Denne rapporten publiseres med to svært store takker til førstebordsspiller Silje Bjerke og andrebordsspiller Anita Hersvik for deres medvirkning som sidekommentatorer på partiavdelingen og korrekturlesere på resten. En takk av nesten tilsvarende størrelse til IM Eirik T Gullaksen for hans alltid upåklagelige tekniske innsats, som grunnet mine allergier mot Chessbase og lignende moderne høyteknologi dessverre inkluderer mye arbeid med diagrammene i partiavdelingen. Dessuten med takk til Oksana Vovk og Mats Eriksson for korrigerende kommentarer, til Pål Vegard R. Hagesæther for hans forsøk på å oppklare begrepsoppklaringen vår, og til Kjetil A Lie for hans forsøk på å forklare noen sicilianske grunnideer for to kommentatorer som ikke visste at det finnes grunnideer i Siciliansk.

At en rapport fra firelandskampen for jenter 2000 publiseres i august 2001 bør helst ha flere gode grunner, men det har det også: 1) En sjelden oppvisning i svensk rot, byråkrati og interne kommunikasjonsproblemer førte til at firelandskampen for jenter 2000 først ble spilt 30.mars-1.april 2001. 2) Denne rapporten inneholder hvis du kommer så langt bl.a. 18 sjakkpartier kommentert av tre travle personer. Når tre travle personer skal fordele og kommentere 18 sjakkpartier, tar det ganske lang tid. 3) Når en særlig travel person skal sammenfatte og renskrive kommentarene fra de 18 sjakkpartiene nevnt i 2), tar det enda lenger tid - særlig hvis den særlig travle personen tilfeldigvis er meg.

Emilia HORN (E2017)    - WIM Agnieszka MATRAS (E2235)     0 - 1
Petra ORNSTEIN (E2016) - WFM Joanna ZIMNY  (E2087)        0 - 1
Maria BERG (1606)      - WFM Katarzyna TOMA (E2101)       0 - 1
Maria KARLSSON (1578)  - Aleksandra GORCZYCA (E2073)      0 - 1
Marta NESTOROW (1753)  - Anna KOHUT (E2015)               0 - 1
Anahita ATTARAN (1600) - Aleksandra WOJCIECHOWSKA (E2048) 0 - 1

OG HVORFOR DET? Denne matchen bekreftet bortenfor rimelig tvil en ting vi håpet og en ting vi sterkt fryktet:

1) Årets svenske lag lå godt innenfor det vi hadde kapasitet til å slå på en hverdag, men 2) det gjorde ikke Polen. Polakkene virket enda bedre enn varedeklarasjonen tydet på, og holder i hvert fall på de fire nederste bordene minst to klasser høyere standard enn de skandinaviske motstanderlagene. Svenskene var muligvis litt uheldige som ikke fikk beholde et lite halvpoeng en gang, men hadde knapt en fordelaktig stilling på brettet etter å ha vært respektfulle inn til det resignerte selv i de hvite partiene. Relativt representativ var årets slappeste hvite Philidor på fjerdebord: 1.e4 e5 2.Sf3 d6 3.h3?!/?. Gorczyca kastet seg straks over initiativet med 3.--- f5!? og ga det aldri fra seg igjen! Med sort utbygget hun på ny rekordtid initiativet etter et tidlig dronningbytte, herpet hvits bondestruktur, invaderte åttenderaden med tårnet, og vant avgjørende materiell ved hjelp av et mattnett. Enda mer imponerte Katarzyna Toma, som før 25 trekk hadde fullført et tematisk Siciliansk kongeangrep med både springeroffer på f5 og dronningoffer på h5. ("kanskje best ikke å vise Marte det partiet!" hvisket de norske som rakk å få et glimt av stillingen.)

Etter 30 trekk var brikkene stilt opp på sjettebord også: Attaran så i og for seg ut til å få en liten romfordel på dronningfløyen, men i løpet av fem midtspilltrekk hadde den unge damen med det vanskelige navnet plutselig tverrvendt både c- og d-linjen mot svenskene. Resten var spill mot en konge, og den ble helt enkelt matt på f1 da sorts tårn trengte inn på syvenderaden. Femtebordsspiller Anna Kohut var litt mer tålmodig, og nøyde seg med en godt synlig terrengfordel og et initiativ basert på et aktivt løperpar fra åpningen. Ellers fremadstormende unge (og polskfødte) Marta Nestorowa kom seg aldri over denne deprimerende starten, og hadde allerede store pustevansker da hun bukket to bønder og ga opp tidlig. Gi opp tidlig gjorde hvis noen trodde det definitivt ikke Emilia Horn, som av den grunn ble eneste svenske til å overleve tidskontrollen. Det var imidlertid under ganske pinlige omstendigheter: Polens 18-årige stjernespiller Matras spratt inn på den skandinaviske sjakkscenen med 1.e4 og svært aggressiv angrepssjakk, og etablerte med hjelp av løperparet en truende fribonde Emilia så seg tvunget til å gi ren offiser på etter bare 20 trekk. Tross offiseren holdt svensken det gående i 25 trekk til, uten å ta hintet selv da Matras byttet dronning i stedet for å fortsette et lovende kongeangrep - og selvsagt uten å få så mye som et overrasket ansiktsuttrykk ut av den polske jernladyen.

Svenskenes antatt sterkeste kort var alltid fartsglade Petra Ornstein med hvit på andrebord: Taktisk giftige Zimny er nemlig langt mindre solid enn resten av polakkene, særlig med sort. Det forventede kaoset startet med at spillerne fant opp hver sin nye oppstilling i Fransk, og fortsatte med at Petra (åpenbart uvitende om at Zimny sist rokerte kort i forfjor) forsøkte seg med ren gatevold på kongefløyen før 10 trekk. Det rakk tilsynelatende til et initiativ i 10 trekk til, men da kom boomerangen tilbake i form av en svært så Zimnysk bondestorm på kongefløyen. Petra viste seg ute av stand til å finne forsvarstrekk i gjensidig tidsnød, og ble bombet tilbake til steinalderen før 30 trekk. "6 Grand!" var unektelig en sterk første melding av Polen - så vi holdt fast ved målsetningen om en interessant match mot dem og sølv mer generelt.

NORGE - DANMARK    3½ - 2½

Silje BJERKE (E2071)       - Oksana VOVK (E2084)         1 - 0
Anita HERSVIK (E 2007)     - June MATHIASEN ( - )        1 - 0
Marte EGELAND (1479)       - Dorte BEKKER-JENSEN (1357)   1/2 
Synnøve SNARHEIM (1217)    - Inette VINTERSFJORD (1016)   1/2
Laila VIESTAD (1365)       - Miriam OLSEN (1555)         0 - 1
Rannveig BLIKRA VEA (1165) - Cathrine HALLAGER (-)        1/2

OG HVORFOR DET? La det være sagt med en gang: Det var ingen imponerende match av Norge, og seieren satt langt inne mot en motstander som riktig nok viste seg undervurdert. Sortpartiene på bord en og fem var blinket ut som de mest risikable, så både Silje og Laila ble sendt utpå med beroligende fullmakter til å dele poenget hvis motstanderen var interessert. At Danmarks svar på Pippi Langstrømpe ikke var det kom raskt frem: Miriam kjente åpningen mye bedre enn Laila, fikk inn et tematisk d5-brudd mot Skandinavisk, og så seg aldri tilbake i løpet av de 25 trekkene hun brukte på å fullføre et stilrent angrepsparti. Ingen skyldte på Laila for det: Hvit i dette partiet kunne ut fra trekkene godt vært en sterk mesterspiller, og da er det tungt å forsvare seg som sort uten å kunne åpningen. Åpningenes gode nyhet var at Synnøve fikk opp en angrepsstilling hun trivdes med, og vant offiser per taktikk etter trekk 15. Dessverre offret Synnøve feilaktig tilbake offiseren i stedet for å fullføre kongeangrepet, og dermed bølget jorden for alvor under Norge noen minutter: Laila var under opphugging, Synnøve sto bonde under i sluttspill - og vi hadde ikke åpenbar fordeler i noen av hvitpartiene. Synnøve kjempet imidlertid iherdig videre, noe som skremte den unge danske debutanten nok til at hun tilbød remis i et fortsatt klart fordelaktig sluttspill med merbonde.

Synnøves halvpoeng hjalp selvsagt mye, men hvem skulle ta ansvar for å snu matchen? Alle skottet noe usikkert opp mot Silje og Anita, som var seg alder og ansvar bevisst. Etter noe skeptiske blikk nedover bordene, begynte Silje å speede opp med sort etter en tam åpning. I et trekk var det egentlig overambisiøst, men da Oksana forsøkte seg med et offisersoffer basert på utilstrekkelig variantregning kom det raskt frem at hun hadde valgt seg gal motstander: Silje fant den nødvendige forsvarsmanøvren som bare ga hvit to bønder for offiseren, og slo med nådeløs presisjon tilbake Oksanas krampetrekninger - det hele var plutselig over etter 24 trekk. Da hadde Anita etter en traktortur av en åpning omsider også funnet tonen på andrebord, og viste en hittil ukjent side av seg selv som tålmodig tekniker. Mathiasen hang overraskende godt med i midtspillet, men ble gradvis mer og mer passiv i sluttspillet. Etter å ha plukket med seg en kvalitet hadde ikke Anita større problemer med å fullføre helpoenget, selv om det formelt kom først i femte spilletime.

Med et poeng på sparekonto hos Anita trengte vi bare et til sammen fra Marte og Rannveig for å sikre lagseieren, og det så en stund ut som Rannveig kunne ordne det alene. Hun kom riktig nok dårligst ut etter nok en selvutslettende beskjeden hvitåpning, men spilte seg som vanlig tålmodig opp i midtspillet. Sluttspillet med god springer mot dårlig løper og en sort bondestruktur av type "moderne kunst", så deretter mildt sagt lovende ut. Siden Rannveig i hvert fall ikke kunne tape ville et halvt poeng fra Marte sikre lagseieren, så Marte & lagkapteinen ble raskt enige om å ta imot tilbudet da det omsider kom i fjerde spilletime. Marte hadde da spilt seg opp til fordel etter en ille-luktende åpning, men var enig i at halvpoenget fristet mer enn en gjensidig tidsnød. Vi hadde siden 4-2 så nær som at Rannveig hadde vinst i bondesluttspillet, men halvpoenget som sikret lagseieren var selvsagt det viktigste. Vi pustet lettet ut, og erklærte oss mer fornøyd med tabellen enn spillet etter første spilledag:

Fortsatt var det god stemning i den norske troppen: Lagkapteinen og spillerne kom etter konstruktive forhandlinger frem til en pakkeløsning som kombinerte forberedelser fredag kveld med shopping på lørdag formiddag. Lagkapteinen angret muligvis litt på den handelen da humørsprederen Marte ble meldt savnet i et kjøpesenter (!?) mindre enn time før spillestart, men i kjent dynamisk stil kom hun dampende for egen maskin noen minutter senere.

Silje BJERKE (E2071)       - WIM Agnieszka MATRAS (E2235)     0 - 1
Anita HERSVIK (E2007)      - WFM Joanna ZIMNY (E2087)         1 - 0
Marte EGELAND (1479)       - WFM Katarzyna TOMA (E2101)       0 - 1
Synnøve SNARHEIM (1217)    - Aleksandra GORCZYCA (E2073)      0 - 1
Laila VIESTAD (1365)       - Anna KOHUT (E2015)               0 - 1
Rannveig BLIKRA VEA (1165) - Aleksandra WOJCIECHOWSKA (E2048) 0 - 1

OG HVORFOR DET? Hvorfor hva? Vi startet selvsagt med hemmelige planer og forberedelser for en jevn match (samt med musefletter - lagkapteinen hadde heldigvis for kort hår), men var klar over at verken 1½-2 poeng på de to øverste eller 1-1½ på de fire nederste egentlig var realistisk i møte med "storesøstrene" østfra. Den offisielle målsetningen var minst et halvt poeng på de to øverste og minst noen brukbare partier lenger ned - og den overoppfylte vi da vel greit!

Starten var lovende i den forstand at vi fikk inn forberedelsene på samtlige seks bord, men det skal tilføyes at disse forberedelsene var av svært ujevn dybde (i relativt tilfeldig rekkefølge nærmere bestemt ca tre timer, ca en time, ca femten minutter, ca ti minutter, ca fem minutter og ca to minutter). At vi ville få problemer med motstanden på fjerde- og femtebord ble allikevel raskt klart: Synnøve mistet raskt tråden i et posisjonelt komplisert midtspill, og endte opp med en totalt feilparkert springer på a2. Gorczyca imponerte igjen i rollen som effektiv tekniker, og plukket rolig med seg materiell da Synnøve etter å ha mistet er par bønder forsøkte å komplisere. Laila kom langt bedre fra skandinaven i dag, men havnet i en passiv sortstilling som viste seg for tung å forsvare mot tålmodige Kohut - som igjen akselererte for å innkassere materiell da sjansen bød seg. Marte kom også dårligst ut med Skandinavisk (lagkapteinen og førstebordsspilleren har en teori om hvorfor det der skjer hele tiden - og den har ingen ting med Marte og Lailas spillestyrke å gjøre. Se partiavdelingen for videre oppklaring.) fikk kongen fanget i sentrum, og bør ta det som et kompliment at hun siden holdt ut så lenge som hun gjorde: Toma er visstnok det polske lagets raskest stigende stjerne, og er i hvert fall tung å stoppe hvis hun først får angrepssjanser. Lyspunktet på de nedre bordene var 13-årige Rannveig, som tross tapet imponerte spillemessig. Muligvis forvirret av å møte en mesterspiller fikk hun til en forandring med seg en liten fordel fra åpningen, og selv om Wojciechowska sto best mesteparten av midtspillet hadde hun fortsatt bare en posisjonell fordel da Rannveig under stigende tidspress dessverre bukket så det klagesang i trekk 28.

Hva så med toppbordene? Silje hadde en vanskelig oppgave med sort mot Matras, men stilte vel forberedt og fikk opp en grei isolanistilling som sort i en fransk avbyttevariant. Et overambisiøst Lg4-utfall ga imidlertid Matras sjansen til å starte en bondestorm på kongefløyen, og selv om sorts stilling muligvis kunne forsvares var den senere praktisk ubehagelig. Silje hang brukbart med til 20 trekk, men undervurderte deretter en flygende f-bonde som raskt ga hvit avgjørende kongeangrep. (OK da, formelt endte det i stedet opp som en minst like avgjørende dronningfangst.) Alene igjen på stillingen 0-5 satt Anita, men uten å føle seg særlig ensom: Delvis krydde det av tilskuere rundt brettet, delvis hadde hun selskap av flere brikker enn Zimny på brettet! Selv om Zimny med nok et suspekt fransk sidespor fintet seg ut av megaforberedelsen vår hadde Anita helt klart stor nytte av å være inne med stillingstypen, og hun fikk en klar fordel fra åpningen da sort a) feilparkerte en springer på g4 og b) nok en gang rokerte for langt. Partiet var utvilsomt et av de mest kompliserte og interessante i årets firelandskamp, men Anita fastholdt hele tiden initiativet og plukket rolig med seg stadig mer materiell ut over i tidsnøden. Zimny kastet omsider inn noteringsskjemaet etter å ha bukket en ekstra offiser i trekk 40 - og å dømme etter de vel fortjente gratulasjonene som ble Anita til del i minuttene etterpå, skulle man tro at stillingen da var 2½-2½ og ikke 0-5. HELT umulig var det altså ikke å vinne et parti mot polakkene - og det ble bevist av Norges store lille andrebordsspiller. En vesentlig praktisk betydning hadde også poenget hennes i forhold til kampen om medaljene: Norge kunne på grunn av det nå sikre sølvmedaljene med 3-3 mot Sverige i siste runde.

WIM Agnieszka MATRAS (E2235)      - Oksana VOVK (E2084)          1/2
WFM Joanna ZIMNY (E2087)          - June MATHIASEN ( - )        1 - 0
WFM Katarzyna TOMA (E2101)        - Dorte BEKKER-JENSEN (1357)  1 - 0
Aleksandra GORCZYCA (E2073)       - Inette VINTERSFJORD (1016)  1 - 0
Anna KOHUT (E2015)                - Miriam OLSEN (1555)         1 - 0
Aleksandra WOJCHIECHOWSKA (E2048) - Cathrine HALLAGER ( - )     1 - 0

OG HVORFOR DET? Spekulasjonene på forhånd gjaldt her stort sett bare førstebordet: Kunne Oksana med hvit (og med utlånte norske forberedelser!) skape problemet for Matras? Svaret viste seg definitivt å være "ja": Matras virket langt mindre komfortabel med sort, og ble dessuten lullet halvt inn i morgensøvnen igjen av Oksanas tilsynelatende totalt uambisiøse slaviske avbyttevariant. Hvorvidt det var bevisst taktikk skal være usagt, men dansken fikk i hvert fall fordel da hun plutselig slo om takten til en frisk isolanistilling. Hvit gikk fra initiativ i midtspillet til merbonde i sluttspillet, men måtte si seg fornøyd med trekkgjentakelse etter å ha spilt litt uoppmerksomt der.

Lenger ned ble det som ventet ingen poeng for danskene, som imidlertid slapp fra det med med like mye ære i behold som Sverige og Norge. Mathiasen klarte seg som sort brukbart fra åpningen, men kollapset fullstendig like etterpå - i trekk 15-20 forsvant først to bønder og så dronningen. Også femtebordet forsvant plutselig i dypet: Åpenbart svært ujevne lille Miriam kom tilsynelatende greit ut som hvit i en lukket Sicilianer, men bukket deretter først bonde og så offiser. Nederst startet det friskt med noen taktiske avbytter i åpningen, men konklusjonen ble bare en hvit fordel av løperparet. Wojchiechowska strammet imdlertid tålmodig skruene ut over i midtspillet, og sto etter ha plukket opp to bønder uansett til vinst da Hallager rotet vekk en offiser i sluttspillet.

Toma fikk grei utligning med sort i Grünfeld, og selv om Bekker-Jensen igjen holdt det gående med fornuftige trekk, kom hun under økende press både fra klokken og Tomas løperpar. Etter å ha bukket en bonde ga hvit seg tidlig med bonde under i offiserssluttspill, men sorts frie a-bonde var utvilsomt avgjørende da. At danskene skulle komme nær poeng poeng på fjerdebord virket enda mer usannsynlig etter enn før åpningen: Hvit fikk "alt" (bonde, løperpar og terrengfordel) fra åpningen, og var forventet å bli ferdig i god tid før lunch. Gorczyca endte under mystiske omstendigheter i stedet opp med å gi tilbake bonden diverse avbytter senere, og dermed hadde Vintersfjord plutselig remissjanser i sluttspillet før hun bukket offiser til en totrekker.

Polen var best og Danmark dårligst i år - men det var mye klarere at Polen var best enn at Danmark var dårligst!

Emilia HORN (E2017)      - Silje BJERKE (E2071)          0 - 1
Petra ORNSTEIN (E2016)   - Anita HERSVIK (E2007)         0 - 1
Maria BERG (1606)        - Marte EGELAND (1479)          0 - 1
Maria KARLSSON (1578)    - Synnøve SNARHEIM (1217)       1 - 0
Marta NESTOROW (1753)    - Laila VIESTAD (1365)           1/2
Anahita ATTARAN (1600)   - Rannveig BLIKRA VEA (1165)     1/2

OG HVORFOR DET? I følge svenske "Tidsskrift för Schack" vant Norge fordi vi behersket tidsnøden best, men den beskrivelsen kan jeg ikke se at passer på noe annet enn tredjebordet. Petra og Emilia utviklet riktig nok horrible tidsnøder på slutten, men det kom som følge av henholdsvis store og større problemer på brettet. Alt i alt var vi litt heldige som vant 4-2, men ville helt klart vært uheldige hvis vi hadde tapt matchen og sølvmedaljene.

At starten var vanskelig skal imidlertid ikke benektes: Tross velmente forberedelser løp vi nemlig inn i en trippel dose åpningsproblemer nederst. Verst gikk det ut over Synnøve, som mistet offiser da hun overså et mellomtrekk like etter åpningen. Rannveigs bondeoffer kunne muligvis forsvares, men etter alt for snilt å ha byttet dronninger endte hun opp med bare å være en sunn merbonde under i "nesten-sluttspill". Laila var igjen uheldig, nå i den forstand at hun havnet i en ukjent og skummel åpning (også kalt Benkö-gambit). Nestorow fikk med aktivt spill et faretruende intiativ for bonden, og beholdt angrepssjanser etter å ha tatt den tilbake.

Resten av matchen gikk imidlertid nesten alt riktig vei, noe hele det norske laget har stor ære av. Som mot Danmark var det visekapteinen på førstebord som startet kursendringen ved å vri roret hardt nordover: Silje var dagen derpå fortsatt flyende F... over tapet mot Matras, og entret scenen mot vel kjente Emilia med opp til flere åpningsbomber gjemt under bordet. Emilia luktet muligvis luntene da hun trakk frem en svært lukket og solid (les: Megatreig!) slavisk oppstilling, men løp allikevel rett på et taktisk sentrumsbrudd som kostet kvalitet like etter åpningen. Resten av det partiet brydde vi oss lite med å overvåke, og det var det heller ingen grunn til å gjøre: Silje overlot underveis i sitt videre angrep lite til fantasien, og kortsluttet ydmykende nok partiet med matt per dronningoffer i Emilias rasende tidsnød.

Med vinststilling øverst så det plutselig bra ut i matchen, for det norske trekløveret nederst lot seg definitivt ikke slå ut av åpningsfadesene. Maria Karlsson ble tilsynelatende så opptatt av å beundre meroffiseren at hun snilt gled inn i et tåkehav av planløshet, og Synnøve kommanderte i kjent slagbjørnstil da straks sine gjenværende offiserer over til kongefløyen. Karlsson dro imidlertid opp seg selv etter håret da trusslene på kongefløyen begynte å bli håndfaste, og avslørte sorts svake førsterad med en fiks manøver som på det mest kritiske krevde at ca alle de gjenværende offiserene sto i slag. Rannveig spadde imidlertid i mellomtiden opp aktivt motspill ved å gi en bonde til, og endte opp med gode remissjanser i et sluttspill med løper og tre mot springer og fire på kongefløyen. Laila viste at hun også kan forsvare seg, og smatt ved hjelp av en taktisk finesse over i et sluttspill hvor Nestorow bare hadde et lite initiativ med tårn, løper og fire mot tårn, springer og fire.

Verken Rannveig eller Lailas halvpoeng kjentes alt for trygge - men så hadde vi altså en sprudlende opplagt Anita i bakhånd denne runden også. Dette partiet startet litt avventende: Anita hadde ordre om ikke å bli med på Petras verste gjørmebryting, og Petra har av uvisse årsaker fått for seg å spille en supertam kongeindisk i forhånd med hvit. Det varte imidlertid ikke lenge: Anita ga opp løperparet for å få to aktive springere og spill på dronningfløyen, Petra inviterte inn Anitas tårn på a2 for å sprenge sentrum - og så startet en sjakklig boksekamp som ville slått ut tennene på de fleste kritikere av "jentesjakk". For videre beskrivelse av komplikasjonene som fulgte kan jeg egentlig bare henvise leserne til partikommentarene og til nærmeste sjakkbrett. Kortversjonen er at det sto veldig mye i slag veldig lenge, men at Anita hadde overtaket nesten hele tiden - og at vår "lommekalkulator" på andrebord til slutt regnet i senk en ny motstander som var sterkt presset både på brettet og klokken.

Mens Anita holdt på med sitt utspant et lettere bisarrt drama seg på sjettebord: Attaran ble så til de grader satt ut av et fikst forsvar fra Rannveig at hun trynet inn i et tapt bondesluttspill - som riktig nok ble remis siden Rannveig igjen spilte for fort da hun endelig fikk sjansen. På reell stilling 2,5-1,5 virket det imidlertid som Laila alene skulle sikre sølvmedaljene med å holde sluttspillet sitt, og da det omsider ble remis langt ut i femte spilletime hadde Laila til og med vært nærmest vinstsjanser noen trekk.

Tredjebordsdramaet fikk dermed ingen betydning for medaljene - men det var selvsagt begge spillerne ulykkelig uvitende om da de i fortsatt uklar stilling suste på hvinende bremser inn i sterk gjensidig tidsnød. Marte hadde egentlig fått mindre enn ingen ting ut av åpningen, men hennes vel kjente krigsrop (Æg TaBe! - Æg Tabe!! - ÆÆGGG TaBBBBEEE!!!) hørtes oppmuntrende ofte i korridorene de neste par timene. Stillingen svingte da også over til tilsynelatende lovende angrepssjanser, men tilsynelatende lovende angrepssjanser behøver som kjent slett ikke bety at man får angrep i Siciliansk. Martes første bondeoffer i tidsnøden var nok i løseste laget og kastet fordelen over til sort. Stillingen var imidlertid fortsatt grumsete, og det andre bondeofferet skulle Maria Berg aldri ha tatt i mot. I sterk gjensidig tidsnød kunne Marte bare truet et helt avgjørende innslag på f6, men ga i stedet lagkapteinen og opp til flere lagvenninner hjerteproblemer ved å brenne løs med et uriktig tårnoffer der. Maria tok helt korrekt tårnet, men torde heldigvis ikke beholde det - og bukket for sikkerhets skyld matt i trekk 40! I stedet for å matte innredet Marte seg for en lengre tenkepause i trekk 41, men muligvis ante hun uråd da laglederen, førstebordsspilleren og andrebordsspilleren i svært løs orden stormet ut av lokalet og stupte i dekning på analyserommet. Klokkene var i hvert fall stoppet og matchen vunnet da vi to minutter senere våget å titte inn i lokalet igjen. Velfortjent partiseier etter høyt spill av Marte - og velfortjente sølvmedaljer til det norske laget etter en høy helg i Lund!

OK, det var litt pinlig at polakkene tok like mange lagpoeng og nesten like mange individuelle poeng som de tre skandinaviske lagene til sammen; som kjent skal det godt gjøres. Det var imidlertid ikke primært vår feil - og "best i Skandinavia" kan vi trygt kalle oss! Oversikten over bordpremiene gir et ganske dekkende bilde av turneringen:

1) WIM Agnieszka Matras      Polen   2.5/3
2) Anita Hersvik             Norge     3/3
3) WFM Katarzyna Toma        Polen     3/3
4) Aleksandra Gorczyca       Polen     3/3
5) Anna Kohut                Polen     3/3
6) Aleksandra Wojciechowska  Polen     3/3

Polen og Anita var best!

Når det norske lagets gode resultat skal forklares er det selvsagt umulig å bortforklare Anita som den avgjørende faktoren. Bare Matras og Toma kan konkurrere med Anita om statusen som mesterskapets store spiller, og det var et svært samstemt norsk lag som ba henne beholde lagpokalen. Siljes sterke resultat på førstebord hadde imidlertid også fortjent en pokal. Hvis vi for tankeeksperimentets skyld begrenset årets landskamp til to bord blir resultatlisten 1) Norge 5/6, 2) Polen 4,5 3) Danmark 1,5 4) Sverige 1 - og det var vel tross allment anerkjent underrating ikke helt i samsvar med de internasjonale forhåndstipsene der oppe? Tilfeldig var ikke dette resultatet: Anita og Silje stilte i en klasse for seg med forberedelser og sjakkinteresse - i det norske laget nå, men med et mulig unntak for Sheila Barth Berntsen også i de ti årene jeg har fulgt med på norsk jentesjakk.

Anita og Silje til tross, var det norske lagets sølvmedaljer i stor grad hele lagets fortjeneste: Alle de seks jentene gjorde sitt beste både ved brettet og i forberedelsene, og bidro med avgjørende poeng i minst en match. Marte bekreftet vinterens flotte fremgang med sine 50 % på tredjebord, og spretter fort over 1750 når hun får litt mer rutine og åpningskunnskaper (samt gjerne litt mindre tidsnød) - det kan kanskje nesten rekke til plass i åpen klasse til høstens firelandskamper! Den unge landslagsdebutanten Rannveigs habile resultat skjuler typisk nok store variasjoner, men kunne lett være enda bedre: 13-åringen hadde vinst i bondesluttspillene mot både Sverige og Danmark, og gode poengsjanser mot Polen. Synnøve og Laila hadde i forhold til åpninger, motstandere o.l. ikke med seg marginene de per dags dato må ha for riktig å hevde seg internasjonalt. Også de har imidlertid betydelig større kapasitet skjult bak litt for spinkle åpningsreportoar - det er opp til dem selv om de vil gjøre noe med startproblemene.

Polens "regionlag" demonstrerte bredde av en annen verden ved å ta lettere ufattelige 12/12 på de fire siste bordene. Tross mange sterke tyske lag tidligere år, har nok firelandskampen for jenter har aldri sett et tilnærmet så komplett lag. De svært forståelsesfulle polakkene klaget ikke over skuffende motstand, og får forhåpentligvis testet seg mer når de sender en delegasjon til den forestående GM-turneringen Bergen Chess International. Laget stiller trolig igjen til høstens firelandskamp på Gausdal, og dermed er nok spørsmålet igjen bare hvor mange (det vil si få) individuelle poeng de avgir. Norge kan imidlertid stille et uforandret lag på hjemmebane, og med flere svært aktuelle forsterkninger i fremgang bør det være en realistisk målsetning å forsvare vår nyvunnede posisjon som "best i Skandinavia" i hvert fall ut 2002. Sverige har en ganske jevn gruppe spillere i alderen 14-18 på vei opp og flere puttejenter viser stort potensiale, men de første bordene deres må nødvendigvis bli vesentlig svekket når både Susanne Ericsson, Emilia og Petra nå forlater juniorenes rekker. Danmark har derimot to sterke toppbord hvis både Anne Bekker-Jensen og Oksana kan spille til høsten, og det er vel neppe noe dristig tips at svært ivrige Miriam Olsen vil ha tatt ytterligere steg fremover da. For øvrig er det imidlertid ikke mange aktive unge sjakkjenter i Danmark for tiden, så det er sterkt å håpe at årets hederlige resultat gir mersmak for lagets ferske spillere.

Selv om kontrasten fra de skandinaviske lagene til Polen og andre øst-europeiske land er stort, er det ikke gitt at skandinavisk jentesjakk i et vest-europeisk perspektiv står så svakt. Når Tyskland og Polen har vært invitert inn som "gjestestjerner" til firelandskampen, skyldes det at Finland aldri har vært i stand til å stille mer enn tre jenter samtidig - og hos den ellers sterke sjakknasjonen Island står det enda verre til.

Hvis du bare kom for å lese nok en alt for lang lagsjakkavhandling av Hans Olav Lahlum, kan du surfe videre nå. Hvis du derimot er interessert i å se hvordan de norske jentene faktisk spilte og/eller kanskje til og med lære litt sjakk med det samme du er her, må du mer enn gjerne bli med inn på

(bare spøkte, stress ned!) ville ikke jentene ha, selv om det gikk bra - så da tenkte laglederen at han for en gangs skyld kanskje fikk gjøre noe nyttig, det vil si kommentere noen partier! Gledeligvis (om ikke spesielt overraskende) viste det seg at Silje og Anita også kunne tenke seg å se litt nærmere på partiene fra firelandskampen. Her kommer de derfor på rekke og rad alle 18, med laglederen som hovedkommentator og "partisekretær", og to svært kompente sidekommentatorer arbeidende på skift ved siden av. Kommentarene er forsøkt skrevet på et ikke alt for avansert nivå, med større vekt på forklaring av planer og ideer som på variantregning og åpningsteori. Det er nemlig et paradoks at selv om nettet tilsynelatende er fullt av sjakkpartier, finnes det nesten ingen med lesbare kommentarer for spillere under et mesternivå - og det er denne viktige målgruppen vi har forsøkt å rette oss mot her. Når så er sagt: Både nivå og omfang på kommentarene må nødvendigvis variere sterkt med partienes kvalitet, kompleksitet og lengde, og et samlet kommentatorkorps håper derfor at spillere av alle aldre og begge kjønn kan finne noe av interesse her. Å fortelle hele sannheten om 18 sjakkpartier er selvsagt umulig på plassen tilgjengelig her, og våre evner til å gjøre det bør ikke overvurderes - så les kritisk og tenk selv!

Før vi starter med selve analysene, til frivillig gjennomlesning et lite forsøk på en begrepsforklaring som kan vise seg nyttige her og/eller i andre partikommentarer. En del ganske selvforklarende begreper av type "løperpar", "sentrumsbonde", "sentralisering" og "trekktvang" tas av plasshensyn for gitt.

FORPOST = Felt man selv kan dekke med minst en bonde, og som motstanderen ikke angripe med noen bønder. Forposter er ofte en nødvendig forutsetning for angrep - særlig behøver de kortbente springerne forposter for å nå frem til motstanderens brikker. (Eksempel: Etter 1.d4 d5 2.Sc3 f5 har sorts bønder gitt opp feltet e5, som dermed er blitt en forpost hvit før eller senere vil besette med en springer. Spiller hvit selv 3.f4?!, får imidlertid sort en egen forpost på e4.)

BINDING = Situasjon som oppstår når en brikke ikke kan eller bør flytte av hensyn til en annen brikke lenger bak i samme diagonal, linje eller rad. Det kan skilles mellom EKTE og UEKTE binding etter om den bundede brikken har lov til å flytte eller ikke - det vil si etter om det er kongen som står bak. (Eksempel: Etter 1.d4 d5 2.c4 e6 3.Sc3 Sf6 4.Lg5 Sbd7 5.cxd5 exd5 er Sf6 bundet, men bindingen er uekte siden Sf6 har lov til å flytte. 6.Sxd5?? taper derfor offiser i stedet for å vinne bonde etter 6.--- Sxd5! > 7.Lxd8 Lb4+ 8.Dd2 Lxd2+ 9.Kxd2 Kxd8. Med sorts konge på d8 og dronningen på e8 kan hvit derimot trygt spille 6.Sxd5, siden det da er ulovlig å slå tilbake på d5.) Man kan snakke om EVIGHETSBINDING hvis det er umulig å komme ut av bindingen uten å miste den bundede brikken. (Eksempel: Hvit har bønder på a2, b3 og g4, løper på b2 og konge på a1 - sort har bønder på a7, b7, f7, g6 og g5, tårn på f6 og konge på g7. Her kan hvit vinne som hun/han vil ved å gå hvor hun/han vil med kongen: Sort sitter fast i en ekte evighetsbinding, siden kongen aldri kommer ut av bindingen uten at Tf6 faller!) I de sjeldne tilfellene hvor en brikke er bundet i flere diagonaler, linjer eller rader samtidig, snakker vi om en KRYSSBINDING. (Eksempel: I den festlige stillingen etter 1.d4 f5 2.h3?! d6 3.g4 fxg4?! 4.hxg4 Lxg4 5.Dd3 Dd7? 6.Txh7! Lf5 7.Lh3! vinner hvit materiell fordi stakkars Lf5 er bundet på både kryss og tvers i diagonalene h3-c8 og b1-h7.)

BONDEØY = Gruppe av bønder som kan dekke hverandre, men som er isolert fra andre grupper av bønder. Bøndene har i utgangspunktet lettest for å dekke hverandre hvis de er mest mulig samlet, slik at det er en fordel å ha færrest mulig bondeøyer.

Både isolanier, hengende bønder og dobbeltbønder (se under) kan være eksempel på bondeøyer. (Eksempel: Hvit har bønder på a2, b2, c2, f2, g2, h2, sort på a7, b7, d7, e7, g7 og h7. Med to mot tre bondeøyer har hvit litt bedre bondestruktur. Utslaget er her ikke så stort siden sort ikke har noen isolerte bønder, men særlig de hengende bøndene på d7 og e7 kan bli utsatt for angrep.)

DOBBELTBONDE = En spiller har to bønder i samme linje. Dette er generelt en ulempe fordi bondestrukturen blir mindre fleksibel - mer spesifikt kan bøndene ofte vanskeligere dekke hverandre, og det blir vanskeligere å få frem en fribonde.

Som særlig svake regnes isolerte eller etterhengende dobbeltbønder (jfr omtale under). Feltet foran en dobbelbonde er ofte et sterkt felt for motstanderen. Hvis en spiller har ulempen av en dobbeltbonde har han imidlertid også fordelen av en halvåpen linje som kan gi aktivt motspill, og særlig i sentrum kan dobbeltbønder selvsagt også ta kontroll over mange viktige felter (Eksempel: 1.e4 e6 2.d4 d5 3.e5 c5 4.c3 Db6 5.Db3?! Dxb3 6.axb3 cxd4 7.cxd4 Sc6. Her har hvit en dobbeltbonde i b-linjen. Den halvåpne a-linjen gir ham litt kompensasjon, men neppe nok siden det her er snakk om en isolert dobbeltbonde - sort har dessuten god kontroll på feltet b4.)

(En videreutvikling av dobbeltbonden kan følge i form av en TRIPPELBONDE når en spiller har tre bønder i samme linje. Trippelbønder er nesten alltid isolerte og svake, men gir to halvåpne linjer og kan særlig i sentrum ta veldig mange felter).

ISOLANI (ISOLERT BONDE) = Bonde som ikke har bønder av samme farge i noen av nabolinjene, og dermed ikke kan dekkes av egne bønder. Isolanier er særlig i sluttspillet mer utsatt for angrep enn andre bønder, men hvis det er snakk om sentrumsbønder kan de særlig i midtspillet også gi angrepssjanser. (Eksempel: Hvit har bønder på a2, b2, d4, f2, g2 og h2 - sort på a7, b7, e6, f7, g7 og h7. Dette er en typisk isolanistilling hvor hvits bonde på d4 isolert, og dermed ofte en svakhet sort vil stille opp offiserene sine mot. Siden d4-isolanien er en sentrumsbonde, kan den imidlertid også gi angrepssjanser: Hvit har mulige offisersfelter på c5 og e5, og så lenge hun/han holder på bonden flere felter til offiserene. d5 er et kritisk brudd sort må se opp for, og siden feltet foran isolanien dessuten er en forpost forsøker sort ofte besette det med en springer.)

HENGENDE BØNDER = To bønder i linjer ved siden av hverandre, men uten andre bønder i nabolinjene. Hengende bønder kan ikke dekkes av andre bønder, men derimot dekke hverandre - de står derfor vanligvis mest fleksibelt og best ved siden av hverandre på samme rad. Hengende bønder er i likhet med isolanier også mer utsatt enn vanlige bønder for angrep, og hvis den ene hengende bonden faller blir vanligvis den andre en svak isolani etterpå. På den andre siden kan hengende bønder i sentrum i enda større grad enn isolanier gi farlige angrepssjanser. (Eksempel: Hvit har bønder på a2, b2, c2, f2, g2 og h2, sort på a7, b7, d5, e5, g7 og h7. Dette er en typisk stilling med hengende bønder, hvor sort har hengende sentrumsbønder på d5 og e5. Begge de hengende bøndene står utsatt til for angrep i halvåpne linjer, men de kontrollerer samtidig mange viktige sentrumsfelter. Hvit vil gjerne tvinge en av de hengende bøndene fremover for så å angripe den andre, men må samtidig se opp for at fremstøtetene d4 og/eller e4 i en gitt situasjon kan gi sterkt angrep.)

ETTERHENGENDE BONDE = Bonde som i og for seg har en eller flere vennligsinnede bønder i nabolinjene, men som foreløpig er blitt hengende etter dem. Etterhengende bønder er også utsatt for angrep, og må vanligvis enten spilles fremover eller kompenseres med aktivt offiserspill. Kontroll over forposten foran en etterhengende bonde er derfor av stor betydning for begge spillere. (Eksempel: Hvit har bønder på a2, b3, c4, e4, f3, g2 og h2, sort på a7, b7, d6, e5, f7, g7 og h7. Her har sort en etterhengende bonde på d6. Sort vil vanligvis forsøke å gjennomføre d5 for å bli kvitt både sin etterhengende bonde og hvits forpost der, og begge spillerne vil derfor ofte kjempe om feltet d5 med offiserene sine.)

"GOD LØPER" = Løper som har få eller ingen egne bønder på samme farge, og som derfor ikke sperres inne eller ute av dem. "Gode løpere" tar ofte mange felter, men har en svakhet i at de vanskelig kan dekke egne bønder. (Eksempel: Hvit har bønder på b4, c3, d4, f4, g3 og h2. Her er Ld5 eller Ld3 en "god løper", som tar mange felter fordi den ikke sperres av egne bønder i noen retninger - men som heller ikke kan dekke bøndene om de blir angrepet.)

"DÅRLIG LØPER" = Løper som har mange eller alle de egne bøndene på samme farge, og som derfor kan bli sperret inne eller ute av dem. "Dårlige løpere" er ofte flinke til å dekke egne bønder, men tar ofte færre felter enn "gode løpere". En vesentlig forskjell er dog om den dårlige løperen er aktiv utenfor egen bondekjede, eller passiv innenfor bondekjeden. (Eksempel:

Hvit har bønder på b3, c4, e4, f3 og g2. Her er hvitfeltsløperen alltid "dårlig", men det gjør fortsatt stor forskjell om den står aktivt utenfor bondekjeden på d5 eller passivt innenfor på d3.)

ÅPEN LINJE = Linje hvor ingen av spillerne har bønder. Slike linjer forsøker man å besette med tårn eller dronning, for å kunne invadere motstanderens stilling - farligst ofte via syvenderaden. (Eksempel: Hvit har bønder på a2, b2, c3, d5, f2, g2 og h2, sort på a7, b7, c6, d5, f7, g7 og h7. Her er bare e-linjen åpen - den som kan ta kontroll over den vil derfor trolig kunne sette press på motstanderen uten å risikere for mye motspill. Med to eller flere åpne linjer, må begge spillerne tenke godt gjennom hvilke som er viktigst å kontrollere i den aktuelle stillingen.)

HALVÅPEN LINJE = Linje hvor bare en av spillerne har bonde. Slike linjer forsøker man også besette med tårn eller dronning, men da med den hensikt å angripe motstanderens bonde. Det fremste tilgjengelige feltet i den halvåpne linjen, vil ofte være et sterkt springerfelt. (Eksempel: Hvit har bønder på a2, b2, d4, e3, f2, g2 og h2, sort på a7, b5, c6, d5, f7, g7 og h7. Her har hvit en halvåpne c-linje som kan gi spill på dronningfløyen, og sort en halvåpen e-linje som kan gi spill på kongefløyen. Siden sorts bonde på c6 er etterhengende, er den imidlertid mye mer utsatt for angrep enn hvits bonde på e3. Hvit har en ekte forpost på c5, sort et sterkt springerfelt på e4.)

(På samme måte som det her skilles mellom åpne og halvåpne linjer, kan man selv om det gjøres langt sjeldnere også skille mellom ÅPNE DIAGONALER og HALVÅPNE DIAGONALER - tenk deg selv hvordan det virker ut fra eksemplet med linjene! Som et lite hint er ikke tårnene like viktige når det gjelder diagonaler.)

MAJORITETSANGREP = Bondeangrep på den fløyen spilleren som angriper har flest bønder. Hensikten er her å etablere en fribonde i den linjen hvor motstanderen ikke har noen bonde, men siden det er en halvåpen linje for motstanderen kan fribonden også risikere å bli svak der hvis den ikke kan få tilstrekkelig støtte fra egne offiserer. (Eksempel: Hvit har bønder på a2, b2, c2, f2 og g2 - sort på a7, b7, f7, g7 og h7. Her kan hvit starte et majoritetsangrep på dronningfløyen med planen c4-b4-c5-b5-c6 for å få en fribonde i c-linjen, mens sort kan starte et majoritetsangrep på kongefløyen med planen h5-g5-h4-g4-h3 for å få en fribonde i h-linjen. Merk at man vanligvis starter angrepet med bonden som skal bli fribonde - etter f.eks. 1.b4? kan sort her bremse hvits majoritetsangrep med 1.--- b5!.)

MINORITETSANGREP = Bondeangrep på den fløyen spilleren som angriper har færrest bønder, basert på en halvåpen linje. Hensikten er å påføre motstanderen en eller flere svake bønder som så kan angripes. (Eksempel: Hvit har bønder på a2, b2, d4, e3, f2, g2 og h2 - sort på a7, b7, c6, d5, f7, g7 og h7. Hvit har en halvåpen c-linje, og en naturlig plan er derfor å starte et minoritetsangrep på dronningfløyen med b4-b5. Sort må hvis minoritetsangrepet lykkes velge mellom å få en etterhengende bonde på c6 eller en isolani på d5, men kan også selv starte et minoritetsangrep på kongefløyen med f5-f4.)

SVEKKELSE = Bondetrekk som definitivt gir opp kontrollen over eller alvorlig svekker minst et viktig felt. Nytten ved å flytte bonden fremover, må da veies mot ulempen med feltene man svekker kontrollen over. (Eksempel: Hvit har rokert kort og har en usvekket kongestilling med bønder på f2, g2 og h2. Det kan godt være at hvit f.eks. fordi sort truer Lxh2 her skal spille g3, men hun/han må da ta i betraktning at det er en svekkelse av kongestillingen siden feltene både på h3 og f3 lettere kan utnyttes av sort etterpå.)

MULTISVEKKELSE = Bondetrekk som definitivt gir opp eller alvorlig svekker minst tre felter samtidig. Nytten ved å flytte bonden fremover, må da veies svært kritisk mot ulempen med feltene man svekker kontrollen over. Hvis du ikke kan huske å ha hørt dette begrepet før selv om du er en sterk spiller, kan det selvsagt være fordi vi fant det opp under analysen av partiene fra firelandskampen! (Eksempel: Hvit har rokert kort og har en usvekket kongestilling med bønder på f2, g2 og h2. Hvis hvit nå spiller g4 svekker hun/han ikke bare feltene f3 og h3, men også feltene f4 og h4 siden disse ikke senere kan kontrolleres med g3. Multisvekkelsen g4 kan selvsagt være et godt trekk allikevel, men det forutsetter vanligvis at trekket gjør mye positivt ellers - f.eks. vinner en offiser eller starter et avgjørende angrep).

PROFYLAKTISK TREKK = Trekk som ikke utretter noe positivt nyttig i forhold til egen oppstilling, men som hindrer motstanderen fra å gjøre et trekk han ønsker. Om det å hindre motstanderen fra dette er verdt et tempo må selvsagt vurderes kritisk fra tilfelle til tilfelle, særlig hvis det profylaktiske trekket også innebærer en svekkelse av egen stilling. (Eksempel: 1.d4 Sf6 2.c4 e6 3.Sf3 b6: Hvis hvit spiller 4.a3 her gjør hun/han det ikke for å spille 5.b4, men for å hindre at sort kan utvikle løperen med 4.--- Lb4.) Begrepet "profylaktisk trekk" brukes også når en spiller garderer seg mot en trussel som ennå ikke er oppstått på brettet.

Faktisk omtrent det eneste trekket som gir hvit håp om fordel her, siden denne løperen ikke har noen gode felter hvis sort får spille Ld6 først. Både 5.Dc2?! Ld6 6.Sf3 Se7 7.Lg5 f6 (eller 7.--- Lf5 8.Dxf5! =) 8.Lh4 Lf5 og 5.Sf3?! Ld6 6.Lg5 f6 7.Lh4 Lf5 gir sort utligning.

Bytter av hvits "dårlige" løper, men er trygt og godt i forhold til målsetningen om ikke å tape. Mer ambisiøst var 5.--- Sf6 > 6.--- Le7 og eventuelt etter hvert Sh5.

Her har hvit er mer ambisiøst alternativ i 6.Lg3!?, som vil spille på angrep i den halvåpne h-linjen etter 6.--- Lxg3?! 7.hxg3.

Dette er en liten posisjonell misforståelse av sort, siden springeren som vanlig står mer aktivt på f6. Se7 spiller man for å få spilt Lf5 i en del varianter, men her kan sort få både pose og sekk ved å spille 7.--- Lf5 fulgt av 8.--- Sf6 med full utligning.

Sort vil selvsagt gjerne bytte av sin dårlige løper, særlig siden hvit ellers kan få et ubehagelig press i diagonalen b1-h7 etter 9.Dc2!.

Litt mer ambisiøst var 9.Lxf5 Sxf5 10.Dc2 fulgt av 11.Sf3 eller den alternative planen om å spille i sentrum med 11.Sge2 > f3 og e4. Med et halvt tempo mer vis-a-vis partifortsettelen kan hvit håpe på en liten fordel der.

Minoritetsangrepet 13.b4-b5 er en standardplan når hvit setter springeren på f3 i avbyttevarianten i Dronninggambit, men med alle løperne byttet av gir det ikke så mye her - selv om sorts springer står litt passivt på e7.

Her var straks å bytte av a-bøndene med 12.--- a5 13.a3 Sf6 > 14.b4 axb4 omtrent like godt.

En viktig liten finesse: Sort skal bytte a-bønder av to grunner: 1) den åpne a-linjen kontrolleres senere av sort 2) hvis hvit får spilt 14.b5 og slått på c6, er i tillegg til c6-bonden også a7 en svakhet hvit kan spille mot.

14.Sa4

Oksana er også godt inne med åpningsfinessene: Etter a6 er det svært vanlig å omdirigere springeren til det sterke feltet c5 før minoritetsangrepet fortsetter med b4-b5.

Ser litt merkelig ut, men ideen bak er kreativ og god: Springeren skal omskoleres fra e7 til d6, hvor den overdekker b7 og har en flott trippelutsikt mot viktige felter på b5, c4 og e4. En tenkbar ulempe er at sort med dronningen på c7 stadig må se opp for eventuelle taktiske muligheter på b5, c6 og/eller d5 - jfr kommentaren til hvits trekk 18!

Her gir springeren ofte taktiske angrepsmuligheter, men den kan også bli utsatt - jfr partifortsettelsen for illustrasjon av begge deler! Alternativet var helt enkelt.et fortsatt minoritetsangrep med 17.a4 > 18.b5.

Dette trekket blir en kassasuksess og ser ut som en god kandidat i klassen for "årets beste tempotap", men fungerer altså bare takket være hvits dårlige svar. Et fleksibelt og naturlig ventetrekk var 17.--- De7 > 18.--- a5 19.b5 cxb5 - hvit står i beste fall litt friere etter f.eks. 18.a4 Tfd8 her. Sorts ide om å åpne a-linjen ved å spille a5 når hvit ikke kan svare med b5 er god, men

Problemet er at hvit kan unngå avbytte av a-bøndene ved frekt å spille 18.b5! - noe Oksana heldigvis ikke la merke til.

18.b5! gir hvit en behagelig posisjonell fordel, siden både 18.--- cxb5? 19.Se6 og 18.--- Sxb5? 19.Sxb7! Dxb7 20.Sxc6 vinner materiell for hvit. Teksttrekket er uansett en grov posisjonell misforståelse, siden den etterhengende bonden på a2 nå fort blir et angrepsobjekt. Som fremgående av neste trekk, var da også Oksanas motiver taktiske. Siden det påfølgende offisersofferet ikke fungerer, burde hvit når hun ikke så det fikse 18.b5! her begrenset seg til omtrent like sjanser med 18.a3?! axb4 19.axb4.

Denne konsekvente offisersofferet står mot riktig motspill med bena trygt plantet i luften, så her burde Oksana begrenset seg til f.eks. 19.Tb2. Med a2 som et behagelig angrepsmål står imidlertid sort da best.

Her hadde Oksana egentlig planlagt 21.Dc3, som tilsynelatende truer både 21.Tc7 og 21.Txb7 Sxb7 22.Dxa5. 21.--- Ta3? > 22.Tc7 Txc3 23.Txe7 Sd6 gjendrives her hardt av 22.Txb7!, men sort spiller bedre 21.--- Se4! > 22.Txb7 Dxb7 23.Dxa5 Db1+ med "motmatt" på førsteraden. Et større luftslott er 21.Txf6? gxf6 22.Sc6, siden både 22.--- Da3 og 22.--- Dd6 holder for sort. Teksttrekket truer i stedet både 21.Txb7 og 21.Sc6, men den enkle paraden

hadde bare sort sett - og da er plutselig hvits brikker et korthus.

Bukker fikst a-bonden også, men etter det tvungne tilbaketoget 23.T6b2 jager sort enklest vekk den hvite springeren med 23.--- Sd7!.

En noe absurd måte å si "adjø" på. 24.--- gxf6?? 25.Txa2 gir riktig nok hvit tilbake offiseren, men sort vinner tårn med både 24.--- Txb2 og aller mest nøyaktig med mellomsjakken

Her står kongen både litt utsatt selv og litt klossete i forhold til Th8. Mot 7.--- Ke8 legger imidlertid sort inn den forstyrrende mellomsjakken 8.Dh5+ før hun tar igjen løperen.

Dette bindingstrekket er basert på en taktisk feilregning. Hvit står på grunn av sorts klossete kongeplassering best hvis hun bare rolig dekker e4 med 10.Sbd2 > 11.0-0 eller 10.De3 Lg4 11.0-0 De7 12.Sc3. 10.Dd3!? er også en mulig måte å dekke e4 på, men da må hvit være forberedt på å ofre bonden etter 10.--- De7 11.Sc3 Lf5 12.0-0. Alltid (over-)ambisiøse Anita ville så gjerne ha utviklet løperen først, men burde ha skyndet seg litt saktere akkurat her.....

Tvinger for så vidt hvit til å ta på f6, men på grunn av sine dårlige bønder bør sort passe seg mest i det påfølgende sluttspillet. Det frekke 10.--- Sxe4! > 11.De3 Sxg5 12.Sxg5 De7 ga i stedet sort en merbonde i sluttspillet, siden det planlagte 11.Lxd8?! Sxc3 12.Lxc7? (men 12.Lh4! Sxb1 13.Txb1 Lf5 gir ingen ting for bonden.) strander på en uventet løperfangst etter 12.--- Sb5!. Nok en illustrasjon av at man aldri skal stole på en uekte binding!

Hvit var med rette i tvil om hvor hun skulle ha kongen her. Planen om å sette den på d2 og spille på kongefløyen virker imidlertid vel så god som noen annen plan, siden sort raskt får motspill i g-linjen etter det mer refleksmessige 14.0-0?! Tg8 15.Kh1 Ke7 > 16.--- Tg7 og tårndobling i g-linjen.

Ser litt misforstått ut siden hvit allikevel planlegger å sette kongen på d2, men som fremgående av neste kommentar har sort en kritisk oppfølgingside med sentrumsbruddet 15.--- d5!?. Et solid alternativ var å bytte av den isolerte f-bonden med 14.--- f5. Hvit står ikke så mye bedre etter f.eks. 15.exf5 Lxf5 16.Sd5 Te8+ 17.Kd2, og bør muligvis forsøke 15.Sd5!? Lxd5 16.exd5 > Sb4 17.0-0-0 Sxa2+ 18.Kb1 Sb4 med aktivt spill for bonden. Sort kan også spille aktivt på g-linjen med 14.--- Tg8 15.g4 h5!?, men hvit virker holde fordelen etter 16.gxh5 Th8 17.Se2! (men ikke nå 17.Sd5? Lxd5 18.exd5 Sb4) Sb4 18.Kd2.

Dette er imidlertid det virkelig misforståtte trekket: Sorts springer på b4 blir nå stående isolert utenfor spillet, og samtidig svekker sort sin d6-bonde. Det eneste konsekvente var å søke motspill mot hvits konge på d2 med 15.--- d5! > 16.Sd4 Lf7 17.a3 Sc6, 16.Sb5 Td8, 16.exd5 Sxd5 17.Sd4 Lf7 eller 16.a3 dxe4! 17.Sd4 Td8 > 18.Ke3 Txd4. Hvits fordel er ikke åpenbar i noen variant her, og sort får i hvert fall aktivt motspill på en helt annen måte enn i partiet.

Hvit ser at sorts motspill i g-linjen ikke er farlig, og tar derfor terrengfordelen på kongefløyen.

18.g4 h5!? gir sort det aktive motspillet hun er ute etter.

Ser kritisk ut, men g-linjen blir faktisk bare en blindvei for tårnet etter hvits kjølige svar:

Sort får innrømme sitt tempotap og trekke tårnet, heller enn å la det bli fanget etter 19.--- Td3+? 20.Kc1 > 21.a3 Sa6 22.Kc2 Te3 23.Kd2. Tempotapet gir imidlertid hvit tid til å utbygge terrengfordelen ytterligere, og siden blir sorts offiserer raskt stående trangt.

Bukker en kvalitet, men sort har en passiv og vanskelig stilling også etter 23.--- Tgf7. 24.h4 er et naturlig trekk, som beholder både g5 og f5 > Sf4 som åpne muligheter sort hele tiden må se opp for.

Men ikke 27.Tg6? Le8!. Med kvalitet over og de beste offiserene står hvit nå teknisk til gevinst.

Dette er bare å hjelpe hvits springer med i angrepet, men June håpet vel på en smule motspill i hvits svake tidsnød. Et bedre forsøk var 35.--- Te5 > 36.dxe5?! Lxf5 - tryggest holder hvit her kontrollen med 36.Te1 > dxe4 37.Txe4 og ellers bare 37.Te2 > 38.exd5.

36.--- Tf7 hindrer innslaget på f6, men etter 37.Kf4 står sorts passive offiserer nærmest i trekktvang.

Sikter seg inn på hvits h-bonde, men den sorte er mye viktigere:

Innleder en konsekvent og avgjørende plan: Hvis hvit kan forsere avbytte av et tårn, er sorts løper helt hjelpeløs mot hvits tårn og h-bonde.

Eller litt kulere 51.Th8+; om det ikke hadde vært for lagmatchen ville sort sikkert gitt opp her.

53.Txd7 Kxd7 54.Kg6 og 55.Kg7 vant også lett, men hvorfor ikke få fribonden utenfor kongens kvadrat først?

54.h6 Le8 55.Te7+ ønsket enkelte lagkapteiner med bisarr humor seg her.

54.--- Kxd7 55.h6 c5 56.h7 cxb4 57.axb4 Kc6 58.h8D Kb5 59.Db2 Kc6 60.b5+ Kc5 1-0.

En unøyaktig trekkrekkefølge, siden sort må gå over i en litt klossete Grünfeld-inder hvis hvit benytter sjansen til å slå på d5 nå.

Partiet er kommet over i vel kjent teori, men her kunne sort forsøkt å utnytte at hvit byttet så tidlig på d5 ved å spille 5.--- c6 > 6.--- Lf5 eller 6.--- Lg4.

Her fantes den alternative planen 9.Sge2-00-f3-e4 med spill i sentrum, men danskene går altså også på tredjebordet for et minoritetsangrep.

En helt misforstått plassering: Hvit vil starte et minoritetsangrep med bøndene på dronningfløyen, og da står springeren bare i veien på b6. 10.--- Te8 11.0-0 Sf8 var som Marte litt for sent husket standardplanen for å få utviklet hvitfeltsløperen her.

Unødvendig pysete - hvis sort spiller Sc4 blir den bare jaget tilbake senere. 11.0-0 > Lg4 12.Se5 og ellers 12.Tab1 og 13.b4 lignet en klar fordel. En fordel med tekstrekket er at sort nå nesten aldri kan gjennomføre det befriende Se4, men ellers står springeren passivt og unyttig på d2. Hvit har et skarpere alternativ i å stille opp en såkalt "Pillsbury-oppstilling" med 11.Se5?! > Sbd7 12.f4?!, men sort får raskt motspill her etter 12.--- Sxe5 13.fxe5 Sg4 14.Lxe7 Dxe7 15.De2 Dg5 her.

Luker delvis ut mulige offer på e3, og lanserer dessuten som en mulighet at hvit selv åpner e-linjen mot sorts dronning med 15.e4. En trygg fordel ga også minoritetsangrepet etter 15.h3 Sf6 16.Tab1 > 17.b4, siden Sb6 også der står feilplassert.

Generelt er det (også) i forhold til å bli en god sjakkspiller en svært viktig egenskap å kunne innrømme sine feil, og denne springeren har ingen fremtid på b6. Som Marte like etter innså burde imidlertid sort her tatt seg tid til å minske kraften i e4 med 14.--- Sf6!, siden hvit ikke står så mye bedre i isolanistillingen etter 15.e4 dxe4 16.Sdxe4 Sxe4 (16.--- Le6?! 17.Sc5 med en litt ubehagelig binding) > 17.Sxe4 Lf5 eller 17.Lxe4 Lf5!.

En svært vanlig plan i disse stillingene, men hvit blander altså sammen to stykker nå. Konsekvent etter forrige plan var 15.e4!? > dxe4 16.Sdxe4 eller 15.--- Df6 16.Sf3, som gir hvit aktive offiserer og en truende linje mot sorts dronning - mens sort fortsatt sliter med utviklingen.

16.--- Sg6 fulgt av 17.--- Sh4 bruker være en alternativ angrepsplan her, men denne har sort fraskrevet seg i og med at hun svekket feltet g6 med å legge inn h6.

17.b5? Sxd4! var åpenbart å forhaste seg, men hvit nekter fortsatt kategorisk å innse at denne springeren står mest aktivt på f3.

Med springeren på f3 kunne man f.eks. bare ha byttet av denne. For å få a-linjen og for å bytte en ellers svak a-bonde, burde sort imidlertid ha lagt inn 17.--- a6 > 18.a4 Sg5 her (jfr førstebordet).

Sort må ha i gang et angrep på kongefløyen, ellers vil hvit før eller senere vinne på sitt spill mot c6 og a7 (etter bxc6 bxc6, som hvit kan legge når hun føler for).

Denne type svekkelser av kongestillingen er aldri hyggelige å pådra seg når man forsvarer seg, og heretter må hvit se opp for taktiske offer på h3. Hvis sort får gjennomført 21.--- h3! får hvit imidlertid større problemer med g2 og andre hvite felter i kongestillingen.

Nå ligner 23.--- g5 en trussel: Hvit kan riktig nok foreløpig redde springeren med 24.Sh5 Dg6 25.Le2, men å få den ut fra h5 igjen blir som tannkremen og tuben.

Innebærer strategisk en videre svekkelse av de sorte feltene i hvits kongestilling, og overser taktisk trolig bare svartrekket. 25.--- g5 var mindre farlig nå som hvit har et springerfelt på d3, men best spiller hun trolig selv 25.Sd3 med omtrent like sjanser. Sort beholder angrepssjanser basert på planen g5-g4, men må samtidig se opp for sine egne svakheter på dronningfløyen.

Sort vinner tilbake kvaliteten, og står deretter best siden hvit nå har de dårligste bøndene. Hvis sort forsøker å legge inn 26.--- Dxd4+ redder hvit kvaliteten med 27.Df2, og selv om det faller en bonde på f4 også står hvit med sine sterke tårn

trolig best der.

Med remistilbud. Marte spurte laglederen, og tok lojalt i mot da det i praksis viste seg å sikre lagseieren (Silje hadde vunnet, og Anita ville helt åpenbart gjøre det. Synnøve hadde fått remis, og Rannveig kunne i hvert fall ikke tape. 1+1+1/2+1/2+1/2 = 2 sikre lagpoeng!). Sort bør stå litt bedre på grunn av hvits sprikende bønder og sorts sterke springer på f5 etter f.eks. 29.---- Te8 (eller 29.---- Tb8, begge linjene kan være nyttige) 30.Sg4 Dd6 > 31.--- Da3, 31.--- Sg3 eller kanskje til og med 31.--- c5!?. Stillingen er imidlertid tveegget, siden sort også har sine svakheter på a7, c6 og h4 å se etter.

Italiensk.

En vel kjent variant Synnøve har spilt både med hvit og sort. Hovedvarianten fortsetter her 6.--- Lb4+ 7.Sc3 Sf6 8.0-0 0-0, men teksttrekket er fullt spillbart.

Naturlig, men ikke noe vanlig teoritrekk. Hovedvarianten der fortsetter roligere 7.Sc3 Lg4 8.Le3 Sf6 9.Le2 eller 9.Lb5 med en liten fordel til hvit.

Det ser klumpete ut å feilparkere dronningen foran løperen her. Mer naturlig er som Synnøve påpekte 7.--- Sge7 > 8.--- 0-0, og mer kritisk er 7.--- Sf6 > 8.Db3 0-0 9.e5 dxe5 10.dxe5 De7.

Dette "eseløret" skal av og til legges inn i Italiensk for å erklære Lg5, men som fremgående av partiet er det her mest en skadelig svekkelse av kongestillingen generelt og feltet g6 spesielt. Direkte 9.--- 0-0 var mest fleksibelt. Som de følgende kommentarene viser kan 9.--- h6 være kritisk, men da må det følges opp mer konsekvent.

Her oppstår det iskald krig i kommentatorboksen: Hovedkommentaren erkjenner at den vel kjente manøvren 10.--- g5!? 11.Lg3 g4 12.Sh4 Lxd4 vinner en sentrumsbonde, men tilkjenner hvit generell kompensasjon siden g5-g4 innebærer en multisvekkelse av sorts kongefløy. Sidekommentatoren vil derimot nøye seg med å erkjenne at den vel kjente manøvren 10.--- g5 11.Lg3 g4 12.Sh4 Lxd4 vinner en sentrumsbonde......

Her kommer 11.Sa4 > 12.Sxb6 og om 11.--- La5 12.a3 i betraktning, siden Sxd4 av diverse grunner aldri fungerer taktisk.

Sannsynligvis for ikke å måtte bytte av løperen etter 12.Sa4, men Synnøve syntes ikke den løperen så alt for skremmende ut og ville heller spille i sentrum og på kongefløyen. Se forrige kommentator for en beskrivelse av kommentatorkorpsets vurdering av 11.--- g5!?/?! 12.Lg3 g4 13.Sh4 Lxd4. 11.--- Sa5?! 12.Lb5 c6 13.Ld3 er best for hvit, siden sorts springer plutselig står litt feilplassert på a5.

En tvilsom plan siden hvits løper står vel så godt på g3 og sorts springer litt utsatt på g6, men hvits sentrumsfordel og utviklingsforsprang gir uansett ikke sort mange aktive planer. Best og mest konsekvent etter 11.--- a6 var å mobbe hvits løper med 12.--- Sa5.

Overser Synnøves fikse svarttrekk, og dermed at dronningen senere blir stående utsatt i e-linjen. Igjen var 12.--- Sa5 mest konsekvent.

Synnøve viser sitt farlige taktiske blikk: Sort har masse slag på e5, men hvit truer siden f7 er bundet offisersvinst.

Og det overser fortsatt en forfjamset ung danske! Hvit har et sterkt initiativ og soleklar fordel etter f.eks. 14.--- Kh8 15.exd6!? cxd6 16.Tae1, men enda mer kritisk virker 15.e6!? med det taktiske poenget at 15.--- Lxe6? 16.d5 Sb4 17.Dd1 Ld7 18.a3 vinner offiser. Tryggest og muligvis best var derfor 14.--- Sh8, men da begynner sorts stilling til forveksling å ligne en pannekake.

16.Tfe1?!

Vinner i og for seg fortsatt greit, men noteringsskjemaene burde være klare etter 16.Sd5! - som var Synnøves alternativ. 16.--- Dc5? 17.Sf6+! Kh8 18.Dh7 er matt, og sort kommer en offiser under i sluttspill etter både 16.--- De6 17.Dxe6 Lxe6 18.Sxb6 og 16.--- fxg6 17.Sxe7++ Kh7 18.Sxc6. Derimot må hvit ikke finne på å gi tilbake offiseren med 16.Se2?? Dxe2!.

Åpenbart det mest kritiske svaret, siden sort nå både truer Lc4 og Sc3.

Nesten brilliant, men det holder ikke helt mot beste forsvar. Hvit kunne fortsatt redde meroffiseren med 17.Se4! - det fikse poenget Synnøve dessverre overså er at 17.--- Dxc4? straffes hardt av 18.Sf6+! Kh8 19.Dh7 matt. Siden 17.--- De7? 18.Lh4! > 19.Sf6+ vinner ca en dronning, må sort avfinne seg med dronningbytte tross en offiser for lite etter 17.--- Df5(!). Etter det tematiske 17.Te8? har for øvrig hvit tre offiserer i slag, hvorav springeren og tårn ikke kan tas på grunn av Dxf7+ - men sort kan rolig avsløre hvits bløff med 17.--- Dxc4!.

Både 18.Se4 Df5 og 18.Se5 Sxe5 19.Txe5 Dc6.

Truer hardt på både c5 og f6, men sort har dessverre et enkelt svar. Kritisk var i stedet 19.Se5?! som truer å vinne tårn med 20.Df7+, siden 19.--- Sxe5? 20.Lxe5! lanserer en ny og avgjørende mattrussel på g7. Sort kan imidlertid få en offiser ekstra i bonus hvis hun klarer å finne den halsbrekkende varianten 19.--- Lf5! 20.Df7+ Kh7! (men ikke 20.--- Kh8? 21.Txa8! Txa8 22.Dxf5) > 21.Txf8 Txf8 22.Dh5 dxc3. 19.Le5!? Sxe5 20.Sxe5 Lf5! 21.Df7+ Kh7 22.Dxf8 Dxf8 23.Txf8 Txf8 gir også sort merbonde og klar fordel i sluttspillet.

Tvinger hvit til å bytte dronning - og med løperpar og en ekstra fribonde på d4 har sort da plutselig klar fordel!

20.Sf6+? kan dessverre tas med dronningen - og etter 20.Txf8+ Kxf8 unngår hvit fortsatt ikke dronningbytte.

Lar sort overta e-linjen uten kamp. Mer aktivt var 22.Te1 > Te8?? 23.Sf6+!, men sort har klar fordel etter f.eks. 22.--- La5 23.Sed2 (men ikke 23.Sfd2? Lxe4!) Sb4!? (eller bare 23.--- Kf7 og 24.--- Te8; 23.--- Lg4 24.Te4 hjelper bare hvit til litt motspill) > Sxa2 eller Sc2 / Sd3.

Her overtar sort aller enklest e-linjen med klar fordel gjennom 22.--- Te8.

Enda bedre er muligvis å holde på løperparet med 24.--- Lf5 25.Tf4 Le6/Lg6, men med merbonde er offisersavbytter generelt fristende for sort.

Mer eller mindre tvunget for å kunne blokkere fribonden på d2.

Truer 28.--- Txf4, og gir selvsagt fortsatt klar fordel også etter 29.Le3!. Tårnet sto imidlertid enda bedre bak fribonden, så trekk som 27.--- Td4, 27.--- Sd4 eller 27.--- Kf7 ville gjort hvits stilling enda litt vanskeligere. Av ukjente grunner fikk Inette i denne fine stillingen plutselig kalde føtter, og tilbød til allmen overraskelse remis. Synnøve fulgte instruksen om å spørre lagleder, men var ikke sen om å følge hans klare anbefaling

Et heldig halvpoeng for Norge til slutt? Utvilsomt, men det var et veldig heldig halvpoeng for Danmark først!

Skandinavisk.

Isolert sett greit nok, men her eller et av de nærmeste trekkene bør sort ta seg tid til å legge inn Sf6.

Overforsiktig - 7.--- Sf6 8.Sd5 Dd8 var ingen ting frykte.

Langt tryggere enn 8.--- Lxc2? 9.Tc1, hvoretter sort som vanlig må se opp for taktiske muligheter med både d5 og Sb5. Igjen var imidlertid 8.--- Sf6 aller tryggest.

Laila er en aggressiv spiller som gjerne rokerer langt, men her er det dessverre overambisiøst. Hvit står litt friere etter 10.--- Sgf6 fulgt av 11.--- 0-0, men noen krise er det slett ikke for sort.

Faktisk egentlig et ventetrekk - men et ventetrekk som selvsagt kan være nyttig å ha spilt når hvit skal i gang på dronningfløyen.

Trolig det beste, men også det hvit håpet på. Poenget er at Le7 henger uten e6-bonden, og at hvit derfor kan gjennomføre det tematiske sentrumbruddet nå:

Dette kritiske trekket hadde Laila oversett. Etter å ha gått på boks en god stund fant hun imidlertid først det beste svaret:

Men dette er en alvorlig misforståelse: Springeren på b6 gir bare hvit tempovinst til angrepet med a5-a6 på dronningfløyen. 14.--- Sf6?! 15.Lb3 Le4 > 16.Le3 Kb8 gir hvit den tryggeste kongen, men sort har en aktiv stilling med motsjanser bl.a. basert på d5-feltet. Best virker Oksana Vovks 14.--- Lf6!, som også truer 15.--- exd5. Å ta på b2 er alltid farlig for sorts konge, men hun klarer seg godt etter både 15.Lc4 Se5 og 15.Le4 Lxe4 16.Dxe4 Se5 > 17.Sd4?? Txd4! 18.Dxd4 Sf3+.

Sorts stilling begynner å bli vanskelig, siden hvit allerede er klar til å rulle opp kongefløyen med a5-a6. Som fremgående av partifortsettelsen, er det imidlertid ikke åpenbart at kongen står tryggere på b8. Sort burde heller stoppet opprullingen og sikret feltet b5 med 15.--- a6! > 16.a5 Sd5, selv om de sorte feltene på dronningfløyen da er svake.

Med minst klar fordel til hvit, siden 19.Sb5 er en enkel og ubehagelig trussel.

Oksana angir i Skakbladet 18.--- Ld6, som er litt mer utfordrende for hvit. Dersom hvit ikke tør vinne offiser for et par bønder med 19.Sxf5 Lxh2+ (eller 19.--- exf5 20.Lxd5 Lxh2+ 21.Kh1 Txd5 22.g3) 20.Kh1 exf5 21.g3 eller eventuelt 19.Lxd5 Lxh2+ 20.Kh1 Txd5 21.Sxf5 Txf5 22.g3, gir f.eks.19.g3 (> 20.Sxf5 eller 20.Sb5) Lh3 20.Tfc1 hvit fortsatt initiativ og angrepssjanser.

Endelig ser det ut som sort har fått aktive offiserer, men lille Miriam satt klar med et riktig kanontrekk:

Når Sd5 fordrives har sort nemlig kroniske problemer med diagonalen h2-b8.

20.--- Sc7 taper minst kvalitet etter 21.Lf4!, men dette blir minst like ille.

Overser at kongen nå ikke kommer seg til e8, men 23.--- Ke8 24.Sc6 taper i tillegg til alle andre problemer kvalitet.

En trist start for Laila, men det var ingen skam å tape mot Miriam i dag! Her har Danmark eller Færøyene eller hva det er et stort talent å utvikle videre.

(Kommentarer: Silje Bjerke & Hans Olav Lahlum.)

Ikke nødvendigvis dårlig, men det er uvanlig å sette springeren foran c-bonden her. Sort har ingen store problemer etter det vanligere 3.--- e6 4.Ld3 c5 - hvit spiller som sort i Semi-Slavisk med et ekstra tempo. Jfr Rannveigs parti mot Polen.

4.c4 eller til og med 4.h3 (profylaktisk mot Lg4, som fulgt av e5 er sorts opplagte plan etter 3.--- Sc6) stiller høyere spørsmålet om hva springeren gjør på c6.

5.--- e5! (> 6.--- e4) var den konsekvente oppfølgingen av 3.--- Sc6 her, og tvinger mer eller mindre hvit til 6.Le2 - og derfor skulle hvit heller ha satt løperen på e2 med en gang.

Rannveig håper på å få inn 9.e4 > dxe4 10.Sxe4 Sxe4? 11.Dxe4 med dobbelttrussel på g4 og h7, men nå rekker sort igjen spille e5 først hvis hun vil. Hvis beste sjanse til fordel var 8.e4!? > dxe4 9.Sxe4 e5 10.Sxf6+ Lxf6 11.d5 Se7 12.c4.

Fungerer bare fordi hvit slår igjen med gal brikke - sort bør ikke gi opp løperparet og bindingen her uten å være sikker på å få inn e5 etterpå.

Rannveig undervurderer fortsatt betydningen av feltet e5. 9.Sxf3 holdt kontrollen på e5 og ga en liten fordel av løperparet - e4 eller c4 kan hvit gjennomføre alt etter smak og behag.

Trolig burde hvit heller beholdt løperparet med 10.De2 e4 11.Lc2 eller 10.Dd1 e4 11.Le2. Sorts sentrum kan a la Fransk angripes med f3 eller c4, og dermed vil hvit en eller annen gang alltid få åpnet opp for løperparet.

Nå står derimot sort best, siden hun har fordel i sentrum og den beste løperen. Tekstrekket håper på at hvit skal bukke dronning med 13.c4?! dxc4 14.Sxc4?? Lxh2+! eller 13.e4? dxe4 13.Sxe4?? Lxh2+!.

Sammen med neste trekk slapt og inkonsekvent, og dermed benytter Rannveig sjansen til å løse problemet med den "dårlige" sortfeltsløperen innenfor bondekjeden. Sort beholder initiativet hvis hun rolig sentraliserer de tunge offiserene med f.eks. 13.--- De7 > 14.--- Tad8 og 15.--- Tfe8.

Sort sliter fortsatt med å finne en god plan, og får nå problemer med bindingen av d5. 16.--- De7! var et naturlig trekk som flytter dronningen ut av d-linjen, og i stedet planlegger å vende den mot hvits dronning etter 17.c4 Tad8. Selv om hvit da igjen har den beste løperen burde det rekke til like sjanser.

Rannveig har som vanlig spilt seg stort opp i midtspillet, og tvinger med dette sort til å akseptere en stygg dobbeltisolani på f6. 19.Dxd5?! Sxd5 20.Tac1 ga bare hvit en liten sluttspillfordel av "mest aktive tårn og best løper".

Mange ville nok kviet seg for å gi opp denne sterke fianchettoløperen, men med sin vel utviklede posisjonsforståelse så Rannveig raskt at hvits springer er bedre enn sorts løper i sluttspillet etter denne raseringen av bondestrukturen.

Sort kunne ikke godt tillate 23.Td7, men hvit truer nå i stedet 23.Dd7 - og har etter avbytte av alle tårnene har hvit klar fordel i sluttspillet. Mest skyldes det selvsagt sorts svake bønder på dronningfløyen, men dernest er vanligvis også dronning og springer bedre enn dronning og løper i sluttspill (derimot samarbeider tårn ofte bedre med løpere enn springere). Kort sagt på lagsjargongen adoptert fra Porsgrunn: NYYYDELIG byttet av, Rannveig!

Å gi kongen litt surstoff virker fornuftig her, siden d-linjen uansett ikke løper sin vei.

Med denne multisvekkelsen blir det litt vel mye "air-condition" rundt hvits konge. Hvordan hvit videreutvikler fordelen er imidlertid ikke åpenbart, siden direkte invasjon med 25.Dd6? Db1+ 26.Kh2 Dxa2 27.Dxf6 Dxf2 gir sort farlig motspill. 25.--- De6 eller 25.--- De4 var nå to åpenbare måter å holde dronningen sentral midt på brettet,

men i stedet gikk sort rett i "fella" ved å tillate dronningavbytte. Offisersluttspillet er vanskelig for sort uansett, men slik dronningbyttet nå kommer får sort dessuten en ny isolani på d5.

Ved synet av denne stillingen begynner det fortsatt å lyne i øynene på begge kommentatorene. Hvit har "alt": Klart best bønder (bare to "bondeøyer", mens sort har fire øyer - og fire isolanier!), best lett offiser (springeren er vanligvis bedre enn løperen med så mange bønder igjen. Riktig nok er det her bønder på begge fløyer, men stillingen er ikke spesielt åpen og sorts løper har ikke noen bønder å angripe.) og best konge (kortest vei til til sentrum og/eller dronningfløyen).

Rannveig vet at springere generelt står bra foran isolanier, men hva dyret skal angripe her er ikke så åpenbart. Man skal ha en god grunn for ikke å sentralisere kongen i offiserssluttspill - så 27.Kf1 > Ke2 og Kd3 var den åpenbare planen her.

Dette var utvilsomt hva Rannveig håpet på. Bondesluttspillet er da også tapt, selv om det ikke er helt åpenbart hvordan nå som veien til d4 blir sperret for hvits konge. Objektivt sett burde sort straks aktivisert kongen med 27.--- Kf8, selv om offisersluttspillet er av type "tortur".

Kaster trolig bort vinsten. Kongen skal ikke lenger til d4, men til f4 - og dit går det en snarvei over g2. 29.Kg2 Ke7 30.Kf3 Ke6 31.Kf4 skal vinne greit, siden sort ikke som i partiet rekker å bytte av en dårlig bonde med f5.

29.--- Ke7 30.Ke2 Ke6 31.Ke3 f5! 32.f3

Heretter er det remis. Hvit burde forsøkt 32.Kf4!?, men 32.--- fxg4 33.Kxg4 Kf6 > 34.Kh5 Kg7 og 35.--- f5! ser ut til å holde for sort.

Med remistilbud, men Rannveig var fortsatt ikke overbevist.

Mot 36.a3 holder 36.--- b5 > 37.b4 a6 eller 37.a4 bxa4 38.bxa4 a5 enklest balansen.

Enklere var kanskje 39.--- Kg6 40.Kf4 Kf6, men begge deler er remis.

40.--- Kg6? 41.Ke5 Kg5 42.Kxd5 Kxg4 43.Ke5! h5 44.d5 h4 45.d6 h3 46.d7 h2 47.d8D h1D 48.Dg8+! > 48.--- Kh3 49.Dh7+ eller 48.--- Kf3?! 49.Da8+ er faktisk både forsert og fikst vunnet for hvit.

Et kreativt siste vinstforsøk: 41.--- hxg5+?? 42.Kxg5 taper nå raskt d-bonden og partiet per trekktvang. Cathrine spilte imidlertid straks

Hvoretter det er hvits tur til å passe seg. Forsøket på å gå rundt etter sorts h-bonde totalhavarerer etter 42.Kg3?? Kf5 42.Kh4 Kg6, hvor det plutselig er hvit som kommer i trekktvang. Rannveig slengte imidlertid ut remisvarianten før lagkapteinen rakk å bli skjelven:

42.g6! Kf6 43.g7 kxg7 44.Kg5 h4 45.Kxh4 Kf6 46.Kg4 Kg6

Hvoretter lagkapteinen (som riktig nok befant seg nesten en halv meter unna) verken hørte eller så noe remistilbud, mens Rannveig senere hevdet at begge to hadde tilbudt (!?). Begge smilte i hvert fall, så hvorfor skulle noen protestere til "onkel turneringsleder"?

1/2 - 1/2

Det skarpeste hvis man først skal spille avbyttevarianten; i stedet for symmetri oppstår det her ofte isolanistillinger med sjanser for begge spillere.

5.--- Lb4 > 6.a3 Lxc3+ 7.bxc3 0-0 eller 6.Ld3 dxc4 7.Lxc4 0-0 er vanligere, men både 5.--- c6 og 5.--- Le7 skal også utligne.

6.Sf3 Le7 7.Le3

Ganske ukritisk, men 7.Lg5 0-0 8.Ld3 (eller 8.cxd5 Sxd5) dxc4 9.Lxc4 gir heller ikke hvit mye.

Det riktige tidspunktet å slå på, siden Ld3 nå blir et tempotap.

Sbd7-Sb6-Sd5 er en standardplan i isolanistillinger som dette, hvor sorts springer står flott på feltet foran hvits isolerte bonde.

Tillater hvit å starte spill på kongefløyen. At løperen ikke står godt her, illustreres av at også 11.--- Lf5?! 12.Sh4 Lg4 13.f3 gir hvit et lite initiativ. Velimirovic - Uhlmann, Skopje 1976, fortsatte litt mer tålmodig 11.--- Sbd5 12.Se5 Le6! 13.Lg5 Te8 14.Te1 Da5! 15.Df3 Tad8. Sort har allerede lovende spill mot isolanien på d4, og en opplagt Uhlmann stormet gjennom før 25 trekk. Etter 11.---- h6 > 12.--- Lf5 er det heller ikke åpenbart hva hvit har som skal kompensere for den langsiktige svakheten isolanien utgjør.

Her var 12.--- Lxf3 muligvis det minste ondet, men med løperparet har hvit da alltid kompensasjon for isolanien.

Ser ut som og er en tveegget multisvekkelse av kongestillingen, men med en utsatt løper på g6 må sort siden alltid se opp for f4-f5. Uten at vi visste (eller fikk vite) det, var Matras selv om hun brukte mye tid fortsatt i kjent turterreng.

Et parti vi dessverre ikke fant på forhånd var 15.--- Kh8?! 16.Se4 f5 17.Sxg6+ hxg6 18.gxf5 Txf5 19.Dg4 Th5 20.Dxg6 med

merbonde OG angrep i Matras-Juszczak, 1999. Da kaller vi heller 15.--- Lf6 en forsterkning, men hele varianten med 11.--- Lg4?! er utvilsomt tvilsom.

Gir fra seg den beste løperen uten å løse problemet med den dårlige på g6, og uten en bonde i veien på d4 blir også hvits sortfeltsløper sterk. Muligheten f4-f5 er imidlertid forstyrrende også etter 17.--- Sd5 18.Lxd5 cxd5 19.De2 og 17.--- Lg5 18.Lxg5 Dxg5 19.De2.

Allerede her burde sort spilt 19.--- Kh8 for å frigjøre f-bonden. Teksttrekket truer tilsynelatende hardt på e5,

20.Lc1!

men 20.--- Sxe5 21.Dg3! (mindre klart er 21.De3? Tfe8 > 22.f4 Sf3+) Tfe8 22.Lf4 Sf3+ 23.Dxf3 Dxe1+ 24.Txe1 Txe1+ koster tross alt offiser - og nå kommer snart f4 også opp rulletrappen.

For å kunne spille f6 eller f5 når hvit spiller f4, en utmerket ide sort dessverre mister på veien.

Etter dette blir sort løpt over ende av hvits rambukklignende f-bonde. Mer eller mindre tvunget var for å stoppe den 22.--- f5!, hvoretter hvit fortsatt ikke har noe avgjørende.

Overser at svartrekket forsert vinner avgjørende materiell. Sort måtte muligvis til e8 med et av tårnene, men å gi opp f7 er ganske håpløst.

27.c4!

Anti-posisjonelt i forhold til hvits løper på b3, men desto mer konkret plagsomt for sorts dronning. 27.--- Sxf6 28.Lb2 Kg7 29.Tf1 og opp med begge hendene, takk.

28.--- Sd5 taper bare offiser, men undrenes tid er forbi i dette partiet. Elegant dronningfangst, forresten.(Da Silje hadde smilt stadig mer krampaktig av den et par minutter, fikk vi til slutt se et lite smil fra beskjedne Matras også. Red.kom.)

29.a3

1-0

(Kommentarer: Silje Bjerke & Hans Olav Lahlum.)

 

4.--- Sgf6 går over i vel kjent teori - og i forberedelsen vår.

Avventer sorts springerplassering, siden 6.e5 f6 7.Ld3 fxe5 8.dxe5 ikke gir noe mer enn en vanlig fransk typestilling.

Så langt innenfor grensene av det sosialt akseptable i stillingstypen, men her var 7.--- Sd7 8.d4 f6 9.Lb5 med en relativt normal typestilling det alle unntatt sort ventet. Det viser seg snart at springeren bare står utsatt på g4.

Etter 8.--- f6 9.h3 må springeren til h6, og Sf5 etterpå er det liten kraft i når sort ikke har spilt c5. Nå blir imidlertid sort veldig passiv.

Hun gjør det HVERT ENESTE PARTI! Å rokere langt her virker mildt sagt overambisiøst med tre av de lette offiserne feilplassert på dronningfløyen, hvor den hvite bondestormen da kommer fort. Sort har imidlertid ellers bare fått en passiv og dårlig fransk typestilling: Hvit kan med fordel opprettholde e5 og sentrumsfordelen, og vinner alltid et eller annet tempo på Sg4.

En stygg svekkelse av sorts kongestilling, men den virker være nødvendig. Forsøket på å bruke Sg4 til noe nyttig med 12.--- Scxe5?! utnyttes enklest per løperfangst med 13.h3! Sxf3+ 14.Lxf3 Sh6 15.a5, og det mer kreative12.--- fxe5? taper ca en offiser etter 13.a5 e4 14.axb6 exf3 15.Lxf3 Sgf6 16.bxa7.

Lukker foreløpig linjene på dronningfløyen, siden hvit etter behov kan åpne dem med c4.

13.--- Sxe5? 14.Sxe5 er også en offiser.

14.--- fxe5? 15.Lg5 Sf6 16.dxe5 - og hva skal sort ellers gjøre?

Et "oppbrudd" foran egen konge kan umulig være det denne sorte stillingen skriker etter, så muligvis var det tross alt bedre å gi kvalitet med 16.--- fxe5 17.Lg6 Dg8 > 18.Lg5?! (eller 18.h3?! e4!) e4!? (eller 18.--- Tf8 19.Le7 Tf4) 19.Lxd8 Lxd8. Hvit spiller enklest 18.Sxe5! Sxe5 19.Txe5 > Le8?! 20.Txe6! med minst klar fordel.

Det er ikke morsomt å hjelpe til med å åpne linjer mot egen konge, men å tillate 19.c5 forutsatte også bedøvelse i store deler av kroppen - og 18.--- Tf8? 19.cxd5! exd5 20.e6 er rett på operasjonsbordet.

I en vanskelig stilling fortsetter Zimny med merkelige posisjonelle avgjørelser: Å åpne opp på dronningfløyen og å lukke kongefløyen virker helt misforstått i forhold til rokaderetningene her. Muligvis håper sort å kunne fange Lg6, men i stedet er det hennes egne tårn som får få felter. 19.--- Le8 > 20.Le4 f5 unngår direkte tap av materiell.

20.Lg5 Tf8 21.Le7 Th6?!

Den i og for seg utspekulerte planen bak 19.--- f5 - om nå 20.Lxf8? Dxf8 21.Sh4 Ld8! har hvit problemer med Lg6.

Sideblikkene var førstebord var mildt sagt noe skeptiske til denne tårnmanøvren, og lagkaptein ventet en helhjertet amerikansk bokslatter fra veggen hvert øyeblikk. Poenget er imidlertid å frigjøre h6 til springeren - og nødvendigheten i det fremgår av at 22.--- Ld8 23.Lxd8 Kxd8 24.h3! taper offiser.

25.Sxf5!

Mindre klart var 25.hxg4?! hxg4 eller 25.Sf3 Th6 med motspill i h-linjen. Hovedkommentatoren benytter dette pedagogiske øyeblikk til å bemerke at sidekommentatoren spiller et alldeles strålende gjennomført parti.

27.Lxe8?! Dxe8 28.hxg4 skal med kvalitet over selvsagt være vinst, men hvit ville heller angripe selv enn å åpne h-linjen for sort.

30.Sxa5(!)

Her vinner definitivt 30.hxg4 hxg4 31.Sxa5 også, men kaldt nok: Hvit truer offisersvinst to steder med 31.hxg4 og 31.Sxb7+ Kc7 32.Dxe7+.

Nitrist, men kongen krevde et dronningbytte.

I svak tidsnød det aller tryggeste når man har sjekket at Lb4 ikke gir noe, men 31.hxg4 Lb4 32.bxc6 vant også lett.

Det var på tide - den der har stått i slag siden trekk 24 og utsatt siden trekk 7.... Hva ville NTG-trener og sjakkgribb Simen ha sagt?

Nå raser det snart noen bønder til. Etter 32.--- hxg4 33.Sxb7 ligger imidlertid sort bare kvalitet og to bønder under i sluttspill - og med bare et tårn igjen er h-linjen åpenbart harmløs.

Hvits fribønder avgjør raskt etter 35.--- fxg4 36.dxc5.

En siste felle trekket før tidskontrollen: 40.Kf1? Sg3+! bukker en kvalitet og gir sort remissjanser.

Nå bukker sort i stedet en offiser og mister absolutt alle sjanser, men det var uansett hardt å unngå videre materielltap.

7.g4!? Lg6 8.Se5 regnes visstnok som det kritiske når hvit først spiller 6.h3 - men muligheten til å pådra seg en multisvekkelse forsvinner jo ikke med teksttrekket.

Med lumske planer om 10.d5!?. 9.--- Sbd7 10.d5 cxd5 11.Sxd5 Dd8 12.0-0-0 (men ikke 12.Lf4 Sxd5 13.Sxd5 Dc5+) ser skummelt ut, så da er det vel allerede på tide å flytte dronningen tilbake.....

b5 her virker greit, selv om det også er en svekkelse av dronningfløyen. Å få byttet av hvitfeltsløpere er åpenbart en fordel for sort.

12.Lb3 a5 13.a4 b4 14.Sa2 må være greit for sort, som plutselig får fullført offisersutviklingen fortere enn hvit.

Men å fortsette bondestormen med en gang nå, er som Marte selv påpekte overambisiøst uten utvikling og med egen konge i sentrum. Sort har ellers kommet greit ut fra åpningen, og står ikke mye dårligere etter det naturlige utviklingstrekket 13.--- Sbd7 > 14.Se5 Db6 - derimot gir 13.--- Ld6?! hvit muligheten til å presse med 14.Se5!.

Hvit forsøker straks utnytte sorts etterhengende utvikling til et raskt offisersangrep.

Trolig nødvendig, siden 15.Df3 fulgt av 16.g5 lignet en trussel. Mot 14.--- Ld6? virker både 15.Df3 og 15.f4 Lxe5 16.fxe5 Sd5 17.Se4 skremmende.

Og her gir også 15.f4 Le7 16.Df3 Db6 17.f5 hvit et sterkt angrep, men dette er enda farligere.

Det hjelper ikke akkurat på utsikten å åpne d-linjen her, men etter 15.--- Df6 16.De4 Ta6 er både 17.f4 og 17.Sxd7 Sxd7 18.d5 sterkt.

Hvit truet ubehagelig 17.Sxb5, men Marte holder seg flytende med godt forsvarsspill. Tårnet skal rundt for å forsvare d-linjen.

Utviklingstrekket 18.--- Le7? fungerer fint etter 19.Sd6+? Txd6! eller 19.Txd7? Lxg5+, men det svært enkle 19.Lxe7! > Kxe7 20.Sc5 gir minst klar fordel. Heller ikke etter teksttrekket rekker imidlertid sort rokere, siden det går tapt et viktig tempo når dronningen etterpå må videre til c8. Denne lille feilen er mer enn sorts stilling tåler nå - hvit sto "bare" klart best etter 18.--- Db6 eller eventuelt 18.--- Dc8 > 19.Sd6+ Lxd6 20.exd6 0-0.

En trist innrømmelse, men 20.--- Txd6 straffes enklest av 21.Txd6 Dxd6 22.Td1 Dc7 23.Td8+ Dxd8 24.Lxd8 Kxd8 25.Dxf7.

Med planen 22.--- Sc6 fulgt av 23.---- Sxe7, problemet er bare at sort aldri kommer så langt. Som fremgående av 21.--- f6 22.The1 (men ikke 22.Lxf6? Tf8!) Kf7 23.Txe6! har imidlertid sort store problemer med kongen uansett.

Her MÅTTE 22.--- Tg8 spilles, for etter denne svekkelsen av kongestillingen raser sort raskt sammen. Hvit innkasserer etter 22.--- Tg8 aller enklest selvsagt bare en bonde på a5, og vinner nok uansett.

Svekker bare flere felter rundt kongen. 23.--- b4 virker som det beste forsøket, selv om 24.Df3 Dc6 25.Dh5+ g6 26.Dh6 er mer enn klar fordel..

Det er ikke særlig appetittvekkende å gi kvalitet her, men etter 24.--- Kf7 25.g6+ Kxg6 26.Dxe6 har sort større problemer enn noen gang med kongen. Hvit fullfører sikkert angrepet uten å la seg forstyrre av merkvaliteten.

Helt håpløst, men det var 27.--- Th7 28.Dd3 (og alt annet) også.

Hvorfor ikke bare 31.Dxh5+, tro? Nå vel, den praktiske betydningen er liten siden 31.--- Dg5 32.Dh7+ eller 31.--- Dg6 32.Dh8 ikke hjelper sort.

Vanligere er 5.Lc4 Le7 6.0-0 0-0 7.Te1 med en liten fordel til hvit. 5.Lg5 er imidlertid et naturlig utviklingstrekk som ikke kan være noen stor feil.

Det er ikke åpenbart at dronningen skal til d3, og den må dit ikke nå. Altså spiller hvit mest fleksibelt 7.0-0 > 8.Te1 med en liten fordel.

Hvits springer står fint på c3, så 9.a3 er kanskje litt bedre.En mer kritisk ide som sikter springerne inn på feltet f5 er 9.Sh4!? b4 10.Sd1 > 11.Se3.

10.Sa2?

Her blir springeren stående helt offside, og det blir begynnelsen til slutten for hvit. Hvit står trolig litt bedre og helt sikkert ikke dårligere etter det mer konsekvente 10.Sd1 > 11.Se3.

Ser veldig naturlig ut, men nå får sort fint spill på de sorte sentrumfeltene. 11.c3?! La6 > 12.De3?! Sg4 13.Lxe7 Sxe3 14.Lxd8 Lxe2! (men ikke 14.--- Sxf1? 15.Lxa6 Txa6 16.Le7) vinner kvalitet og 12.Dc2 b3! er flott for sort. Hvit skal trolig gå for utligning med 11.dxe5 > La6?! 12.exf6! gxf6 (12.--- Lxd3? 13.dxe7 blir veldig mye for dronningen) 13.Dd2, men med sterke offisersfelter på både c5 og a6 står nok sort best etter det enkle 11.-- dxe5!.

Dette tilsynelatende naturlige trekket tar det eneste naturlige feltet fra stakkars Sa2, og bukker dessuten bonde - og med en opplagt motstander blir hvits stilling deretter raskt forvandlet til et ras. 12.Sd2 eller 12.Lxf6 var muligvis blitt nødvendig for å unngå problemer med e4.

Eller 13.Dxd4 Sc5! med trippeltrussel på e4, b3 og a4..

Overser trolig svartrekket, men det var uansett sort som hadde kompensasjon for en bonde.

15.De3 var siste sjanse til å komme unna med bondetap; når kvaliteten nå også faller står hvit til tap. Synnøve gjør senere sitt beste for å få i gang et kongeangrep, men riktig hjertelig blir det aldri.

Posisjonelt skulle man veldig gjerne slått med a-springeren, men da henger det en hel offiser til på e4.

Taper mer materiell, men med kvalitet og bonder samt passive offiserer var desperasjonen forståelig.

28.--- Sxc1 29.Dxc1 axb4 30.Sxb4 f3 31.g3 Dd7 0-1

Tostemt sukk. Lurer på om det blir Dd5-Da5-Dc7-Dd8 eller bare Dd5-Da5-Dd8 i dag? 1.--- e6! > 2.--- d5 =.

5.--- c6 er vanligst, men dette spilles også.

Og her er altså 7.g4 Lg6 8.Se5 det kritiske i følge teorien. Men for all del, skepsisen til multisvekkelser er hvis noen ikke har fått med seg det ennå stor i denne kommentatorboksen.

Som Marte påpekte er dette med en gang litt unøyaktig her - sort spiller tryggere 8.--- c6 > 9.--- Dc7 og 10.--- Ld6.
Alternativt er 8.--- Le7 9.Ld2 c6 en trygg nok oppstilling her; med løperen på e2 i stedet for c4 har nemlig aldri hvit taktiske Sd5-muligheter.

Utnytter ulempene av et forhastet Ld6. Hvit får nå et varig initiativ på grunn av løperparet, men Laila bruker igjen tid og forsvarer seg lenge godt.

Å stable opp flere tunge ting i diagonalen h4-d8 er risikabelt her, mer fleksibelt var f.eks. 17.--- Tfe8.

18.--- Sb6?

Det er vanskelig å forsvare slike passive stillinger mot spillere på det polske laget, men dette hjelper i hvert fall ikke. Springere står fortsatt sjelden godt på b6, særlig ikke når hvit alt har begynt å gå med a-bonden. Bedre var det profylaktiske 18.--- Lh7 (som garderer seg mot trusselen Sxg6 før hvit har spilt Se5), hvoretter hvit fortsatt skal bevise at fordelen kan omsettes i noe konkret.

Når det faller på e6 står sort til tap, men stillingen er allerede vanskeligere enn den ser ut. Det åpenbare 19.--- Lh7 (eller 19.--- Le4 20.Lh5!) straffes nemlig fikst av 20.Lh5! > 19.--- Tf8 20.Sxd7 eller 19.--- g5 20.Lxg5!.

20.Sxg6 fxg6 21.Lg4! Td6?!

Taper kvalitet, men hvis e6 faller er det krise uansett. Senere kjemper Laila igjen bra, men uten å få nødvendig hjelp til å gjøre partiet spennende.

Dette er håpløst siden sort bare må bytte dronning etterpå, men med kvalitet under og redusert materiell bør det snart være slutt uansett.

Bukker offiser, men etter 41.--- Kf8 42.Tc7 var det definitivt slutt uansett.

Å slå av så tidlig hjelper bare hvit til å utvikle sin "dårlige" løper (Lc1), mens sort egen (Lc8) blir "dårligere" enn noen gang. 8.--- Dc7 > 9.--- e5 virker mest konsekvent når løperen nå en gang står på e7.

Her kommer 9.--- Dc7 i betraktning, men 10.Se5 Sxe5 12.dxe5 beholder hvitfordelen.

Dette hjelper i sin tur bare sort til å få liv i hvitfeltskreket (Lc8, hvis den eller noen andre ikke tok hintet). 11.f4!? eller 11.Sdf3 skal fortsatt være litt bedre for hvit.

Et slapt trekk som gir sort ytterligere tid til å få fart på brikkene; hvit står ellers fortsatt ikke dårligere etter 13.Lg5. 13.g3 > 14.Lf4 er mulig alternativ plan for å fullføre utviklingen, siden sort tross alt sitter igjen med den dårligste løperen etter 13.--- h6 14.Lf4 Ld6 15.Lxd6 Dxd6.

Litt mer utfordrende og alt i alt ganske likt var 14.Lg5.

Svekker unødvendig diverse sorte felter på dronningfløyen, og gjør det dermed lettere for sort å angripe der. 17.Tc1 eller 17.Tad1 > c4 18.Lb1 er fortsatt ikke mye bedre for sort.

Og dermed har sort plutselig et påtagelig initiativ, med gode angrepssjanser på dronningfløyen.

Ikke et trekk man utfører med et smil uten å ha trent mye foran speilet. Delvis blir de sorte feltene veldig svake heretter, delvis har sort behagelige angrepsmål både på a2 og d4. Det kritiske svaret var 21.Lxe4!? dxe4 22.Sg5. Etter 22.--- Dxd4! taper imidlertid 23.Dh5? Dxd2 24.Dxf7+ Kh8 25.Sxe6 (25.Dh5 h6 26.Sf7+ Kg8) Dh6! en offiser, så hvit må eventuelt innskrenke seg til 23.Lxb4 axb4 24.Sxe4 Ld5 og en klar fordel til sort.

Nå blir sorts løper virkelig sterk, men Se4 sto ellers forstyrrende godt.

Materielt har Rannveig med dette klart å holde balansen, men sorts en gang "dårlige" løper er blitt en kanon som terroriserer brettet.

Går i en binding, men den virker ikke være så farlig. Sort har klar fordel på grunn av løperen også etter 26.Sf3 Te4 27.Db2 > Txe1+ 28.Sxe1.

Muligvis et blindspor, siden sort sjelden skal bytte løper mot springer her - løperen står flott på b7.

Men her var det eneste konsekvente å spille aktivt med 27.Tad1!. Sort skal stå litt bedre etter både 27.--- Tc8 28.Txd4 Dxd4 29.Td1 og 27.--- Lxc4 28.Txd4 Dxd4 29.bxc4, men lett er det ikke å realisere den fordelen - hvit er mer aktiv her enn i partiet.

28.Tc2?

En bukk Rannveig var "svært irritert" for i ettertid. Sort hadde fortsatt ikke noe klart etter f.eks. 28.Tab1?!. Best virker imidlertid det aktive 28.a4!?. Etter 28.--- Lxc4?! 29.bxc4 er det ikke en gang åpenbart hvem som står best, men sort kan holde en følsom fordel med 28.--- Tc8! siden det fikse 29.Sd6? (< 29.--- Txd6? 30.Dxa6!) etterlater hvit med alle gjenlevende offiserer i slag etter 29.--- Txc1+ 30.Txc1 Df4!.

Nå ryker det derimot en offiser, og også sistebordsspilleren til Polen viser senere solid mesterteknikk til siste slutt.

Å gi b-bonden her er muligvis ikke nødvendig, men i hvert fall en praktisk løsning i svak tidsnød. Hvit får snart problemer med kongen.

41.Tb8? Dd6+ eller selvsagt 41.gxf3? Td2+ - så da ble det med et friskt tilløp på sjettebord også.

Igjen oppstår en mindre meningsbrytning i dette noe dogmatiske kommentatorkorpset: Hovedkommentatoren synes at sorts bondestorm på dronningfløyen ser direkte latterlig ut uten utvikling, men at stillingen er så lukket at det på kort sikt kanskje ikke er så farlig - sidekommentatoren synes at sorts bondestorm på dronningfløyen ser direkte latterlig ut uten utvikling. Denne slaviske sidevarianten er sjelden nok til å finte vekk de norske forberedelsene, men hvits improvisasjon faller først gunstig ut:

Delvis for å dekke c4, delvis for å kunne utvikle løperen til b2. 6.cxd5?! cxd5 gir en dårlig utgave av Slavisk avbyttevariant, siden hvits sortfeltsløper der skal stå aktivt utenfor bondekjeden på f4. 6.c5 var et alternativ som ga terrengfordel på dronningfløyen, men da må hvit alltid se opp for motbruddet e5 i sentrum.

Her anbefaler imidlertid teorien straks å erklære sorts løper med 7.h3, eller å ufarliggjøre bindingen med 7.Le2 > e6 8.0-0 Sbd7 9.h3 Lh5 10.Lb2 Ld6 11.Se5 - det siste er visstnok tryggeste vei til en liten fordel. På d3 står løperen mer aktivt, men også mer utsatt i forhold til sorte e5-brudd.

Nå er det bedre å slå av, siden hvit får løperparet eller vinner bonde etterpå. Både direkte 8.h3 Lxf3 9.Dxf3 e5 og 8.0-0 / Lb2 e5! viser ulempene ved å ha løperen på d3.

9.--- Lh5?! 10.g4 Lg6 11.g5 og 12.Sxd5 vinner tross alt en sentrumsbonde - hvit har multisvekket seg for å få den, men sort har også sine utviklingsproblemer. Nå får derimot hvit en liten fordel av løperparet, selv om sortfelteren på kort sikt ikke er alt for imponerende.

Dette tilsynelatende beskjedne trekket er faktisk en forberedelse til det kritiske e4!?, siden direkte 12.e4?! kunne besvares med Lb4 eller b4.

Hvit tilbyr seg å ta en isolert bonde for å få et aktivt løperpar - og truer i forbifarten offisersvinst med 14.e5.

Forsvar basert på mottrussler må sjekkes minst to ganger! (og minst to x to ganger mot Silje, føyer hovedkommentatoren til for egen regning!)13.--- dxe4 14.Sxe4 Sxe4 15.Lxe4 selv om hvits aktive løperpar bør være viktigere enn isolanien her.

Etter en laaang deppepause. Sort kunne unngå å tape materiell med 14.--- Txc3 15.exf6 (15.Lxh7+?? Sxh7) Tc8, men blir da ca matt etter 16.fxg7 > 16.--- Te8 17.Lxh7+! Kxh7 18.Dh5+ eller 16.--- Kxg7 17.Dh5! (men ikke 17.Dg4+?! Kh8 > 18.Dh4 f5 eller 18.Lxh7? Sf6!) Sf6 18.Dh6+ Kg8 19.Lg5. I stedet 15.--- Txd3 16.Dxd3 Sxf6 gir kanskje litt mer for kvaliteten enn sort får i partiet, men helt sikkert ikke nok.

Poenget hvit måtte se før 14.e5!. Hvit vinner nå kvalitet for bonde, med vunnet stilling siden hvits offiserer lett invaderer via den åpne c-linjen. Emilia forbrente i fortsettelsen enorme mengder tid uten å finne noe forsvar.

Truer offisersvinst med 22.f3. 21.Dc6 Dxc6?! 22.Txc6 Sd2 23.Td1 Sxb3 24.Txa6 skal være grei sluttspillvinst, men 21.--- Da5 med minitrussel både på a3 og d2 gir litt motspill.

Gjør c4 til en attraktiv forpost, men sort får ikke tid til å plante springeren der før hvit invaderer via c-linjen.

25.--- Sd6 (> 26.--- Sc4) 26.Tc6 Db7 27.Tc7 var vondt - men også nå får hvit syvenderaden og angrep på begge fløyer. Resten av partiet er enveiskjørt.

26.Tc7 Tf8 27.Df4 Sf6 28.Dd4 Se4 29.T1c6! Td8 30.f3 Sg3?!

Springeren blir bare utsatt selv på kongefløyen, men Emilia hadde dårlig tid og ville vært i fritt fall også etter 30.--- Sf6/Sd6 31.Dc5!.

Truer å vinne tungt materiell med 32.Tc8,

31.-- Kh7 32.De7!

men når hun tar DEN tonen er det bare kongen som gjelder. Hvit truer både 33.Dxf7, 33.Dh4+ og 33.Txe6.

Emilia var i tillegg til alle andre problemer i ekstrem tidsnød, men 34.--- Df8?! 35.Dh5+ er også matt og etter 34.--- Tf8!? kan hvit bl.a. avgjøre fikst med 35.Dg6+ Kg8 36.Tee7 Sxe7 37.Txe7 og ugarderlig "stille" mattrussel på g7. Nå kom det veldig raskt

Og fire-fem sikkerhetssjekker senere:

Og ikke det ellers tematiske skinnofferet 5.Sxe5?? Sxe5 6.d4 - Anita satt klar med 6.--- Lxd4!, og hvis du også ser etter en gang til kan den faktisk ikke tas.

Her legger de fleste inn 6.--- a6 for å redde løperen. Sorts teori om at man kan klare seg greit med aktivt spill uten løperparet, virker imidlertid troverdig nok ut fra dette partiet.

Sort får nå terrengfordel i sentrum og aktive springere - og da får det heller våge seg at hvits hvitfeltsløper kan bli sterk, særlig siden vi inn til videre sliter på de nederste bordene.

Trolig skal hvit bare forholde seg høflig avventende med f.eks. 10.b3 > 11.Lb2 eller 10.De2 her - løperparet kommer (nesten) alltid til sin rett en eller annen gang. Et mindre begavet forsøk på å roe ned er 10.Te1?!, siden hvit ikke har åpenbar kompensasjon for bonden etter 10.--- dxe4! 11.dxe4 Dxd1 12.Txd1 Sxe4 13.Sxe5 Sxf2!. Å åpne diagonalen for Lg2 er selvsagt fristende, men sorts sentralt plasserte springerpar blir riktig sterkt i partiet.

Profylaktiske trekk som12.h3 (hindrer Lg4) eller 12.c3 (hindrer Sb4) kommer i betraktning her, men mest nærtliggende er det å fullføre utviklingen med direkte 12.Ld2. Ideen med teksttrekket var trolig å svekke sort i diagonalen a2-g8.

"Men takk for den "svekkelsen"" tenkte sort, som uansett hadde lyst til å spille f6 av to grunner: 1) e5 overgarderes ettertrykkelig, og 2) uten å kunne bli forstyrret av Sg5 står sorts løper flott på e6.

Tar feltet d4 fra sorts springer og forbereder d4 selv, men innebærer også en svekkelse av dronningfløyen generelt og bonden/feltet d3 spesielt.

Siden hvit ikke har noen skremmende planer kan sort rolig ta seg tid til å styrke stillingen litt til med et profylaktisk trekk. To fordeler med å ha kongen på h8 er 1) Å unngå diverse tenkbare bindinger i diagonalen a2-g8 2) at Lg4 ikke lenger taper offiser til Lxd5+.

Sorts mest aktive ventetrekk, siden 17.--- b4!? nå er et aktivt forsøk på å utnytte at hvit har spilt c3.

Visstnok egentlig en bukk som følge av allmen kjedsomhet, men komplikasjonene som nå følger er ikke uten farer for sort. Med sine godt sentraliserte offiserer har sort ellers ingen problemer.

Først 18.--- bxc4?! åpner selvsagt bare d-linjen mot hvits dronning.

Nå er derimot sort klar til å denge løs på c4 og/eller b2.

20.Dxb7 var et kritisk alternativ, men sort får merbonde og klar fordel etter 20.--- dxc4 21.dxc4 Lxc4 > 22.Lc3 Se2+ 23.Kh1 Dd7 eller 22.Le3 Td8.

Sort kan se ut til å ha en slags kontroll på de påfølgende komplikasjonene, men det kjennes fortsatt unødvendig å åpne d-linjen for hvit her og nå. En sikker og klar fordel ga 20.--- c5! > 21.cxb5 Ld5 eller 21.Dxb7 Dxb7 22.Lxb7 bxc4.

22.Dxb7? Dxb7 23.Lxb7 Sxc4 er fortsatt et sluttspill av type pyton, og mot 22.b3 satt Anita klar til å vinne materiell fikst med 22.--- Se2+! > 23.Kh1 Sxc3 eller 23.Dxe2 Txe2 24.Txd7 Txe1+ 25.Lxe1 Sxd7 - så Petra forsøker i kjent stil "løse opp" stillingen litt til.

24.Lxd4!? Lxd1 25.Txd1 (25.Lxc5? Txe5) er også kritisk og krevende for begge spillere, som fremgående av at 25.--- cxd4 26.Txd4, 25.--- Td8 26.e6, 25.--- Txe5 26.Db1, 25.--- fxe5 26.Dd5, 25.--- Sxe5 26.Db1 og 25.--- Da4 26.Sg6+! hxg6 27.Dh4+ Kg8 28.Ld5+ Kf8 29.Dh8+ Ke7 30.Dxh7+ er tåkete som en norsk sommerdag. Sort står aktivt og virker ha best angrepssjanser etter f.eks. 25.--- cxd4(!) 26.Txd4 Ta1+ 27.Kf2 (27.Lf1 Sd2! > 28.Sg6+?! Kg8!) Db5 28.Txc4 Dxb2+ > 29.Dxc2? Dxe5 eller 29.Txc2 Db6+! (direkte 29.--- Db1 ser lovende ut, men da er 30.Sg6+! hxg6 31.Dh4+ Kg8 32.Dc4+ osv evig sjakk) > 30.De3?! Db1 eller 30.Kf3 Db3+, men har også mye å se opp for her. Teksttrekket tvinger sort til å spille godt, men ser ikke ut til holde helt når hun gjør det.

Sorts svake førsterad avgjør etter både 24.--- Txe6?? 25.Dxg4 Txe1+ 26.Txe1 Dxg4 27.Te8 matt og 24.--- Dxe6 25.Dxg4!.

25.Lxd4 Lf7!

Nødvendig for å få igjen offiseren, men også godt nok til å gjøre det. Direkte 25.--- cxd4?? 26.Txd4 Sd6 (ellers 27.Txc4!) 27.Df4 gir snart hvit en offiser for bøndene. Anita brukte dessverre litt mer tid enn planlagt rundt her,

men Petra brukte heldigvis akkurat like mye tid som planlagt - og det i en stilling som egner seg heller dårlig for lynsjakk! Teksttrekket er i kombinasjon med det neste veldig kreativt, men ikke så veldig bra. Hvit skulle ha forsøkt 26.Dxb7! Txe1+ 27.Txe1, hvoretter sorts løse førsterad skaper praktiske problemer etter både 27.--- Dxd4+ 28.Kh1 > Se5 (28.--- Sd6? 29.Dxf7! illustrerer farene) 29.Sf5 og 27.--- Dxb7 28.Lxb7 cxd4 29.Te7 eller her 29.Td1.

Petra suser med flagrende hår videre på den kreative og brede motorvei mot tidsnøden. Kanskje like greit, for sluttspillet etter 27.Dxb7 Dxb7 28.Lxb7 Sxe5 er nå i beste fall svært vanskelig for hvit.

Og altså ikke 27.--- Lxg6? 28.Dxc4 med en avgjørende mellomtrussel på a2.

En siste krampetrekning - etter f.eks. 29.Lc3 Se3 står bare hvit to bønder under.

29.--- g5! 30.Dxc4

Her er det ikke lagkapteinen som har vært på sjakkfest! Sort vinner da også lett med det enkle:

Petra hang truende fremover brettet med få sekunder igjen til tidskontrollen - Anita gravde seg ned tre av sine gjenværende ni minutter, men spilte med avgjorte håndbevegelser så

I følge ubekreftede rykter kom den norske lagkapteinen her løpende med en stor klem, og den svenske med et stort håndkle: Hvit er offiser under, står ovenfor flere trussler enn hun har sekunder igjen og rekker akkurat slenge frem hånden før hun taper på tid. Ved synet av sluttstillingen kom lagkapteinen på enda et nytt sjakkbegrep: "Multitrussel". Alltid blide Petra så i hvert fall multiforvirret ut.

Vel kjent teori, 7.--- Sg4 kan besvares med 8.Lg5. Hovedvarianten 7.f3 0-0 8.Dd2 Sc6 9.Lc4 Ld7 10.0-0-0 Tc8 11.Lb3 Se5 12.h4 finnes det veldig mye underholdende teori på.

8.f3 0-0 trekkomkaster til hovedvarianten, men der som her kan hvit også rokere kort - slik Marte uten tilstrekkelige teorikunnskaper om motorsagvariantene fornuftig nok velger å gjøre.

Sort planlegger et typisk Siciliansk minoritetsangrep med Tc8 og b5; 10.--- Sxd4 11.Lxd4 Lc6 er ellers også en typisk manøver i disse stillingene. Et tredje alternativ er å fremtvinge avbytte av hvits sortfeltsløper med 10.--- Sg4! > 11.Sxc6 bxc6 12.Ld4 e5, siden hvit senere kan få problemer på de sorte feltene generelt og i diagonalen g1-a7 spesielt.

Så langt har begge spillerne imponert med å holde seg på teoriens smale vei i en krevende stillingstype, men dette er forhastet siden sort nå får et flott springerfelt på e5 uten at sort har noen direkte fortsettelse av angrepet. 11.h3 (profylaktisk mot Sg4) eller 11.Kh1 (profylaktisk mot diverse fremtidige problemer i diagonalen g1-a7) var mer fleksibelt og bedre her.

Som allerede avslørt et tematisk Siciliansk trekk, men hvit undervurderer fortsatt betydningen av feltet g4 - 12.h3! først var langt å foretrekke.

Bedre å gi hvitfeltsløperen enn den sorte - og etter 13.Lg1? Lh6! hopper sort med klar fordel inn på e3. Med løperparet og et

sterkt felt på c4 står imidlertid sort heretter best, så trolig burde hvit forsøkt direkte 13.Lf4 eller 13.Lg5.

Svært naturlig siden sort står utmerket hvit hun får spille Se5 og Sc4, men for å unngå Sd5 skulle trolig sort trukket seg tilbake med Sf6.

Denne tårnplasseringen er ikke god - og dermed får hvit plutselig noen angrepssjanser på kongefløyen.

En mer ambisiøs plassering var 18.--- Se5!?, siden det fortsatt er alt annet enn åpenbart hvor hvit skal bryte gjennom på kongefløyen. Nå får hvit svakheter å spille mot både på d6 og diverse steder i sorts kongestilling, og tross dårlig tid lykkes Marte lenge med det:

Et passivt trekk, men d6 må kunne dekkes med Td8. Tidsnøden tatt i betraktning spiller begge spillerne lenge godt i fortsettelsen.

Hjelper sort til å få aktivisert løperen. Bedre var f.eks. 26.Te2 for etter behov å kunne doble i e- eller f-linjen, men det er fortsatt ikke lett å se noe gjennombrudd for hvit.

I gjensidig tidsnød er dette tilsynelatende et lovende bondeoffer: Hvit har ingen direkte oppfølging, men sorts dronning må ta en omvei tilbake og bonden har på kort sikt liten betydning. Et tryggere svar for sort er nå 31.--- De5 med ideen 32.--- d5.
Det virker imidlertid som sort rolig kan ta med seg bonden, siden hvit ikke kan hindre at dronningen vender tilbake til e5 i løpet av tre trekk.

Sort burde kastet seg over springeren med 36.--- Lxf3!, siden hvits svakheter er vel så tydelige som sorts etter 37.Dxf3 Tc7. Med bonde over og f6 solid dekket opp, står sort trolig til vinst her. Feltet e6 burde sorts dronning uansett unngå, siden det finnes gafler både på d4 og på

på g5 ja, noe Marte (motsatt av lagkapteinen) så at gikk taktisk på tross sterk tidsnød.

Og får ønsket uttelling. Riktig var å holde dronningen aktiv med 37.--- De5!. Sort truer i og for seg fortsatt ikke å ta på g5, men derimot en trygg og klar fordel med 38.--- Tdd8 39.Sf3 Lxf3.

Tøft tenkt i sterk tidsnød, men tårnofferet er dessverre bare nesten brilliant. Etter det mindre dramatiske 38.Dd4! har ikke sort noe forsvar mot den grusomme trusselen om 39.Txf6.

39.Txf6?! Kxf6 40.Dd4+ Ke7 41.Dg7+ Kd8 42.Df8+ Kc7 og sorts konge har "sikk-sjakket" seg i trygghet - og det var mulig å se hele varianten på Martes ansiktsuttrykk og/eller kroppsspråk! Teksttrekket gjør det atskillig vanskeligere for Maria, som bare hadde få sekunder igjen på digitalklokken

og som altså brøt sammen da den nærmet seg null! Sort beholder tryggest en offisersvinst med trygg konge og enkel vinststilling etter 39.--- Tdf7! 40.Sxf7 Dxf7 - muligvis vinner også 39.--- Lf5?! 40.exf5 Db5.

40.Dxf6 Dc4?

Utrolig nok har ikke hvit åpenbart noe bedre enn evig sjakk etter 40.--- Dg8? 41.Sf7+ Kh7. Hvit står ikke best i sluttspillet etter 42.Sxd6 De6! 43.Dxe6 Lxe6, og bør trolig nøye seg med halvpoenget. Marte lot nå klokken tikke under 0 og innredet seg på stolen for en lengre tenkepause - men spilte etter noen skeptiske på stilling, motstander og tilskuere

men Synnøve har i stedet peilet seg inn på motspill i den (snart) halvåpne g-linjen. Ideen er god nok, men problemet er at hvit ikke trenger slå på f6 før det passer henne.

Igjen får Synnøve en god ide, nemlig å spille 11.--- c6 for å tvinge hvit til å erklære Sd5.

Nå blir imidlertid bare 10.---- Sd4?! et dobbelt tempotap,

siden dette konsekvente trekket taper offiser. Etter 11.--- Lxd5? 12.exd5! er Sd4 fanget, så sort burde innrømmet tempotapet og reddet den i sikkerhet med 11.--- Sc6.

Nå henger det plutselig to sorte offiserer - og det hadde Synnøve oversett da hun spilte 11.--- c6. I stedet hadde hun regnet mye på 13.dxc5 dxc4, som er fullt spillbart for sort: Hvits urokerte konge begynner bli utsatt når sentrum åpnes.

15.Lxe6? straffes instruktivt av 15.--- Te8 16.De2 De7 17.Lg4 Df7!, som vinner tilbake offiseren. Med kongen i trygghet og en offiser ekstra står hvit selvsagt til vinst etter teksttrekket, men som de fleste av oss vet alt for godt er det nettopp da lett å bli planløs og forsiktig.... Synnøve hjelper til som best hun kan med å aktivisere brikkene både i sentrum og på kongefløyen.

15.--- d5 16.Lb3 Dd6 17.Lf4?! e5!? 18.Lg3 Sh5 19.Dg5 Sxg3 20.Dxg3 Tgf8 21.Sf3?!

Hjelper bare sort til tårndobling. Enklest økte hvit her trykket mot e5 med 21.Tfe1 Tae8 22.Te2 > 23.Tae1.

Trolig for å slippe Lb4 etter et eventuelt cxd4, men det er uansett ikke hvits beste plan. Igjen var 22.Tfe1 > 23.Te2 og 24.Tae1

en trygg vei til klar fordel.

Igjen hjelper hvit bare sort til å aktivisere tårnene videre,

Og nå begynner de å bli direkte plagsomme for hvits dronning - 24.--- Tg6 25.Dh2 Txf3 kaller vi en trussel.

I og for seg med tempo på tårnet, men springeren står ikke godt på h4.

Med den harde trusselen 24.--- Th6 25.Sf3 Tg6 26.Sg5 (26.Dh2 Txf3) h6 - og nå MÅ hvit slutte å surre.

Noe hun etter et lengre tenkepause dessverre også gjør med stor innlevelse - dette elegante motangrepet er basert på sort selv har en svak førsterad.

25.--- Th6 26.b4! Lb6 27.Tc8+ Ld8 28.Dg5! Tf8

Så langt hadde Synnøve sett, og siden hun truer hardt både på g5 og h4 trodde flere enn henne her at sort var i ferd med å få tilbake offiseren. Maria spilte imidlertid med et trumfess i ermet:

Med harde mottrusler både på g7, d6 og h6.

Å tillate dronningavbytte uten sjanser til å få igjen offiseren, er å gi opp her. Sort burde i en fortsatt tapt stilling forsøkt 29.--- Lxg5 30.Sxd6 Txc8 31.Sxc8 a6 med trusselen om springerfangst med 32.--- b5 33.Lb3 Tc6 34.Sa7 Tc7. 32.Lc2? Tc6 vinner tilbake offiseren og 32.Lb3 Tc6 33.Sa7 gir minimum en svært feilplassert springer. 32.b5 skal imidlertid vinne, og aller best frigjør hvit seg per vold 32.f4! > exf4 33.Te1 eller 32.--- Lxf4 33.g3 Le3 34.Kg2.

Ooops, she did it again - spilte Benkö-gambit igjen, altså. Det hadde vi bare så vidt vært innom i forberedelsene, siden Nestorow hadde spilt Dronningambit i 19 av 20 kjente partier mot 1.d4.

Dermed er det faktisk Nestorow som først avviker fra teoriens skarpe hovedvariant, som fortsetter 5.--- axb5 6.e4 b4 7.Sb5!? d6 (> 7.--- Sxe4? 8.De2! Sf6? 9.Sd6 kvelermatt er poenget med springerplasseringen til hvit.) 8.Lf4 med store komplikasjoner. Stillingstypen som nå oppstår er imidlertid også vel kjent, og Marta viser seg kjenne den godt.

Dette bør eventuelt forberedes med 10.f3 for å unngå Sg4-utfall. Direkte 10.f4!? hindrer Se5, og er en mer aggressiv oppstilling som burde passe Lailas aktive spillestil.

Her var også 10.--- Sg4 > 11.--- Sge5 et tiltrekkende alternativ.

Laila vil alltid spille aktivt, men her blir det mest en farlig svekkelse av feltet g4 og diagonalen g1-a7.

Hvit får problemer med å holde stillingen sammen etter dette. Uten merbonden står hun imidlertid bare dårligst, og etter 13.Dxb5? La6 faller det snart hardt på e4.

Laila tar seg tiden og kjemper videre, selv om den tredje motbakken også er begynt å bli bratt. Forsøket på å redde sortfeltsløperen med 15.Ld2? kostet kvalitet etter 15.--- Ld4+, men uten den har sort overveldende kompensasjon for bonden.

Her var den mest praktiske løsningen muligvis å ta med seg bonden på b2, og deretter fastholde intiativet. Martas mer ambisiøse valg gir imidlertid også fordel.

Nå var 18.--- Lxb2? mindre klart, siden sort ikke får med e4-bonden etter19.Dxb2! Dxe3+ (19.--- Lxb5?? 20.Kf2! bukker offiser) 20.Df2 > 20.--- Dxe4? 21.Sc7 c3 22.Tfe1 eller 20.--- Dxf2+ 21.Kxf2

Men nå var 19.--- Lxb2! godt igjen, siden hvit sitter igjen med bare svake bønder hvis e4 faller.

Overser svartrekket. 24.--- Ta2! > 25.Tb1 c3 eller 25.Tc2? Lxe3 26.Tc3 Dxc3! ser fortsatt svært ubehagelig ut for hvit.
Mot direkte 24.--- Lxe3 taper hvit etter 25.Dxe3 Dxb2 26.Txc4 Ta3, men kan redde seg med 25.Tc3! Db6 26.Txe3 (26.Dxe3 Dxb2 > 27.Txc4? Ta3). Siden sort må ha sett det, overrasker det litt at hun ikke fikk med seg hva som skjer nå.
Det gjorde derimot Laila: Etter få sekunder begynte "taktikk"-lyset å blinke i øynene hennes:

Bedre var faktisk 25.--- Lxe3! 26.Tc3! Db6 27.Txe3 Ta2, siden sort straks vinner tilbake bonden på b2. Med dronning, tårn og fire mot dronning, tårn og fire bør hvit kunne holde dette også, men "svevende i luften" bak hvits fremskredne bønder står kongen hennes mye mer utsatt med dronningene på brettet.

Fortsatt står sort litt bedre siden tårn og løper er bedre enn tårn og springer, og fordi hvit har svekket bondestrukturen med f4 og e4. Uten virkelig svake bønder skal imidlertid ikke hvit ha større problemer med å holde remis.

Siden hvit spiller på remis her, kjennes litt tryggere å holde denne bonden i trøyen - både andre, tredje og fjerderaden blir litt mer utsatt med den på g4.

Det fikse 33.--- Lh4+?! vinner etter 34.Kxh4? Txf3 35.Txe7 Kf6! > g5+ (men ikke 35.--- Txf4? 36.Kg3 Tf1 37.e5), men etter 34.Kg2! > Lf6?! 35.e5!? får sort nøye seg med trekkgjentakelse etter 34.--- Tb2+ 45.Kh3 Tc3 osv.

34.Tb4 Lc3

Om nå 34.--- Lh4+!? 35.Kxh4? Txf3 må hvit gi bonde, siden hun plutselig blir matt etter 36.e5 dxe5 37.fxe5? g5+ eller 36.f5? g5+ med matt. Igjen er imidlertid 35.Kg2 Te2+ 36.Kh3 Te3 37.Kg2 osv bare en trekkgjentakelse.

Og altså ikke 35.Tb3?? Le1+ - den var litt for billig!

Hvis sort vil spille på vinst, må hun i hvert fall ha tårnet til å plage hvits konge og bønder. I offisersluttspillet som nå oppstår er hvit på grunn av sin aktive konge plutselig nærmest fordel.

Nestorow innser faren og forserer remisen med denne avviklingen - ellers kunne hvit kanskje spille på vinstsjanser med 39.g5 eller 39.f5.

Med en siste liten trussel i 42.--- Lc1+, men slikt overser ikke taktikeren Laila!

42.Sh4 fxe4 43.Kxe4 Kf7 44.Sf5 Kg7 45.Sxg7 Kxg7 46.f5 Kf7 47.Ke3 Ke8 48.Kf4 1/2 - 1/2

5.--- dxc4!? 6.e4 b5 7.e5 h6 8.Lh4 g5 9.Sxg5 hxg5 10.Lxg5 er den sylskarpe Botvinnik-varianten. men Rannveig er alt for posisjonell og fornuftig til å gi seg inn på slikt uten å ha lest på det. Nå går vi over i en god gammel Dronninggambit a la 1914.

Dette avslaget er tvilsomt når hvit ikke har spilt Ld3 først, slik at hvit ikke taper et tempo med å ta igjen på c4. 7.--- Sbd7 8.Ld3 dxc4 9.Lxc4 Sd5 10.Lxe7 Dxe7 11.0-0 Sxc3 12.Txc3 e5 er Capablancas tematiske avlasningsmønster, som dessverre forsvant et eller annet sted mellom forberedelsen og spillesalen.

Uprovosert å gi opp løperparet her er imidlertid heller ikke godt, siden hvit ikke kan holde bonden på c5. Hvit har utviklingsforsprang og friere spill etter det enkle 9.0-0.

For det første bytter sort med dette av sin eneste aktive offiser og gir opp løperparet, for det andre kan hvit deretter plutselig holde på c5-bonden. Etter 10.--- Da5! kan ikke hvit holde på c-bonden, og når sort får igjen den står hun ikke dårligere. Hvit ligger foran i utvikling, men sort får løperparet og er klar til rask mobilisering med Sc6 og Td8.

Fortsatt ga Da5 bedre motsjanser. Hvits konge blir nå stående i sentrum, men i sluttspill er det som kjent ofte bare en fordel med "aktiv konge".

Et etter forholdene kreativt forsøk på motspill i a-linjen. 13.--- e5 fulgt av Lf5 eller Lg4 var den alternative måten å utvikle løperen på, men da står hvit bare en bonde over.

Hjelper tilsynelatende sort til motspill i a-linjen, men mer kritiske forsøk som 14.Sd4 Se5 og 14.Lb5 Sb4 gir også sort aktivt motspill. Bedre alternativer til teksttrekket er derfor rolige fortsettelser a la 14.a3 eller 14.Td1 - i begge tilfeller kan 14.--- bxc5 nemlig besvares med 15.Lb5 fulgt av 16.Txc5.

Dette fristende forsøket på å vinne en andre bonde ble sterkt kritisert av Anahita selv, som påpekte en klar fordel hvis hvit bare sikrer a-bonden med 15.a3! først.

Definitivt bedre enn 17.Ta1? Lc4+, men

Denne Benkö-aktive tårnmanøvren hadde hvit misset. Rannveig vinner nå igjen bonden på b2 med sjakk, og selv om hvit beholder en av merbøndene er det siden vanskelig å vinne sluttspillet med bønder bare på en fløy.

Den som står bonde under i sluttspill bør oftest holde på tårnene, og dessuten samarbeider tårn og løper vanligvis bedre enn tårn og springer i sluttspill. Her ligger hvits beste vinstsjanse klart i offiserssluttspillet: Kongen kan der lettere aktiviseres til å hjelpe bøndene fremover, og med bønder på bare en fløy er springeren vel så god som løperen. Sort bør derfor holde på tårnene hvis hun kan - og det kan hun med 20.--- Lc4+ > 21.Ke1 Tb1+ 22.Td1 Tb8 eller 21.Kd1 Tb1+ 22.Kc2 Tb8.

Gjør det enda litt lettere for hvit. Rannveigs naturlige ide var at hun burde gå frem med bøndene for å få byttet dem av, en misforståelse som er overraskende utbredt selv på mesternivå. Når bøndene går fremover blir de også mer utsatt for angrep særlig fra hvits konge, så selv om det er kjedelig bør sort bare bli stående og vente med f.eks. 21.--- Kf8.

22.Kd3 Ld5 23.f3 Kf7 24.Sc4 Kf6 25.Kd4 Lc6!?

Et vanskelig veivalg. Det virker tryggest å holde løperes hos bøndene med Lf7, men Rannveig ville holde diagonalen mot f3 og g2 selv om det er få ledige felter i den.

Et hvert bondeavbytte bringer selvsagt sort nærmere remis, men f5 eller ikke må hvit her på et eller annet tidspunkt bytte av f-bøndene for å få en fribonde i e-linjen.

Sort burde benyttet sjansen til å bytte av et sett bønder med 26.--- fxe4 27.fxe4 her, og deretter blokkert fribonden med 27.--- Ke6. Motsatt av opp til flere påståelige svensker tror kommentatorene at sort kan holde remis her på grunn av redusert materiell, men i praksis har hvit selvsagt langvarige vinstsjanser.

Det er fristende å jage løperen, men det enkle 27.e5+ Ke6 (28.Sa5? Ld5! med en tematisk remis, siden springeren aldri kommer vekk fra randen igjen!) 28.Sd2 > 29.g3 og 30.f4 (eller eventuelt 29.Sb3 og 30.Sc5+) ser her ut til å gi svært gode vinstsjanser - hvit får en gardert fribonde på e5, og f5 er fortsatt en svakhet sort må passe på.

Med en tilsynelatende avgjørende dobbeltrussel på b7 og f5 - men Rannveig satt klar med et lurt lite smil og et lurt lite trekk.

28.--- fxe4!

sendte Anahita dypt ned i tenkeboksen. Å oppdage at bonden ikke kunne stoppes etter 29.Sxb7?? e3! var selvsagt et sjokk,

men riktig hvor satt ut Anahita ble av det forsto ikke laglederen og andre tilskuere før nå. 29.fxe4! var tilbake på "praktiske vinstsjanser" for hvit med springer og tre mot løper og to - nå er bondesluttspillet med en svært midlertidig merbonde i stedet tapt! Rannveig så for en gangs skyld også småforvirret ut, men spilte til stor lettelse for lagkapteinen straks

Men i neste sving gikk det som fryktet litt for fort. Sort skal ikke forhaste seg med å ta bonden her, siden hvit får en lengre vei rundt til kongefløybøndene så lenge sorts konge holder seg på e5. Sort vinner etter 31.--- g4! (eller 31.--- h5!) - den viktigste illustrasjonen er 32.Kd7 h5 33.Ke7 h4 34.Kf7 Kxe4 35.Kg6 h3!.

Sort kan fortsatt forsøke å gå med bøndene først med 32.--- h5, men nå er hvit akkurat nær nok til å holde remis etter 33.Ke6 g4 34.Kf6 h4 35.Kg5.

Lavmælte Rannveig klarte nok en gang å tilby remis på en måte bare motstanderen oppfattet...... Og det holdt igjen fint i forhold til lagmatchen!

Men hva synes du om ideen med å kommentere partier fra et "lavere nivå" (dvs under 2500) på nettet og på norsk? Var det lærerikt, spennende og/eller morsomt? I så fall kan jeg tenkes gjøre det mer i fremtiden, forutsatt at a) min tid strekker til og b) Silje, Anita eller andre snille & flinke venner har lyst til å stille opp som sidekommentarer.