Lahlums sjakkmåned

Mai måned er generelt preget av regnskapsavslutning og årsrapporter i begge forbund. Mer om dette i juni, når papirene til kongress og årsmøte foreligger i ferdig bearbeidet form. Hva jakten på NSFs nye president angår, er fortsatt ingen kandidater offisielle nok til å bli nevnt her - forhåpentligvis foreligger det også der nyheter tidlig i juni. I mai ble det klart at kontormedarbeider Jorunn Kokkinos sier opp sin deltidsstilling med virkning fra 1.august, og siden sivilarbeider Erik Parr er ferdig med sin tjenestetid i løpet av høsten må det nødvendigvis bli store utskiftninger også i den faste staben på kontoret i løpet av året. Personer som måtte være interessert i å bli kontormedarbeider og / eller sivilarbeider der, oppfordres straks til å ta kontakt - f.eks. på sjakkfor@online.no.

Som tidligere meldt fungerer generalsekretær Bjarke Kristensen som redaktør for Norsk Sjakkblad 2 og 3 2001, i påvente av at redaktør X (senere avslørt, trykk "page down" hvis du ikke klarer å vente) skulle tiltre fra nummer 4. En liten redaksjonskomite som foruten Bjarke består av Erik Parr og Victor Hansen, har i all hast innrettet seg mellom andre truende papirhauger på Forbundskontoret. Nummer 2 forelå mindre forsinket enn nummer 1 i midten av mai. Arbeidssituasjonen tatt i betraktning (Bjarkes reelle arbeidstid på kontoret virker i det siste ofte ha vært 09.00-23.00, og resten av staben overlever også med hjelp av et fleksibelt forhold til overtid og periodevise forsterkninger fra de frivilliges rekker) er resultatet imponerende nok. Layouten er uendret fra Brekke, og det som må dekkes av aktivitet er dekket - naturlig nok uten at man har kunnet gå mye i dybden. I påvente av en ny redaktør forsøker man åpenbart bruke opp Brekkes restlager av historiske artikler, som jo alltid er interessant lesning for oss med perspektiver litt ut over det dagsaktuelle. Jeg hadde meg ønsket meg litt mer kritisk debatt og litt bedre dekning fra de største norske begivenhetene (f.eks. påsketurneringene), og finner det litt forstyrrende at det ikke alltid spesifiseres hvem som har skrevet hva. Som helhet lar jeg meg som sagt imponere over et solid og behagelig arbeid ut fra et stresset utgangspunktet. Nummer 3 skal ha redaksjonsslutt i midten av juni, og forventes foreligge med ny ratingliste til vanlig tid i slutten av måneden.

Stornytt fra forbundene: Ung og spennende ny redaktør!

Vårens hittil største bombe fra forbundene smalt i slutten av mai: Øystein Brekkes etterfølger på redaktørkrakken for både Norsk Sjakkblad og Førsteraden er klar - og han heter Victor Hansen. For de som ikke umiddelbart har klart for seg videre implikasjoner av det: Født i Trondheim 10.08.82, fortsatt trofast hovedmedlem i Trondheim SF(U), to uker fra å fullføre tredje videregående på NTG, rating 2063, Norges mest aktive sjakkspiller de siste tre årene, og underveis i dem også kjent som bl.a. turneringsleder, bulletengmedarbeider, redaktør av NTGs årbok og i diverse roller knyttet til data og Internett. Victor Hansen planlegger nå å være sjakkbladredaktør på heltid en innkjøringsfase på nærmere et halvt år, og håper deretter å kunne kombinere redaktørvervet med arbeid som sivilarbeider på NTG. Videre detaljer om Victor Hansen kan finnes på hans hjemmeside.

La det før jeg går videre med en gang være sagt at overnevnte Victor Hansen ikke bare er en bekjent av meg (noe det dessverre er omtrent uunngåelig å være for en 18 år gammel aktiv norsk sjakkspiller på et nasjonalt nivå), men at han i løpet av de siste to årene også har blitt en nær personlig venn. Legg til at vi har samarbeidet nært ved flere turneringer i vår, at tilnavnet "VVV" ("Vår Venn Victor") var min ide, og at han har vært en av de (til nå) hemmelige rådgiverne for "Lahlums Sjakkmåned" - så er jeg bedre enn de fleste i stand til å vurdere hans kvalifikasjoner som redaktør, og i større grad enn de fleste inhabil i forhold til å konkludere om dem. Følgende vurdering er allikevel forsøkt skrevet kritisk, men bør for all del også leses kritisk.

Victor Hansens sterke sider som redaktør av Norsk Sjakkblad og Førsteraden er åpenbare. Ekspertisen på data og Internett vil utvilsomt mange legge stor vekt på i disse tider. De blir forhåpentligvis videre beroliget ved å høre at Victor har vært teknisk konsulent for Øystein Brekke, og satser på å videreføre layouten derfra - hva Førsteraden angår var Victor selv med på å utvikle den. Stor språklig interesse og kompetanse er også opplagt gode egenskaper i en redaksjonell sammenheng. Personlig vil jeg allikevel legge større vekt på en annen fordel Victor har: Med en fot på det sentrale Østlandet, den andre i Midt-Norge og erfaring som vidt reisende sjakkspiller både nasjonalt og internasjonalt, står Victor allerede før sin tiltreden som redaktør midt oppe i det aktive norske sjakkmiljøet. I de delene av Sjakk-Norge hvor han ikke allerede har et tilfredsstillende kontaktnett, arbeider Victor etter å ha fått redaktørstillingen allerede aktivt med å skaffe seg det. Ryggraden i hans sjakkblad blir et system hvor nytt fra fjern og nær skal filtreres inn til sjakkbladets sentrale reaksjon, via lokalkjente korrespondenter med ansvar for hver sine områder av landet. I den sentrale redaksjonen har Victor allerede knyttet til seg to spennende medarbeidere i Helge A Nordahl på den journalistiske siden og IM Stellan Brynell som partikommentator. Dersom noen skulle bekymre seg for at det vil bli for lite kritisk debatt i sjakkbladet under Victor, burde i hvert fall valget av Nordahl til redaksjonsmedlem virke svært beroligende.

To kritiske spørsmål er imidlertid selvinnlysende i forhold til Victors tiltreden som redaktør av Norsk Sjakkblad:
1) Har Victor Hansen journalistisk erfaring?
La det være sagt med en gang: Victor Hansens journalistiske erfaring som direkte aktør er sterkt begrenset. Han har i mange år vært journalistisk interessert, og har altså vært en viktig medarbeider for Brekke i dennes redaktørtid så vel som for Bjarke Kristensen i den fortsatt pågående overgangsfasen. På egen hånd har Victor vært medredaktør for bulletengen under NM for jenter og NM for skolelag 2000, og den store drivkraften bak NTGs kritikerroste årbøker i 1999 og 2000 - men disse oppgavene krever selvsagt ikke kritisk journalistisk sans på samme måte som Norsk Sjakkblad. Mangel på journalistisk erfaring er det mest åpenbare argumentet mot Victor Hansens kandidatur som redaktør per nå, og det ville bekymret meg hvis han var en autoritær person med overdreven tro på egen journalistisk fortreffelighet. Så er imidlertid på ingen måte tilfellet - tvert i mot kjenner jeg Victor som en lydhør og forsiktig perfeksjonist, som i tvilstilfeller heller spør om råd fra kompetent hold to ganger for mye enn en gang for lite. Han vil fra start naturlig ha et større behov for gode rådgivere og flere tenkepauser enn de fleste tidligere redaktører, men har forhåpentligvis også en større kapasitet til å lære underveis på veien.

2) Mer generelt i forlengelsen av 1):
Kan en 18-åring fungere godt i rollen som redaktør for et nasjonalt sjakkblad?
Kall meg naiv, men jeg er av den oppfatning at man ved ansettelse av sjakkbladredaktører (som for øvrig ved valg av tillitsvalgte, ansatte, politikere, venner, ektefeller osv osv osv) så langt mulig bør vurdere aktuelle kandidater fordomsfritt uten sideblikk til det være seg høyde, rase, religion eller alder. Om en 18-åring kan fungere godt i rollen som redaktør av Norsk Sjakkblad, er å blande mikronivå med makro - det relevante spørsmålet her og nå er om snart 19-årige Victor Hansen kan gjøre det. For å illustrere dette: Jeg har allerede hørt folk spørre seg om det kan gå bra med en 18-åring som redaktør, men jeg har ikke hørt den bekymringen nevnt av noen som kjenner Victor. Personlig modning og stabilitet er som kjent svært individuelt, men hvis det kan berolige noen har jeg i så måte ingen vesentlige bekymringer for Victor Hansen i forhold til denne redaktørrollen. Det er selvsagt en del andre egenskaper man ideelt ønsker seg av en sjakkbladredaktør, som er nærmest umulig å ha ervervet seg i så ung alder. Hvis f.eks. "direkte kjennskap til norske sjakkpersonligheter fra 1970- og 1980-tallet" er en viktig kvalifikasjon, stiller Victor åpenbart svakt der. Det viktigste i forhold til å redigere sjakkbladet per 2001 er etter min mening derimot direkte kjennskap til det norske sjakkmiljøet per 2001 - og der mener jeg altså at Victor stiller i første rekke. Han virker dessuten så motivert for oppgaven og er så sjakkinteressert generelt, at jeg ikke tror mangel på evne eller vilje til å supplere med nødvendig "historisk kunnskap" vil bli problemet. Under slike forhold til ungdommelig pågangsmot og iver like gjerne være et kompliment. Det er derfor svært forståelig i at NSF lot denne tvilen komme tiltalte til gode.

Til nå har jeg snakket som om redaktørrollen i Norsk Sjakkblad har et gitt innhold, og bare kan utøves på en måte. Slik er det selvsagt ikke, og det er et viktig poeng her. Hvis redaktøren skulle skrive hele sjakkbladet innelåst med en redaktørplakat og en skrivemaskin (for å bekrefte alle mine fordommer helst iført bukseseler og sigar), ville jeg ikke hatt tillit til Victor i den rollen. En slik autoritær redaktørrolle er imidlertid fjernt fra realiteten her. Redaktørrollen Victor håper å fylle kommer nærmere det motsatte idealet: Arbeidsmauren som virkelig er redaktør mer enn journalist, som av hensyn til leserne forsøker finne de riktige menneskene til å skrive om de riktige tingene i stedet for å sette personlig prestisje i å gjøre alt selv, og som når han skriver ting selv tar andre med på råd fremfor å gå alene. Denne redaktørrollen tror jeg Victor kan fylle på en god måte allerede i år. For å klare det trenger han som andre redaktører selvsagt mest mulig hjelp og velvilje fra høy og lav i Sjakk-Norge. Min oppfordring til det jeg måtte ha av lesere er derfor klar: Si ikke nei hvis redaktøren spør om din hjelp, og nøl ikke med å ta kontakt uoppfordret hvis du har noe å bidra med (email victorh@online.no)!

Som alle kanskje forstår: Jeg er som leser av Norsk Sjakkblad ikke bekymret for at det skal bli dårlig under Victor, snarere er jeg som venn av Victor da litt bekymret for at han skal arbeide seg i hjel underveis. Jeg var en av de som fikk anledning til å fraråde Victor å søke, men rådet ham i stedet til å forsøke hvis han følte seg motivert for denne store utfordringen - et råd jeg ikke har angret på. Da NSF tok sin avgjørelse var jeg ikke til stede, og hvis USF skulle hatt noen avstemning i forhold til Førsteraden ville jeg ha erklært meg inhabil. Skulle jeg stemt ville Victor på grunn av sin motivasjon og interesse alt i alt vært mitt førstevalg, selv om han i likhet med alle andre reelle (og tenkbare) kandidater selvsagt ikke har alle ønskelige egenskaper. En viss usikkerhet knytter det seg selvsagt til å velge en person med såvidt begrenset erfaring, men på den andre siden synes jeg han var den mest "spennende, men solide" søkeren - og den som mest sannsynlig kan lage et godt sjakkblad i fem år eller mer. Victor kommer her og nå til dekket bord i den forstand at han overtar et kvalitiativt svært godt sjakkblad. Hans krevende balanse blir å få sjakkbladet til å komme litt mer regelmessig, uten at det i vesentlig grad går ut over kvaliteten på innholdet. Det ville være en krevende utfordring for hvem som helst, og også Victor må selvsagt få en prøvetid til å finne ut hvordan han best kan løse den.

Hva andre søkere angår, er det komplette deltakerlisten fortsatt ikke gjort offisiell - jeg omtaler her derfor bare søkere som har gitt sitt samtykke til det eller som omtales i NSF/USFs offisielle referater. Listen inkluderte ellers flere personer med betydelig journalistisk kompetanse, men med en per dags dato relativt perifer tilknytning til det norske sjakkmiljøet - og jeg er helt enig med NSF hvis de mener at det siste er noe nær avgjørende i forhold til et medlemsblad. Tønsbergs SKs drivkraft Sverre Høegh Krohn har gjort sin søknad kjent over Internett, og ville med sine mange synspunkter og breddeperspektiver avgjort vært et spennende valg - kanskje det mest spennende. Uten at jeg her vet i detaljer hvilke vurderinger som avgjorde NSFs valg, kan imidlertid et redaktørvalg også bli for spennende - og omtrent samtidig å levere 9 (11 i følge Krohn selv) kongressforslag sentralstyret fant å måtte gå samlet mot var neppe god timing i forhold til Krohns søknad. For øvrig mangler så vidt jeg vet også Krohn profesjonell journalisterfaring. En sterkere kandidat var da Tromsøs Jan S Berglund, som har vært en drivende kraft i det nord-norske sjakkmiljøet i mer enn 20 år, og ved gjentatte anledninger har gjort seg fordelaktig bemerket som en dyktig bulletengredaktør og internettguru. Med sin folkelige og engasjerende skrivestil ville Berglund i mine øyne vært den ideelle redaktør for et Nord-Norsk sjakkblad, men i forhold til nasjonalt og internasjonalt sjakkmiljø for øvrig kan jeg vanskelig tro at han per dags dato er like godt oppdatert som Hansen. En redaktør bosatt i Tromsø burde rent teknisk ikke by på for store praktiske problemer i disse datatider, men å ha redaktøren plassert på det sentrale Østlandet har selvsagt mange fordeler mer generelt. Jeg er enig med NSF i at Berglund (som ble innstilt som nummer to) var den prinsipielle motkandidaten til Hansen her, og håper at også sjakkbladet fortsatt kan dra nytte av hans kompetanse. Med all respekt for de store kvaliteter både Berglund, Krohn og flere andre søkere åpenbart har, og vel vitende om at minst den ene hjernehalvdelen min kan være inhabil her: Jeg synes NSF har all ære av å ha gjort et interessant trekk i en komplisert stilling ved redaktørvalget denne gangen, men bare fortsettelsen kan selvsagt vise om det også er et sterkt trekk.

I forhold til Førsteraden var søkerlisten noe kortere, men Victor Hansen hadde her en svært kompetent motkandidat i SK 96s Jose Polo. Polo har vært en viktig lokal drivkraft for ungdomssjakkmiljøet i Bergen i snart tyve år og har omtrent like lang erfaring med klubbaviser og bulletenger - men sammen med fordelene ved å ha èn redaktør gjorde altså Hansens datakompetanse og sentrale plassering i miljøet utslaget. Førsteraden er både økonomisk og arbeidsmessig blitt en liten del av sjakkbladenes totalpakke her: Sidetallet har sunket sterkt i løpet av de siste årene, og en videre reduksjon er av økonomiske årsaker godt tenkbar. Valget av ny redaktør har således på alle plan størst betydning for NSF.

NTG: Umiddelbar krise avverget, men rekrutteringen går tungt.

At NTG sjakk ville få et kritisk skoleår i 2001-2002, har vært klart hele tiden. Ikke mindre enn åtte elever begynte i første klasse ved oppstarten i 1998, og selv om de to mest lovende har forsvunnet underveis har denne klassen forblitt sjakklassens ryggrad både kvalitativt og kvantitivt. At det totale elevtallet ville synke når dette kullet nå forlater skolen har også vært klart lenge - spørsmålet har vært hvor langt ned det da ville falle. Den klart mest lovende spilleren fra inneværende skoleårs første klasse, Kristiansunds Brede Kvisvik, klargjorde tidlig at han ønsket seg hjem etter det første skoleåret. Dermed består NTG sjakks elevmasse før høstens inntak av østfoldingene Frode Ryan Lund og Håkon Haugsrud i andre klasse. Arbeidet med å rekruttere nye førsteklassinger har tross helhjertet innsats imidlertid gått tungt også i år. Den eneste virkelige sterke norske spilleren i 1985-årgangen, Porsgrunns Geir Sune Tallaksen, erklærte seg ryddig nok uaktuell tidlig i vinter, og mange andre aktive spillere på et tilfredsstillende nivå er det ikke i denne årgangen,. Selv alltid optimistiske Simen Agdestein erkjente på et tidspunkt i vinter faren for at NTG fra høsten kunne komme til å bestå av et kritisk minimum på bare 3-4 elever. Litt bedre ser det ut per dags dato, idet fire nye elever har søkt og formodentlig alle vil begynne fra høsten. Disse fire er Erik Eliassen (Hauge), Ståle Sending (Drammen), Odin Blikra Vea (Stavanger) og Emil Agdestein (Asker). Seks elever er fortsatt lite for en linje hvis statsstøtte og andre økonomiske inntekter er direkte knyttet til antallet elever, men trolig ikke verre enn at NTG med sparekniv på alle utgifter kan overleve et år til. Uten tredjeklassinger kan det for så vidt også bare bli bedre neste år, forutsatt at ingen av elevene i første og andre klasse hopper av innen den tid. Allikevel: Enkel matte styrker mitt inntrykk av at NTG sjakk enda mer enn tidligere nå er en vaklende koloss på leirføtter, som trenger støtte fra alle gode krefter i norsk sjakk for å holde seg oppreist. Spørsmålet er om det står i vår makt å gi den viktigste typen hjelp, nemlig flere elever. Det er dessverre relativt få aktive og gode norske spillere i årgangene 1986 og 1987 også. Lyspunktet på lengre sikt får være at det ser mye bedre ut for årgangene fra 1989, selv om det selvsagt er tidlig å spå gymnasplaner for elever som fortsatt går i barneskolen.

Om NTG per dags dato er i en krise i forhold til antallet elever, synes situasjonen enda vanskeligere i forhold til målsetningene om internasjonale toppresultater. Simen har alltid et optimistisk syn på sine elevers utviklingsmuligheter, og skal selvsagt ha sin del av æren for at både Ryan Lund og Haugsrud har vist betydelig fremgang det siste året. Allikevel: Med forbehold for store fremganger i sommer, starter NTG opp til høsten uten èn spiller over 1700. Jeg har stor sympati for relativt homogene grupper av unge spillere under de aller beste som vil satse på sjakk et eller flere skoleår - men hvor dekkende blir konseptet for et "toppidrettsgymnas" da? Jeg mangler kompetanse til å vurdere hvordan nivået på sjakklinjen er vis-a-vis andre linjer på NTG, men det virker åpenbart at det er langt sterkere konkurranse om å komme inn på nær sagt alle andre linjer der. Personlig finner jeg det prisverdig at Simen har holdt en såpass åpen dør i forhold til bredden, som han har gjort når også spillere under 1000 i rating ønskes velkommen med begge armer. Men allikevel, i forhold til toppen er man på NTG inne i en ond sirkel: De gode spillerne som ellers kanskje kunne tenke seg å begynne, skygger i øyeblikket unna fordi ingen andre toppspillere går der. Det er synd, for det sjakklige tilbudet på NTG er trolig bedre utviklet nå enn noen gang tidligere og stiller så langt jeg vet i en egen Nordisk toppklasse for videregående skoler. Simen selv har riktig nok signalisert et ønske om å trekke seg litt tilbake fra selve undervisningsdelen, men er fortsatt prosjektansvarlig og har funnet en svært kompetent ny hovedtrener i IM Stellan Brynell. At alltid positive Torbjørn Ringdal Hansen nylig avsluttet sin siviltjeneste merkes selvsagt godt i øyeblikket, men fra senhøsten får man der trolig inn en svært kompetent erstatter i ex-elev og nytilsatt sjakkbladredaktør Victor Hansen.

Problemet er kort sagt ikke at det sjakklige tilbudet på NTG ikke er førsteklasses (det er det), men at det ikke nødvendigvis er det som avgjør elevtallet. Jeg forklarte hvorfor i januar, og ser liten grunn til å gjenta det nå. Hovedkonklusjonen står nemlig fortsatt fast: Dersom NTG ikke overlever krisen man nå er inne i er det ikke grunnet manglende støtte fra forbundene eller andre i sjakk-Norge, og slett ikke på grunn av for dårlig innsats av Simen og andre på NTG. NTG sjakk dør i så fall av den grunnleggende mangelsykdom at vi i norsk sjakk ikke har nok unge spillere som kan og vil satse så mye, ved siden av sin stadig mer krevende videregående utdanning. Det ville være synd, men kan meget vel være sant. Jeg vet ikke helt hvor, men det går en naturlig grense for hvor lenge man kan avsette en GM, en IM og en dyktig administrator til å ta seg av en håndfull spillere som ikke er nær noe internasjonalt elitenivå i sin aldersgruppe.

LINK: NTG

NGP: Mye hurtigsjakk, få endringer i tetstriden.

Mai var den store hurtigsjakkmåneden i NGP-sesongen, men selv om antallet deltakende mesterspillere steg vesentlig i løpet av fire hurtigsjakkturneringer førte de til ganske små endringer i tetstriden. Mitt raske overblikk over de fire hurtigsjakkturneringene (Mai Cup i Ålesund må så vidt jeg kan forstå ha blitt avlyst, ellers har den blitt avviklet i så stor stillhet at jeg ikke vil forstyrre) arter seg slik:

Bergen Hurtig Grand Prix 5.mai: 21 spillere var ikke mye i sesongens siste NGP-sjanse i Hordaland, men med syv deltakende mesterspillere var nivået jevnt over høyt. Kampen om pengepremiene ble ikke uventet forbeholdt arrangørklubben, som forsøkte speede opp flest mulig av sine topper før NM-finalen. Allerede veltrimmede Daniel Hersvik holdt Gausdalformen, og vant med 5½ / 6, foran Stig Gabrielsen og Eirik T Gullaksen på 4½ / 6 - seier i innbyrdes oppgjør mot Gabrielsen ble avgjørende, etter at begge hadde startet med tre strake seire. Nærmest fulgte oppløftede nok de unge juniorene Kjetil Stokke og Henrik Sørensen, mens dagens negative overraskelse var å gjenfinne Kjell Arne Mork og Hallvard Voll Ådnøy (Follo) nede på 50 %. Svært få fra Hordaland har satset på NGP i år - størst betydning for sammendraget hadde det trolig at Stig K Martinsen med sin 15.plass ikke styrket sin posisjon verken i klasse 1 eller 2.

Randaberg Hurtig GP 19.mai: 34 spillere fordelt på to grupper var snarere litt over enn under forventningene. Inspirert av suksessen i Bergen hadde Daniel Hersvik tatt helgeturen til Stavanger, men han fikk for sterk motstand av ikke mindre enn seks Randaberg-spillere over 2150 - og endte bak fem av dem. En liten overraskelse var det at den lavest rangerte av "Randabergene", FM Petter Fossan, snappet førsteplassen med 4 av 5 - riktig nok svært hårfint foran Knut Storland på kvalitet. Det var imidlertid ekstremt tett i toppen her, og selv da Petter Fossan hadde over 2300 gikk han for å være enda bedre med kort tid. Dagens skuffelse var lillebror og IM Erik Fossan, som i tydelig rusten tilstand endte på syvendeplass etter å ha gått ned først mot den solide treeren Egeli og så i et utvilsomt bittert sisterundeoppgjør med sin egen storebror. Uratede og for meg ukjente Suad Sahinagic (klubb ukjent!) vant gruppe B klart med 4½ / 5, og ville formodentlig vært en svært interessant start også i gruppe A. Fire deltakende ungjenter var en hyggelig nyhet herfra, og bekreftet at en ny gruppe Rogalandsjenter er på vei opp. Best gikk det nok en gang for Stavangers Rannveig Blikra Vea på tredjeplass, noe jeg tar som et godt vårtegn siden hun vanligvis ligger godt under vanlig styrke i hurtigsjakk.

Stavanger Hurtig GP 20.mai: 32 spillere fordelt på to grupper var selvsagt omtrent som i går. Endringer i deltakerlisten var små både i topp og bunn, men hurtigsjakkform kan tydeligvis være to helt forskjellige ting lørdag og søndag. Storland og Egeli rykket et hakk ned for å gi plass til en noe orginal lang rokade: Petter Fossan tapte revansjeoppgjøret mot Erik og rykket fire ruter ned til femteplass. Erik rykket dermed seks ruter opp etter å ha startet med 4 av 4, selv om han måtte dele pengene med Hersvik etter å ha gått ned mot bergenseren i siste runde. Jeg hadde håpet å få se den mystiske Sahinagic i gruppe A i dag, men han var en av de som forsvant i løpet av natten. I stedet ble det da mer kjente lokale krefter i toppen av klasse B: Kjell Terje Vatland (Stavanger) foran Chris Hinman (Stavanger) og Wilhelm Øverås (Sandnes). Fire jenter nå igjen, men 10-årige Aina Marie Svendsen fra Stavanger var ny - og fikk nesten like mange poeng som Rannveig, siden sistnevnte totalparkerte midtveis. I Svendsen kan det oppblomstrende barnesjakkmiljøet i Stavanger meget vel ha en ny stor rose på gang.

Knut Storland ble kåret til sammenlagtvinner av hurtigsjakkturneringene i Rogaland, som det var en allmen mistanke i andre landsdeler at ble iscenesatt for å gi Fossan-brødrene og andre sentrale nøkkelspillere hos Randaberg hardt tiltrengt fartstrening før NM-finalen. Den mistanken viste seg raskt ubegrunnet: Fossan-brødrene vant hvert sitt brødreoppgjør og hver sin hurtigsjakkturnering, men dro aldri til NM-finalen. Så vidt jeg kan se har ingen rogalendinger satser seriøst på NGP-sammendraget i år. Med en første- og en andre-plass i løpet av mai, sklir imidlertid Daniel Hersvik fort oppover listen i klasse Mester - den ambisiøse unge mann regner utvilsomt hardt på om han kan nå opp til pengepremie der også.

Stjernespretten (Oslo) 20.mai: 47 deltakere fordelt på to grupper, med åtte mesterspillere i A - utenom Det Åpne NM var det faktisk sesongens sterkeste NGP-turnering på Østlandet hittil. Den geografiske profilen var som ventet og vanlig i hurtigsjakk, det vil si så godt som alle innenfor lokalt kollektivnett og absolutt alle innenfor rimelig kjøreavstand (dette gjelder også de tre turneringene over, hvis jeg glemte å skrive det). Uten spillere over 2200 hadde ikke turneringen noen klar favoritt, men Georg Smidt Børresen (Akademisk) var høyest rangert og forsvarte det noe så til grader med seks strake seire. Georg er fortsatt ujevn både mellom turneringer, mellom partier og mellom trekk, men har totalt sett vært i "god form" veldig lenge nå - holder formen over Landsturneringens eliteklasse også? Delt andreplass til Andreas G R Moen (OSS) og Bror Thanke (Nordstrand) var ingen stor overraskelse, begge de to kan være veldig gode i hurtigsjakk selv om de er kroniske tidsnødsvrak med full tid (!?). Mer relevant for sammendraget: Magnus Carlsen (NTG) på fjerdeplass vant både klasse 1 og klasse 2 etter å ha distansert fem mesterspillere til dels kraftig, og suser per Go-Cart oppover listene både i klasse 1 og 2. Treneren Torbjørn Ringdal Hansen (Tempo) slo Magnus, men ble allikevel bare nummer syv etter to avsluttende tap, og kan være i ferd med å miste sin klare andreplass i sammendraget. Stjernens egen Per Omtvedt presterte noe så sjeldent som fire remiser på rad i hurtigsjakk, og måtte se tre klasse 2-spillere foran seg. Slikt styrket ikke posisjonen i sammendraget for klasse 1 vesentlig, og nå er det dessuten slutt på hurtigsjakkturneringene. (Mye) lenger ned demonstrerte Frode Lillevold (Strømmen), Kjell Aurlund (Stjernen) og Morten Lilleøren (Lørenskog) at ratingtall med full tid kan være ganske forvirrende i hurtigsjakk. Gledelig mye ungt og smått var det å se i gruppe B her, men to godt voksne klasse 3-spillere landet til slutt øverst. 10-årige Jon Ludvig Hammer (OSS) ledet før siste runde, men falt ned til tredjeplassen etter tap mot vinneren Rune Justad (Stjernen) da. Aktive Lars Erik Pedersen (Strømmen) styrket sin sammenlagtledelse i klasse 3 litt med andreplassen her, men vis-a-vis Magnus der kan det koste dyrt at Pedersen (også) rotet vekk førsteplassen i siste runde. Noe mer? Jo, greit nok med gruppe B under tvil, men neste går jeg får se Audun Kvam (Stjernen, tidligere Moss) oppført i NGP-klasse 5 henger jeg ut turneringslederen - han (Kvam, altså) hadde nesten 1700 sist gang jeg så ham. På den andre siden: Ros til arrangøren for et utradisjonelt navn på turneringen, og til Stjernens "utenriksminister" Gudmund Stenersen for hans utadrettede innsats. Klubbens sentralt plasserte lokaler er en ressurs som bør utnyttes bedre enn tilfellet ofte har vært.

NGP-sesongen avsluttes nå med tre tradisjonsrike turneringer med full tid: ASKOs pinseturnering 2.-4.juni, Gjøvik GP 8.-10.juni og Rosecupen i Molde 16.-17.juni. Akademisk fikk mange positive reaksjoner på sin kreative nye betenkningstid (1½ time på 30 trekk og 1 time på resten) i fjor, og får forhåpentligvis god uttelling på den også i år. Min gamle turnering Gjøvik GP er en av de som har tapt mest de siste årene, og selv i utlandet på den tiden kan jeg bare håpe at trenden snur i år. Markedsføringen gir dessverre liten grunn til å tro det, men dette er fortsatt en hyggelig turnering med utmerkede spilleforhold. I sammendraget er det mindre konkurranse enn vanlig om topplassene i år - årets mest orginale problemstilling er spørsmålet om Magnus Carlsen vinner to, tre eller fire (hjelp!) sammenlagtklasser. Hvis Magnus skal spille mer er det et dilemma i hvilken gruppe, siden han trenger poeng både for å sikre seieren i klasse 4 og 5 og for å kjempe om den i 2 og 3. Han virker fornuftig nok mest interessert i gruppe A for tiden, og følgen kan tenkes bli at han vinner klasse 2, 4 og 5.

LINK : NGP-sidene på Sjakktuelt.

Nordmenn i utlandet: Stadig flere, ujevne prestasjoner.

1.mai fullførte Sverre Johnsen (OSS, hvis noen var i tvil - jeg er mer fristet til å sette "Svere Johnsen" i parantes etter "OSS") en av de første "Third Saturday"-turneringene i Beograd, Jugoslavia. Bak "Third Saturday" står ikke helt uventet opphavsmannen til de bedre innarbeide "First Saturday"-turneringene i Budapest, den noe omstridte ungarske IA Laszlo Nagy. Konseptet er ment å være det samme, det vil si GM- og IM-kvalifiserende Bergergrupper som formidler kontakt mellom rike tittelkandidater vestfra som har råd til reise dit og fattige tittelholdere fra øst som ikke har råd til å reise noe sted. Om Third Saturday vil vise seg levedyktig gjenstår å se, men i øyeblikket virker interessen for Beograd å være større enn for Budapest - og med et stort antall sulteforede tittelholdere innenfor kjøreavstand burde mulighetene være gode. Sverres resultat var strålende i forhold til nasjonal rating, og godt i overkant også i forhold til FIDE-ELO. Etter en god avslutning landet han på solide 50 % mot et snitt rundt 2300 - riktig nok inkludert en seier på walk over, men allikevel med en prestasjon rundt 2275. Sverres langsiktige pil peker fortsatt oppover mot et elitenivå, tross full jobb og flere tillitsverv enn en normal fritid kan fylle. Jeg har ikke sett noen partier fra Beograd, men går instinktivt ut fra at Sverre igjen sto eller falt med sitt stadig mer uoversiktlige buskas av mildt sagt eksentriske åpningsvarianter.

7.-17.mai: Tre nordmenn tok turen for å teste et annet nytt Berger-tilbud i spanske Salou. På den store spanske sjakkscenen er dette en relativt ny arrangør, som også satser stort med seks bebudede grupper turneringer inneværende år. Salou er et velkjent feriested som varmt kan anbefales for den som liker "sol, strand og sjakk", og et møte med spansk sjakkultur skal visstnok være svært inspirerende. Hva standarden angikk var da også de norske deltakerne ganske overveldet - arrangøren brøt forutsetningene bare med å gi dem fire stjerners hotell i stedet for tre stjerners. En startkontingent på 500-600 USD ga i første omgang undertegnede sterkere pusteproblemer enn pollentiden ellers har klart i år - men da det viste seg at helpensjon og enkeltrom på tre stjerners hotell i 10 dager var inkludert ble den monetære siden av saken plutselig mer akseptabel. Hva organisering angår virker imidlertid disse spanjolene ha mye å lære. Jeg skal gjerne innrømme at resultatoppdateringen fra Gausdal ofte kunne vært raskere, men i Salou var resultater fra første runde fortsatt ikke kjent da siste runde ble spilt - og partiene har ennå ikke kommet. Også lokalt var resultatservicen det store minuset. Undertegnede var ellers ikke helt fjern for tanken på en ekspedisjon til Spania selv, men fikk helt enkelt aldri svar på min email til arrangørens oppgitte adresse - så da får det heller bli et annet sted og en annen gang.

Blant de som fikk kontakt med arrangøren var Haugespilleren Arne Hagesæther denne gangen det norske håpet i IM-gruppen, men etter en lovende start gikk det meste galt ut over i turneringen. 2½ / 11 var han neppe fornøyd med, tross en motstand rundt 2300 (lillesøster Torill kunne allerede gjort det like bra, tror jeg). Arnes resultater har imidlertid vært ganske variable hele karrieren, og i et lengre tidsperspektiv peker den pilen også standhaftig oppover - så jeg kan umulig tenke meg at han henger lenge med hodet på grunn av dette lille tilbakeslaget. Under mystiske omstendigheter ble Bergens ivrige klasse 5-spiller Terje Lie på sin første utenlandstur feilplassert i en lukket IM-gruppe i stedet for i den åpen gruppen han hadde meldt seg på til, og mot et snitt rundt 2300 kunne det vanskelig ende annerledes enn med 0 / 11 (noe som forhåpentligvis lærte arrangørene å passe bedre på hvem som havner hvor neste gang. Uratede spillere som ikke tar poeng, godtas nemlig ikke som tellende i forhold til tittelinntegninger. Om dette kostet noen napp i Salou kan jeg grunnet resultatlisteabstinens ikke uttale meg om.). Forutsatt at Lie ikke tok seg alt for nær av tabellen, bør han ha lært mye av muligheten til å spille og analysere med spillere på et så høyt nivå. Allikevel forekommer det noe paradoksalt å tjene masse nasjonal rating på et slikt resultat, noe som faktisk blir tilfellet her (siden Lie er uetablert, og har tatt poeng i flere nasjonale turneringer). Lie er selvsagt helt uskyldig i alt sammen, og har uansett vist klar fremgang på noen få aktive måneder som klubbspiller.

Det store norske lyspunktet i Salou var en annen godt voksen spiller som har vist stor fremgang på kort tid som klubbspiller: Riktig nok skal norske spillere under 1800 tjene rating på en slik turnering, men Øyvind Normann (nasjonal rating 1630) bekreftet fortsatt fremgang med tredjeplass og en prestasjon over 2000 i den åpne gruppen. I Normanns tilfelle er det helt klart et problem at han som etablert ikke-junior i sterk fremgang på Vestlandet faller mellom diverse stoler i det norske ratingsystemet, men dette vil heldigvis rette seg opp i løpet av få turneringer nå som kurven tross alt begynner å flate ut. Normann demonstrerte bortenfor rimelig tvil klasse 1-styrke allerede ved å vinne klasse 2 (som klassens lavest ratede spiller) i fjorårets NM, og bekreftet i Salou at han trolig har en spillestyrke i øvre del av klasse 1 også. Det er ingen dristig spådom at Bergens i den ambisiøse og interesserte Normann vil få en ny mesterspiller i løpet av et par års tid, og når turen i juli går til Ungarn og Tsjekkia gjør han klokt i å våge seg på en internasjonalt ratet gruppe.

Mer generelt: Det er en gledelig ny trend at norske spillere både enkeltvis og i grupper tester det stadig mer mangfoldige internasjonale turneringstilbudet. Åpenbart finner stadig flere ut at det å møte bare nye ansikter og nye sjakkulturer er en inspirerende avveksling fra det lille og oversiktige norske sjakkmiljøet (og / eller at det dessuten er svært gunstig ratingmessig!). Hva sommeren angår gir de internasjonale turneringskalenderne mange og til dels forvirrende tilbud. Mine to anbefalinger for de som ikke kan eller vil spille på Gausdal og / eller i Bergen er to velrennomerte arrangementer: Politiken Cup i København 16.-27.juli og den større sjakkfestivalen i Parducibe, Tsjekkia 20.-28.07. Et av de mange tilbudene i Tsjekkia er en åpen internasjonal lagturnering for firemannslag, et tilbud jeg med et lass tilgjengelige venner og uten kolliderende turneringer i Norge gjerne skulle benyttet meg av. Så vidt jeg forstår planlegger Tromsø klubbtur til København og Hauge til Tsjekkia - en ide flere av våre aktive klubbmiljøer burde vurdere.

Men nå har jeg vært høflig mot utlandet mer enn lenge nok: Sommerens norske tittelturneringer bør være attraktive nok for de fleste! Bergens ser med innebygget status som Nordisk Mesterskap ut til å bli den sterkeste internasjonale turnering siden langt tilbake i Arnolds dager. Jeg har for lengst meldt meg på selv, og vil ikke bli overrasket om opp mot 100 andre gjør det etter hvert - hvorav trolig rundt 20 GM/IM-er. Hva Arnolds Minneturnering på Gausdal angår virker det klart at den utenlandske deltakelsen vil bli minst på nivå med i fjor, trolig med 12-15 GM/IMer i et mindre felt på rundt 50 deltakere. I forhold til interessen fra Norge, ser jeg imidlertid på årets turnering som en kritisk test for om sommerturneringene på Gausdal har noen fremtid. I fjor ble konklusjonen der at vi pådro oss et betydelig underskudd for å stable på bena en internasjonalt felt som ga utmerkede tittelmuligheter, men som ingen norske tittekandidater viste interesse for å møte - og det er ikke fornuftig bruk av ressurser hvor mange år som helst!

LINKER : a) Third Saturday b) Salou c) Politiken d) Parducibe e) Bergen og f) Gausdal

Landsturneringen 2001: Mønsterarrangement på værvarslingen -
Hvor mange benytter seg av det?

Med all respekt for Bergen, Gausdal og alt mulig annet: Landsturneringen er fortsatt sommerens (og årets) store høydepunkt i Sjakk-Norge, og årets arrangement i Kristiansund blir garantert ikke noe unntak. Kristiansund SK arrangerte med helhjertet innsats på forrige forsøk i 1992 en av 1990-tallets aller beste Landsturneringer, og med en ny idrettshall som ramme skal visstnok spilleforholdene bli enda bedre denne gangen. Alle som har forsøkt å arrangere en landsturnering vet at alt ville vært mye lettere den andre gangen, og den rutinerte arrangementskomiteen i Kristiansund oppfylte tillitskrav nummer 1 ved å komme tidlig og klart på banen med generell informasjon både på internett, i Norsk Sjakkblad og direkte til klubbene.

Om uttellingen i forhold til antallet deltakere blir på høyde med arrangørens innsats, gjenstår å se. 465 deltakere i Kristiansund var en gledelig overraskelse i 1992, men sett i ettertid nådde interessen for NM åpenbart et toppunkt første del av 1990-tallet - med deltakerrekorder både på Gjøvik i 1991, i Oslo i 1993 og i Drammen i 1994. Selv om Landsturneringen har forsvart posisjonen litt bedre enn de fleste andre norske turneringer tyder fjoråret på at interessen er fallende også her, så å gjenta deltakertallet fra 1992 vil være en prestasjon av Kristiansund i år. Om man klarer det, står ennå åpent. De "sikre" betalende deltakerne på hjemmesiden utgjorde knapt 350 ved påmeldingsfristens utløp 1.juni. Påmeldingsmøsteret er til felles beste blitt vesentlig endret siden tilleggsavgiftene ble innført, en reform som visstnok ble utløst av at en noe fortvilet NM-arrangør ved påmeldingsfristens utløp ringte NSF og med skjelvende stemme meldte om til sammen 7 påmeldte deltakere! Fortsatt blir imidlertid alltid noen forhindret i siste liten, og fortsatt blir det allikevel alltid et klar overskudd av etternølere den siste måneden. Mitt tips er per nå 430-450 deltakere, men siden det vanligvis endrer seg 20-30 ganger bare under registreringen foreligger ikke noe sikkert deltakertall før søndag 7.juli (men da forhåpentligvis litt tidligere på ettermiddagen enn tilfellet ble i fjor. Det betinger imidlertid ikke bare at arrangøren er godt forberedt til registreringen, men også at alle som skal delta møter opp da!)

Hva angår fordelingen mellom klassene ser de yngre aldersklassene ut til å holde stillingen bra - at det allerede er nesten 30 påmeldte i kadett var en hyggelig overraskelse i hvert fall for undertegnede, og 20 påmeldte til USFs ungdomsleir må være dramatisk ny rekord. Med litt over 20 påmeldte ser juniorklassen dessverre ikke ut til å bli så veldig stor, men med et ganske sterkt toppsjikt som helt sikkert vil sikre en verdig juniornorgesmester. For øvrig ser klasse 2 og 3 som vanlig ut til å bli de klart største, og samlet sett holder 4 og 5 godt følge. Som breddearrangement betraktet holder altså Landsturneringen stillingen godt. Totalt bare rundt 40 spillere har imidlertid meldt seg på til Elite og Mester, og det bekrefter trenden mot mindre interesse for NM fra de beste spillerne. Arrangøren kan nok her få en liten ripe i brettet for å ha vært sent ute med tilbud og informasjon til Norgeseliten, men mer grunnleggende er sviktende interesse for NM fra de beste en naturlig (om enn beklagelig) bivirkning av et stadig bedre internasjonalt tilbud. Årets Eliteklasse tas ut av Eliteutvalget i NSF, noe som forventes skje i midten av juni. Det virker imidlertid klart at trofaste Rune Djurhuus (Akademisk) i år blir eneste norske GM på startstreken, og antallet IM-er virker være nede på den harde kjernen bestående av Berge Østenstad (Asker), Leif Erlend Johannessen (OSS) og Roy Fyllingen (Bergens). Nærmere omtale og presentasjon av Eliteklassen, de øvrige klassene og deres favoritter følger når forutsetningene er noe bedre avklart i sjakkmåneden for juni - som i sakens anledning planlegges foreligge rundt 1.juli.

Undertegnedes egen tilstedeværelse under NM er dessverre mer usikker enn vanlig, men det skyldes altså på ingen måte mistro til arrangøren. Tvert imot følger jeg trygg nok på opplegget til overfor alle norske sjakkvenner å uttrykke håp om at vi sees i Kristiansund - og ellers ønske dere god tur dit!

LINK : NM-sidene

Avslutning

MAI 2001
var mer personlig måneden da jeg igjen begynte å få en normal tilværelse innen rekkevidde etter seks uvanlig hektiske uker, selv om både NM-finalen og de forestående sommerturneringene krevde sin tid underveis. Fortsetter normaliseringen utover i juni, kan jeg mot slutten av måneden kanskje til og med begynne å arbeide med hovedoppgaven min igjen! Det spørs nok om det ikke blir med det gode forsettet. Medaljen i NM-finalen for lag var en inspirasjon til videre trening - og omsider spilte jeg brukbar sjakk selv igjen.

H@ns Ol@v

Til Lahlums sjakkmåned

Laget av Eirik T. Gullaksen

Antall lesere: 697 pr. 01.01.2007