 turneringer sesongen 1989-90 og 2477 deltakere på 54 turneringer i 1995-96. Fallet har vært enda større for enkelte tradisjonsrike turneringer - Gjøvik GP hadde 68 deltakere i 1990 og 44 i 1996, mens tilsvarende tall for Rosecupen var 44 i 1990 og 34 i 1996. Til en viss grad avspeiler nok denne utviklingen "tyngre trender i tiden": Konkurransen om det bortskjemte norske folks fritid har økt, og den forbedrede "hjemmeløsningen" Internett utgjør blir da et (for) fristende praktisk alternativ for mange. Samtidig har imidlertid enkelte aktive og tenkende arrangører (jeg kan ikke godt bruke Porsgrunn som eksempel selv, så da får det blir ASKOs pinseturnering og hurtigsjakk-NM i Fredrikstad) beholdt eller til og med økt deltakertallet. Tapt er altså ikke slaget for helgeturneringer a la NGP, men arrangørene må nok ta inn over seg at også sjakkspillere er blitt mer kresne både i forhold til markedsføring av og kvalitet på produktet "helgeturnering". Hvis man først skal lete etter trylleslag, tror jeg ikke det er BARE tilfeldig at interessen for NGP pluselig falt sammen like etter at sidene med "turneringsinformasjon" i Norsk Sjakkblad forsvant. Nedgangen i interessen for helgeturneringer virker for øvrig ikke være rettet mot NGP personlig, siden de andre helgeturneringer som ikke er nedlagt jevnt over virker å ha opplevd et minst tilsvarende fall i deltakelsen. NSFs avtroppende president Per Ofstad har i det siste "tenkt høyt" om avskaffelse av hele NGP, men jeg tror ikke at verken det eller en drastisk begrensning av antallet NGP-turneringer er riktig vei å gå. Får man færre turneringer blir det nok også større turneringer, men enda sikrere synker det totale antallet spilte sjakkpartier ytterligere. Kort sagt: Jeg har ingen fasitløsning på hva som kan eller bør gjøres med NGP - men både NSF og jeg tar svært gjerne i mot en mail fra den som måtte ha det!

LINKER: a) NGP-sammendraget, b) Akademisk og c) Molde

Sommerturneringene: BCI vokser og blomstrer, men Gausdal døde i skyggen.
At den andre utgaven av Bergen Chess International ville bli enda et hakk sterkere enn den første, har vært klart i hvert fall siden turneringen fikk status som Nordisk mesterskap. Under IM Eirik T Gullaksens alltid dynamiske ledelse har man lyktes godt med å markedsføre turneringen både nasjonalt og internasjonalt, og (enda mer imponerende) klart å bevise at det også i Norge er mulig å finne SPONSORER til internasjonale sjakkturneringer. Selv om de to representantene hvert av de øvrige Nordiske landene kan stille med i Nordisk ennå ikke er klare, er det en sterk deltakerliste med rundt 50 navn som foreligger en måned før spillestart. Mitt tips er at det til slutt blir et sted mellom 70 og 90 deltakere i Bergen, hvorav over 20 GM- eller IM-er. Turneringen blir i så tilfelle den sterkeste norske tittelturnering i hvert fall siden Oslo Open International i 1994, og en av de tre-fire sterkeste norske noensinne - minst. Selv om belastningen som alltid blir stor på sentralt plasserte enkeltpersoner, frister suksessen så vidt jeg forstår til oppfølging: Det blir en ny BCI i anledning Bergens Schakklubs 100-årsjubileum i 2002 - og deretter trolig en ny annet hvert år. Mer om BCI i år og senere kommer i sjakkmåneden for juli, når en mer komplett deltakerliste foreligger.

Jeg skal definitivt ikke gi de dyktige arrangørene i Bergen skyldes for at Arnold J Eikrem Memorial måtte avlyses, selv om det nok i noen grad er en direkte konkurranse mellom turneringene. Svært få norske spillere har kondisjon, interesse, tid og økonomi til å spille to slike turnering etter hverandre, og da blir det på et stadie selvsagt en selvforsterkende effekt at den mest attraktive turneringen suger til seg de aller fleste deltakerne. Man får kanskje bare konstatere at det norske markedet for tiden ikke er stort nok til to internasjonale turneringer hver sommer, selv om jeg synes det er fryktelig merkelig at et så internasjonal attraktivt felt som Gausdal tilbød er SÅ uinteressant for norske mester- og elitespillere (det er tross alt svært langt fra alle som spiller i Bergen heller!) Det er mulig at konklusjonen om å la det være med èn norsk sommerturnering burde vært trukket allerede etter fjorårets erfaringer, og det var i så tilfelle definitivt "vi på Gausdal" som burde ha trukket den. Allikevel: Det ville vært trist uten videre å oppgi Norges mest tradisjonsrike internasjonale turnering, særlig når den også var Arnolds minneturnering. Hvor er de blitt av, alle som i årene etter Arnolds plutselige død strødde om seg med store ord om å bevare hans livsverk og minne? Noe takknemlig sted er jorden som kjent ikke, men selv i det perspektivet kan man virkelig bli skremt over hvor fort vi i norsk sjakk glemmer selv våre største helter og mest trofaste tjenere.

Nå vel: Er det ikke interesse for en turnering har den selvsagt ikke livets rett i lengden, og da får man heller hedre opphavsmannen med turneringer dagens spillere ser interesse i forhold til å delta i. Hva Gausdal angår, virker det som vinterturneringene er gjenoppstått for å bli, forutsatt at noen orker å arbeide et par hundre timer gratis med planlegging og gjennomføring. Troll Masters var sterkere i år enn de fleste årene i Arnolds tid, og interessen for Berger-turneringene etter påske var også oppløftende. Sommerturneringene på Gausdal er jeg ut fra de siste erfaringer derimot blitt mer og mer skeptisk til om er livskraftige. Den som føler for må gjerne forsøke igjen, f.eks. når Bergens i 2003 etter alt å dømme tar seg en sommerferie. Konkurransen på det internasjonale sommersjakkmarkedet er imidlertid blitt mye hardere siden Arnolds tid, og det virker være en trend at de fleste sjakkturister da foretrekker byferie - så jeg er litt skeptisk til om Gausdal kan hevde seg akkurat her. En mer naturlig løsning vil det nok være hvis sjakkmiljøene i Trondheim og/eller Oslo ville forsøke å utfylle Bergen ved å arrangere en internasjonal open annen hver sommer. Men som sagt: Spørsmålet i forhold til Gausdal bør ikke være om det skal arrangeres flere internasjonale turneringer der, men derimot hvilke internasjonale turneringer som gjør seg best i landlige omgivelser på høyfjellet - forløpig virker "snø" være et nyttig stikkord.

Hva mer konkret angår avlysningen av årets minneturnering, har jeg lite å legge til mine tidligere uttalelser. Jeg tror personlig fortsatt at det hadde vært bedre å gjennomføre turneringen i år, og tviler på om underskuddet da hadde blitt så mye større enn det man får nå - fremfor alt påløper det ved avlysning en del nødvendige utgifter for å hindre at inviterte utlendinger blir uskyldig skadelidende i urimelig grad. På den andre siden var jeg altså uvitende om at Kaj Snorre Eikrem dekket det meste av fjorårets betydelige underskudd av egen konto, og når jeg har fått vite det må jeg selvsagt bare vise forståelse for at han ikke kan risikere noe lignende i år. De 2½ påmeldte norske deltakerne har jeg selvsagt litt dårlig samvittighet i forhold til, men atskillig verre kjentes det selvsagt å meddele avlysningen til inviterte utenlandske spillere som hadde lagt opp sommerprogram og bestilt flybilletter etter dette. Jeg er imponert over at de fleste av dem har tatt det så pent som de har, og har stor forståelse for at det også har lagret seg noen mindre forståelsesfulle emailer i innboksen min. Avlysningen var for så vidt logisk ut fra sviktende deltakerinteresse, og ingen enkeltpersoner kan i mine øyne lastes tungt for den. Hvis dette er slutten for sommerturneringene på Gausdal, var det allikevel selvsagt en tragisk slutt for alle impliserte - og en gruppe helt uskyldige enkeltpersoner fikk lide for det. Det kjennes ikke godt å ha vært delaktig i dette, men hvis det avgjørende feiltrekket kom fra meg aner jeg (i og for seg som vanlig) ikke når jeg gjorde det.

LINKER: A) Min erklæring om avlysningen, B) Arnold Memorials hjemmeside og C) BCIs hjemmeside.

Landsturneringen
En bivirkning av at undertegnede kom med i Eliteklassen, er at Landsturneringen selvsagt vil bli den alt overskyggende begivenheten i sjakkmåneden for juli. Jeg forsøker derfor her og nå å varme opp både leserne og meg selv, med en liten forhåndsrapport for hver klasse med NM-tittel. Generelt ser NM fortsatt ut til å være i de beste hender administrativt, men antallet etteranmeldinger har vært i underkant av mine forhåpninger. Ved månedsskiftet juni-juli var det påmeldt rundt 410 spillere. 465 fra NM i Kristiansund i 1992 var den åpenbare målestokken, som man altså ser ut til havne et godt stykke under. Siden også fjorårets deltakelse i Asker var litt skuffende kan det altså virke som om også landsturneringen er i ferd med å tape terreng, selv om den forsvarer sin stilling godt vis-a-vis andre norske turneringer. Nå vel, som (ikke-påmeldte) Sverre Heim har påpekt det er mer interessant hvem som er med i NM enn hvem som ikke er det:

ELITE (18 spillere): Som opprinnelig skuffet andrereserve, påfølgende svært deprimert førstereserve og nåværende sjokkskadet elitespiller, kan jeg ikke godt gi meg inn på å kommentere verken EUs beslutning om bare å ta ut 16 spillere til årets eliteklasse, rangeringen av reservene, eller den senere u-svingen med å utvide til 18 spillere for å få med Atle Grønns mer enn en måned forsinkede påmelding. Det begynner å single både i glass og troverdighet med en gang jeg rører tastaturet. Det jeg som sist inviterte må kunne si, er at årets eliteklasse særlig etter IM Roy Fyllingens forfall er relativt svak. Berger-turnering ville så vidt jeg forstår vært et svært aktuelt alternativ, hvis EU bare hadde ant at de ved påmeldingsfristens utløp kun hadde 10 kvalifiserte som kom til å spille. I anledning GM-enes fellesboikott var nok eliteklassen i 1997 svakere, men ellers ser det mindre hardt ut nå enn på mange år. Årets eliteklasse er med bare to GM-er ikke kvalifiserende for GM-napp, og mangler egentlig en FM på å være kvalifiserende for IM-napp. Med fire spillere som kan bli FM-er med hjelp av et sjekkhefte, er det imidlertid mulig at en dispensasjon kan ordnes hvis det skulle bli aktuelt. Det kan konstateres langsiktig synkende interesse for NM fra Norgeseliten, men synkende interesse for Norgeseliten fra NM er nok også en viktig forklaring akkurat i forhold til denne eliteklassen. Selv GM-ene måtte i år ta kontakt selv for å bli tilbudt noe som helst av arrangøren.

"De fire store" er på papiret ganske åpenbart GM Einar Gausel (OSS), GM Rune Djurhuus (Akademisk), IM Berge Østenstad (Asker) og IM Leif Erlend Johannessen (OSS). Gausel er naturlig den største favoritten etter sine solide resultater i vår, men har vært veldig variabel i sine NM-prestasjoner. Min personlige favoritt er Djurhuus, som er veldig tent på å vinne NM og bør kunne vinne mange partier i dette feltet - men hans tidvis litt for ekstreme vinnervilje er selvsagt et tveegget sverd. Alltid mystiske Berge er et spørsmålstegn etter å ha spilt enda mindre enn vanlig i vinter, men han var god i NM-finalen for lag og er spesialist på Landsturneringer. Leif Erlend har spilt veldig godt i Norge i vinter, vært nær GM-prestasjoner i NM de to siste årene, og jobber mye med sjakk for tiden.... Jeg tror vi sier at det er ganske åpent mellom de fire, men at en av dem helt sikkert vinner NM.

Den lille mannen de fire store frykter mest er ganske sikkert min klubbkamerat Kjetil A Lie, som har potensiale til å slå alle og sikkert vil slå noen av de gode. Han har akseptabel skåre mot alle de fire høyere ratede fra de siste tre-fire årene, og svært god mot Djurhuus. Hvis Kjetil holder ni runder i år er det imidlertid skjedd noe i vinter, men det har det kanskje også - "Ali" virker mer stabil og allsidig nå. Min tapre (og treige) redningsmann Atle Grønn (Akademisk) har en av klassens best utviklede sjakkforståelser, men kan få problemer med akselerasjonen når konkurrentene speeder opp taktisk. Med hvit er han ekstremt seig å slå for alle i dette feltet, men det er et åpent spørsmål om sortreportoaret holder mot de beste. Kristian D Trygstad (OSS) er alltid en vel forberedt og farlig outsider, men da snakker vi vel også snarere om en muuulig plass på seierspallen og eventuelt et dispensasjonsnapp. Øystein Dannveig (OSS) har godt kartlagt kapasitet, men har spilt lite og dårlig fra og med forrige NM. Torbjørn Ringdal Hansen (Tempo) er også en som kan spille veldig godt på sitt beste, men han har tross utallige forsøk ikke fått det til mot riktig gode spillere på veldig lenge nå. Da har jeg faktisk mer tro på formsterke Torstein Bae (1911): Kan man slå Simen kan man slå alle i Norge, men også i tilfellet Torstein er nok en hel uke alt for lenge. En liten varseltrekant også for Terje Johansen (Strømmen), som liker god motstand og var veldig solid på førstebord i Østlandsserien - men hans ambisjoner stopper nok rundt 50 % et sted.

Helge A Nordahl (Bærum) gjorde et tøft come-back i Det Åpne NM, og har alltid mye større ambisjoner enn han later som. Han konkurrerer (tross sterk konkurranse forøvrig) forresten hardt med Georg S Børresen (Black Knights) om å være feltets dårligste taper. Børresen er i særklasse den mest distrè spilleren, men er på fritiden også en giftig angrepsspiller som kan ende både rundt midten og helt i bånn her alt etter som hvordan turnering og humør utvikler seg. Aller vanskeligst er det allikevel å forutse noe som helst om juniortoppen Daniel Hersvik (Bergens), ut over at han kommer til å være producer eller co-producer for mange underholdende og uforutsigbare partier. Alt mellom et og seks poeng er tenkelig i tilfellet Hersvik, men jeg tipper ham under 50 % - åpningene skal ikke holde helt i dette selskapet. Mer pålitelige er da Øystein Hole (Akademisk), Geir Sune Tallaksen (Porsgrunn) og Flemming Christenson (Nordstrand): Det overrasker meg nesten like mye hvis noen av de tre tar under 2½ nå som hvis de tar over 4½. Flemming stiller grunnet en fotballskade visstnok på krykker, noe som vel tross alt må være en ulempe. Hole var veldig bra på Gausdal, men blir ofte litt for lett mot de virkelig gode. Både han og regjerende kadettnorgesmester Geir Sune blir imidlertid svært sjeldent overkjørt, og klarer seg nok over denne motorveien også på rimelig tid. Hans Olav Lahlum (Porsgrunn) hører muligvis også hjemme i den siste gruppen, men her og nå har jeg relativt liten tro på ham. Forberedelsene er normalt Lahlums beste våpen her, men de kan han umulig ha kommet så veldig langt med på 48 timer - i hvert fall ikke når det også skulle gjøres ferdig en sjakkmåned i løpet av dem......

JUNIOR (27): Alle er veldig glad for å kunne ønske Geir Sune "lykke til" i eliten - delvis fordi han er ganske hyggelig, delvis fordi han er ganske god, og delvis fordi han spiller så fryktelig kjede... ehm, solid og tålmodig. I Tallaksens fravær er de tre åpenbare favorittene Carl Fredrik Ekeberg (Bærum), Harald Bonaventura Borchgrevink (Bergens) og Espen Lie (Porsgrunn). Jeg tror egentlig mest på Espen fordi han er flink til å vinne partier, minst på Carl Fredrik fordi han er flink til ikke å vinne partier, og mellomst på Harald fordi han er så flink til å late som han er flink til å vinne partier. På den andre siden taler vel åpningskunnskapene motsatt vei. Gruppen av "tenkbare outsidere" er ganske stor og fargerik her, men det spørs om noen av dem har tyngde til å brøyte seg forbi alle de tre favorittene. Kjetil Stokke (Fana) er kanskje farligst i betydningen tøffest, men rent sjakklig er det jo ellers hele tiden Silje Bjerke (Bærum) og Anita Hersvik (Bergens) jeg sitter og venter på at skal sette guttene også på plass. Hjemmefavoritt Brede Kvisvik (Kristiansund) har gjort mye bra det siste halvåret, men han brøyter dårlig i motbakker - en god start er nok helt nødvendig hvis det skal bli noen lokal jubel for ham. Motstanderen alle gjerne vil slippe å møte er selvsagt Magnus Carlsen (NTG), som sikkert klarer seg bra igjen. Men en miniputt kan da vel, tross alt, selv om det er ham, ikke være komplett og stabil nok til å bli Juniornorgesmester?(?) Kollektivt pinlig for alle de andre hvis jeg tar feil der, tenker de allerede skjelver i både bukser og skjørt ved tanken på å måtte klappe Magnus opp øverst på seierspallen.... Martin Østtveit (OSS), Lars Gunnesdal (Bærum) og Nikolas Axel Mellem (Våler) har sikkert også kapasitet til partioverraskelser, men med et mulig unntak for Østtveit tviler jeg veldig i forhold til topp fem her og nå - alle tre har vært lite aktive og slanket vekk rating i det siste. Alt i alt er juniorklassen ikke voldsomt sterk helt i toppen, men det er mange som kan slå til der i år. Det er imidlertid allerede de yngre juniorårgangene som dominerer - og 1981-årgangen er helt tom når Flemming og Daniel spiller i eliten.

KADETT (35): Denne klassen er i og for seg også jevn i år, men uten en eneste spiller over 1650 dessverre da i betydningen jevnt svak. Jeg har en liten favoritt i førsteårskadetten Øystein Bøyum Fossum (Drammen), som har rast oppover i hele vinter og blir øverst ratet nå - men han har verken rutine eller åpningsreportoar å flyte på ennå. Like bak Bøyum Fossum er det så åpent at jeg kan stille opp 10-12 outsidere som ikke vil være noen sensasjonell vinner. Askild Bryn (Lillehammer), Severin Hanevik (Bergens), Erik Eliassen (Hauge) og Marte Egeland (Sandnes) er de fire jeg kommer på først. For øvrig morsomt at det er flere jenter som kan hevde seg her også - Linda Hansen (Trondheim), Laila Viestad (Hauge) og Rannveig Blikra Vea (Stavanger) kan alle komme godt innenfor topp ti med klaff.

LILLEPUTT (37): Dette er derimot en stor og trolig ganske sterk lilleputtklasse - 1988-årgangen er bedre enn 1986 og 1987, og 1989 ser riktig bra ut. Atle Bøyum Fossum (Drammen) er min favoritt her etter stor fremgang i vår, med Ørnulf Stubberud (OSS) og Stefan Randjelovic (Nordstrand) som de farligste outsiderne. Det er i det hele tatt mange lovende Oslo-spillere rundt denne alderen: 1911-duoen Aleksander Omtvedt og Henrik Gaudernack man man også se opp for, selv om jeg ville bli overrasket hvis en av dem vant. Gledeligvis finnes flere kvinnelige outsidere her også: Masfjordjentene Silje Totland og Rannveig T Mjanger begynner å få rutinen nå....

MINIPUTT (30): Dette er trolig en veldig bra miniputtklasse, selv om nivået som alltid er både ujevnt og uforutsigbart hos de yngste. Den åpenbare favoritten er Jon Ludvig N Hammer (OSS), som har vært veldig aktiv og god siden han slo Magnus i fjorårets NM for Ungdom; i NM nå hadde Jon Ludvig faktisk vært en farlig outsider i kadettklassen! Johannes Kvisla (1911) har midtveis i BGP-sesongen allerede maksskåre på 100 poeng både i lilleputt og miniputt (!?), og er trolig den eneste som kan utfordre Hammer. Deres innbyrdes oppgjør blir trolig svært avgjørende her. Begge bør imidlertid også se opp for Hauges Helge Selle, som delte førsteplassen med Magnus, Jon Ludvig og Johannes under fjorårets NM for ungdom. Ellers er det alltid vanskelig å tippe om miniputtene - men jeg vil bli overrasket hvis ikke for alderen rutinerte spillere som Jonathan Mjelde Andersen (Moss) og Kai Inge Esbensen (Vadsø) er langt innenfor topp ti på sluttlisten. Flere jenter kan tenkes hevde seg her også - særlig er jeg spent å se hva miniputtmesterinnen fra Jente-NM, Sevlands Line Lin Jørgensen, kan prestere i konkurranse med guttene.

SENIOR (13): Årets seniorklasse er relativt liten, men nivået på de beste er omtrent som det bruker. Opportunistisk nok har jeg arrangørklubbens Karl W. Strand som gullfavoritt: Den gamle kjempen virker fortsatt svært dynamisk og er av geografiske årsaker trolig underratet vis-a-vis de andre favorittene. "De andre favorittene" er ganske åpenbart Thor Johansen (Asker), Willy Olsen (OSS) og Aage Mella (Strømmen). Mella har vært i dårlig form i det siste, men han bruker plutselig kvikne til når det blir sol, sommer og seniorklasse - og for den Canada-emigrerte festsjakkspilleren Willy Olsen er det jo årets sjakklige høydepunkt å krysse Atlanteren for å møte vennene fra gamlelandet. Dessverre blir det færre og færre av dem for hvert år, men humøret og offerviljen til Willy holder nok noen flyturer til. Det er ganske åpent og spennende om denne tittelen også, faktisk!

Ha meg unnskyldt at jeg ikke føler meg i stand til å gi tilsvarende forhåndsrapport fra ratingklassene. Dette skyldes ikke at jeg ikke anser dem viktige, men derimot a) at det er fryktelig vanskelig å si noe om favoritter innenfor 250 poengs ratingklasser, særlig når klassene krysser 60 deltakere, og b) at deltakerlistene ofte endrer seg ganske mye helt frem til spillestart. (Det har hendt at halvparten av "forhåndsfavorittene" enten har blitt flyttet opp en klasse eller trukket seg fordi de ikke får det - men vanligere i Yggeseths tid har vært at det kommer dryppende ned noen ekstra favoritter påmeldt i klassen over.) Et unntak vil jeg allikevel gjøre, for en alltid spennende klasse som får mindre oppmerksomhet enn den fortjener:

MESTER (33): Ratingforskjellen blant mesterne synker egentlig til under 200 når Eliteklassen går helt ned til meg, men fra øverst til nederst i mesterklassen blir det betydelig større forskjell på grunn av at regjerende kretsmestere er direkte kvalifisert.
Alt i alt ligger nok årets mesterklasse minst et kvalitetsnivå under fjorårets, men den var da også en av historiens sterkeste - og om de to plassene i neste års eliteklasse kjemper mesterne alltid til siste slutt. Mine tre favoritter her er tre høyt ratede NM-veteraner som alle har vist god form i vinter, og som alle har rykket opp fra mesterklassen minst en gang tidligere: Erik Parr (Nittedal), Jøran Jansson (Asker) og Trond Thorstensen (Akademisk). Den en gang sprudlende junioren Parr er blitt en fornuftig mann i 20-årene, og er nok helt sikkert inne på topp ti her hvis ikke kombinasjonen USF-arbeid underveis og skuffelse over (igjen) å ende opp som første reserve til eliten blodtapper ham helt. Jansson og Thorstensen er imidlertid svært ujevne spillere, som i verste fall kan bli drivende gatelangs langt ned over bordene. Toppratede Sverre Johnsen (OSS) hører selvsagt med til favorittskiktet etter sitt fine resultat i Beograd, og vil med sin lumske kombinasjon av sære åpninger og fryktløse angrep utvilsomt kunne vinne en del pene partier. Også Johnsen er imidlertid svært ujevn særlig med sort, og han bruker dessuten vanligvis det meste av landsturneringen på å gjete putter og kadetter.

Kort sagt: Favorittene i mester er uforutsigbare, og det er stort rom for outsidere også i toppen. "Outsiderne" er forresten enda mer vanskelig å definere enn favorittene, men delvis med hjelp av personlige preferanser: Se særlig opp for formstigende Geir Ivar Henriksen (Tempo) og min tidligere lagkamerat Steinar Moen (Narvik), to fortsatt ikke middelaldrende menn som kjempet i toppen av mesterklassene allerede på 1980-tallet. Ole Christian & Andreas Moen (OSS) må selvsagt også tas med i regnestykkene før start, selv om floskelen "ujevn" med dem får helt nye dimensjoner. Ole Christian spiller fortsatt som en romantisk ung mann, men med lite tid til sjakk for tiden har han ikke imponert i vinter. Arnt Esbensen (Vadsø) har utvilsomt også kapasitet til å kjempe i toppen, men det spørs med matchtreningen - en beskrivelse som for øvrig også passer veldig godt på overnevnte Steinar Moen. Richard Bjerke (OSS) er også en spiller med stor kapasitet og liten matchtrening. Klassens gledeligste nyhet i mine øyne, er ellers at Nordstrands Jan Sørgjerd gjør come-back etter flere måneders sykefravær fra sjakkmiljøet. Andreplassen fra 1994 er Jan neppe i stand til å gjenta under slike forhold, men hjertelig velkommen tilbake skal du være!

Avslutningsvis kan nevnes at årets NM blir noe litt utenom det vanlige i forhold til turneringsledelse: Både Øistein Yggeseth og Hans Olav Lahlum stiller avskiltet til vanlige (?!) deltakere i år! Eks-generalsekretær og IA Johs R Kjeken (1911) gjør imidlertid come-back som ansvarlig turneringsleder etter et par års pause, og en mer pålitelig garantist for den siden av arrangementet er det selvsagt vanskelig å finne. Hvem resten av turneringslederstaben egentlig består av venter jeg spent på å finne ut, men uten større frykt. Selv om de ikke har landskjente navn, vet jeg fra tidligere oppdrag der at det lille sjakkmiljøet i Møre og Romsdal har flere svært kompetente kretsdommere i sin midte. Helt til slutt: All ære til arrangøren for et ambisiøst fritidsprogram generelt, og for inkludering av tidshandikapen spesielt - den er også sosialt et høydepunkt i mange deltakeres NM-uke.

LINK: NM-sidene

Avslutning
SJAKKMÅNEDEN JUNI 2001
startet mer personlig både travelt og hyggelig, og gikk ganske bra til vi var midtveis i Göteborg. Siden gikk det imidlertid bare verre og verre og verre med stort sett alt jeg forsøkte på, til jeg ved månedsskiftet juni-juli satt her som reserve til eliteklassen og forsøkte forklare ca ti inviterte utlendinger med flybilletter hvorfor det ikke ble noen Gausdal-turnering allikevel. Hva sjakkskriving angår var jeg imidlertid da omsider i ferd med å komme ajour - og månedens TN der var min regel- og arrangørspalte hos svenske Schacknyheter (link). Heldigvis tok det ikke mange dager i juli før deltakerlisten til eliteklassen begynte å slå sprekker - så nå må jeg pakke!

H@ns Ol@v

Til Lahlums sjakkmåned
Laget av Eirik T. Gullaksen Antall lesere: 759 pr. 01.01.2007