Det åpne junior-NM 2000
Omtale av tredje runde

av Hans Olav Lahlum

STORFAVORITT 2 OVER BORD OG OVERVELDENDE SEIRE FOR HJEMMEFRONTEN,
MEN EMANUEL VISER SITT SANNE JEG OG DET BLIR TRANGT PÅ TOPPBORDENE
Turneringens første salongremiser innledet tredje runde, noe som bruker være et sikkert vårtegn for jevnbyrdige oppgjør. At et ulovlig trekk først ble oppdaget av bulletinredaksjonen kan selvsagt tolkes på flere måter, men utvilsomt krevde det tredje partiet på 24 timer mye av mange. På første rekke ble det allikevel kjempet minst like hardt som menyen der tilsa. Hersvik - Sagafos ble også i år et heller sinnsvakt Drageoppdrett, med pang-pang på begge fløyer samtidig hele tiden. Bergenseren hadde lenge forsøkt å overbevise måpende tilskuere om at han selv sto helt til tap, da Sagafos med et studieartet løperoffer fratok Hersvik alt håp (og arrangementsleder / pensjonert Drageentusiast Gunnar Lie alle ord - normalt en enda større prestasjon). Trekket med stor T rakk allikevel ikke til myggdreperprisen (!?) for dagens beste parti, siden en tilsynelatende uovervinnelig Espen Lie spilte på hele registeret mot en stadig synligere sjokkskadet Kim Nygren. Etter å ha kastet svensken rundt på brettet hele midtspillet, avsluttet 16-åringen Espen i tidsnøden med rent dronningoffer og matt. Tross pappa Lies betenkeligheter, ble presset fra opinonen da så stort at Magne måtte nøye seg med en hastig konstruert ekstrapris for beste trekk. I god tid før "småguttene" slo seg løs hadde til overmål storebror Kjetil A. Lie vunnet på 19 trekk mot den fortsatt fryktede Burshtein, riktig nok etter å ha stått lugubert minst 10 av dem. Nesten-IM Burshtein selv var en av svært få som kunne forklare hva som skjedde senere, men så ikke ut til å trives bedre i Norge av den grunn. Når få av klubbpatriotene tross "ettermiddagens trippel" våget snakke om førsteplass, hadde det sammenheng med noe som skjedde enda tidligere i runden. Emanuel Berg viste omsider hvor ratingen hans kommer fra, og avslørte på null komme svitsj samtidig Østtveits naturlige spilleopplegg som en gedigen misforståelse. Lunds ballong ble omtrent like raskt og hardt punktert av Pert, og med overbevisende seire mot henholdsvis Martinsen og Bjerke var Feige og Åkesson være på full fart oppover rulletrappa igjen. Den stadig hardere tetstriden ble komplettert av en litt høflig og svært bestemt Geir Sune Tallaksen, som etter en kort spisepause gjerne brukte fem timer på å skvise vinst ut av sin siste bonde mot Victor Hansen. Helt til slutt vekket sørlandssjakkens nye fyrtårn de gjenværende tilskuere gjennom å matte per springer med dronning under i sluttspillet, og dermed lå han en halv runde foran skjemaet til sin nye FIDE-ELO. Lenger ned manglet det heller ikke på dramatikk og sceneskifter, hos de som valgte å bli sittende ut over ettermiddagen og kvelden. Oksana Vovk utspilte egentlig Kjetil Stokke, men snublet i en evig sjakk. Etteranmeldte Joakim Larsen utspilte langt mer oppsiktsvekkende egentlig Ekeberg, men snublet i sin egen klaff - først forsvant når så galt var ute en fiks matt av syne, og siden gikk hele stillingen opp i hengslene. Mellem hadde på liv eller død fått for seg at han skulle vinne et remisaktig tårnsluttspill, og fortsatte med å sette fyr på alle remisbruer til han druknet mellom vrakrestene. For den alltid ambisøse NTG-eren var det selvsagt en personlig tragedie, men om ikke annet fikk da Anita sin velfortjente revansj fra første runde - denne gangen lot hun seg ikke be halvannen gang av noen sjanse.
Til turneringens hjemmeside
Til Bergens Schakklubs hjemmeside
Laget av Eirik T. Gullaksen