Øystein Sande tidlig på 1980-tallet (Foto: Øystein Brekke)Fra Filippinene, hans nye hjemland i de siste årene, kommer den triste meldingen at Øystein Sande døde 7. oktober 2025. Øystein var både en toppspiller og ressursperson i sjakklivet vårt gjennom mange tiår. Han var født 17. juli 1943 og ble 82 år gammel. Hans kone Teresita var fra Filippinene, og datteren deres Analisa ble født i 1986. Hun bor i Hong Kong og klarer seg fint der.
Øystein Sande var Randaberg-gutten som kom til Stavanger Sjakklubb midt på 50-tallet og snart ble en sterk konkurrent for klubbens toppspillere Sverre Halvorsen og Kåre Falkeid. I 1963 ble han endelig Stavanger-mester og dro deretter til Oslo for studier. Han kom med i Akademisk Sjakklubb og Oslo Schakselskap og kvalifiserte seg i 1968 for første gang til eliteklassen i NM med seier i mesterklassen.
Fra 1972 bodde Sande gjennom nesten 50 år i Volda der han underviste og forsket på Høgskulen, først i sosiologi og senere i mediefag. Han ble et naturlig sentrum i Volda Sjakklubb som fikk et høyt spillenivå, og brukte sine pedagogiske kvaliteter også til å skrive de populære heftene «Lær å sette sjakk matt» og «Sunt åpningsspill 1.e4 e5» og som partikommentator i Norsk Sjakkblad og bladet Postsjakk, der han ble partiredaktør fra 1981. Øystein Sandes to sjakkhefter (Foto: Øystein Brekke)
Som sjakkspiller hevdet Øystein seg som eneste spiller utenfor Oslo fast i øvre del av eliteklassen i NM fra 1974 til 83 og spilte på Norges lag i sjakk-OL på Malta i 1980. Han startet også å spille postsjakk og ble norgesmester i denne disiplinen i 1977 og 86, samtidig som han klatret internasjonalt helt opp til en VM-finale på 80-tallet der han hevdet seg respektabelt i svært sterk konkurranse.
Øystein Sande var beskjeden, ikke selvhevdende på et høyt faglig nivå, og stilte opp i og for sjakken når han ble bedt om det. Sin aller største frivillige innsats la han ned som redaktør av bladet Postsjakk, senere Fjernsjakk, helt fra 1991 til sin bortgang. Han påtok seg også vervet som leder i Norges Fjernsjakkforbund i tre år, og var selvfølgelig æresmedlem der.
Vi hadde jevnlig kontakt helt fra 1974 da han sterkt støttet opp under gjenoppstarten vår av Norsk Sjakkblad fra 1975 og ble en kyndig medarbeider. I senere år sendte jeg noen ganger et foto eller andre bidrag til Fjernsjakk-bladet, også en liten uke før han plutselig døde fra oss.