Hans Olav Lahlums sjakkmåned
Februar 2001
Innhold

Innledning
Nytt fra forbundene
Jente-NM : Bra deltakelse, enda bedre arrangement
Nordisk for ungdom : Lille Magnus var stor - laginnsatsen "OK"
NGP : Sørlandet tibake på kartet - alene
Norske prestasjoner i utlandet
Alexei Shirov på lynbesøk i Bergen
Seriesjakken : Molde-sensasjon i Midt-Norge, fortsatt tett på Østlandet
"Norwegian Chess Summer" også i 2001
Dobbelt sett firelandskamper i 2001?
Sist, men ikke minst : Seier for fornuft og sjakkdemokrati i spørsmålet om betenkningstider - inntil videre
Avrunding
 		Hans Olav Lahlum
Molde hvem ??

Innledning
Velkommen til utgave 2 av "Lahlums Sjakkmåned", hvor Hans Olav Lahlum med noen sideblikk til den internasjonale sjakkarenaen oppsummerer og kommenterer det etter hans mening viktigste som skjedde i Norge i sjakkmåneden FEBRUAR 2001. Det understrekes sterkt at alle synspunkter og meninger som måtte fremkomme her er Lahlums personlige og subjektive oppfatninger; verken Ungdommens Sjakkforbund, Porsgrunn SK, Eirik T. Gullaksens hjemmeside eller eventuelle andre sjakklige instanser forfatteren kan knyttes til påtar seg noe ansvar for disse. Eventuelle synspunkter eller spørsmål fra eventuelle lesere, bes rettet til rette vedkommende via hanso.lahlum@c2i.net. Innkomne kommentarer som ønskes offentliggjort, vil bli samlet opp og publisert tilknyttet denne siden ca 14 dager etter dens offentliggjørelse. Eventuelle faktafeil beklages, og vil bli rettet så snart det er praktisk mulig. Tusen takker er herved overbrakt mine kritiske korrekturlesere og informanter, uten hvem prosjektet neppe ville latt seg realisere. Eventuelle gjenlevende feil har overlevet på tross av deres anstrengelser.

Nytt fra forbundene
På og like etter felleskonferansen mellom USFs forbundsstyre og NSFs sentralstyre ved månedsskiftet januar-februar, forelå flere interessante nyheter fra forbundene :
Nye medlemstall    Nytt Internett-NM    Ny idrettsdebatt    To kritiske personskifter    og hva skjer forresten med NTG?

Medlemstallene er alltid av grunnleggende interesse, og viste at USF etter å ha krysset 3000 medlemmer (riktig vei) igjen er landets største sjakkforbund. Siden statsstøtten til ungdomsorganisasjonen bl.a. avhenger sterkt av medlemstallet, er dette med tanke på senere budsjettår gode nyheter også for økonomien - økende kursvirksomhet vil trekke i samme retning. Ser man medlemstallet til USF i et lengre tidsperspektiv, er imidlertid svingningene store. USFs erklærte mål for 2001 er en ytterligere fremgang på 500 medlemmer, men lykkes det er det fortsatt mer enn 1500 ungdommer opp til toppnoteringen fra begynnelsen av 1990-tallet - la gå at kravene til godkjente medlemmer senere er blitt innskjerpet vesentlig. Regionale forskjeller i medlemstallene er mye større hos USF enn NSF; at flere fylker både i nord og sør knapt har registrerte spillere er i år (som i fjor, i forfjor osv) en stor utfordring. Etter å ha ligget stabilt mellom 3000 og 3500 i tidsrommet 1980-95 har NSFs medlemstall sunket litt til i 2000, og er nå langt nede på 2500-tallet. På grunn av en vanskelig økonomi er kontingenten i NSF hevet regelmessig og til dels betydelig de siste årene, men dette har ikke gitt ønsket uttelling siden medlemstallet altså synker. Noen direkte sammenheng mellom at kontingenten går litt opp og medlemstallet litt ned behøver det selvsagt ikke være, men undertegnede er likevel skeptisk til om den samlede kontingentbyrden på gjenværende medlemmer bør økes mer nå. Hvis økonomien til NSF fortsatt er vanskelig (noe den er) bør man først tenke gjennom kretskontingens andel en gang til - i hvert fall hva angår de som kretsene som så og si ikke har aktiviteter.

Mest interessante nyhet på felleskonferansen var kanskje at forbundene sammen vedtok å underskrive en omfattende samarbeidsavtale med ICC, som bl.a. forplikter forbundene til å arrangere tidenes første NM på internett i løpet av 2001. Visse betenkeligheter fremkom mot på denne måten i all hast å opprette et nytt NM, men det var en samstemt holdning i begge forbund at man nå måtte komme videre i forhold til nettets spennende muligheter. Ikke minst åpner avtalen med ICC for muligheter til å nå de mange nordmenn som spiller på nettet uten å være i kontakt med brettsjakkmiljøet. Utfordringer er det selvsagt også nok av i forbindelse med NM-er, ikke minst av teknisk karakter. Grunnleggende må et hvert NM ha et troverdig mesterskapsreglement. Reglementet for "Internett-NM" bør foreligge til sommerens kongress og årsmøte, men vil ganske åpenbart måtte se annerledes ut enn de andre i håndbøkene - kan og bør tekniske detaljer av stor praktisk betydning reguleres her? Et interessant trekk er det definitivt som forbundene med dette har "slengt ut i tidsnød". Den som måtte mene seg ha noen kompetanse å bidra med til videre oppfølgingen av prosjektet, er herved oppfordret til straks å chatte litt med minst et av forbundene.

LINK: Samarbeidsavtalen

Fellesmøtet markerte også startskuddet til en ny periode med utredning og debatt omkring sjakk og idrett. Neste sjanse for forbundene til å søke medlemsskap i idrettsforbundet er høsten 2002, og et eventuelt vedtak om dette vil altså måtte gjøres på kongress og årsmøtet neste år. Om FIDE vinner frem med sine bestrebelser på å gjøre sjakk til OL-gren, vil trolig være avgjørende for utfallet av en slik søknad. Hva konsekvensene angår er det foreløpig et ganske allment hovedinntrykk i forbundene at et eventuelt medlemsskap innebærer mange interessante muligheter for NSF, men at hele ungdomsvirksomheten vil måtte revolusjoneres på en måte som fører til at man trolig like godt kan nedlegge USF. Her er de norske sjakkforbundene i en vanskeligere situasjon enn utenlandske kollegaer, siden Norges Idrettsforbund trolig har verdens mest "forsiktige" regler i forhold til "ungdomsidrett". Helhetseffekten for norsk sjakk av et eventuelt idrettsmedlemsskap er alt i alt vanskelig å forutse. Rent personlig har undertegnede foreløpig ikke blitt vist noen fordeler store nok til at det forsvarer å legge ned blant annet alle NM for spillere under 16 år og Barnas Grand Prix, men jeg ser fortsatt ikke bort fra at noen kan vise meg dem senere i prosessen. Ballen er foreløpig sparket over til forbundenes felles sjakk- og idrettsutvalg, som etter et års dvale skal begynne å ha utredningsmøter igjen. En eller annen form for konsekvensanalyse vil forhåpentligvis foreligger derfra før sommeren, slik at den viktige debatten om vi bør søke status som idrett kan starte på alle plan i forbundene fra høsten.

På to av de viktigste postene i norsk sjakk, er det nå klart at man om kort tid vil måtte erstatte nøkkelpersoner. Helt på toppen av NSF-pyramiden har president Per Ofstad gjort det klart at han ikke vil søke gjenvalg på sommerens kongress. Ofstads begrunnelse for å gå av nå er at han anser det ønskelig å velge en president som er innstilt på å sitte flere år til - noe det selvsagt er svært forståelig at han i en alder av 65 år selv ikke ønsker. Ofstads presidentperiode er det for tidlig å komme med noen avsluttende vurdering av, mest konkret fordi han jo enda har nesten et halvt år igjen av den. Noen hovedtrekk virker allikevel klare. At utgangspunktet i 1998 var vanskelig er det liten tvil om : NSF slet den gang som senere med synkende medlemstall og anstrengt økonomi, og Ofstad måtte gjennom en hard kampavstemning på kongressen etter å ha fremlagt flere svært kontroversielle forslag der. Personlig mener jeg nå som den gang at kongressen gjorde rett både i å velge Ofstad og i å kritisere i hjel forslagene hans, men en noe spesiell måte å skille sak fra person på var det unektelig. De som den gang uttalte frykt for at NSF under Ofstad ville bli redusert til noen slags "trim for eldre"-forening, liker forhåpentligvis ikke å bli minnet om det nå. Ofstad har selvsagt beholdt sitt engasjement for seniorsjakk, men som en president med stor integritet har han også vært lydhørheten selv i forhold til innspill fra andre grupper aktive. Ofstads helhjertede støtte til forslaget om opprettelsen av NSF og USFs felles Ungdomslandslagsgruppe, er en av mange illustrasjoner på dette. Et foreløpig inntrykk fra hans presidenttid er vel at adjektivet "solid" passer bedre enn "spennende". Det er imidlertid også et kompliment, med tanke på de ofte litt for spennende stormene som har gått gjennom det internasjonale sjakkmiljøet i disse årene. I den grad det kan hevdes at NSF under Ofstad ikke har klart å gripe den nye tids utfordringer og muligheter tilstrekkelig dynamisk, er det selvsagt også presidentens ansvar. Samtidig kan imidlertid aldri en ulønnet toppleder i en frivillig organisasjon gå mye lengre enn øvrige tillitsvalgte og andre medlemmer på alle nivåer med sitt aktive engasjement gir støtte til - og det er ikke Ofstad den første president i NSF som har fått erfare. Det faller f.eks. på sin egen urimelighet å beskylde en anerkjent professor i informatikk for ikke å være positiv nok i forhold til satsning på internett - hva det så kommer ut av gode intensjoner avgjøres selvsagt av hvor mye tid presidenten vil og kan bruke på det, men også av hva vi andre medlemmer bidrar med. Sammenlignet f.eks. med Sverige og Danmark er det forresten oppsiktsvekkende i hvilket tempo presidenter i NSF de siste ti årene har gått lei eller blitt slitt ut; grensen mellom disse to årsakene er trolig ganske flytende. Jeg slutter meg til Ofstads oppfatning om at hans etterfølger bør være innstilt på å sitte noen år, og at krysspresset fra utfordringer i Norge og i utlandet (først og fremst knyttet til uværet som er under oppseiling i FIDE, men dernest også ECU og det Nordiske sjakksamarbeidet) vil bli svært krevende nå. Hvem rekker opp hånden til å påta seg et slikt ansvar ulønnet - og hvem vil bli bedt om å gjøre det på kongressen? De spekulasjonene som fremkom i løpet av februar bar preg av å ha begge bena trygt plantet i luften, og jeg ser foreløpig liten nytte i å koke suppe på så tynne spiker. Valgkomiteen er i trekket, og gjør sikkert lurt i å ta seg en lengre tenkepause først. Mitt eneste råd foreløpig, er at man først av alt tenker godt gjennom hva slags president NSF trenger mest. For å spisse denne problemstillingen : Ligger presidentens viktigste oppgaver per nå i det internasjonale sjakkmiljøet, internt i vår egen organisasjon eller i forhold til norsk samfunnsliv mer generelt?

Det andre viktige skiftet kommer i Norsk Sjakkblad / Førsteraden, hvor Øystein Brekke nå har bekreftet endelig at han ikke ønsker et forlenget engasjement som redaktør. En ny redaktør må derfor være innstallert på redaktørkrakken til årets fjerde utgave, som utkommer på sensommeren. Øystein virket før han gikk på jobben for bare et år siden åpen for et lengre engasjement, men finner altså nå måtte konstatere at regnestykket med arbeidsmengde og lønn ikke går opp for en ansvarlig familiefar - en problemstilling som dessverre er vel kjent i sjakk-Norge. Arbeidspresset har utvilsomt blitt tungt for den alltid ambisiøse og perfeksjonstiske redaktøren, som nødig har villet sende noe halvbearbeidet til trykkeriet. Jeg har foreløpig til gode å møte en leser som ikke har ment at bladet har gjennomgått en markant kvalitetshevning siden han overtok. Forbedringene har delvis kommet i forhold til layout, men viktigere i innholdet (som ikke lenger lar seg skjule bak layouten). Kombinasjonen av journalistisk spisskompetanse og aktiv tilstedeværelse i sentrum av det norske sjakkmiljøet er i mine øyne hovedforklaringen på Brekkes suksess; få om noen kan per i dag gjøre ham det etter. Jeg har møtt noen som har ment at sjakkbladene under ham kunne og burde ha kommet litt raskere. Etter konsultasjoner med kalenderen og deadline-listen har jeg konstatert at det stemmer, selv når vi trekker fra 1-3 uker leveringstid for "B-blad i postabonnement." Etter min mening er det imidlertid mye bedre å ha et blad folk irriterer seg over at ikke kommer, enn et de irriterer seg over når det kommer - og det første er definitivt det vi har fått av Øystein. Forhåpentligvis vil etterfølgeren både teknisk og redaksjonelt i noen grad kunne bygge videre på fremskrittene gjort under ham. Redaktørvervet er ikke et tillitsverv underlagt kongress og årsmøte, men en ansettelse som foretas av sentralstyret i NSF hva angår Norsk Sjakkblad og Forbundsstyret i USF hva angår Førsteraden. To forskjellige redaktører er altså både tenkbart og praktisk mulig, selv om våre to nasjonale sjakkblader for tiden går i teknisk samproduksjon. Norsk Sjakkblad er både økonomisk og omfangsmessig den største stillingen, og til den har det ved nær sagt alle tidligere anledninger meldt seg flere kompetente søkere. Jeg mistenker at søkerlisten denne gangen vil bli noe kortere, men at det ikke vil by på problemer å finne en egnet redaktør der.

For øvrig var det på felleskonferansen enighet om at sjakkforbundenes samarbeid med og forpliktelser overfor NTG skal overtas av NSF, men at USF fortsatt skal bidra blant annet gjennom et utstrakt kurssamarbeid med NTG. NTG virker tross sine mange optimistiske tiltak dessverre være inne i en mindre krise hva rekruttering angår. Når årets store tredjeklasse forsvinner ser det ut til at restbeholdningen bare vil være på to elever, og innsøkningen til høsten kan derfor bli helt avgjørende for om prosjektet har livets rett. Forbundene var samstemt positive til å ville støtte NTG over kneika, men også andre gode krefter i sjakk-Norge må kjenne sin besøkelsestid her. Med sine mange faste plikter og utgifter har nemlig forbundene alene ingen mulighet til å organisere noen massiv redningsaksjon per sjekk. Undertegnede skulle nå som tidligere ønske at norsk sjakk var stor og sterk nok til naturlig å kunne holde NTGs sjakklinje oppe ved "naturlig pågang" av nok elever, men tviler mer og mer på om vi er der ennå. At NTG er et unikt tilbud for seriøse sjakkspillere som vil og kan satse videre er det liten tvil om, men til nå har det bare vært tilstrekkelig mange av dem et av tre innsøkningsår - og per februar 2001 synes jeg ikke det ser for oppløftende ut for de tre neste årgangene heller. "Jeg fatter ikke at ikke flere vil benytte seg av et slikt tilbud som NTG" hørte jeg nylig en svært oppegående og positiv sjakkpersonlighet bemerke. Han har rett, men tar samtidig feil - av samme grunn som at det trolig har liten betydning for innsøkningen at Simen nå har knyttet til seg en internasjonal kapasitet som IM (og "nesten-GM") Stellan Brynell som vikartrener, selv om karakteren på det sjakkfaglige tilbudet med det kanskje går opp fra 5 til 6. Valg av videregående er for de fleste av dagens unge nemlig et familievalg ut fra en helhetssituasjon, og da domineres bildet snarere av ikke-sjakklige faktorer som fagtilbud, økonomi og mulighet til å bo hjemme. Jeg har hittil ikke møtt noen foreldre som velger videregående skole for sine barn for å støtte skolen; i et så lite miljø som vårt risikerer NTG derfor å ende opp som det spennende tilbudet alle skryter av og ingen vil benytte seg av. Det ville virkelig være et trist snipp snapp snute på hittil siste kapittel i "Simens sjakkeventyr", men visse sosiale tyngdelover kan heller ikke sjakken heve seg over i Norge per 2001.
LINK : Referatsiden på Sjakktuelt.

Jente-NM : Bra deltakelse, enda bedre arrangement
2.-4.februar : "Årets hyggeligste NM" var enda hyggeligere enn vanlig hele veien fra ankomst til premieutdeling i år. Æres de som æres bør : Masfjorden SKU generelt og familien Birkestrand spesielt hadde lagt mye godt arbeid i dette arrangementet. Bespisning, forpleining, spillelokale og fritidstilbud holdt alt sammen godt gjennomtenkt norsk toppstandard - og da tilga de fleste deltakerne lett en noe haltende kommunikasjon mellom USF og arrangøren, som bl.a. resulterte i litt mangelfull informasjon på forhånd. Deltakelsen virket ikke ha tatt noen som helst skade av det : 53 jenter må betegnes som svært tilfredsstillende tatt i betraktning at Masfjorden ikke nettopp er noe trafikknutepunkt, og så godt som alle de beste norske jentene under 20 år var på plass. Spesiell fremhevelse fortjener i den sammenheng Norges to beste jentejuniorer. Både Anita Hersvik og Silje Bjerke er allerede godt etablert i Norgeseliten for kvinner uten noen aldersgrense, men tok allikevel den lange og dyre turen over fra Oslo for å forsvare sin status som storfavoritter midt i et hektisk innspurt på videregående skole. I kampen om junior-gullet så det først ut til endelig å være Anitas år, da Silje bare med neglespissene holdt remis i et turbulent parti mot Hauges stadig mer fremgangsrike Torill Hagesæther (som undertegnede tror kan stå øverst på "Hagesæthertoppen" i ratinglisten for 2010 - mer om hvorfor en annen gang). Silje beholdt imidlertid roen best da finalen mot Anita utartet til et tidsnødsdrama, og dermed kan vel bare legendariske Nina Hagesæther konkurrere med Siljes gullrekke fra NM for jenter? Kadettklassen holdt også et uvanlig høyt nivå i år, og rogalandsjentene Marte Egeland og Laila Viestad var der forventet hard kamp fra den aktive trønderjenta Linda Hansen. Tittelforsvarer Laila gjorde et tappert forsøk på å starte tross sykdom, men måtte kaste inn noteringsskjemaet før søndagen. Dermed ble det ikke uventet Marte foran Linda, på grunnlag av seier i innenbyrdes oppgjør. Tredjeplassen tilfalt en bare 13-årig Stavangerjente som ganske sikkert vil få spalteplass senere i år også : Rannveig Blikra Veas gjennombrudd i fjor gikk hardt ut over tilstedeværende gutter, og nå var hun den eneste som fikk et halvt poeng ut av Norgesmesterinne Egeland. Flere gode resultater mot guttene har også Silje Totland, som sikret arrangørklubben sportslig suksess med sin førsteplass i lilleputtklassen. Denne seieren så lenge ut til å bli mesterskapets mest suverene, etter at Totland tidlig i turneringen beseiret den fremgangsrike Osloduoen Tone Namtvedt og Maria Pitz Jacobsen. I sjette runde gikk hjemmefavoritten imidlertid på et overraskede tap mot klubbvenninne Andrea Kvinge, og dermed skilte det bare litt kvalitet til Namtvedt etter Oslojentas tordnende spurt. Miniputtmesterinne Line Jin Jørgensen fra Sevland var et mer ukjent navn utenfor lokale BGP-er, men det bruker nå en gang Norgesmestre på den alderen ofte å være. Line Jin blir det ikke mye lengre hvis hun fortsetter i samme solide stil som her, og et jente-NM uten noe Karmøy-gull ville selvsagt vært sosial uhørt. Med trippel hos de yngste og tre av fire Norgesmestre beholder Vestlandet samlet sett det nasjonale hegemoniet blant jentene, men Østlandet virker fortsatt være på vei oppover. Som representant for "resten av landet" er Linda Hansen en tapper, men dessverre svært så ensom svale. Alt i alt : Det ser bedre ut enn på lenge for norsk jentesjakk - måtte vi alle være flinkere til å ta vare på dem denne gangen. Muligheten for jenter til å konkurrere på lik linje med gutter er "klar fordel sjakken" sammenlignet med så godt som alle idretter, og det må vi ikke la noen slags gammeldagse holdninger eller tradisjonsbundet skepsis ødelegge for i fremtiden. Det er tøft nok å holde interessen oppe som en av 0-2 unge jenter i en ofte tilårskommen lokal sjakklubb, om man ikke også skal bli møtt med kommentarer og holdninger som ville gjort seg langt bedre på 2.verdenskrig-museum. Jeg sikter slett ikke til alle, men dessverre fortsatt til noen.

LINK : Hjemmesidene til Jente-NM

Nordisk for ungdom : Lille Magnus var stor - laginnsatsen "OK"

16.-18.februar : Nordisk individuelt er sammen med firelandskampene det mest prestisjefylte av de nordiske mesterskapene, og Norge representeres her av de to beste fra hver klasse i fjorårets NM for Ungdom. Mesterskapet ble i år spilt på Island, et land hvor det er skuffende stort sprik mellom generell anseelse for sjakk og konkret standard på arrangementer - i hvert fall hva ungdomsmesterskap angår. Landlige omgivelser er ikke nødvendigvis noen krise for oppmerksomheten i disse nett-tider, men Island er et av få land som ellers faktisk har gode forutsetninger for å tiltrekke seg levende tilskuere. Innkvarteringsforholdene var til dels gode, men irriterende ujevne. Maten var også under vanlig norsk standard; tilløp til sultestreik i den norske troppen demonstrerer allikevel også at verden ikke alltid klarer å tilpasse seg forventningene til norske ungdommer som begir seg ut i den. En som i vekjent veslevoksen stil ikke lot seg affisere av verken forhold eller motstandere var ikke uventet tiåringen Magnus Carlsen, som selv i Nordisk viste seg å være for stor for aldersklassen sin. Han avga sitt eneste halvpoeng i femte runde, og var like suveren på resultatlisten til slutt som i de fleste av partiene underveis. Med sin for alderen ekstreme kombinasjon av intelligens, talent og sjakkinteresse, var Magnus' hardeste motstander egentlig hans egen konsentrasjon - og den var han alt for motivert til å la ødelegge her. Fra de siste ti årenes norske puttesjakk har jeg bare sett så voksent spill fra Leif Erlend Johannessen og Espen Lie, og selv de var mindre utviklede på miniputtstadiet. Tid for å ta bølgen Norge rundt mens vi tar av oss alle tilgjengelige hodeplagg for vårt største talent siden Simen Agdestein (minst!)? For så vidt gjerne - jeg er en sterk tilhenger av barns rett til å være voksne når de bare ønsker det selv. Men ingen lesere bør stresse opp seg selv for mye med å rope om eliteklassen i 2002 eller IM-tittel i 2004, og slett ikke om Norges femte GM i 2006. For det første er Magnus fortsatt så ung at hans videre utvikling og aktivitet kan bli hva som helst mellom alt og ingen ting (la gå at det siste unektelig ville vekke oppsikt, rødglødende interesse tatt i betraktning). Til levende illustrasjon av dette : Islands vidunderbarn Arnar Gunnarsson satte en trolig uslåelig rekord da han vant Nordisk for ungdom fem år i trekk, men er nå en godt voksen mann hvis spillestyrke aldri kom seg videre fra 2200-tallet (jeg holder mine mer ekstreme norske eksempler for meg selv - men konstaterer at de finnes). Dernest, og det er det viktigste : Noe av hemmeligheten med Magnus' kjempeløp det siste året er at han har tatt hvert eneste skritt fordi han selv hadde lyst og overskudd - og slik må han i samråd med sin svært fornuftige familie få fortsette noen runder til. Merk forøvrig også at Magnus som de fleste tiåringer fortsatt er svært variabel i sine prestasjoner, og han bare med nød og neppe kom seg til Nordisk etter å ha tapt mot sølvvinner Jon Ludvig Hammer i NM. Enda mer spennende og gledelig enn fenomenet Magnus Carlsen, er etter min mening at vi har mange uvanlig sjakkglade og lovende spillere rundt hans alder. Mye grunnet tradisjonell norsk puritanisme når det gjelder å konkurrere i ung alder, har norske deltaker i Nordisks yngste klasse bare helt unntaksvis nådd 50 %. I år tror jeg imidlertid at minst 5-6 av de beste fra NM for Ungdom kunne klart det, og som "bevisgjenstand nummer 1" vil jeg gjerne ha registrert Jon Ludvigs flotte bronsemedalje.

Det er sant, det var visste eldre norske deltakere også i Nordisk - og gledeligvis falt ingen av dem falt helt igjennom i den skarpe konkurransen. Motstanden tatt i betraktning synes jeg 2,5 / 6 for Askild Bryn og 1,5 for Øystein Edvardsen var relativt lovende internasjonale debuter av våre representanter i klasse C (13-14 år); begge var med for å lære denne gangen. Det sier seg selv at Ørnulf Stubberuds fjerdeplass med 3,5 i klasse D (11-12 år) under tilsvarende vær- og føreforhold var en stor prestasjon, og Atle Bøyum Fossums 2,5 skjulte en kjempestart (- en lang rokade mot toppene i klassen, riktig nok). Hvis noen skuffet var de kort sagt eldst. I kjent sammenbitt stil kjempet riktig nok Harald Bonaventura Borchgrevink om medalje helt til siste runde i tungvekterklassen (17-19 år), og selv om det alltid er surt å tape "på syvenderaden" var 3½ poeng der nok et sterkt mesterskapsresultat av bergenseren. Etter hans fine fremgang de siste månedene hadde jeg derimot håpet på mer enn 2 poeng til bysbarnet Henrik Sørensen, og jeg hadde klart ventet mer enn 2½ av så rutinerte kapasiteter som Flemming Christensen og Magne Sagafos. Alt i alt ble fasiten 30 / 60 for Norge, og det er faktisk godt i overkant at hva vi bruker klare i nordiske mesterskap med så unge spillere. Danmark hadde året hvor alt stemte og tok med sine 40 poeng en sjokkerende suveren seier i lagkonkurransen - men Islands 32 hadde Norge faktisk sjansen til å straffe frem til en skuffende sisterunde.

LINKER : a) Hjemmesiden til Nordisk Individuelt b) Dekningen hos Dansk Skole Skak

NGP : Sørlandet tibake på kartet - alene
24.-25.februar : På NGP-fronten skjedde det enda mindre enn vanlig i februar, men den eneste nyheten som kunne oppdrives var god nok. Med gjenopplivingen av Arendal GP er Sørlandet igjen en del av systemet, etter et par ekstra mørke år. I den grad Sørlandet kan kalles et sjakkområde, er det uten diverse utflyttede SOSS-ere for tiden et breddesjakkområde. Deltakelsen avspeilet det : 17 deltakere under 1500 var greit nok, men 8 over må ha vært en skuffelse. For et så vidt avsides come-back er 25 deltakere allikevel fullt godkjent : Det tar ofte litt tid å innarbeide en turnering igjen, og deltakelsen i NGP har bare gått ned siden forrige utgave av Arendal GP. Den nye regionale "big Brother" Porsgrunn la beslag på fem av seks pengepremier, og tilstedeværende representanter for klubbens førstelag herjet i gruppe A som otere i et lakseoppdrett. Kjetil A Lie vant med fem strake foran lillebror Espen og "blodsbror" Geir Sune - og disse tre tok til sammen 8½ / 9 på sine oppgjør mot resten av feltet. Seieren i klasse B gikk litt overraskende til Stjernespilleren Rolf Haug, en usedvanlig offensiv sjakkspiller som med stor aktivitet og interesse har vist at man kan gå raskt fremover også i midten av 30-årene. Rolf stopper neppe i klasse 4, og Arendal GP forhåpentligvis ikke i 2001.

LINK : NGP-oversikten hos Sjakktuelt.

Norske prestasjoner i utlandet
var det ut over Nordisk for Ungdom nesten ingen av i februar, siden nesten ingen norske spilte noe utenlands da. Den franske mammutturneringen Cappelle la Grande startet riktig nok med stor norsk deltakelse i slutten av måneden, men omtales ikke før resultatene foreligger i mars. GM Einar Gausel virker imidlertid å være på vei oppover både hva angår aktivitet og resultater, og viste god bedring da han med 7 / 8 vant hurtigsjakkturneringen Västgöta Open 17.-18.februar i regi av sin svenske serieklubb Skara SS. Urettferdig nok er den allmene sjakkinteressen fortsatt mye større i Sverige enn i Norge. Uten noen som helst slags mesterskapstittel eller GP-status samlet Västgöta Open nesten 150 deltakere, hvorav 3 GM-er og 4 IM-er. "Hurtigsjakk" i Sverige vil forøvrig nesten alltid si 45 eller 60 minutter, derimot er 1½ time på 40 trekk så godt som ukjent der. Litt mer skuffende spilte Gausel bare remis mot IM-kandidaten Anton Aaberg på førstebord da Skara SS tapte 3½-4½ mot Göteborgslaget Kamraterna. Antallet innkjøpte utlendinger i Allsvenskan virker ha sunket igjen i det siste, men fortsatt deltar det på en normal serierunde ofte et titalls GM-er og et tyvetalls IM-er.

LINK : Skara SS hjemmeside.

Alexei Shirov på lynbesøk i Bergen
10.februar : Flere enn meg ante muligvis uråd da verdens kanskje aller mest underholdende superstormester, eks-latviske Alexei Shirov, etter å ha blitt nummer to i "Knock out-VM" i januar plutselig utsatte sitt planlagte besøk i Bergen på ubestemt tid. Tross sitt svært travle program forøvrig fant Shirov imidlertid tid til å komme i februar i stedet, og hans opptreden med simultan og hurtigsjakkmatch mot Simen ga for noen timer sjakken stor mediaoppmerksomhet mellom de syv fjell. Shirov forble en trofast Gausdalvenn overraskende lenge etter å at han kom inn i verdenseliten tidlig på 1990-tallet, og vendte nå tilbake som den sterkeste spiller på norsk jord siden Karpovs uavgjorte match mot Agdestein på Gjøvik i 1991 - minst! Shirovs minimatch mot Simen ble akkurat så jevn og underholdende som arrangøren kunne håpe, men etter hjemmeseier i første parti kom Shirov som kjent tilbake akkurat nok til å vinne 2½-1½. Dramatikken var det lite å si på i alle partiene - estetiske opplevelser kan man selv av spillere på dette nivået selvsagt ikke vente av kvarterspartier. Inntrykket av at Shirov ikke var i sin aller mest inspirerte form ble bekreftet av at han tapte to partier i simultanen, selv om 18½ / 21 alltid er sterkt. For hjemmelaget imponerte særlig sjefsarrangør Eirik Gullaksen, som mellom alle sine praktiske plikter rakk å utspille Shirov med sort i et klassisk Sveshnikov-Siciliansk parti. Bergens / Gullaksen er proffere enn de fleste på internettdekning, men antallet nettbrukere verden over som logget seg inn hos dem nå var allikevel sjokkerende stort - i hvert fall for hurtigsjakkskeptiker meg. Nok en gang ble det dermed bevist at nøkkelen til sjakkens mediagjennombrudd ligger på nettet; personlig tror jeg verdien av tre minutter på TV er sterkt overdrevet sammenlignet med en velplassert link.

LINK : Bergens' dekning av match og simultan.

Seriesjakken : Molde-sensasjon i Midt-Norge, fortsatt tett på Østlandet
10.-11.februar : At Trondheim SFs abonnementskort på finaleplassen fra Midt-Norge fortsatt var gyldig, tok "alle" både i og utenfor landsdelen for gitt. Kristiansund har yppet seg litt ved et par tidligere anledninger, men virker ha gitt opp drømmen om en finaleplass nå. Uvillige til å ta bølgen for ratingsystemet og tradisjonene var imidlertid det unge laget til Molde, som sendte sjokkbølger langt inn i Nidarosdomen da deres fem spillere fra klasse 1 og 2 beseiret et Trondheimslag med snitt på nær 2100 med 3½-1½. Dette utfallet av Midt-Norges 1.divisjon avdeling Vest var selvsagt en sensasjon, men at styrken på et lag ikke kan regnes ut ved hjelp av kalkulator bør ikke være det. Når Møre og Romsdal i øyeblikket ikke har en eneste aktiv spiller over 2000, har det også mye med turneringstilbud og avstander der å gjøre. Moldes alltid underholdende førstebordsspiller Ola P Mogstad kan brukes som levende illustrasjon på lagets underrating : Hans resultater i lagsjakk de siste årene antyder en spillestyrke over 2150 snarere enn under 1950, og utspillingen av Dag Madsen nå kunne det godt ha sittet en tittelholder bak. Kort sagt : En velfortjent og forhåpentligvis svært inspirerende resultat for Molde, og for finalister fra øvrige landsdeler fryder selvsagt forandring. At forandringen blir Molde er ennå ikke helt klart, selv om alle virker ta for gitt at de vinner stikkampen mot østavdelingens vinner Orkdal. Nivået i øst var jevnt, men markert lavere enn i vest. Orkdal virket å være sjanseløse etter å ha tapt mot Røros i første runde, men vant på individuelle poeng etter å ha slått Stjørdal og landsdelens kultklubb ”SMPOAÅ” (”stiftelsen mot posisjonsspill og anerkjent åpningsteori” – så langt jeg visste stasjonert i Trondheim!?) i de to siste rundene. Selv om orkdølingene sikkert er minst like grovt underratet som andre lag i Midt-Norge, er det vanskelig å tro at de uten noen spillere over klasse 2 skal kunne skape problemer for det både yngre og mer erfarne laget fra Molde. Selv Trondheim har imidlertid fått slite hardt for lagpoengene i finalen de siste årene. Molde gjør nok hvis de a) slår Orkdal og b) virkelig stiller i finalen, best å tolke den som en sjelden anledning til prøve seg mot spillere i Norgeseliten. Jeg skriver "hvis" til det med å stille opp, siden klubbens egen internettside har erklært seg usikker på om de kan stille representativt lag til finalen; gratis er det som kjent heller ikke å kvalifisere seg dit. Helt kan man altså ikke regne ut Trondheim, som også har mulighet til å søke om den åttende finaleplassen i konkurranse med lag fra andre landsdeler. Men siden resultatene fra årets kvalifisering er kvalifiserende for en eventuell landsomfattende toppserie fra høsten, råder vel uansett ingen tvil om at Molde hvis de vinner mot Orkdal har opsjon på den ene plassen Midt-Norge er tiltenkt der? Og hvis Molde ikke vil eller kan ta den utfordringen, må vel da også tilbudet gå til Orkdal før Trondheim eventuelt kan få det?

Øvrige seriesjakkbegivenheter i februar ble utkonkurrert av dramaet i Midt-Norge. Vestlandsserien gjorde honnør i anledning Shirovs besøk, Nord-Norges intensivkvalifisering avgjøres først i mars, og den landsomfattende toppserien befinner seg fortsatt på høringsstadiet. På Østlandet var det progammessig full rulle, men tross mange spennende oppgjør var konklusjonen "stille før stormen". I toppen av 1.divisjon var det fortsatt stinne båter og full fart på årene for Akademisk og Porsgrunn, som med to klare seire hver rykket en liten båtlengde fra OSS og Asker. De to sistnevnte slo i forhold til førsteplassen trolig ut hverandre med å spille 3-3 innenbyrdes, men dermed er kampen om å unngå "søknadsplassen" som nummer fire like intens foran årets avslutningsrunder - som altså også kan vise seg å bli de siste for Østlandsserien med topplagene Hva førsteplassen angår luktet det svidd gull etter Akademisk Is 11½ / 12 denne helgen. Etter denne dobelte motorsagmassakren kan Porsgrunn neppe passere på individuelle poeng, men Akademisk I har med OSS og Asker igjen til slutt et program da som ville gjort seg bedre på en skrekkfilmfestival. I bunnstriden var det denne gangen Strømmen som måtte vinne med en giliotin mot strupen; heldigvis for dem og spenningen snublet Akademisk II i de avgjørende sekundene vekk fra prisen for "beste bøddel". Å bli kvitt noen går tydeligvis ikke ved noen slags frivillig avgang i denne ekstremt kompakte nedrykksstriden. Sarpsborg ligger i øyeblikket nærmest til å bli tvangsutmeldt, men foruten Strømmen og Akademisk II sliter også så sterke papirlag som Tempo og Follo med "permanent formsvikt". I 2.divisjon avdeling A falt overraskelse Caissa i praksis bort fra opprykkstriden med et knepent tap mot den oppadstimende haien NTG, men hva lagpoeng angår er førsteplassen fortsatt delte mellom fire lag (!?). I avdeling B overtok SOSS førsteplassen med en ny storseier siden Nordstrand II gikk ned mot Stjernen, men Lambertsetergutta kan fortsatt passere før målstreken med å vinne innenbyrdes oppgjør i siste runde. Størst potensiale av lagene i 3.divisjon har trolig den nye kultklubben "Black Knights and White Widows", som selv om de tilsynelatende startet feiringen av opprykket før sesongstart har vunnet alle sine fem lagmatcher siden. Nivået i tredjedivisjon er ujevnt både internt i avdelingene og internt i mange lag, men på førstebordet sitter det også her mange spillere som formelt og / eller uformelt holder mesterstyrke.

LINKER : a) Djurhuus seriesjakksider b) Lahlums Lagsjakkside c) Moldes hjemmeside.

"Norwegian Chess Summer" også i 2001
Mot slutten av februar virker det også klart at det blir to internasjonale tittelturneringer i Norge denne sommeren også - riktig nok med trekkomkastning vis-a-vis fjoråret. Gausdal innleder i år med tradisjonsrike Arnold J Eikrem Memorial 27.juli til 3.august, mens Bergen Chess International forsøker følge opp fjorårets suksessdebut 4.-12.august (med NM i cafesjakk ut over kvelden 3.august, dersom noen fryktet at den var glemt). Dermed burde attraktiv sommersjakk på et høyt nivå være sikret både i øst og vest, noe alle potensielle deltakere straks bes merke seg. Begge arrangører planlegger åpne NGP-turneringer tilknyttet sine hovedturneringen, og forhåpentligvis kan de (vi) fortsatt ha nytte av samarbeid i forhold til internasjonal markedsføring.

Dobbelt sett firelandskamper i 2001?
De tradisjonsrike nordiske firelandskampene for juniorer ble tross gjentatte protester fra de øvrige deltakerlandene ikke avviklet av arrangørlandet Sverige i 2000. Før og etter nyttår fremkom imidlertid nølende signaler om at svenskene allikevel ville forsøke å få avholdt firelandskampene. Noen motstridende signaler senere tok tålmodigheten hos USFs arbeidsutvalg slutt, og i begynnelsen av februar krevde man derfra en avklaring av datoer for firelandskampene innen en uke. På den syvende dag kom svaret fra Sverige : Jentelandskamp 30.mars-1.april, landskamp i åpen klasse 27.-29.april - noe som da forhåpentligvis blir sluttresultatet. Hvor meningsfylt det er å arrangere landskamper et år forsinket kan selvsagt diskuteres, men firelandskampene er en populær begivenhet som ellers ville blitt savnet av en hel årgang nordiske talenter. En avlysning vil dessuten ikke være uproblematisk i forhold til det videre nordiske samarbeidet, som innebærer at felles arrangementer og konstnadene med dem går på omgang mellom landene. Internt i det norske miljøet er det å komme med på juniorlandslaget en viktig motivasjonsfaktor for mange, så uttakene av de norske lagene i begynnelsen av mars avventes nok med stor spenning av mange nå. Dersom de norske lagene kan stille rimelig toppet, virker seierssjansene bedre nå enn på flere år i begge klasser. De ordinære firelandskampene for 2001 er for øvrig USFs ansvar, og planlegges avholdt på Gausdal i september eller oktober.

Sist, men ikke minst :
Seier for fornuft og sjakkdemokrati i spørsmålet om betenkningstider - inntil videre
Ut over at protestlistene stadig ble lengre, skjedde det lite i denne saken første del av februar. Presidential Board forsøkte per pressemeldig nok en gang forklare at det hadde rett til å bestemme alt om betenkningstider for alle fordi de av kongressen i Istanbul hadde fått rett til å vurdere endringer i VM-reglementet (!?), men stupte i dekning for å ha krisemøter da ikke en gang denne totale mangelen på logikk tok munn og mæle fra kritikerne. På vegne av NSF leverte president Per Ofstad i slutten av måneden en skriftlig protest som konsentrerte seg om Presidential Board's åpenbare forsøk på maktmisbruk og statuttbrudd i sakens anledning. Mer drastisk til verks gikk forbundene i Nederland og Tyskland, som truet med å stevne Presidential Board inn for den internasjonale idrettsdomstolen hvis den nye og kortere betenkningstiden ble forsøk gjort obligatorisk for tittelturneringer. Dette hadde jeg akkurat begynt å glede meg til da FIDE-president Kirsan Ilyumzhinov omsider kom på banen med en kort pressemelding 27.februar. I følge denne vil han på Presidential Boards neste møte foreslå at den nye betenkningstiden ble gjennomført for VM, men at den foreløpig bare blir en anbefaling i forhold til andre turneringer. Omsider bekreftet han med det også positivt at Presidential Board's intensjon først hadde vært å diktere betenkningstiden for alle internasjonale tittelturneringer. Presidentens begrunnelse for helomvendingen var en konstatering av at ikke alle ennå var beredt til å akseptere den uunngåelige ("inevitable") forkortelsen av betenkningstiden, og at et foreløpig kompromiss da var helt i FIDEs ånd. Som de fleste som har lest helt hit sikkert kan forestille seg, har jeg et flertall synspunkter på den begrunnelsen. Bl.a. for ikke å støte eventuelle sterkt mindreårige norske lesere har jeg imidlertid valgt å presentere disse på engelsk. At herr Ilyumzhinovs beslutning for en gangs skyld innebærer et demokratisk fremskritt er det liten tvil om, men alle norske sjakkvenner som har engasjert seg i sakens anledning bes bare feire det som en foreløpig seier. Kommersialisiering generelt og betenkningstider spesielt får vi nok høre mer om i neste episode av "Lov og rett i FIDE". Kongressen neste høst blir i så måte en spennende opplevelse; det er å håpe at delegatene da forholder seg noe mindre naivt til Presidential Board og dets eventuelle nye ønsker om "utvidede fullmakter" enn tilfellet virker ha vært i Istanbul.

LINKER : a) Ilumzhinovs brev b) Lahlums andre brev til FIDE c) NSFs protest d) Protestlisten e) Dansk Skak Union

Avrunding
Februar 2001 ble for undertegnede sjakkmåneden hvor forbruket av e-mailer og timer på internett høyst ufrivillig slo alle personlige rekorder. En sterkt formildende omstendighet er at jeg i denne måneden også mottok flere oppmuntrende hilsener fra inn- og utland enn noen gang før, men allikevel skulle jeg gjerne ha tilbrakt min begrensede sjakktid noe nærmere brikker og venner. Lyspunktet var at Presidential Board i det minste kunne ønskes fortsatt god bedring ved utgangen av februar (noe som selvsagt ikke var min fortjeneste. Konklusjon : Sannsynligvis nok en personlig rekord i bortkastet tid!). Forhåpentligvis blir det mer fokus på brettet i mars, når bl.a. seriesjakken endelig skal avgjøres. For den som befinner seg i Osloområdet, ikke har noe eget lag i aksjon da og synes sjakk er spennende å se på, anbefales varmt et besøk under 1.divisjonslagenes felles avslutning på Diakonhjemmets høyskole ved Volvat lørdag 10. og søndag 11.mars

H@ns Ol@v

Til Lahlums sjakkmåned
Laget av Eirik T. Gullaksen